Korona og lommeboka

Det er nesten vanskelig å skrive et fornuftig blogginnlegg nå.
Tiltak som i dag iverksettes, dvs stenging av barnehager og skoler, vil ha massiv påvirkning på folks privatøkonomi. Det sier seg selv at noen må være hjemme med barna under ungdomsskolealder. Og for oss med to på straks 2 og 4 år, så kan vi ikke en gang prøve å jobbe hjemme og passe barn samtidig. Konsekvensen er ganske enkelt at vi må ned i stilling, antagelig en hel stilling så lenge som dette skal pågå. Aner ikke om de ser for seg to uker eller to måneder eller mer.

Inntil nå er ikke vår bhg stengt, men om kommunene nærmest Oslo ikke følger etter så blir det hele ganske absurd, så jeg forventer jo at de også stenger nå. Og uansett, som mor, så har jeg nå lyst til å bare isolere hele familien. Ikke har jeg lyst til at vi skal bli skikkelig syke mens vi må passe de små heller. Hva gjør vi om begge vi voksne må på sykehus? Samtidig? Tanken er håpløs. Nå er vi ikke i risikogruppe og har all grunn til å tro det går bra. Men plutselig ble det allikevel et mulig scenario. Det kommer endel katastrofetanker nå. Jeg som normalt er avventende og rolig, selv jeg innrømmer å ha vært på et apotek og hamstret medisiner, samt hamstret bleier og dopapir. Ellers mye mat i boden, så vi burde klare oss en stund.

Men, får legge katastrofetankene litt til side.
Det som virkelig slår til nå er nytten av å vite at vi har 150.000 på konto, som jeg tidligere har argumentert med at er endel penger, og at jeg ikke helt har visst hvorfor vi har såpass, i dagens velferds Norge. For flere år siden skrev jeg noe om at vi har mye i buffer for å takle nettopp de tingene vi ikke ser komme. Selv om jeg ikke kunne peke på hva det var akkurat da. Nå kan jeg peke på en ting. F.eks når landet/kommunen må stenge barnehagen i flere uker (måneder?) som smittervernstiltak mot et virus som prøver å overta verden.  Med påfølgende behov for at en voksen må være hjemme med de og ikke kan jobbe, og det ikke kommer noen krisepakke fra stat eller kommune for å dekke inntekten (sånn umiddelbart i alle fall). DEN så jeg ikke komme. Enda det burde man faktisk ta høyde for, så det må inn på lista over ting man bør ha råd til i fremtiden også. I dagens tett befolkede samfunn er dette egentlig helt uunngåelig. Litt som klimaendringene på en måte.

Vi har ingen rettigheter her nå.
Vi får beskjed om å avtale med arbeidsgiver fleksibel arbeidstid (jo, for etter å ha passet to små barn hele dagen passer det fint å jobbe...HELE NATTA...?), ta ut ferie (ja den hadde vi tenkt å bruke på reiser, men det blir neppe noe av uansett...) eller ulønnet permisjon. Det beste nå er utvilsomt å få tatt en koronatest, få påvist viruset slik at man kan få sykemelding og LØNN. Egentlig også litt absurd at alle vi friske som nå skal i dugnad for å forhindre dødsfall, vi skal gjøre det av egen lommebok, mens de som faktisk er SYKE og har tatt med smitten til Norge, jo de kan sitte hjemme i karantene med sykemelding og full lønn, til de er friske og tilbake i arbeid igjen, sannsynligvis immune. Så for dem er det ikke noe økonomisk tap - for oss på dugnad derimot. Kanskje en månedslønn i minus?  Økonomisk sett føles ikke dette riktig - og man kan jo bare ønske seg at stat/kommune ser dette etterhvert også.

I tillegg er det børskrakk og skikkelig uro. Så sparepengene i aksjefond tenker vi ikke på akkurat nå. De står som de står og vi snur bare ryggen til for å slippe ubehaget av å se tapene. Akkurat de vil ta seg opp igjen, denne krisen vil gå over, jeg har full tro på at dette viruset ikke har noen sjans til å klare seg, men at det kan ta noen år før vi er kvitt det. Men om en stund normaliserer dette seg igjen, og aksjemarkedet vil gå opp igjen.

Men ja, takk og lov for buffer. Vi får se hvordan vi kan begrense tapene. Må bli litt kreativ nå :)

Nedenom og hjem?

Vel, det var vel slikt det føltes å oppsummere økonomien ved dette månedsskiftet.

Koronafrykten sender børsene i fritt fall tilsynelatende, og vi ser de største tapene på våre aksjefond siden oppstart. Det vil si at vi snakker nesten 20.000 i tap på en måned. Vi ser jo absolutt effekten av å ha satt mer og mer inn i aksjemarkedet. Men - da er det jo som alltid - salg på aksjefond, så heldigvis har 9000 kroner i innskudd hjulpet på totalen. De blir fine den dagen ting snur. Vi fortsetter bare å kjøpe vi, etter fastsatt spareplan.

Så, vi frykter ikke! For økonomien i alle fall. For selv om vi kan snakke mye om fall i aksjemarkedet så er vi i slutten av 30 åra fortsatt der at boligen vår utgjør svimlende 87% av formuen vår. Men man ser jo også fordelen av å ha en fot i begge markedene, både boligmarkedet i Norge og det globale aksjemarkedet.

Så totalen ble +2000 kroner opp i formue den siste mnd - latterlig lite egentlig. Heldigvis tar de sikre investeringene støyten når de volatile investeringene viser sin bakside. Reduksjonen i gjeld redder oss over i pluss tross alt. Fine saker!

Tilbake til et glass rødvin denne skuddårslørdagen 29. februar 2020.
Fortsatt god helg!

Ny bil!

Ja, hva tror dere?
Neida, selvsagt ikke.
Vi skal selvsagt ikke kjøpe bil, hverken ny eller brukt - akkurat nå.

Men, jeg kom på at jeg har "uteglemt" en særs viktig post i budsjettet vårt. Nemlig sparing til ny bil. Før forrige bilbytte ble det ikke spart opp, så vi endte med å øke boliglånet for å kjøpe bil. Det er så ikke i tråd med hvordan vi bør gjøre det, hvilket er å spare opp cash. Les mer i : Bil uten billån?

Men det sitter så langt inne. Fordi bil er ikke min greie, det er mannen sin greie, samtidig bruker jeg jo hans greie med ganske stor glede, og hans greie bidrar absolutt i hverdagen på en slik måte at jeg ikke bør klage! Men jeg HATER å spare til bil. Det er de sureste pengene jeg vet om av en eller annen grunn. Har ikke lyst til å spare til bil jeg. Ikke det minste. Men allikevel, så bør vi gjøre det.

Nå har vi hatt forrige bilkjøp i ca 1/2 år, så om 4-4,5 år er mannens karantene ute og han får lov å bytte bil. Så i går spurte jeg han hvor mye han regner med å ville ha om 4 år, så svarte han 200.000. Grrrrr... Og hvor mye tror du vi får for bilen vi har nå? 40.000... HÆH! Vi kjøpte den pent brukt IFJOR for 160.000, hvordan i all verden kan det være bare 40.000 igjen om bare fire år :( Jeg forstår det ikke og håper han tar feil. Eller er det virkelig slik at en bil er null verdt i det den er 10 år gammel? Er det mannen begrunner det med. At om 4,5 år er bilen 10 år og vi får ikke solgt den omtrent. Jeg håper han tar skikkelig feil, bilen er jo knallfin og for meg fremstår den helt strøken.

Men uansett, skal ekteskapet klare seg, hvilket jo er hyggelig, så må dette tas høyde for. Så, 200.000 kroner - 40.000 kroner, da må vi spare 160.000 kroner på 4 år da. Det vil ganske enkelt si: 3300 kroner hver måned. Og dette hadde jeg glemt i budsjettet. Eller - jeg hadde ikke lyst til å tenke på det. Nå har jeg tenkt på det, satt opp spareavtale til skjult sparekonto på 3300 kroner og så får de pengene bare forsvinne ut av syne, ut av sinn, så slipper jeg å tenke på det ;) Reduserte litt ned på feriesparing, kuttet 500 kr fra matbudsjettet som kanskje var litt høyt og reduserte da overføring til bil-konto (uftgifter) med 1000 kroner i den tro at den kontoen da kun skal ta seg av bilen vi har nå.

Så sånn er det, det er i alle fall veldig kjekt med et budsjett som gjør det enkelt å justere når prioriteringene endrer seg. Alfa og omega for økonomisk kontroll.

Sånn - da vil jeg ikke tenke på dette igjen før om 4 år. Takk.

Sparerente 2,3%

Som faste lesere vet er vi ikke redd for å flytte på pengene våre ved behov. VI har kundeforhold i endel banker av den grunn. Før nyttår flyttet jeg bufferkontoen på 150.000 kroner til Svea Finans, da de hadde 2,4% rente. Men så satte de den ned til stusslige 2,1% like etter. Så nå har jeg åpnet kontot hos Nordax og flytter pengene til 2,3% rente igjen. Det utgjør en forskjell på 300 kroner i året nå. Tar ikke mange minuttene å ordne med slikt for tiden, nå som alt signeres med bank-id.

Men såpass rente kan (og bør) man ha på sparepengene i bank nå. Det er jo selvsagt endel mindre enn hva som er forventet om man sparer i aksjefond f.eks, men dette er risikofritt, akkurat slik det skal være for bufferkontoen, den økonomiske grunnmuren. Den skal bare være der, men samtidig tar vi jo den avkastningen vi kan. Så, renteinntekter på rundt 3400 kroner i året, det er jo penger det også. Rentene lar vi alltid bare stå på bufferkontoen, så øker den litt hvert år uten innsats. Det gjør jo også prisene, så sånn sett viktig å ha best mulig rente i alle fall, så pengene taper seg minst mulig mot inflasjonen.