tirsdag 7. august 2012

Mine beste sparetips for studenter

Det er kanskje litt rart at jeg - som gikk ut av studietiden med mer studielån enn jeg skulle hatt, og forbruksgjeld - skal komme med tips til studentene? Men kanskje kan noen lære av mine feil? Derfor vil jeg skrive om hva jeg ville gjort annerledes nå. Kjære studenter - ikke gå i de samme fellene jeg gikk i!

Hovedtips: Sett opp budsjett over inntekter og utgifter - ikke bruk mer enn du har, slik jeg gjorde. Lag rom for sparing i budsjettet! Husk at det ikke utbetales studielån i juni og juli, dette må tas høyde for. Første utbetaling i semesteret er også stor og bør strekkes så langt som mulig utover de andre månedene. Etterfølgende tips angående områder hvor penger kan spares.

Bolig
De aller fleste lever på studielånet og inntekt fra deltidsjobb i studietiden. Av inntekten utgjør bolig opp mot 80% av utgiftene! Mitt alle første tips omhandler derfor bolig - det er her det er mest å hente! Som ny student er det nesten umulig å få leid studenthybel til studiestart hvis ikke man søkte rette etter nyttår. Ikke alle kan være så tidlig ute og blir nå stående på venteliste, men mange har vært det - og der oppstår første lyspunkt. Mange har fått tildelt bolig, men ikke kommet inn på studie de søkte. De må si i fra seg boligene sine, noe som deretter krymper ventelista. Men ventelistene er så lange at det fortsatt er umulig å forvente bolig akkurat nå. Men noen tips kan allikevel komme med i søknadsprosessen:

  1. Søk! At det er håpløst betyr ikke at du ikke skal søke. Let etter privat hybel samtidig som du har en søknad inne hos studentsamskipnaden. 
  2. Ikke søk på de nyeste "hotteste" studentbyene, søk på de som ligger langt unna studiestedet, de fleste som søker ønsker seg antagelig nærmere. Søk på de hyblene andre ikke ønsker seg! Får du en fot innenfor studentsamskipnaden blir du nemlig prioritert ved neste boligsøknad! Å komme seg innenfor er gull verdt. Det er bedre å få en hybel på et "ugunstig" sted enn alle de som har søkt de nye flotte men ikke får.
  3. Hvor enn du ender opp med å bo i starten av semesteret - fortsett å søke til samskipnaden. Utover høsten faller flere og flere fra, mange flytter ut igjen, finner andre kollektiver, ønsker å leie privat, har valgt feil studie, trives ikke i ny by,ja, mange grunner gjør at mange faller fra utover høsten. I oktober begynner dette virkelig å merkes. 
  4. Søknadene er absolutt flest til studiestart i august - mens mange blir ferdig med, eller gir opp(?) studier til jul. Så fra november - februar burde man ha sjans på å få tak i en studenthybel så lenge man har aktiv søknad og står på venteliste.
Det viktigste er å komme seg inn i systemet og få den første boligen. Slik blir du deretter prioritert foran utenforstående. Les mer om prioriteringsrekkefølgen f.eks i Sio her: http://www.sio.no/files/info/bolig/Tildelingsreglement.pdf 


Hvorfor ikke bare leie privat? I følge Dine Penger er studentboligene i snitt 800 kr billigere enn privat leie hver mnd. Men det er bare snittet. Visse av studenthyblene er veldig rimelige - så her er det absolutt mulig å velge en rimelig bolig - bare du kommer deg inn i systemet. Da kan det være flere tusen spart hver måned i forhold til å leie privat! Eks er billigste studenthybel på Sogn studentby nede i bare ca 2000 kr pr mnd i husleie. Så muligheten er der - det er bare å søke og ikke gi opp. Husk at studietiden gjerne er 3-5 år, om du må bruke 6-12 måneder på å få en rimelig hybel så er det verdt det hvis du da får fylt BSU årlig fordi du har lavere husleie. Kanskje kan du også bruke mer tid på å studere og mindre på å jobbe.

Vet jeg hva jeg snakker om? Ja!
Jeg har bekymringsfull lang fartstid i Sios studentboliger, inn og ut, frem og tilbake. Totalt sett har jeg bodd i 7 ulike studenboliger til ulike tider gjennom årene. Har søkt så mye i Sio at de antagelig kjente meg igjen når søknaden kom. Så jeg gjentar - å komme seg innenfor er veldig lurt. (Men å bruke så mye tid og penger på å flytte er IKKE lurt! Finn et billig sted og bli der!)

Bøker
Skolebøker er dyrt, særlig hvis du kjøper de nye.
Undersøk på første forelesning hvilke bøker du MÅ ha nye (dette skjedde ikke ofte i løpet av alle mine år ved UiO - men jeg kjøpte de nye og fine allikevel jeg da selvsagt. Nevnte jeg at jeg kom ut av studietiden med forbruksgjeld på toppen av et svært studielån?) og hva du kan kjøpe brukt. Søk på nett, oppslagstavler eller om du kjenner noen som har tatt faget før deg. Kjøper du brukt kan du antagelig selge til samme pris etter endt semester - bokpris kr 0,-! Ellers kan endel fagbøker også lånes på biblioteket. Dette er jo oppdaget av endel og bøkene er ofte mye utlånt, men det kan absolutt gis et forsøk! En av mine studiekamerater hadde fag der han kom gjennom semesteret med lånte bøker, så det er absolutt mulig!

Ønsker du å ta vare på fagbøkene dine? Trenger du de senere? Ta vare på det du virkelig har behov for senere, men jeg kan gjerne fortelle om alle bøkene jeg har liggende på loftet som jeg aldri har hatt behov for å slå opp i, etter 3 år i jobb etter studiene. Men dette kan kanskje variere etter fag så det må jo vurderes.

Mat
Mat er også dyrt - i hvertfall når man har lite penger. Det er mange godt kjente måter å leve billig på.

  1. Smøre matpakke - kantinene på studiestedene er "rimelige" men en matpakke er mye mye billigere. 
  2. Lage middag for flere dager på rad - billige middager er jo typisk spaghetti med kjøttsaus, evt bare tomatsaus. Bruk gjerne fullkorn selv om et ikke er billigst. Metter mer, varer lenger. Gryteretter kan lages for flere dager osv osv. Prisen reduseres mye så lenge man har middag i 2-3 dager! Sparer tid og penger. Ris i store kvanta fra utlendingsbutikker er billig. Kan brukes til så mangt! 
  3. Deler du kjøkken eller bor i kollektiv? Lag liste over middagsansvar - her er det faktisk en fordel å dele kjøkken! Her kan kollektivet fungere som en husholdning - X antall kroner inn i matkassa - skrive middagsliste, handleliste og storhandle en dag i uka. Deretter fordeles ansvaret for å lage middag på alle, en dag hver. Evt blant alle som ønsker å delta i ordningen. Slik kan middager bli veldig rimelige for alle som deltar i ordningen! Og tenk så deilig de dagene man kan komme hjem til ferdig middag :)
  4. Kjøpe billige merker - firstprice er fint! Samme med Euroshopper, Coop og Rema 1000s egne varer. For det meste like bra som de mer kjente merkene! Bare billigere.
  5. Vær nøye på kilopris. Kjøp en hel ost en gang selv om den er dyr, heller enn skivet ost flere ganger i uka. Følg med på tilbudsaviser.
  6. Kjøp frukt og grønt i innvandrerbutikkene eller på tilbud. 
  7. Man må kanskje finne seg i et noe skrøpeligere kosthold i studenttiden - men det er jo nesten litt av sjarmen ved det hele ;) Jeg husker vi spiste mye boller fra Bunnpris - en bollepakke til 16 kroner holdt sulten unna det meste av dagen. Ikke så sunt i lengden, men i noen dager før lønn/utbetaling går det jo greit.
  8. Øl? Ja, det hører jo med! Men få det inn i budsjettet, bestem hvor mye som kan brukes på  uteliv og sørg for å holde budsjettet. Se hvordan øldrikking reduserer mulighetene for å spare (eller spise!).
    Digresjon: I studietiden var det en i gjengen som var litt kjip når vi var på puben og som ofte mente han ikke hadde råd til mer enn et par øl. Jeg synes jo det var veldig teit selvsagt! Men hva kan man si - det er samme person som nettopp har kjøpt seg leilighet i Oslo til 3,2 mill mens jeg måtte flytte ut av byen for å får kjøpt noe i det hele tatt omtrent. Sier litt om hvem som var smartest. Ikke jeg! Gjør som han - ikke som meg!!
Annet forbruk
Reduseres til minimum!
  • Trening - bruk naturen! Til nød kan man melde seg inn i studentsamskipnadens treningssentre.
  • Mobil - bruk "pakkeabonnementer" og se nøye på eget forbruk, finn de pakkene som passer ditt forbruk best. En 100-200 kr pr mnd burde holde i mobilregning.
  • Transport - billigst: gå, nest billigst: sykkel fra Biltema som sykles til den ryker, tredje billigst: bysykkelkort, fjerde billigst: studentkort på kollektivtrafikken. Bil? Glem det, bare årsavgiften er alt for dyrt i studietiden.
  • Bruk studentkortet og få studentrabatt! F.eks har mange tannleger studentrabatt. Men husk å ikke gå i rabatt-fella! Kjøp bare ting/tjenester du faktisk trenger, og ja, tannlege er en av tjenestene du trenger.
  • Undersøk om studiestedet tilbyr gratis eller rabattert fastlege og/eller tannlegeordning! Se for eks. Studentsamskipnaden i Oslo sin Studenthelsetjeneste
  • Bruk studentpakker på banktjenester, forsikringer osv. Tar du mastergrad - medlemskap i fagforening er gjerne gratis eller svært rimelig og gir rabatterte forsikringer. Sjekk evt om du kan være medlem i fagforening via deltidsjobben. Hvilke forsikringer trengs? Innboforsikring og evt en helårs reiseforsikring av typen som gjør at du er forsikret i det du går ut døra. Studenter med barn bør også vurdere livsforsikring. Ikke kjøp forsikringer du ikke trenger.

Sist, men ikke minst: 
Husk at studielån skal tilbakebetales, det tar tid og at banken faktisk må se på de månedlige utgiftene når de vurderer låneevne for boligkjøp. Et stort studielån reduserer låneevnen din, jeg snakker av dyrkjøpt erfaring. Ikke ta mer i lån enn absolutt nødvendig!! 
 
Legg gjerne igjen flere gode tips i kommentarfeltet!

3 kommentarer:

  1. Dette må jeg jo bare like :D

    Mange gode råd, tar dem med meg inn i min nye tilværelse som sparer :)

    SvarSlett
  2. Mange gode erfaringer og veldig gode råd, men usikker på "Ikke ta mer i lån enn absolutt nødvendig!!"

    Min erfaring her er at man tjener på å ta 300 000 studielån selv om man har 300 000 i banken. Siden studielånet ikke begynner å rente seg før man er ferdig å studere, tjener man inn rentene på de pengene man har i banken. Men man må jo være veldig disiplinert da!

    Jeg kan føye til at jeg aldri hadde fått kjøpt leilighet uten studielån. Kravene til egenkaptial øker, hadde jeg brukt mine oppsparte midler istedenfor å ta opp studielån hadde jeg måtte vente mange år før jeg kunne i det hele vurdere å kjøpe meg leilighet :)

    -Heltidsstudent;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du jo med andre ord lånefinansiert egenkapitalen din.
      Jeg er usikker på om det er poenget med EK, at den bare skal være et annet lån.

      Ja, det er mulig å gjøre som du skriver, ta lånet, sette det på konto, og sitte igjen med rentene og selvsagt stipendet. Hvis alle var like disiplinerte som deg ville det vært et godt råd. Ulempen er at ikke alle er det, og det er bare min egen erfaring at det er surt å sitte i etterkant å vite at man har mer lån enn man hadde trengt. Klarer man å ikke røre de så er det en god ide, i det man begynner å bruke de på tull så var det en dårlig ide. Så det kommer nok an på hver enkelt.

      Slett