lørdag 6. april 2013

Gjeldsfrihet - oppfølging av kommentarer

Etter at innlegget om mine tanker om gjeldsfrihet ble publisert på Vg.no ble innlegget vist over 30.000 ganger (noe som forresten føles nokså sprøtt), og det har kommet inn mange nyttige kommentarer! Jeg tenkte å følge opp noen av disse kommentarene i dette innlegget.

For det første fikk jeg svar på en ting jeg har lurt på - om det finnes folk der ute som allerede lever gjeldsfritt i Norge. Ja, de finnes!! Og det er, ikke overraskende, de som er mest positivt innstilt til konseptet. Det er veldig lovende synes jeg. Samtidig er det selvsagt de som ikke ser poenget, og mener vi bør låner mer penger og få gjelden til å jobbe for oss. Da med tanke på f.eks å investere i en leilighet for utleie. Tanken er ikke ukjent, og kanskje ikke dum heller. Det er jo noe endel gjør når det har mulighet til det. Så meningene er delte om hva som lønner seg, rent matematisk. Men så dreier ikke privatøkonomi seg bare om matte heller.

Noen aspekter som belyses:

Låne mer - kjøpe flere boliger for utleie
Ja, vi har jo alt for lite gjeld. Vi har nok mulighet til noe slikt hvis vi ønsker, i løpet av noen år i alle fall. Tankene våre har allerede vært innom å låne flere millioner, kjøpe hus med utleiedel. Det høres jo fint ut å få leietaker til å betale ned huset, selvsagt! Har ikke noe i mot de sosiale aspektene ved dette (utnytter man de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?), da jeg selv har finansiert andres boliger da jeg var leietaker. En evig runddans. Det jeg har noe i mot er å ha det store lånet som jo må betales, "ulempene" med å være utleier, mindre penger til andre investeringer og sparing. Og også risikoen forbundet med kjøp av dyr bolig. Selv om prisene har mangedoblet seg de siste 20 årene, så betyr ikke det at prisstigningen vil fortsette. I tillegg til da å være bundet av lånet, så føler jeg at frihetsbegrepet forsvinner litt. Men tanke på at vi faktisk har et absolutt beboelig sted allerede, som vi i løpet av få år ikke lenger deler med banken. Alternativt kjøpe tilleggsbolig for ren utleie, for mest mulig oppsparte penger.

I bunn og grunn snakker vi her om å investere i bolig og håpe at prisstigningen fortsetter, samt å få andre til å delvis eller helt finansiere boligen. Spørsmålet er om det nødvendigvis er mer å tjene på dette enn på rene bankinvesteringer, når alt kommer til alt.

Konklusjon: Tja - ikke umulig. Men sett om ikke det kunne spares opp til å kjøpe en utleiebolig cash i løpet av noen år etter gjeldfrihet er oppnådd? Fortsatt gjeldsfrie OG passiv inntekt og mulighet for verdiøkning. Går potensielt glipp av noen års verdiøkning, men tjener renter og betaler ikke renter på lån samtidig.

Luksusproblem?
Jeg er enig i at dette fremstår som et luksusproblem, men samtidig synes jeg det er positivt å gjøre det beste ut av det vi har, selv om vi er "heldige" å ha et boliglån å betale ned. Samtidig føler jeg meg alltid litt provosert hvis noen insinuerer at det er nær sagt flaks at vi har karret oss til denne posisjonen. Etter mange års studier for å ha mulighet til å ha en bra jobb med grei lønn, etter å ha ryddet unna luksusforbruk og kredittgjeld, ved å ha kommet inn på boligmarkedet ved å pendle med buss 3 timer hver dag ut av hovedstaden for å slippe å dra kausjonister og alt for høyt boliglån inn i bildet og på den måten ha ordnet det overskuddet som nå omtales som et luksusproblem. Vi har nær sagt jobbet oss til et luksusproblem. Så det er ikke egentlig et problem i det hele tatt, det er bare et ønske om å fortsette å være mest mulig fornuftige slik at vi om noen år frem har færrest mulige problemer og mest mulig luksus, selv med to relativt vanlige offentlige lønninger.

Barn
Nei - vi har ikke barn enda. Men ja, det er vel både ønsket og i planene for årene som kommer. Og ja, vi vet det koster. Det første året blir det antagelig ikke så ille, det vil være mye å spare for meg ved å ha permisjon og ikke betale busskort til jobb noen måneder. Mer enn barnet koster per måned antagelig. Men så blir det verre ;) Ja, får vi barn vil det medføre at gjeldsfrihet vil ta lenger tid, antagelig. Jeg må sannsynligvis bytte jobb, eller jobbe redusert en stund, da langpendling og småbarn ikke er den beste kombinasjonen. Men det får vi ta stilling til da. Er uaktuelt (grunnet alder) å utsette familieplanene særlig mye lenger. Men det kan uansett ikke sammenliknes med økonomi, så da må vi bare tilpasse våre økonomiske planer :)

Vann og brød?
Flere lurer på i hvilken grad planene om å betale ned så mye hver måned vil gå ut over livskvaliteten hos oss. Og sier at det ikke er verdt å ofre alt for å bli kvitt såpass "bra" lån. Til alle dere snille der ute som er så hyggelige å tenke på vårt beste og vår fysiske og psykiske helse: det er ingen fare. Beregningene er gjort ut i fra slik vi har det i dag, med det reelle overskuddet vi har slik vi lever nå. Og vi har det på ingen måte vondt. Er på flere ferieturer og/eller weekendturer hvert år, vi spiser sunt og godt, har råd til både øl og vin, det er med andre ord ingen nød. Men vi har heller ikke et forbruk som tilsvarer hva vi har til overs hver måned, så turene er aldri av det dyreste slaget, og vi er opptatt av å få mest mulig for pengene. Og jeg har ved beregningene av å komme i mål på 4-5 år ikke regnet med eventuelle lønnsøkninger, skattepenger eller feriepenger.

Vi snakker altså ikke en 5 års slankekur, heller fortsatt 5 år disiplinert kontroll på pengene.

Investeringer
Det som slår meg er at diskusjonene i kommentarfeltet ofte dreier seg om hvordan vi best kan investere pengene våres. For bolig (ut over det man trenger for å oppbevare seg selv og kommende familie) må jo kalles en investering. La oss nå ta utgangspunkt i at boligbehovet vårt er dekket. Så er spørsmålene:

1. Skal man investere i bolig? Finnes det andre like gode alternativer?
Bolig er historisk sett en ok investering, bolig har stort sett gått opp i verdi. Det er samtidig en ikke ubegrunnet frykt for at vi nærmer oss en form for topp. Samtidig sa de det samme for 10 år siden også! Men utleiebolig i pressområde, f.eks nær et studiested, vil antagelig være et nokså trygt sted å sette pengene, så lenge man er villig til å ta jobben som følger med. Samtidig ryktes det å finnes aksjefond som historisk sett også har gjort det godt. Jeg skjønner at jeg må undersøke alt dette nærmere.

2. Skal man låne penger for å investere?
Jeg føler egentlig ikke for å låne penger for å investere. Alle investeringer innebærer risiko, spesielt de som kan gi god avkastning! Å ha lånt penger gjør risikoen desto mer ubehagelig. Og det er ikke til å komme utenom at selv boliglån ER lån, og når boligbehovet er dekket, så tar man da lån for å investere. Det er jeg usikker på om jeg har lyst til.

Fordel av skattefradrag
Flere nevner dette. At vi bør låne penger for å investere i utleiebolig blant annet fordi det er så gunstig med tanke på skatt i Norge. Er tankene bak dette de 28% man får i skattefradrag på renter? Det er i såfall lite sammenliknet med at man da må betale 72% av rentene selv. Og selv om det belastes utleier så reduserer det overskuddet fra utleien. I tillegg snakkes det gjerne om en ekstra leilighet vi ikke bor i selv, noe som medfører at vi også må skatte av utleieinntekten. For å ha noe igjen for utleien bør det helst gå litt mer enn i 0 å leie ut. Det virker risikabelt å ta til takke med tap på utleie for å håpe på verdiøkning.

Jeg tenker så langt at utleiebolig kan være greit så lenge den ikke er belånt i særlig stor grad.
Å være utleier medfører også litt jobb og ekstra bekymringer, utover om boligprisene stiger eller ei.
Derfor er jeg nysgjerrig på om det finnes gode alternativer der vi kan investere penger vi faktisk har.
Per i dag er selvsagt vår beste investering å betale ned boliglån. Så alle disse andre tankene ligger litt i fremtiden.

Så - hva gjør vi?
Har vi kommet til noen konklusjon?
Både ja og nei. Det frister fortsatt mye å jobbe hardt mot gjeldsfrihet! Men kanskje blir det på en annen måte som gir flere valg i fremtiden, da lite kan sies sikkert akkurat nå. Jeg tror vi kommer til å sette så mye som mulig hver måned inn på høyrentekonto i en bank vi ikke har kort til og ikke logger inn i så ofte. Slik at de mentalt blir litt "glemt". Nesten som om de var borte ved å ha redusert lån. På den måten kan vi etterhvert vurdere når vi betaler inn på lån, en dag vil vi jo ha nok til å cashe ut boliglånet i sin helhet! Og hvis det da fortsett fremstår som det beste alternativet så kan vi gjøre det. Samtidig gir cash i banken oss flere muligheter dersom vi vil ta andre veier underveis. Rentesituasjonen kan endre seg, boligpriser kan endre seg, mye kan endre seg i løpet av 5 år som vi ikke ser i dag. På den måten beholder vi alle valgmuligheter, men samtidig med et mål klart i sikte. Så lenge sparerenta er høyere enn boliglånsrenta fremstår dette som en fornuftig løsning. Det viktigste er at vi har fokus på å spare så mye som mulig, på lik linje som om vi betalte ned på lånet direkte. Rett og slett høyt gir, fokus og disiplin.

Takk til alle for nyttige kommentarer! Jeg skal selvsagt oppdatere videre angående disse planene :)
Men først et år med sparing til bufferkonto, bryllup og bryllupsreise.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar