Rotet bort en formue!

 Heisann!

Vi har de siste par ukene vært nede med covid, tre av fire klikket inn positive tester, den siste var bare syk men klarte ikke slå ut positivt. Det er det rareste... men, det gikk nå greit, og litt godt å ha testet første runde med covid, så trenger vi ikke være så bekymret for den lenger, for egen del.

Men, det har ikke så mye med økonomi å gjøre.
Men det som skjedde under denne tiden er jo verdt å skrive om!

Vi er jo litt opptatt av strømregninger for tiden, så nå kom det jo inn ny strømregning. Men mannen begynte å stusse, på hvor det ble av pengene vi skulle få i støtte, dvs. at det var et beløp vi tydeligvis skulle få utbetalt, da nettleieregninga kom på 0,- og det ikke var trukket fra strømregninga. Så leste han ting med liten skrift på faktura og fant at det skulle overføres til konto xxxx. Men han kjente ikke helt igjen kontonummeret, før det begynte å demre noe om vår forrige bruksbank. Het ærlig var jeg helt overbevist om at vi hadde avsluttet alle kontoene i den banken for flere år siden. Jeg har ikke en gang lagt merke til det på skattemeldingen! Men der var det visstnok fortsatt en konto der strømstøtten da ble utbetalt.

Så, ok. Han logger inn da for å sjekke at vi har fått det vi skal, og å overføre de til nåværende dagligbank. Så kommer det: "Du...? Visste du at NAV betaler inn til denne kontoen hver måned? Ser ut som at dette er barnetrygden... så på denne kontoen står det nå 68.000 kroner!"

Wow!!

Nei, ehm, det visste jeg ikke. Men når han sa det... så stemmer det nok at jeg ikke husker å ha sett innskudd fra NAV i nåværende dagligbank ja. Jeg har lagt merke til det i skattemeldinger, årsoppgaver og brev om omregninger osv, så jeg visste at vi fikk pengene. Men jeg har aldri oppdaget at de mangler på inntektssiden! Så, hver måned har vi spart barnetrygden både på høyrentekonto OG i aksjefond, og jeg har ikke merket at over 3000 kr mangler i inntekt. Jeg har slitt med å å få ting til å gå helt opp, men tenkt at det sikkert bare er at vi har utbetalinger av lønn to ganger i måneden osv.  Men nei, at det mangler over 3000 kr i forhold til hva regnearket mitt sier forklarer jo en hel del.

Da lo vi godt ja! Og lenge! Det er jo ikke så dumt å finne en glemt konto med 68.000 kroner på! Nå leter vi etter flere, haha. Men ser ut til å ha vært bare den ene. Og visstnok, logget inn på NAV, og der ligger det kontonummeret inne som jeg sikkert la inn da første barn ble født, hvilket er straks 6 år siden. Og som jeg deretter glemte å endre da vi byttet bank. Og tydeligvis glemte jeg å avslutte akkurat den kontoen da vi byttet bank også. Så med nok glemsel ble det en hemmelig sparekonto som ingen visste om! Fantastiske saker. Vet ikke om jeg er glad eller skremt. Litt av begge deler tror jeg.

Jaja, men så fint, etter bygging av bod etc. i sommer skylder vi fortsatt bufferkonto en haug penger, den gikk ned fra 150.000 til 90.000. Og jeg har slitt med å finne overskudd til å putte inn igjen. Men da var det jo ikke rart, og veldig lett å ordne opp i. Med noen tastetrykk er nå bufferkonto tilbake til 150.000 kroner, og mannen skal få ta seg en sverigetur for litt av overskytende. 

Men da kan jeg jo plutselig gå igang med aksjesparing igjen, vi har hatt en pause for å fylle bufferkonto, så har bare spart til barna. Fine saker!

Så, dagens sparetips, glem en konto og få et statlig organ til å sette inn noen tusen der hver måned gjennom noen år. Oppdag den ved en tilfeldighet! 

Eller ikke. Flaut å ha misset den altså. Bra, men flaut. 

Ny bil!

Ja, hva tror dere?
Neida, selvsagt ikke.
Vi skal selvsagt ikke kjøpe bil, hverken ny eller brukt - akkurat nå.

Men, jeg kom på at jeg har "uteglemt" en særs viktig post i budsjettet vårt. Nemlig sparing til ny bil. Før forrige bilbytte ble det ikke spart opp, så vi endte med å øke boliglånet for å kjøpe bil. Det er så ikke i tråd med hvordan vi bør gjøre det, hvilket er å spare opp cash. Les mer i : Bil uten billån?

Men det sitter så langt inne. Fordi bil er ikke min greie, det er mannen sin greie, samtidig bruker jeg jo hans greie med ganske stor glede, og hans greie bidrar absolutt i hverdagen på en slik måte at jeg ikke bør klage! Men jeg HATER å spare til bil. Det er de sureste pengene jeg vet om av en eller annen grunn. Har ikke lyst til å spare til bil jeg. Ikke det minste. Men allikevel, så bør vi gjøre det.

Nå har vi hatt forrige bilkjøp i ca 1/2 år, så om 4-4,5 år er mannens karantene ute og han får lov å bytte bil. Så i går spurte jeg han hvor mye han regner med å ville ha om 4 år, så svarte han 200.000. Grrrrr... Og hvor mye tror du vi får for bilen vi har nå? 40.000... HÆH! Vi kjøpte den pent brukt IFJOR for 160.000, hvordan i all verden kan det være bare 40.000 igjen om bare fire år :( Jeg forstår det ikke og håper han tar feil. Eller er det virkelig slik at en bil er null verdt i det den er 10 år gammel? Er det mannen begrunner det med. At om 4,5 år er bilen 10 år og vi får ikke solgt den omtrent. Jeg håper han tar skikkelig feil, bilen er jo knallfin og for meg fremstår den helt strøken.

Men uansett, skal ekteskapet klare seg, hvilket jo er hyggelig, så må dette tas høyde for. Så, 200.000 kroner - 40.000 kroner, da må vi spare 160.000 kroner på 4 år da. Det vil ganske enkelt si: 3300 kroner hver måned. Og dette hadde jeg glemt i budsjettet. Eller - jeg hadde ikke lyst til å tenke på det. Nå har jeg tenkt på det, satt opp spareavtale til skjult sparekonto på 3300 kroner og så får de pengene bare forsvinne ut av syne, ut av sinn, så slipper jeg å tenke på det ;) Reduserte litt ned på feriesparing, kuttet 500 kr fra matbudsjettet som kanskje var litt høyt og reduserte da overføring til bil-konto (uftgifter) med 1000 kroner i den tro at den kontoen da kun skal ta seg av bilen vi har nå.

Så sånn er det, det er i alle fall veldig kjekt med et budsjett som gjør det enkelt å justere når prioriteringene endrer seg. Alfa og omega for økonomisk kontroll.

Sånn - da vil jeg ikke tenke på dette igjen før om 4 år. Takk.

Sparerente 2,3%

Som faste lesere vet er vi ikke redd for å flytte på pengene våre ved behov. VI har kundeforhold i endel banker av den grunn. Før nyttår flyttet jeg bufferkontoen på 150.000 kroner til Svea Finans, da de hadde 2,4% rente. Men så satte de den ned til stusslige 2,1% like etter. Så nå har jeg åpnet kontot hos Nordax og flytter pengene til 2,3% rente igjen. Det utgjør en forskjell på 300 kroner i året nå. Tar ikke mange minuttene å ordne med slikt for tiden, nå som alt signeres med bank-id.

Men såpass rente kan (og bør) man ha på sparepengene i bank nå. Det er jo selvsagt endel mindre enn hva som er forventet om man sparer i aksjefond f.eks, men dette er risikofritt, akkurat slik det skal være for bufferkontoen, den økonomiske grunnmuren. Den skal bare være der, men samtidig tar vi jo den avkastningen vi kan. Så, renteinntekter på rundt 3400 kroner i året, det er jo penger det også. Rentene lar vi alltid bare stå på bufferkontoen, så øker den litt hvert år uten innsats. Det gjør jo også prisene, så sånn sett viktig å ha best mulig rente i alle fall, så pengene taper seg minst mulig mot inflasjonen.

Minipengebinge

Hehe, er man datter av Pengebingeblogger så er man datter av Pengebingeblogger ;) Mannen syntes spareflodhesten var litt snau og hadde en bedre idé! Her skal det spares tenker jeg! Minibinge det der altså :)

Automatisk fondssparing

I helga har jeg satt opp automatisk sparing av barnetrygden i aksjefond hos Nordnet. Det er veldig praktisk å ha mest mulig på auto! Jeg kan blant annet anbefale boka The Automatic Millionaire! Alt man slipper å tenke på er jo helt supert!

Det hele er enkelt, du oppretter avtalegiro som sender penger til riktig konto hos Nordnet en gitt dato, her opprettet jeg en avtalegiro i banken da jeg betalte inn de første 1000 kroner til sparekontoen for barnetrygden til snuppa. Tror det er litt enklere enn å måtte printe, signere og sende avtale til Nordnet. Les mer om vår barnesparing her. Dermed skal det nå gå 1000 kroner hver måned over til sparekontoen. Deretter opprettet jeg en fast spareavtale hos Nordnet, og gjør det så enkelt at vi kjøper 100% i det globale indeksfondet som anbefales av Dine Penger - for øyeblikket "Storebrand Indeks - Alle markeder".  Da vil det automatisk kjøpes fondsandeler i dette fondet for 1000 kroner den 28. hver måned. Derfor viktig å ikke ha avtalegiro som trekkes senere enn 25., for å sørge for dekning på kontoen den 28.

For de som sparer via egen bank så finnes det helt sikkert gode instruksjoner på hvordan å opprette automatisk trekk til fondssparing.

På denne måte er sparingen så og si ute av syne og ute av sinn, det eneste vi må gjøre er å sjekke om fondsanbefalingene endres. Men det sjekker vi jo stadig vekk når vi setter bort småpenger til pensjonssparing uansett. I fremtiden, når boliglånet er under god kontroll vil vi også sette opp automatisk trekk til pensjonssparingen vår.

Så kan avtalene rusle og gå av seg selv mer eller mindre :)

Barnesparing - hvordan og hvorfor

Foto: freeimages.com/mailsparky

Her sitter jeg med tekoppen og ser på vesle snuppa vår sove søtt i babykurven sin (et fantastisk godt
bruktkjøp viste det seg!). I april kommer første utbetaling av barnetrygd, og som hos mange andre blir disse pengene spart for fremtiden. Samtidig vet jeg at det er mange som er avhengige av denne utbetalingen for at det skal gå rundt, så jeg er helt for ordningen der den trengs! Men jeg mener vel at den burde vært behovsprøvd, siden det er blitt så vanlig å kunne spare pengene.

Men, nå får vi den jo, så da gjelder det å finne beste måte å spare pengene på.
Vi velger å sette pengene i aksjefond i vårt navn, men øremerker en konto med veslas navn. Sistnevnte har ingen betydning annet enn å navngi en av våre kontoer hos Nordnet med hennes navn. Det er er like fullt ut en konto som tilhører en av oss, og har egentlig ingenting med henne å gjøre enda, annet enn at det er vår intensjon at de skal bli hennes en dag.

Så hvorfor gjør vi det slik?

Å spare i aksjefond
Når vi nå oppretter sparing for vesla, så er sparehorisonten veldig lang. Nesten like lang som for vår pensjonssparing. Det er dermed lite vits i å se etter sikrere alternativer slik som banksparing eller sparegris. Med 18-20 års horisont på sparingen er aksjefond et fornuftig valg slik verden ser ut i dag. Så lenge man har positiv tro på fremtiden sånn overall, hvilket jeg har. Aksjefond er forventet å gi en avkastning bedre enn bankene over såpass lang sparehorisont. Samtidig er ikke dette penger vi er avhengige av, så skulle vi av en eller annen grunn tape på denne avgjørelsen så er det jo ikke krise. Bare surt. Et viktig prinsipp er alltid å ikke investere penger man ikke har råd til å tape.

Jeg vil derfor spare til vesla i kjedelige globale indeksfond, akkurat som jeg sparer til min egen pensjon. Jeg ser ingen grunn til å gjøre forskjell på disse sparemålene. Det enkle er ofte det beste i investeringsverden, og globale indeksfond har den diversifisering som trengs for å redusere usikkerhet, samt lave kostnader grunnet passiv forvaltning. I tillegg er det sjelden aktiv forvaltede fond slår indeksen uansett, så det er fort gjort å ende opp med dårligere avkastning grunnet høyere forvaltningsgebyrer. Og best av alt, man kan følge det hele med et blikk nå og da, uten å tenke så mye over det i hverdagen. Det er nok annet å bruke tiden på fremover!

Barnetrygden er per i dag på 970 kr pr mnd.
Legger vi til grunn en forventet avkastning i aksjefond på 7% over 18 års utbetaling vil månedlig sparing av 970 kroner vokse til over 400.000 kroner på de 18 årene. Med et innskudd på bare drøye 200.000. med andre ord nesten en dobling av beløpet.

Å spare i foreldrenes navn
Denne kan nok diskuteres litt mer enn om det er fornuftig å investere i aksjefond.
For det er også mulig å opprette sparing i barnets navn, og spare slik at pengene juridisk sett tilhører barnet hele veien. Man skulle vel tro at det ville være lurt, fordi det jo sikrer at pengene faktisk går til barnet. Og i noen tilfeller kan det være helt riktig å gjøre det slik. For eksempel i tilfelle skilsmisse, hvor pengene ellers vi inngå i oppgjøret når de spares i foreldrenes navn. Eller forsåvidt i tilfeller hvor man ikke stoler på den som skal ha kontoen i sitt navn. Hvilket er triste situasjoner, men som jo forekommer.

Noen er kanskje bekymret for at sparingen til barnet utløser formueskatt. Og det vil det naturligvis gjøre når formuen samlet når den grensen uansett. Men, som denne artikkelen viser, så inntrer ikke formueskaten før ved en netto skattepliktig formue på 1.400.000 (enslig)/2.800.000 (gifte), og da er maksimal sats 0,85%. De inntil 400.000 kronene man kanskje har på konto tiltenkt barnet er dermed kun en liten del av formuen som utløser formueskatt, og således har det ikke mye påvirkning når man ser på heleheten.

Samtidig er det endel fordeler med å spare i foreldrenes navn, som for oss overgår ulempene.

For det første så har vi kontroll på pengene og kan bruke de slik vi ser det best, på hennes vegne antagelig. Samtidig har vi også muligheten til å velge å ikke gi henne penger i det hele tatt dersom det skulle vi se seg mest riktig en gang i fremtiden. For eksempel vil det være uaktuelt å utbetale penger dersom det er narkotikabruk i bildet osv. Får da inderlig håpe det ikke endre slik, men sikker blir man jo aldri. Vi vil også kunne bruke pengene mens hun er yngre dersom det er behov for det, for eksempel om hun bli syk og krever spesiell kostbar behandling. Da kunne oppsparte penger vært brukt på henne på en annen måte enn først tiltenkt. På en måte en slags buffersparing tiltenkt brukt på henne på best mulig vis. Vi vet ikke hva fremtiden bringer og hva som vil vise seg å være best bruk av pengene. Det er en av hovedårsakene til at vi vil spare pengene i vårt navn, men til henne. Forhåpentligvis blir det et pent tilskudd til f.eks boligkjøp når den tiden kommer. I og med at pengene da må komme som en gave fra oss kan vi også stille krav til bruk av pengene, slik at de ikke festes bort i Las Vegas eller hva som måtte være moro om 20 år fra nå.

I tillegg har vi utfordringen med at overformynderiet overtar forvaltning av pengene dersom de står i hennes navn, summen overstiger 2G (ca 180.000 kr p.t.), og barnet er under 18 år. Dette gir mindre kontroll over bruken av pengene, hvilket forsåvidt er formålet med ordningen. Men for oppegående og stabile familier er det ingen grunn til at man ikke kan ha denne kontrollen selv.

Et annet viktig aspekt er når det kommer til studielån i fremtiden. Står pengene i barnets navn vil det påvirke muligheten til å få stipend fra Lånekassen. Og ved fulltids studier er det snakk om endel penger som kan omgjøres til stipend, faktisk er det for 2016 hele 41 580 kroner som kan omgjøres fra lån til stipend. Studerer man i 5 år snakker vi fort 200.000 kroner som potensielt sett kan mistes dersom barnet har formue i studietiden. Nå er det selvsagt ikke sikkert at ordningen er lik om 20 år, men skulle det endres kan vi alltids revurdere vår sparemåte. Og dette forutsetter som alle forstår at barnet skal studere, hehe. Det vet man vel heller ikke sikkert, men mange ender jo opp med studier at et eller annet slag.

Så tilsammen mener jeg at fordelene er større ved å spare til barnet i vårt navn, og det er det vi velger å gjøre nå. Dette kan selvsagt endre seg i fremtiden! 18 år en lang periode hvor vi skal gjennom intet mindre enn 4 nye politiske perioder, samt en lang periode med økonomiske endringer i Norge og i verden. Så ingenting er skrevet i stein her, men per nå virker dette mest fornuftig. Og denne usikkerheten ang hva som venter de neste 18 år gjør argumentet om at vi selv bør han kontroll på sparingen desto viktigere i mine øyne.

Andre gode alternativer?
Utover å spare til barnet i aksjefond er det absolutt en god ide å bruke pengene på å f.eks nedbetale boliglån, og på andre måter sørge for at egen økonomi er god og stabil. Ved å nedbetale boligen vil man jo også ha mulighet til å stille denne som sikkerhet og hjelpe barnet inn på boligmarkedet i fremtiden. Eventuelt å låne på boligen av andre grunner. Så å nedbetale gjeld er absolutt et meget godt alternativ - og faktisk noe jeg vil anbefale om lånegraden er høy! For vår del kommer vi til å bruke av andre penger til å betale ekstra på boliglån, så hos oss er det jatakk - begge deler!

BSU-konto avsluttet

Da har jeg avsluttet BSU-kontoen min.
Jeg har rett og slett blitt for gammel,så i år kan jeg ikke sett inn noe jeg får skattefradrag for. Og da setter banken ned renta til vanlig sparerente, og den var ingenting å skryte av! Faktisk lavere enn boliglånsrenta vår, så da er valget enkelt, pengene betales ut til boliglånet.

Nå står boliglånet ene og alene i mannens navn, i SPK, da han et statsansatt. En gang i tiden hadde de laveste rente, per i dag har de langt i fra laveste rente dessverre. Men vi har ikke flyttet lånet fordi vi er så nær ved å heller eliminere det fullstendig. Uansett, jeg hadde forsikret meg på forhånd om at mine penger kunne betales inn på hans lån, og etter å ha oversendt lånedetaljer, kopi av vigselsattest og bekreftelse på navnebytte - så kunne saksbehandleren endelig betale ut pengene mine til hans lån! Og i går hadde de blitt registrert som innbetalt :)

Plutselig ca 148.000 mindre i boliglån, men også tilsvarende mindre på konto. Gir ingen endring i formue, men det gjør at vi får det nøyaktige beløp vi må betale inn for å kvitte oss med hele boliglånet! Så i løpet av januar bør vi ha gjeldsfri bolig, jippi!

Spar penger: kutt reklame!

I starten av året er det alltid inspirerende å finne smarte måter å spare penger på. Nå for tiden gjør jeg derfor meget fornuftige grep som vil spare meg for mye sløsing fremover! Jeg prøver å bli kvitt mest mulig reklame. For som alle vet: den billigste varen er den som aldri blir kjøpt.

Det er utrolig hvor påvirket man blir av reklame. Hvordan å påvirke oss slik at vi får lyst til å bruke penger er jo et helt eget fagfelt som vareprodusenter og kjeder legger mye penger i. Så de aller fleste vil på et eller annet vis bli påvirket av reklame. Og det er alt fra "oi, den måååå jeg bare ha", til "det der er bare tullete, men nå kom jeg jammen på noe annet som ville vært kjekt å ha...". Å lese, høre eller se reklame påvirker oss til å tenke på ting vi ikke egentlig trenger, men som plutselig virker kjekke å ha allikevel.

Det aller beste er derfor å utsette seg selv for minst mulig reklame. For som jeg har skrevet om tidligere er det veldig lønnsomt å kunne skille mellom behov og ønsker. Og reklamen gjør dette vanskeligere ved at den påvirker vår underbevissthet, og skillet mellom "dette trenger jeg" og "dette har jeg lyst på" viskes ut. Behov bør alltid identifiseres ved at en mangel oppdages, ikke etter å ha sett en reklame. Jeg vil påstå at i 99,9% av gangene det dukker opp et "behov" etter å ha sett en reklame, så ville det "behovet" ikke oppstått av seg selv om reklamen ikke hadde vært der.

Og hvordan unngå reklame?

• Avmeld nyhetsbrev på epost. Alle reklameeposter skal ha en mulighet for avmelding, knappen finnes gjerne med ekstremt liten skrift nederst i eposten. Trykk på den - du vil aldri savne mailene du ikke får! Det er bare å begynne å trykke på avmeldingsknappene for hver epost som kommer inn. Tilslutt blir innboksen deilig fri for reklame!
  
  
• Reservér husholdningen mot uadressert reklame, les mer her. Vi har hentet klistremerke hos posten som sitter på postkassa. Og det fungerer godt, vi får lite reklame. En annen fordel av dette er mindre papirsøppel som igjen gir mer tid til annet enn å bære ut papirsøppel!
  
  
• Bli kvitt reklamekataloger. 
  F.eks HM, Ellos osv, er flinke til å sende deg "sesongens nyheter". Men egentlig visste du ikke at du trengte nye klær en gang. Men klart det frister etter å ha sett alt det fine! Det beste er å aldri se det nye fine, før man evt må ut i en butikk fordi et plagg må erstattes. Hos noen kan man velge på nettsidene til leverandøren, mens andre (bla HM etter min erfaring) må man faktisk kontakte direkte for å be de slutte å sende katalog hjem i posten. Selv mailet jeg de for noen år siden og fikk slutt på reklamen.
  
  
• Skru av lyden på tv i reklamepausene. 
  Merkelig hvor mye mindre interessant en reklame blir om den ikke har lyd!
  Mute-knappen er genial for reklamepauser. Det aller beste er naturligvis å ikke se spesielt mye på tv i det hele tatt! Det finnes bedre ting å bruke tiden på. Men, siden de fleste av oss alltids havner foran tv'n på et eller annet tidspunkt i løpet av dagen, er dette et viktig tips.
  
  
• Installer adblock (eller liknende) i nettleseren på pc for å unngå annonser og reklamer.
  Dette er meget enkelt og veldig effektivt! Vær obs på at noen nettsiden krever at du "hvitelister" de for å få lese innhold (og annonser...), men det er kun et fåtall fortsatt. Det mest merkbare er at pop-up reklame forsvinner, så det gir i det hele en bedre surfeopplevelse også. I tillegg slipper du å se alle tingene du ikke visste at du trengte!

Selv holder jeg på med første punkt, da de andre er utført. Mens første punkt gjerne krever en gjennomgang innimellom. Jeg har en tendens til å delta i noen julekalendere på nett i adventstiden, og da blir det mange nyhetsbrev i januar. Men, det er en smal sak å melde seg av igjen heldigvis. Så hele januar er rutinen å avmelde hvert nyhetsbrev som måtte finne veien inn til innboksen. Så blir det lettere å unngå fristelser resten av året.

En hyggelig overraskelse!

Jeg har hørt rykter om at gravide fort blir litt distré, og hva kan man si...
Det ser ut til å stemme!

Jeg skrev jo for ikke lenge siden at jeg klarte å blakke meg helt når lønna kom på konto. Det var i alle fall det jeg trodde. Men gjett hva jeg hadde glemt? At jeg har en egen sparekonto på lur; typ ute av syne og helt klart ute av sinn for tiden. En liten konto som oftest har stått i 0,-, hvor tanken har vært å sette av litt av de 2000 pr mnd for å dekke litt større ting innimellom. I det jeg kom på den antok jeg at den sikkert er tom, siden jeg hadde glemt den. Men neida, der sto det jammen meg 2000 kroner og ventet! Hahahaha, er det mulig?! Snakk om distré ja...!

Og nå husker jeg jo at jeg satte av endel de foregående mnd nettopp fordi jeg husket at jeg snart måtte til frisøren, snart må ha en ny hudkrem osv. Så det var veldig kjekt å finne de pengene. Nå var jeg uansett innstilt på at jeg ikke trenger noe mer denne måneden da, så det meste blir stående. Men, jeg tar 500 kr bare for å ha litt på kontoen til småting. Og ikke minst har Plantasjen nå 70% rabatt på sitrontreet jeg ønsker meg, så det er på tide å slå til tror jeg :)

Vel, sånn kan det gå, det er ikke dumt å ha en litt utilgjengelig sparekonto man aldri ser!

Tid er penger

freeimages.com

På forrige innlegg om å reparere saker og ting fremfor å kjøpe nytt fikk jeg en kommentar om å være
litt forsiktig med hvor mye tid man bruker på å reparere ting fordi tid er penger, som det jo så fint heter. Det er litt interessant egentlig.

For ja, tid er penger. Tid er noe vi kan bruke for å skape inntekter eller redusere utgifter, så tid er så absolutt penger. Men, jeg tror kommentaren var ment mer i retning av at det er bedre å bruke tiden på noe annet enn å reparere ting. Og da er jo spørsmålet hva man bruker tiden på. For tid er kun penger om den brukes til å skape inntekt eller redusere utgift. Å sitte i sofaen å se på tv i stedet for å fikse en ødelagt kjole fordi tid er penger, det blir feil. All den tid vi hver dag kaster bort på f.eks tv-titting eller andre helt tankeløse aktiviteter faller ikke inn under begrepet "tid er penger". Men, da kan man enkelt gjøre om denne unyttige tidsbruken til noe nyttig nettopp ved f.eks å reparere og fikse på ting øke tingenes levetid.

Hvordan få tid til å bli penger:

• Jobb. Hvis du har en jobb hvor du kan jobbe betalt overtid er det selvsagt en god mulighet for å virkelig gjøre tid om til penger. Hvis ikke du har en slik jobb kan du vurdere en ekstrajobb på kveldstid. Da kan det fort lønne seg å være på jobb fremfor å fikse på ting hjemme, det stemmer nok. 
• Bruk tiden til å øke kunnskap som kan øke inntekt. F.eks ved å lære om investeringer og økonomi, finne tips for å redusere utgifter, eller å videreutdanne deg innen ditt fagfelt for å øke inntekten i fremtiden. Da kan tid bli til penger.
• Bruk tiden til å skape passive inntekter. Legg ned tid til å oppdatere fondsporteføljen, starte en blogg eller en nettbutikk, eller andre måter å skaffe passive inntekter på. Leier du ut bolig, bruk tid på aktuelle kandidater for å få best mulig leietakere (som faktisk betaler for seg).
• Bruk tiden til å redusere utgifter. Gå gjennom budsjett og se hva mer som kan kuttes ut, jakt på strømtyver, avmeld reklamenyhetsbrev i mailen din, reparer og vedlikehold ting for å øke levetid, eller andre fiffige ting som tilslutt gjør at du bruker mindre penger.
• Bruk tid på trening for å holde hode og kropp i god stand. Langvarige sykdomsperioder koster, både i form av redusert inntekt (etter et år) og redusert tid i arbeidslivet med tanke på videre karriere. Ideelt sett utdanner du deg til treningsinstruktør i noe du trives med. Da kan du trene gratis, gjøre noe du synes er gøy og tjene ekstra penger samtidig. Bedre kinderegg får man ikke.

Spar penger ved å reparere ødelagte ting

Ja, en god del ting lønner det seg fortsatt å reparere!

Her er noen eksempler:

En av tingene jeg er glad for å ha er en billig og enkel symaskin, en Singer kjøpt på Coop tilbud for 699,- i fjor. Den gjør akkurat det den skal gjøre, syr ting sammen. Både sengetøy, putetrekk og noen plagg har fått gleden av å bli fikset av mine svært begrensede sykunnskaper. Sømmer som går opp er enkelt å ordne.

I sommer har vi byttet teleskopstangen på støvsugeren etter at dingsen som utløser/låser teleskopen ble ødelagt på støvsugeren. En støvsuger av god kvalitet med masse futt som jeg arvet etter min farmor for noen år siden, så den har hittil ikke kostet oss en krone annet enn til støvsugerposer. Men når teleskopen ble ødelagt og skaftet oppførte seg etter eget ønske ble støvsuging rett og slett skikkelig irriterende! Så tilslutt fikk jeg endelig ut fingeren og kjørte et google-søk etter reservedeler til støvsuger. Og jeg ble overrasket over hvor mye man kan finne reservedeler til! 245 kroner og få dager senere hentet vi ny teleskopstang hos posten, og vips var en "ødelagt" støvsuger god som ny :)

I fjor røk dingsen som holder dusjhodet på dusjstangen. Jeg gikk fra å tro at vi måtte bytte hele settet, til å lære at den delen faktisk finnes hos baderomsbutikkene, til å notere ned hva det faktisk heter og bestille en fra nettet til mye bedre pris. Ikke helt samme farge som dusjstangen, men hvem i all verden bryr seg, så lenge den holder dusjhodet oppe :)

I fjor høst hadde jeg skinnstøvlettene (vinter) mine hos skomaker og fikk byttet hælene som var blitt veldig slitt. For 200 kroner var de klare for flere vintre! Jeg er forresten kanskje den eneste kvinne som har skinnstøvletter for vinterbruk (ullforet) men ikke for resten av året, haha :) De ble forøvrig kjøpt i Latvia for noen år siden, hvor prisene på skinn er mye hyggeligere enn her.

Vi fortsetter å fikse ting så langt det går, det er bra for lommeboka og ikke minst for miljøet når tingene varer så lenge som mulig. Dessverre er endel elektronikk og hvitevarer for tiden nesten laget for å vare i kun kort tid. Det sier seg selv at produsentene tjener mer på at vi må bytte ting ofte. De har absolutt interesse av å lage ting som ikke varer. Men, da er det viktig å huske 5 års reklamasjonsrett og ikke minst ta seg bryet med å benytte seg av den når det er mulig.

Tømme sparekontoen?

En av forrige ukes økonomisnakkiser var helt klart da sjef i Nordea Norge gikk ut i mediene og ba folk tømme sparekontoene sine. Hun anbefaler å heller satse på aksjefond. Leser man  hele artikkelen går det forsåvidt frem at hun antagelig sikter til de over 200.000 nordmenn som har mer enn 1 million kroner på konto, og at rådet grunner i de lave innskuddsrentene som nå taper seg mot inflasjonen. Men er dette et godt råd?

Selv har vi per nå rundt 600.000 kroner på sparekonto. Så selv om vi ikke er i millionærklassen, så er det godt med penger som står i banken nå. Men jeg mister ikke nattesøvn over at disse "taper seg i verdi" når inflasjonen tas i betraktning. Hvorfor ikke?

Slik jeg ser det handler spørsmålet om hvor man skal plassere sparepenger aller mest om tidshorisont. Det fremgår ikke av artiklene om noen har spurt de 200.000 nordmenn om hvorfor de har over 1 million på konto. Det kan være mange gode grunner til å ha større beløp på konto  - for en kortere periode. For vår del handler det selvsagt om at sparepengene i banken består av 1) buffer: Penger som må være tilgjengelige når de av en eller annen grunn trengs. Disse kan ikke investeres i aksjer og utsettes for risiko for å selge med betydelige tap i det vi plutselig trenger pengene. Og 2) sparepenger til boligkjøp som er forventet innen kort tid (1 år?). Disse vil jeg på ingen måte utsette for risikoen for svingninger i aksjemarkedet. Jeg er ikke villig til å risikere større tap på disse pengene.

Det finnes også mange andre ting man kan spare opp til, fordi det ikke nødvendigvis lønner seg å ta opp lån. Bil, båt, utleiebolig osv. Så det kan være mange grunner til å ha større summer på sparekonto en stund.

Investeringer i aksjefond er anbefalt for penger som skal spares med en horisont på minst 5 år. Nylig ble det også rettet kritikk mot at den horisonten kanskje er for kort som en generell anbefaling, og at man bør se mot minst 6-7 års horisont for å redusere risikoen for tap i aksjemarkedet.

Slik jeg ser det er det tre ting man bør tenke på om man vurderer å flytte sparepenger fra bankkonto til aksjer eller aksjefond:

1. Kan jeg nok om aksjemarkedet? Er jeg komfortabel med svingningene og risikoen som må til for å få avkastning? Forstår jeg hva dette går ut på? Hvis ikke, les og lær MYE før betydelige summer investeres. Ikke ta bankers eller andres "gode råd" for god fisk, lær selv og forstå hva du driver med. I alle fall på et grunnlegende nivå.
2. Når skal pengene brukes? Er sparehorisonten med sikkerhet mer enn 5 år? Eller kanskje til og med mer enn 6-7 år? Dette må du vite med sikkerhet. Er du i tvil bør pengene stå i banken til dette er avklart.
3. Om planlagt brukstidspunkt sammenfaller med nedadgående trend og tap på investeringen, kan planene endres slik at pengene kan stå til markedet tar seg opp igjen? Denne type fleksibilitet er fornuftig å ha, selv om sparehorisonten i teorien er lang nok.

Dette er spørsmål som er viktig å stille seg.

For selv om pengene tapper seg litt ved å stå i banken nå, kan de tape seg mye ved en dårlig planlagt investering i aksjemarkedet! Og handler det om penger som er tiltenkt et spesifikt formål innenfor f.eks de neste 10 årene kan et lite men kontrollert tap lønne seg fremfor risikoen for større tap. Slik tenker jeg, og derfor gir det meg fortsatt god nattesøvn at pengene våre står i banken nå.

Men - når det gjelder sparing med lang horisont, for de fleste vil dette handle om pensjonssparing, eller annen type fremtidig formuebygging, så er det fornuftig å sette seg inn i aksjemarkedet for å plassere pengene fornuftig i f.eks aksjefond. Dette er antatt å gi en avkastning betydelig høyere enn inflasjonen, og med lang tidshorisont reduseres risikoen for tap. Denne typen sparing bør ikke skje i banken i disse tider. For de som er nær pensjonsalder, eller allerede er pensjonister, og fortsatt har sparepengene i banken kan det være fornuftig å finne gode kilder for råd om en trygg investering for det som da blir en noe kortere tidshorisont. Vi setter også litt penger i aksjefond øremerket pensjonssparing. Denne andelen vil øke etterhvert som mer permanent boligsituasjon er oppnådd.

Planer for skattepenger og feriepenger?

Det nærmer seg feriepenger og evt skattepenger med stormskritt!
Har du lagt en plan for hvordan du vil bruke de?
Det er mye lettere å å bruke de fornuftig dersom det bestemmes på forhånd og settes som en regel. Heller enn å se om det er noe igjen på slutten av sommeren.

Hos oss går skattepengene, knappe ti tusen kroner om jeg husker rett, direkte til sparing. Fordeling mellom boligsparing og evt fond har vi ikke avgjort enda. Men langsiktig sparing blir det.

Feriepengene, definert som overskudd i forhold til vanlig lønn, settes på en egen konto innledningsvis. Det har vært snakk om besøk fra utlandet (mannens familie), men det går mot en avklaring og avventes trolig til neste år. Når dette er avklart setter vi et lite feriebudsjett for oss selv og sender mesteparten til sparing. I fjor innvilget vi et par tusenlapper ekstra hver i lommepenger fra feriepengene, som en slags belønning for god spareinnsats. Jeg vil tro det repeteres i år også. Undertegnede har lyst på et sitrontre blant annet :) Litt småtteri av unødvendige "har lyst på" kjøp kan innvilges.

Så vi har delvis en plan, og endel tanker rundt bruken av det som kommer ekstra nå.
Dessuten får budsjettet fra nå av en veldedeighetspost på minst 500 kr pr mnd (1000 kr når mannen en dag til tilbake i full jobb), og det er ikke umulig at litt av feriepengene også går til veldedig formål.

Anbefaler alle å tenke gjennom bruken av skatte- og feriepenger FØR de står på konto og skriker etter å bli brukt.

Min anbefaling av bruk, i prioritert rekkefølge:

1. Betale ned kredittgjeld, forbrukslån, billån eller privat gjeld.
2. Fylle buffer til å dekke 3-6 måneders utgifter i husstanden.
3. Langsiktig sparing (betale ned på bolig eller investere).
4. Eventuelle kortsiktige sparemål (bil, dyr ferie, bryllup etc).
5. Unne seg litt ekstra som klapp på skulderen for å ha kontroll på alt ovenfor på lista, samt gi til veldedige formål.

Effekten av å starte sparing tidlig

Noen ganger tenker jeg på hvilke råd jeg vil gi til de som er pur unge i dag. Det ville selvsagt være å ikke låne mer penger enn absolutt nødvendig, lage budsjett foran hver måned for å kontrollere pengene, samt å starte sparing tidlig.

I dag er det mange stadig yngre som lurer på om de bør starte pensjonssparing. Svært oppegående å tenke den tanken i staren av 20-årene, og svaret er selvsagt JA! Om man vil kalle det pensjonssparing eller ei får så være, men å starte opp langsiktig sparing så tidlig som mulig har en skremmende god effekt som man bør utnytte for alt det er verdt!

Dette eksemplet er klassisk, men utrolig nyttig:

La oss sammenlikne to personer som velger litt ulik fremgang på pensjonssparingen: Kalle er født med sparegener og finner derfor ut at han kan spare 500 kroner hver måned fra han får sin første deltidsjobb da han er 20 år gammel. Kristine tenker ikke på pensjonssparing før kollegaer spør om hun sparer til pensjon, og da er hun 30 år gammel. Lønna er da god, så Kristine tenker at hun får ta igjen litt og starter månedlig spareavtale på 1000 kroner, dobbelt så mye som Kalle. Begge tenker at de vil pensjonere seg da de blir 60.

Gitt at begge sparer i nøyaktig samme aksjefond som gir en forventet avkastning på 7% årlig over tid. Kristine har i 30 år spart dobbelt så mye som Kalle, men Kalle startet sparingen 10 år før Kristine. Hvem har mest da de fyller 60?

Mange blir overrasket over at svaret er Kalle!

	Kristine	Kalle
Sparing pr mnd	kr 1 000,00	kr 500,00
Forventet årlig avkasnting	7 %	7 %
Startet sparing	30 år	20 år
Totalt innskudd	kr 360 000,00	kr 240 000,00
Sum ved 60 år	kr 1 175 943,00	kr 1 242 593,00

Ikke bare har Kalle mer, men han har også hatt et betydelig mindre innskudd. Totalt har han spart 120 000 kroner mindre enn Kristine, men allikevel ender han opp med mer. 

Dette viser den enorme effekten det har å starte langsiktig sparing tidlig.

Endel tenker også på pensjon litt for sent.

La oss for eksemplets skyld legge til Kåre, som mener at det ikke er nødvendig å starte sparingen før han er 40 år. Det er tross alt lenge igjen til han blir 60. Han skjønner at han bør spare mer enn kollega Kristine gjør, så han setter av 2000 kroner pr mnd. Dobbelt så mye som Kristine, og fire ganger så mye som Kalle sparer hver måned.

	Kåre	Kristine	Kalle
Sparing pr mnd	kr 2 000,00	kr 1 000,00	kr 500,00
Forventet årlig avkastning	7 %	7 %	7 %
Startet sparing	40 år	30 år	20 år
Totalt innskudd	kr 480 000,00	kr 360 000,00	kr 240 000,00
Sum ved 60 år	kr 1 020 674,00	kr 1 175 943,00	kr 1 242 593,00

Som vi ser må Kåre faktisk spare enda mer om han skal klare å ta igjen Kristine og Kåre. Faktisk må han opp i ca 2300 kr/mnd (= totalinnskudd på 552 000 kr)  for å matche Kristine, og ca 2450 kr/mnd (= totalinnskudd på 588 000 kr) for å matche Kalle. 

Det er ingen tvil om at Kalle kommer best ut av dette. Jo tidligere man starter, jo lavere trenger innskuddet være for å komme opp i samme sum. 

Hva jeg ikke skulle gjort for å ha blitt lært om dette for mange år siden...*drømme*

Så hva må jeg gjøre om jeg vil matche Kalle?

I en alder av 33 har jeg nå 27 år til jeg blir 60.

Ved årsskiftet hadde jeg ca 22 000 på fondskontoen min.

For å matche Kalle må jeg spare 1300 kr/mnd de neste 27 årene. 

Det er 2,6 ganger mer enn hva Kalle må spare, fordi han var lur og startet tidlig.

Og hvorfor er Kalles fremtidsutsikter så utrolig lyse?

Sett at Kalle blir ferdig studert og går ut i jobb. Da han er 30 føler han at de 500 kr/mnd utgjør såpass lite av lønnen at han velger å heller spare 1000 kr pr mnd. Etter 10 nye år, lønnsøkninger, etablert på boligmarkedet, ja jammen mener Kalle at han kan klare å spare 2000 kr/mnd de siste 20 årene frem til han blir 60. Hvis Kalle gjør dette vil han ved 60 år ha 2 325 532 kroner i sin pensjonssparing. Hans totale innskudd har da vært 817 200 kroner, ca 1,7 ganger hva Kåre totalt har satt inn. Men samtidig sitter Kalle igjen med ca 2,3 ganger så mye penger. Og ikke på noe tidspunkt har han spart med enn Kåre pr måned. Det meste av livet har han spart betydelig mindre.

Moralen er åpenlys: kan du starte langsiktig sparing tidlig, så er det ikke noe å vente med! 

Selv små beløp vokser seg store over tid.

Her har jeg lekt meg med Skagens sparekalkulator som raskt beregner sparing over tid.

Pengebingens topp 10 sparetips

Gjennom årene har det kommet mange sparetips her på bloggen, og det er på tide med en liten oppsummering av hva jeg nå ser på som de aller beste sparetipsene!

1. Betal deg selv først
   Sett alltid av til sparing med en gang lønna kommer inn. Sett pengene på en egen konto i annen bank enn bruksbanken, slik at de er ute av syne og ute av sinn. Og ikke minst utilgjengelige for overføring til brukskonto når impulsene slår inn. Jeg har tidligere skrevet at jeg mener at alle bør kunne klare å spare 10% av netto inntekt hver måned. Økonomien bør tilrettelegges så det er mulig. Og gjerne mer! Om det er sparing til buffer, nedbetaling av gjeld, investering i aksjer/fond eller annen langsiktig sparing er ikke så farlig, så lenge det blir spart.
   
   
2. Ha et budsjett, følg det
   Jeg er stor tilhenger av et budsjett, som medfører en plan for hvordan pengene skal brukes, før de brukes. Fordelene er mange: Det gir en oversikt over økonomien, det fremtvinger prioritering og forståelse for at inntekt er en begrensende faktor, det sikrer at det foreligger penger til alle nødvendige formål og ønsker, det er lett å se hvor mye som kan/skal spares, og følges budsjettet har man da plutselig svært god kontroll på økonomien.
   
   "A budget is telling your money where to go, instead of wondering where they went."
   
   
3. Automatiser økonomien
   Nettbanken er et fantastisk verktøy! Gjennom avtalegiroer, efakturaer og ikke minst automatiske trekk kan økonomien rusle av seg selv (helst i hht til et budsjett eller en plan) i riktig retning uten at man trenger å ofre det særlig mye tanke. Dette er veldig befriende. Automatisk trekk til sparekonto på et visst beløp på lønnsdato er en veldig smart ting, ref punkt 1! Du trenger ikke se pengene en gang, mens sparekontoen fyller seg opp "av seg selv".
   
   
4. Styr unna gjeld
   Her er det sikkert noen som er uenige med meg, men det bryr jeg meg lite om. I mine øyne bør man i minst mulig grad låne penger. For det første er det dyrt å skulle betale banken for å låne pengene, og for det andre at tilbakebetaling av gjeld tar en andel av disponibel lønn hver måned, og gir mindre grad av økonomisk valgfrihet, uavhengig av rentenivået. Det heter gledsslave av en grunn. Nå er det jo slik her i landet at det er to lån det kan være vanskelig å komme helt unna. Det er studielån og boliglån. Og selv har jeg også disse lånene. Men det er jeg ser er at de bør begrenses til hva som er nødvendig. Les mer om hvorfor jeg mener gjeld er dumt uansett. Alle andre lån bør man etter min erfaring styre helt unna, det være seg både billån, forbrukslån, kontokreditter, kredittkort og alle andre mulige former for avbetaling. Det er fryktelig dyrt og helt unødvendig. Man må aldri låne penger til ting som taper seg i verdi, eller ting man ikke trenger. Aldri. Se hvordan man kan kjøre ny bil resten av livet, uten billån.
   
   
5. Ukeshandling, middagsplan og handleliste
   Å handle en gang i uka er alltid et av tipsene som går igjen, av en grunn! Nesten alle tar med seg noe ekstra hver gang man er i butikken. Så å begrense handlingen til en gang i uka er veldig økonomisk. Og ikke minst vil det for de fleste oppleves som befriende og mindre stressende. Og nei, det er egentlig ikke farlig om kjøleskapet er litt tomt den siste dagen før handling. Og er det tomt for melk kan man drikke vann frem til neste dag. Både melk og de aller fleste grønnsaker klarer seg nesten en uke i kjøleskapet. Finn varer med lengst mulig holdbarhet når du handler.
   
   For å øke sannsynligheten for å ikke ta med masse ekstra når du først handler, skriv en liste over det du faktisk trenger den kommende uka. Sett opp en plan over middager, og skriv ned ingrediensene som mangler. Det er ikke nødvendig å skulle finne på middag hver dag, det går fint an å planlegge på forhånd. Vi setter opp en liste med 6-7 middager for kommende uke, handler inn alt, og så velger vi mellom rettene den uka. Må ikke ha faste dager for maten heller. Det viktige er å ha alt på plass så man ikke må unødvendige turer på butikken. Mange opplever det å ha planen klar som betydelig mindre stress i hverdagen også.
   
   
6. Kutt unødvendige utgifter
   Ja det høres enkelt ut, eller kanskje tenker du "hvilke unødvendige utgifter?". Men veldig mange betaler for mye som egentlig er helt unødvendig. Det være seg abonnementer på aviser, magasiner, bøker (ehm...), unødvendig raskt internett, unødvendige tv-pakker, støttemedlemskap på treningssenter osv. Lista er gjerne lang, og tilsammen kan det være flere tusen å spare. Mange vil bli overrasket over hvor lite man savner disse utgiftene også.
   
   
7. Kjenn forskjell på "needs" og "wants"
   Dette er kanskje det aller beste rådet for å redusere utgifter. Det er veldig lite man "må ha". Men ufattelig mye man har lyst på, kunne tenke seg, eller som hadde vært kjekt/praktisk. Å jobbe med det psykiske filtret for å skille mellom ting som faktisk er nødvendig, og alt det andre, gjør at man prioriterer pengebruken riktig, og shopping reduseres gjerne drastisk.  Les mer om forskjellen på må ha og vil ha.
   
   
8. Hjemmeferie er også ferie
   I dag bruker mange vanvittige summer på reiser. Og jeg har full forståelse for det! Jeg er selvglad i å reise og jeg prioriterer å bruke litt penger på det. Men, for mange kan det være nyttig å bare innimellom heller bli hjemme for å slappe av og kose seg i en ferie/del av en ferie. Plutselig kan det være flere ti-tusner av kroner som kanskje heller kan betales inn på boliglån, settes i fond eller annet fornuftig. Og man kan ha en flott ferie selv om man er hjemme! Utforsk egen by, bruk naturen vi har i dette landet, og bare ta tiden til de lange frokostene og å ha tid til småtingene som ellers er bare stress. Hjemmeferie kan være helt supert, og utrolig mye penger spart.
   
   
9. Dropp uvanene
   Ja, da snakker jeg om røyk, snus og alkohol. Evt også overdrevet forbruk av brus, snacks, godis og fastfood. Dette blir fort store utgiftsposter, og ikke minst er det skadelig for kropp og sjel. Å ha god helse er bra for økonomien. Legeutgifter ønsker man minst mulig av, tross velferdssystemet vårt. Og ta for gods skyld vare på tennene! Å ha en klar hjerne gjør det lettere å ta de gode valgene, og mestringsfølelsen av å opprettholde litt selvdisiplin på andre områder gjør det også lettere å være disiplinert med økonomien.
   
   
10. Tenk langsiktig
    Mange tar økonomiske avgjørelser basert på situasjonene akkurat nå, Mest typisk akkurat nå er det at boligprisene virker til å ta helt av som følge av rentekuttene.  Bankene kaster lån etter oss og stadig oftere leser jeg om at det nesten er dumt å ikke låne penger nå og at lån er gratis. Det hele bærer veldig preg at kortsiktig tankegang, noe vi mennesker er veldig gode på, og bankene utnytter for alt det er verdt nå. Det  ER vanskelig å tenke 10-20-30 år fremover, og mange vil påpeke at man ikke må glemme å leve livet i dag. Selvsagt skal man ikke glemme det! Men det er fullt mulig å både leve godt i dag, men ta de store økonomiske avgjørelsene med et blikk rettet godt fremover. Å ha en plan eller en tanke om hvor man ønsker å være om f.eks 10 år kan være veldig lurt for at dagens prioriteringer blir slik at man faktisk kan havne der man vil. Lev i dag, men legg også tilrette for de langsiktige målene og ønskene. Det kan være greit å ha i bakhodet at ingen vet med sikkerhet hvordan verden ser ut ti år fra nå. Og at de aller fleste av oss fortsatt vil være her om ti år. Svært få blir overkjørt av bussen i morra.

Hva er dine beste sparetips?

Valentines day - noen rimelige tips

Det nærmer seg enda et typisk forbruksdag. Det vil si, en dag som vel kun har oppstått for å få folk til å handle ting de ikke trenger også i februar. Men, mange synes jo det er hyggelig med Valentines day, jeg er intet unntak egentlig. Enhver anledning til å gjøre noe ekstra hyggelig er jo positivt. Ulempen er at det kan bli dyrt. Rosene er gjerne overpriset for anledningen, restaurantene mekker sammen Valentinesmenyer som gjerne medfører litt ekstra høy pris, og bokhandlene frydes over å selge kort med kyss, klapp og klem for tusenvis av kroner.

Er det egentlig nødvendig å bruke så mye penger for å fortelle en du er glad i nettopp det?
Nei, selvsagt ikke! Er det en dag hvor tanken teller mer enn prisen så må det jo være Valentines day.

Neon små ting jeg kommer på som kan gjøre det hele rimeligere:

Blomster?
Det er hyggelig å gi/få blomster, absolutt. Men det må ikke være tolv langstilkede røde roser. Én enkelt rød rose kan være mer enn nok når den kommer sammen med frokost på sengen. Og faktisk kan rosen droppes helt og erstattes med at du har vært oppe og tatt deg av ungene/klesvasken/luftet bikkja, eller hva enn av arbeid som venter. I alle fall for oss kvinner kan det være mye mer betydningsfullt enn en blomst som dør etter få dager uansett. Og slikt er helt gratis!

Skulle det allikevel være viktig med blomster, hva med en fin potteplante? Den gir glede mye lenger enn avskårne blomster. Hos oss har vi faktisk to "kjærlighetsplanter" som har klart seg i 6-7 år nå. De første jule- og bursdagsgavene jeg ga til mannen den gangen var potteplanter til hybelen hans. Og de er med oss fortsatt. Faktisk ganske romantisk.

Kort?
Absolutt ikke nødvendig. Det er ordene på kortet som betyr noe. De kan komme på en post-it og fortsatt være veldig betydningsfulle! Skulle det føles veldig viktig får man ofte kort hos blomsterbutikken for en 10-15 kroner stk. De er små, men gjør nytta! Andre ganger kan du kjøpe typ 10 for en tier, det er også rimelig om du er villig til å droppe klassiske Valentinesmotiver. Som nevnt er det ikke bildet på kortet som er av betydning.

Middag ute?
Det går fint an å lage middag hjemme, selv på Valentines day. Det er en ypperlig anledning for å koste på seg noe ekstra godt, lage favorittmaten, hente inspirasjon og oppskrifter fra kokebøker/nettsider (= lettere å lykkes!) og rett og slett gjøre middag til noe mer eksklusivt enn de vanlige fiskepinnene. Rydd bordet, legg på duk, tenn lys, sett frem finserviset og de dyre glassene. Det handler bare om å gjøre kvelden til noe litt annet enn vanlig. Det trenger ikke koste mer enn en vanlig middag egentlig, selv om det også er lov å kjøpe dyr god biff. Det blir uansett mye billigere enn å gå ut! Og det er lov å la oppvasken stå til neste dag med god samvittighet!

Kino?
Er det egentlig spesielt romantisk å sitte i hvert sitt kinosete sammen med hundre andre? Å knapt nok kunne holde hender? Eller kan en film på tv hjemme fra sofaen være minst like hyggelig? Det er lov å skeie ut med en filmleietjeneste for anledningen. Popcorn lager dere selv, det er mye billigere og kan også være sunnere. Det viktigste er å sette av tid til å faktisk se en hel film sammen!

Barnevakt?
Et hett tips kan være å ordne med barnevakt for anledningen. En frikveld kan være den aller beste gaven, spesielt for småbarnsforeldre! Ofte kan ivrige besteforeldre benyttes, helt gratis, og de blir til og med glade for besøket.

Fri fra alt og alle - unntatt hverandre
Et annet tips kan være å legge bort mobiler og pc'er for en kveld. Skru av lyd, legg vekk. Skru av pc! Ikke sjekk sosiale medier, meldinger og eposter. Gjerne en hel dag! Og for de som kanskje benytter seg av tipset over eller av andre årsaker er avhengige av å kunne nås ved behov, så kan de fleste smarttelefoner nå stilles inn på filter for hvem som kan ringe, evt at det kun er en kontakt som har ringelyd. Iphone har en genial "natt" funksjon som kan benyttes når som helst på døgnet. Da kan det stilles inn så kun visse personer når gjennom. Helt genialt. Prøv å bruke tiden på hverandre heller enn alle andre. Helt gratis romantikk i hverdagen!

Dette er bare noen tanker om de vanligste kostbare Valentinesfellene. Som om man tenker over det er helt unødvendige, da dagen handler om å sette pris på den du er glad i, noe som kan gjøres helt gratis om man vil.

For vår del blir det en god middag hjemme, kanskje en film, og mobilfri.
Det viktigste er å gjøre noe litt ekstra hyggelig sammen :)

Flere gode tips? Legg til i kommentarfeltet!

Seks tips for å spare penger på restaurant

Normalt sett er min klare anbefaling å lage middag hjemme! Dette blir både utrolig mye billigere, og oftest også sunnere enn å spise ute. Fordelene er mange. Men, noen ganger er det hyggelig å gå ut, og få deilig mat servert og deretter dra fra oppvasken. Og noen ganger er man på reise/tur og er avhengig av å spise ute. Hvordan unngå å ruinere seg helt, eller ha råd til et godt måltid med slunken lommebok? Her kommer noen gode tips:

Kjøp kuponger
I alle fall i de største byene har både Groupon og Let's Deal mange gode tilbud på måltider på restaurant. Gjerne til rundt halv pris. Disse brukte vi mye av da vi bodde i Oslo. Det vil si, vi spiste vel knapt ute om ikke vi hadde en kupong. Og våre erfaringer er utelukkende gode. Obs. Drikke er sjelden inkludert.

Drikk vann
Er alkohol til maten nødvendig? Kan dere i såfall klare dere med et vinglass til maten, heller enn vinpakke? Selv om kelneren gjerne ønsker at dere drikker så mye som mulig, så er det fullt akseptabelt å ta egne valg på den fronten. Husets vin er ofte helt grei. Be om vann ved sidenav og drikk mest vann og minst vin/øl. I Norge er alkoholen ute en stor kostnad som gjør et måltid mye dyrere enn nødvendig.

Budsjetter
Om dere er glade i å spise ute, legg dette inn i budsjettet. Slik vil det bli en prioritering på lik linje med ferieturer og annen kos. Bli bevisst på hvor mye som brukes hver måned til å spise ute. Hvordan passer det inn med økonomien generelt?

Del mat
Dette gjør vi stadig vekk. Litt avhengig av spisested naturligvis, men endel steder serverer så mye mat at en rett fint kan deles mellom to normale personer. Særlig gjelder dette typiske kina, thai og indiske restauranter. Og pizza og tapas! Mye av dette kan deles. Spør pent om det er mulig å dele en rett, oftest er svaret ja, selv om de sikkert ikke liker det så godt. Men vår lommebok liker det veldig godt. Og vi trenger på ingen måte overspise selv om vi skal kose oss med god mat.

Bestill forrett
Dette gjelder kanskje mest for oss damer, eller i situasjoner hvor man egentlig ikke er kjemepsulten men bare vil kose seg allikevel. Se over forrettene og vurder om noe av det kan være nok i stedet for en hovedrett. Ofte er forrettene overraskende store, og spesielt om stedet serverer brød ved sidenav uansett. Forrettene koster normalt sett mindre enn hovedrettene. Dette krever kanskje at man kjenner litt til et sted og har en anelse om størrelsen på forrettene. Man kan også se seg litt rundt på hva andre får servert.

Dropp dessert
Søtsakene er uansett ikke godt for kroppen, og alternativt kan dessert i alle fall inntas hjemme i stedet, med noe hjemmebakt eller butikkjøpt. Kaffe kan også lages hjemme. Det er vel i hovedsak hovedretten som, er å trakte etter om man først går ut?

Så noen ganger kan en middag ute for oss bestå av å dele en kinarett og en karaffel med vann. Koser oss allikevel masse! Er vi ute på tur finnes det alltid en italiensk restaurant i nærheten, og så lenge man ikke er helt alene på stedet ser man kjapt størrelsen på pizzaen. Ofte er de dobbelt så store som hva vi orker å spise, og da kan de faktisk deles. Så prosjonskontroll er nyttig på så mange måter.

Det trenger ikke koste skjorta å gå ut å spise om man tenker litt på hvor man kan spare inn :)
Regningene må sjelden opp i summer slik den jeg la ut bilde av i forrige innlegg. Faktisk bør det være veldig langt mellom restaurantregninger av den størrelsen om man skal spare penger.

Sparerate

Det kan være nyttig å følge med på, og evt sette seg mål om, hvor mye man sparer hver måned i forhold til netto inntekt. Hittil har jeg bare registrert det, uten å tenke så mye over det.

Hva inngår i sparerate?
Jeg velger å inkludere all langsiktig sparing. Og i fjor lot jeg dette inkludere bilsparingen, selv om det ble til kjøp av noe som faller i verdi. Man kan vurdere om slikt bør inngå eller ikke, men pengene ble brukt på noe som økte vår formue, så jeg inkluderte den. Ellers er det da langsiktig sparing på konto og i aksjer/aksjefond, samt avdrag på gjeld. Sparing til forbruk inkluderes ikke.

Hvordan beregne sparerate?
Legg sammen all sparing og avdrag på gjeld, del på netto inntekt. Alt du har fått utbetalt uansett sammenheng. Dette kan gjøres hver måned, og sees på samlet i slutten av året også. Bregnes gjerne i % av netto inntekt.

Sparerate 2014
I 2014 ble vår sparerate gjennom året på 46%. Det betyr at litt under halvparten av alt vi fikk utbetalt gikk til å øke forme. Men så var 2014 et godt spareår for oss, om dette kan overgås i 2015 er usikkert.

Hvor mye bør man spare?
Det er vel ganske enkelt slik at jo mer du sparer, jo raskere øker formuen.
Når man skal starte å spare er tommelfingerregelen å spare langsiktig minst 10% av netto inntekt. Det bør være et minimum og noe alle bør etterstrebe. I den andre enden av minimum leser jeg i boka Early Retirement Extreme at det er en klar sammenheng mellom tiden det tar å oppnå økonomisk frihet, og spareraten. Om det skal gå veldig raskt må man opp i 70% eller mer. For mange er dette helt urealistisk, det fordrer en inntekt god nok til å dekke alle nødvendige utgifter på bare 30% av inntekten. Samtidig har dette mye å gjøre med utgiftsnivå, og det er gjerne der hemmeligheten ligger. Men klart, med kostnaden for tak over hodet vi har i dette landet er det vanskelig å oppnå noe slikt på lav inntekt uten å flytte ut i telt og ty til andre ekstreme metoder for å redusere kostnader.

For alle vil jeg si at man bør spare 10% av netto inntekt hver måned, eller mer. Jo mer, jo raskere øker formuen og økonomien blir bedre. Å jobbe med å holde utgiftene nede og øke inntektene vil kunne øke spareraten. For oss betyr f.eks aldri en lønnsøkning mer penger til forbruk. Forbruket ligger der det gjør, uendret.

Hvordan øke spareraten
Det er enkelt: Reduser utgifter og/eller øk inntekter.

Penger i madrassen

Det virker sikkert merkelig at vi fortsetter å sette penger på såkalt "høyrentekonto" i disse dager. Rentene går jo bare nedover, og nå er ingenting å tjene på å ha pengene i banken. Vi kunne like gjerne hatt pengene i madrassen.

Realrenta (sparerente minus inflasjonsmål på 2,5% og fratrukket skatt på 27% av fortjeneste) er negativ. Altså taper sparepengene seg ved å stå på konto. Ingen ideell situasjon selvsagt, vi vil jo helst at pengene skal vokse. Og det gjør de jo tilsynelatende, men justert for inflasjonen så gjør blir de allikevel bare mindre verdt for tiden. Men, hvilke alternativ finnes?

1. Bruke opp pengene mens de enda er verdt noe
2. Betale ned på boliglånet eller studielånet
3. Kjøpe ny dyrere bolig og benyttet pengene som egenkapital
4. Investere pengene i aksjefond

Hvorfor vi ikke gjør dette:

1.Bruke opp pengene mens de enda er verdt noe
Kunne vært fristende, men jeg tror ikke dommedag er fullt så nær at vi ikke kommer til å få brukt for pengene til noe mer fornuftig.

2. Betale ned på boliglånet eller studielånet
Lave sparerenter er en ting, men lånerentene er utrolig nok enda lavere hos oss. Boliglånet i SPK vingler litt, men p.t er effektiv rente på 2,6%. Denne vil gå noe opp, før den igjen vil gå noe ned. SPK har litt treghet i systemet i forhold til andre banker. Studielånet ligger på 2,5% effektiv rente. Vel og merke ikke for slike som meg som "hørte på ekspertene" og bant renta i 2011, men det ble uansett en utrolig dyr lekse. Lånene er med andre ord mer enn gratis justert for inflasjon. Og lånene forsvinner litt raskere enn hva sparepengene taper seg. Dette burde gjøre neste punkt mer relevant.

3. Kjøpe ny dyrere bolig og benyttet pengene som egenkapital
Det kan høres ut til at det er tiden for å ta opp mest mulig i lån nå. Vi får jo låne gratis! Så i teorien kunne vi kjappet på med boligkjøp, låneopptak og slik investert sparepengene i eiendom. Det er jo det de er tiltenkt tross alt. Så hvorfor vente? For det første er vi ikke helt klare enda selv på hvor vi skal gjøre av oss, og for det andre vil i alle fall det å ta opp ytterligere lån være noe som skal tenkes grundig gjennom uansett dagens gunstige situasjon. For et boliglån varer ikke bare et par år fremover, det blir gjerne med godt inn i fremtiden. Og det er vanskelig å se for seg at rentene aldri skal stige igjen. Så den delen må uansett være vel gjennomtenkt og planlagt, og beregnet ut i fra en betydelig høyere rente enn hva vi ser i dag. Men selvsagt, ingen grunn til å sitte på gjerdet alt for mye lenger heller, det ser vi også. Av rent prinsipp og ønske om måloppfyllelse blir det neppe realitet før i 2016, vi er så nærme å eie leiligheten vår at vi gjerne vil kjenne litt på hvordan det føles før vi tar noe endelig valg. Å ha gjeldsfri bolig kan faktisk endre tankegangen videre.

4. Investere pengene i aksjefond
Grunnet for kort horisont på sparepengene, ref punktet over om at noe trolig vil skje med de i 2016, så kan vi ikke sette pengene på spill i aksjemarkedet akkurat nå. Det vil binde pengene at vi ikke kan tape på de, og det er ingen ønsket situasjon. Vi får finne andre penger å investere langsiktig i aksjefond.

I bunn og grunn er det vanskelig å få avkastning på pengene annet enn i eiendom eller aksjemarkedet i disse dager. Men samtidig er det en ideell tid å redusere lånegrad, uansett om pengene spares opp litt først eller om man betaler ekstra hver måned. Å ha redusert gjelden kan lønne seg stort en dag i fremtiden. Spesielt siden mindre gjeld også er et risikoreduserende tiltak og et viktig steg om man ønsker økonomisk frihet og få bekymringer.

Åtte ting jeg ikke bruker penger på

Etter noen år har det utviklet seg noen vaner, og spesielt interessant er det kanskje å se på hva jeg ikke lenger gidder å bruke penger på. Dette er åtte ting mange gjør/betaler for uten å tenke spesielt over det, men som jeg av gode grunner står over.

1. Treningssenter
   Dette er fryktelig dyrt sammenliknet med at man fint kan holde seg i fin form ved å trene ute/hjemme. Ønsker man treningsutstyr hjemme selges mye nesten ikke brukt til en god pris. Det du sparer på å ikke betale treningsavgift vil dekke det lille du evt trenger av utstyr hjemme.
   
2. Ekstra-raskt internett
   Det kan være fristende å koste på seg litt ekstra fart på internett.Min erfaring er at selv basis-avtalene er mer enn bra nok for helt vanlig bruk, da inkl strømming av film fra filmtjenester osv.
   
3. Netflix el. liknende
   Vi bor i borettslag og må uansett betale for tv- og internett gjennom felleskostnader. Derfor styrer vi unna andre abonnementstjenester, det blir bare en ekstra kostnad for å sitte klistret til skjermen.
   
4. Kjøpekaffe
   Jeg kjøper ikke kaffe ute. Det er svindyrt. Gratis kaffe på jobb, og hjemme lager vi kaffen selv, like god, til en brøkdel av prisen på en cafe. Mange har en tullete vane med å måtte innom en cafe hver morgen, mon tro om de vet hva det egentlig koster...
   
5. Tørketrommel
   Lenge ønsket jeg meg tørketrommel. Men ikke nå lenger. Uten sparer vi strøm, og ikke minst sparer vi klær og tekstiler for ekstra slitasje, og de varer lenger. Klær tørkes på stativ i rom med god ventilasjon. Nå har jeg klart hele mitt voksne liv hittil uten tørketrommel, så noe sier meg at den egentlig er unødvendig luksus.
   
6. Ferdigmat og takeaway
   Vi lager mat fra bunnen av. Ikke fordi det er så trendy, men fordi det er billig. Ferdigretter kjøpt i butikk er dyre, og take-away er veldig dyrt. Da går vi heller ut for å spise, for å få atmosfæren og å gjøre noe ekstra hyggelig sammen. Vi har lært å lage raske måltider hjemme, så ved behov går middagslagingen også raskt.
   
7. Aviser
   Vi abonnerer ikke på aviser. Med dagens nettaviser og konstant tilgang på nyheter er det umulig å gå glipp av noe. Mange liker å kose seg med avisen om morgenen, eller ettermiddagen, men da jeg ser prisen de betaler for et slikt abonnement tenker jeg at den kosen fint kan erstattes med noe rimeligere.
   
8. Kantine
   Vi har kantine på jobb. Mange bruker den. Jeg brukte den i starten, men i det jeg oppdaget at økonomien min var er katastrofe kuttet jeg den helt ut. For selv om den er "rimelig", så gikk det raskt noen hundrelapper hver måned! Og nå savner jeg den ikke i det hele tatt. Vi er en liten gjeng som er trofaste mot matpakke, eller eget innhold i kjøleskapet på jobben. For min del er det det siste. Kantine er ren og skjær luksus, og ikke noe jeg føler at er verdt å bruke pengene mine på.