Cash kontant eller i banken - barnas penger

 Hei sann, alle der ute.

Vi nådde en ny slags milepæl i huset vårt nylig, som det er verdt å skrive noen tanker rundt.

Her har vårt eldste barn fått sin første egne bankkonto.

Før i tiden fikk alle egen konto i lokal-banken, og dit bar vi stolt sparegrisen vår med jevne mellomrom. Men nå er det jo andre tider, og hittil har vi kun spart til barna i eget navn, så de har aldri fått noen egen konto. Før nå. Men hensikten er ikke stor-sparing, men bruk...så smått. Hun er nå 7 år, og over sommeren har det vist seg en stor interesse for å spare penger. Der lillesøster på 5 fortsatt lever i en drømmeverden av unicorns og kosedyr, og vil kjøpe hver eneste en hun ser, så er eldste der at hun ikke vil kjøpe for å kjøpe. Faktisk finner hun ingenting hun vil ha der og da, om lillesøster får innvilget noe til samlingen sin. Og da oppstår behovet for å kunne gi henne tilsvarende beløp som hun kan spare til hun faktisk finner noe hun kan tenke seg. 

Jeg hadde jo egentlig tenkt at barna mine skulle bare få kontanter. Og det er en flott tanke. Og de har jo fått kontanter, småpenger her og der. Men, problemet er innlysende, med unntak av når vi husker å få utbetalt pantelappene, så har vi jo aldri kontanter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "du skal få neste gang vi har kontanter", for så å glemme det. Så jeg er ikke så sikker på om kontanter fungerer helt lenger. Så kanskje er det like greit å venne dem til å vokse opp i et relativt kontantfritt samfunn, der penger egentlig er et tall å forholde seg til på en skjerm. For det er jo slik de opplever det nå, og ikke minst, siden vi snakker en del om penger her i hus, så er det også slik vi voksne snakker om det. Vi snakker om pengene på konto, ikke de i skuffen. Dermed innså jeg tilslutt at realiteten i 2023 er at penger er tall vist på skjerm.

Så, da blir det bankkonto, hennes helt første egne konto, der alt vi setter inn faktisk er 100% hennes. Bankkort kan vente litt, for hun er ikke ute og handler alene enda, vi kan overføre til våre bankkort enn så lenge. Og slippe å betale for kortet ikke minst. 

Og hittil har ikke interessen for å få penger vært spesiell stor, og egentlig er den fortsatt ikke det. Og det overrasker meg. Men for å tjene noen kroner så har de småjobber mot betaling per nå. Som er arbeid utover det å hjelpe til med å holde orden her hjemme. Men jeg outsourcer noen kjedelige arbeidsoppgaver jeg vet de klarer, og som jeg da slipper å gjøre, for å begynne å sette sammenhengen mellom innsats og lønn. 5 kr for å ta ut søpla, 10 kr for å vaske trappa, 10 kr for å tørke støv av alle listene ved gulvet, 10 kr for å vaske speil og vasken på badet, og 5 kr for å feie under spisebordet. Litt ulikt nivå på oppgavene, så begge har noe der de klarer. Og at disse tingene kan de gjøre en gang i uka, hvis de vil tjene noen kroner. Og så er det krav til at jobben er gjort ordentlig og fullført for å få betalt. Greiere når jeg kan overføre penger til konto enn å håpe på å finne en 10'er her eller der.

Men hva som egentlig er riktig mtp barn og penger i 2023, det vet jeg egentlig ikke. Jeg tror kanskje at noe av det viktigste er å dra dem med i hvordan vi styrer vår økonomi. Så de vet f.eks at aktivitetene deres koster penger, de vet også at det er masse vi ikke har råd til å gjøre, fordi vi var på 14 dagers kjempefin sydenferie i sommer, og at om vi skal kunne gjøre slikt, så kan vi ikke gjøre alt annet også. Da må vi tenke oss om. De vet også at strømmen vår koster penger, og det gjør også vannet. Så selv en lang dusj tar penger fra muligheten til en spennende ferie neste år. Og jeg synes det med feriene er et fint konsept, når de blir gamle nok til at klarer konseptet om et helt år. Yngste her på 5 år er ikke helt der kanskje, men hun som starter 2. klasse har en bedre forståelse for årets gang, og at hun startet på skolen i fjor, for ett år siden. Så når de kommer opp i skolealder så er det med sommerferien nesten like fint som det å utsette ønsker til jul. Å spare litt gjennom hele året for å kunne gjøre noe ekstra gøy i sommerferien. Det øver vel den samme viktige muskelen - tålmodigheten. Og trener på å se lenger frem enn akkurat nå. Hvilket i økonomien er en nokså viktig ting. Så vi snakker mye om hvordan jobb, lønn, forbruk og livet henger sammen her. Jo større de blir jo mer får de vite og jo mer detaljert kan det bli. Så får de øve seg på egenhånd under vårt tak med sine penger. Alt i håp om å ruste dem litt bedre for livet på egenhånd enn det jeg var.

Hvis noen har fine ordninger som funker bra for egne barn, legg gjerne inn en kommentar :)

Oppdatering!

 Hei!

På tide med en liten oppdatering.
Ting rusler og går økonomisk, det viser seg at innsatsen vi la ned for mange år siden nå bare fortsetter å kaste av seg, på alle måter. 

Så nå, når mange har det vanskelig, har vi det veldig greit.
Den store bufferkontoen er flyttet til Svea, med over 3% rente, og diffen mellom sparekontoen og boliglånsrenta er ikke sånn kjempestor. Forleden med at rentene øker, er jo at rentene øker. Så den sparekonten har det bedre enn på lenge.

Samtidig har vi betalt ned masse i lån, ved å sette kort nedbetalingstid på lånet. Så nå har vi bare 1,746 millioner i boliglån, hvilket også betyr at selv om rentene øker, så er effekten fullt håndterbar. Det er nå vi virkelig ser fordelen med å ha betalt ned mye på lånet. I tillegg har vi best mulig rente grunnet en belåningsgrad på bare drøye 30%. Ja, det var virkelig et godt trekk å sette boliglånsbetalingen så høy vi omtrent klarte den gangen i 2016 da vi kjøpte hus. Det har virket rart underveis her, når renta var nesten i 0, å bruke så mye penger på det lånet. Men ved å være helt bevisst på at økonomien alltid svinger, så var det allikevel lurt.

Og sist men ikke minst så kom det en fin optimisme i aksjemarkedet med et nytt år. Så i år hittil har avkastningen på aksjefondene mine vært over 9%, og på disse 6 ukene utgjør det 42.000 kroner ekstra. Og totalen vår i aksjefond nådde ny maks i slutten av januar, med en total på ca 770.000 kroner. Jeg lengter fortsatt etter millionen... men må smøre meg med tålmodighet grunnet et valg vi tok i fjor høst...

Vi har valgt å selge ut noe av aksjefondene våre, og kjøpe solcelleanlegg til taket. Jeg tenkte som så, at det er i hovedsak forbruk, vi ville ikke øke boliglånet for dette. Det vil ta mange år før det kan sees som en investering. Så vi fant ut at med så god avkastning på aksjefond kan vi "låne" litt penger av oss selv til solceller. Bedre å låne av oss selv enn av noen andre. Bufferkontoen må vi ha til kriser, så den er uaktuell til forbruk. Men vi synes aksjesparing er gøy, og tror det er der vi har best motivasjon for å betale oss selv tilbake også. Samt at med litt flaks så tjener anlegget seg selv inn igjen ganske raskt egentlig. Selv om alternativkostnaden for anlegget da selvsagt er stor, men det får så være. Vi er klar over det, og velger å gjøre det slik allikevel. Kunne selvsagt spart opp, men da måtte vi betalt mye mer for anlegget tror vi, allerede nå må eventuelle naboer som ønsker samme betale mer enn vår avtale fra før nyttår. Noen ganger greit å bare få ting gjort.

Angående solcellene så har vi nå et anlegg på taket med en kapasitet på 6,75 kWp - for de som forstår seg på dette. Ikke så veldig stort anlegg, og vi vet jo ikke sikkert akkurat hvor mye vi får produsert på et år heller, samt at det selvsagt avhenger av noe så uforutsigbart som vær og temperatur. Anlegget kom igang i slutten av januar, og hittil har det gitt oss hele 48 kwh, hehe. Det dekker iaf litt varmepumpe og en klesvask eller to. Jeg skal komme mer tilbake til om vi sparer noe på dette osv. Litt innsparing blir det jo. Men anlegget kostet ca 150.000 kroner, så vi ser det som å ha forhåndsbetalt strøm i 2022 kroner for veldig mange år fremover. Enova bidrar med 21.000 kroner til prosjektet, så vi har da betalt ca 129.000 kroner selv. Og for å dekke det solgte vi begge 65.000 kr av innskudd i aksjefond. Vårt eget, ikke barnesparingen, selv om det står i vårt navn også. Så, vi har en liten jobb med å øke sparingen vår litt.

Men, i den forbindelse innså jeg også at det var over tre år, og en god kompetanseheving, siden forrige lønnskrav på jobben. Så jeg bar om mer i lønn, og fikk mer i lønn, fikk innfridd hele kravet mitt og tipper da over 800.000 i årsinntekt. Det var ca 50.000 opp, og utgjør faktisk 4000 kroner mer hver måned. Resten av livet! Sier litt om hvor viktig det er å be om høyere lønn i det man innser at man har økt i verdig for arbeidsgiver. Spør man ikke - får man ikke. Mannen har sine planer om nytt krav om ikke lenge. Etter en lang tids sykemelding og periode på AAP igjen grunnet skade og sykdom, så er han tilbake i 100% stilling. Den store bragden der er at han har mast og mast på sin arbeidsgiver om tilrettelegging som fungerer med sykdommen hans. Kompetansen hans er knallgod, han må bare å få brukt den uten av kroppen kollapser. Så det tok vel halvannet år med mas og egne forslag, før de faktisk opprettet en ny avdeling (hans forslag) og ga han en ny stilling der som passer han. Jeg har aldri hørt om noen som har gjort så stor innsats for å få tilrettelagt for å klare å stå i 100% stilling. Mange hadde helt ærlig bare endt opp som ufør. Han har fått en sykdom som gjør mange uføre eller delvis uføre. Men hans plan er å unngå det så lenge det lar seg gjøre. Og det er en veldig god plan - også økonomisk. For selv om vi har uføreforsikringer som dekker sykdommen, så taper han både pensjonsopptjening og feriepengeopptjening, hvilket utgjør ganske mye. Så jo lenger han klarer å stå i full jobb, jo bedre på alle måter. Så masse cred til mannen min for en innsats få ville gjort for å komme seg tilbake i arbeid. Passende med litt ros og stolthet på Valentines Day <3

Så sånn ser det ut her. Ellers kjenner vi bare masse på effekten av to års virus-isolasjon. Vi er syke som aldri før. Vannkopper, influensa, RS-virus, koronavirus. Vi mangler bare omgangssyke, så har vi tatt alt denne vinteren. Det mest ironiske er at jeg fikk brev om lønnsøkning 3. januar. Og siden da har jeg nesten bare vært hjemme syk. Det er god arbeidstager det tenker jeg... Huff... mye å gjøre opp for resten av året, bare våren kommer.

For de som lurer på hvordan vår vei hit har vært, ta en titt på Min historie. Dette kom ikke av seg selv kan man si. Jeg husker fortsatt busspendlingen min 4 timer daglig ja... det var verdt det. Sett tilbake høres det litt absurd ut, men det var et knallvalg altså, lureste noen sinne. Deilig med lave økonomiske skuldre nå :)