Betale ned huset?

Jeg nevnte det kanskje i forrige innlegg angående millionen vår i aksjefond (som antagelig ikke er så mye etter et lite børsfall sånn ca dagen etter jeg skrev om det - men men - det tar seg nok opp igjen), at det neste som frister er å betale ned huset...

Og siden da har jeg tenkt mer seriøst på det.
Og ikke minst regnet på det.
Jeg har brukt kalkulatoren hos Smartepenger.no til å se litt hvordan ting ligger an, og det er jo ganske interessant.

Først kan jeg jo si litt om noe annet som forundrer meg på en måte, og det er jo hvordan gapet mellom utgifter og lønn er økende. For jeg justerer jo budsjettet vårt hvert år og ser grundig over utgiftslisten. Men helt ærlig så er den omtrent lik som den har vært i veldig mange år. Prisene har økt litt, men antallet og omfanget av utgifter er det samme. Det er en stor fordel. Jeg vil at listen over faste utgifter skal være kortest mulig egentlig. Og tar nøye stilling til den med jevne mellomrom.

Samtidig skjer det nå noe som gjør at vi må se på økonomien på nytt. Fra og med i år tror jeg - hvis vi får det til - at vi er ferdige med barnehage og SFO regninger. Nå starter yngste på skolen, så selv om vi gikk glipp av lavere barnehagepris, så forsvant regningen helt, til fordel for 1/2 plass på SFO - gratis. Nå betaler vi kun for mat. Så det frigjør 6000 kroner i måneden, og det er en drøy forskjell fra en måned til den neste egentlig. Det krever at vi klarer å tilpasse tidlig henting til jobbhverdagen, og eventuelt at barna kommer seg hjem selv og kan være litt alene ved behov. Og det klarer de nå. Men vi har så gode muligheter for å jobbe hjemmefra, at så lenge vi planlegger for det er det som oftest en voksen hjemme her. Dermed må vi få 1/2 plass på SFO til å funke. Vi strekker oss langt for å slippe den utgiften. Eldste er garantert på sitt siste SFO-år, men her ble ordningen med 12 timer gratis SFO også utvidet til 3.trinn. Og dermed tror jeg faktisk vi er ferdige med den kostnaden. For godt! Og det er da mitt hode begynner å kverne med hvor vi skal gjøre av de 6000 ekstra... og hva som skjer hvis vi stopper sparing til aksjefond og putter ALT overskudd inn i boliglånet. Hittil uten å regne med feriepenger og halv skatt...

Vi har jo allerede et ganske stort overskudd hver måned. Og i denne nye situasjonen uten barnehage/SFO, har vi mulighet til å betale ca 27.000 per måned. Det er helt sykt mye. Og det må nå planlegges bedre for. Og det er før jeg har justert for høyere lønn etter årets forhandlinger (fordi jeg ikke vet hva det blir i utbetalt enda, og mannens forhandlinger skjer i høst).

Først en grusom innrømmelse, og det er at sparekontoen vår er helt tom. De ble tømt for en litt for impulsiv avgjørelse om å få malt huset... Altså, jeg visste det trengs, mannen har snakket om det i flere år, men plutselig skulle det bli virkelighet. Så siden vi hadde pengene, så sa jeg ok, bare få det gjort. Så den er så skrapet tom... At nå lever vi med at innskuddet hos Nordnet er bufferen vår. Der har vi 1/2 million tilgjengelig skattefritt, men de er jo utsatt for litt risiko tross alt, og er absolutt ikke i henhold til "boka" å ha de som buffer. Så, før det blir faktisk aktuelt å betale ned huset, må vi jo fylle sparekontoen igjen. Men med mulighet til å spare nesten 30.000 i måneden, så er jo den ganske full igjen innen utgangen av 2024. Så det er hva høsten skal brukes til aller først. Den kontoen bær være på 2-3 mnd faste utgifter, så en 100-150.000 kroner for vår del.

Men hvorfor drømmer jeg om å betale ned huset? Når vi allerede har så mye i overskudd.
Vel... Bare tenk hvordan det hadde vært UTEN regningen på 17.000 kroner til lånet hver måned...
Altså, vi kunne omtrent levd på en lønning! Og hva vi skal med det, det vet jeg ikke. Men jeg har SÅ lyst til å bare gjøre det! Proklamere høyt at vi skal betale ned huset!

For her er statusen... Hvis vi kan putte 27.000 ekstra kroner inn i på boliglånet hver måned, så skal vi klare å betale ned huset på bare tre år! Tre år altså... Det er jo - ingenting! 

Det er tre år vi uansett bare skal kjede oss med ekstremt rutinepreget hverdagsliv med barn i småskolen og på mellomtrinnet etterhvert. Eldste er nå 8,5 år, og med andre ord kan vi være uten boliglånsbetaling før hun er 12 år. Yngste er da 10. Vil de merke særlig mye til dette, hvis vi bruker feriepenger og halv skatt på å finansiere litt sydentur som de iker så godt? Det tror jeg ikke. De skal i såfall både vite om det og delta (skal komme tilbake til den saken) og vite godt hvorfor vi gjør det og at det skjer, men de vil ikke merke noen endring på sin hverdag. De får fortsatt gå på sine aktiviteter, få både jule- og bursdagsgaver, og ukelønna si. Men det betyr at bilen vår, som nettopp rundet 10 år, må gå i en 3-4 år til... hvis ikke ryker planen. Det er den største risikoen egentlig. Drømmen er at bilen kunne gått i 5 år til, så når vi har betalt ned huset, så flyttes alt av penger til bilsparing, og så kan mannen endelig få kjøpe seg dyr bil som han har lyst til. Om vi kan spare 50k i mnd, tar det 6 mnd å spare 300 k til ny bil. Tenk for et liv det vil bli! Kanskje han kan slutte å klage de gangene jeg har lyst på nytt spisebord også ;) Min svakhet akkurat der...

Jeg vedder også mye på at om vi først sier det høyt og går i gang, at vi klarer det på under tre år...når man få iveren på plass og ser målet i andre enden. 

Andre risikofaktorer: Vi begynner å ane fare for at mannen ender opp som helt eller delvis ufør pga helseutfordringer. Når er et tidsspørsmål tror jeg. Det kan hende det blir lavere inntekt fra høsten pga AAP. Alt avhenger av diagnosen som benyttes, om om uføreforsikringen dekker den eller ikke... Dette er work in progress. I såfall kan det jo bli vanskeligere. Og en ting er sikkert, jeg orker ikke gå i gang med det prosjektet før det er innenfor et ok tidsperspektiv. Men det er 3 år altså.. Virkelig! Shit. 

Det hadde vært SÅ GØY!

Så, først fylle sparekonto frem til nyttår sånn ca... og så får vi se da, hva man skal sette for mål for 2025...

La det bli lys!

Vi er veldig tilhengere av å evaluere behov før vi bruker mye penger. 

Så, de to siste vintrene har vi klaget og klaget over at det er for lite lys hos oss og når høstmørket igjen senket seg så så vel på hverandre og bel enige om at det nok er innafor å gjøre noe med belysningen her.

Men hva?

Det eneste vi har forstått er at vi antagelig må ha noe i trappeoppgangen til 2. etasje. Men hva mer er fornuftig å gjøre? Alt videre koster penger - huset er relativt nytt og har jo skjult strømanlegg, det føles ikke riktig å begynne å skru opp lampetter og ledninger oppover vegger etc. Dvs at alt vi kommer til å gjøre vil ha behov for en elektriker. Og dermed må vi velge faste installasjoner som faktisk løsner belysningsproblemene våres - så ikke vi må fylle på mer og mer eller sitter igjen misfornøyde og må bytte lamper mange ganger etc. Det vil også fort bli veldig dyrt.

Så, for første gang i vårt liv kjøpte vi inn et klokt hode, en lysdesigner som har stålkontroll på løsninger og produkter. Hun kostet et par tusenlapper faktisk, inkl hjemmebesøk og å legge en plan for belysning i huset. Men, hun har strengt tatt spart meg for utallige timer leting i butikker og nettbutikker for å finne rette produkter, samt gjort oss selvsikre på valg av løsninger, og dermed tror jeg faktisk det var vel anvendte penger. 

Så viser det seg da, at gode lamper faktisk koster litt. At det å skulle lyse opp en mørk trappeoppgang og deler av 1. etasje krever litt watt-styrke som ikke kommer gratis. Og så kommer elektriker, og bytte av noen allerede installerte lamper der vi kan bytte selv. Men totalt tipper jeg vi kommer til å bruke rundt 20.000 kroner på belysning her nå for å få orden på mørket. For var visst ikke bare jeg som hadde en følelse av at utbygger ikke akkurat tenkte så mye på belysning da huset ble bygget, for her er det mange rare løsninger syntes vår innleide rådgiver. Problemet med rare løsninger er at de ikke fungerer spesielt godt i hverdagen. Null problem i den lyse sommertiden, vi har masse vinduer og plently med dagslys, men i det tre-åringene skal ha frem perlene på spisebordet før kveldsmaten nå så må vi nesten føle oss frem, haha, så blir også mer belysning over spisebordet.

Men - det er en enorm fordel å ha brukt 3 år på å bo seg inn her, for nå vet vi hva vi trenger. Vi vet hvordan huset brukes og vil bli brukt og da er det innafor å bruke litt penger på gode varige løsninger. For vi har ingen planer om å bytte bolig - derimot har vi planer om å heller tilrettelegge vårt lille hus på en slik måte at vi kan bo her i lang tid. 

Så, nå tar vi det litt etter litt, de dyreste lampene er klare i boden, mitt anbud tok seg av innhenting av tilbud på elektrikere som forhåpentligvis da utfører jobben snart. Så får vi fortsette derfra med det som koster litt mindre penger og kan gjøres selv deretter.

Sofabytte og ekstra betaling av lån

Etter lang tenketid (3 år, haha) bestemte vi oss for å bytte sofa.
Men disse interiørgreiene de koster, og vi kjøpte ganske dyre sofaer da vi hadde kjøpt huset. Så da sitter det jo langt inne å skulle bytte de. Men de har alltid tatt for mye plass, og nå, med to små barn som fyker rundt er gulvplass en høy prioritet. Vi sitter lite i sofaen egentlig. Det henger igjen i meg fra da jeg vokste opp å ha 3+2 seter rundt sofabordet, for servering når vi har besøk etc. Er liksom sånn det skulle være. Men vi server oftest ved det store spisebordet, for å ikke ha så mye klin i sofaene. Kaffe kan også fint inntas der. Så å bruke så mye plass på sofa har føltes feil i sikkert 1/2 år nå. Helt siden lillesøster begynte å kreve mer plass og vi virkelig gikk fra 3 til 4 personer i huset.

Så, her en dag tenkte jeg at jeg kunne legge de ut som "vurderes solgt" til en pris vi ville være villige til å selge de for. To sofaer og en lenestol i samme serie, ny pris godt over 30.000 i dag (fortsatt i salg). Vi kjøpte naturligvis på salg og betalte rundt 19.000 for det hele. Så da la jeg det ut for 15.000 og tenkte at det lille tapet er ok, det kan vi leve med. Og det tok ikke 2 minutter en gang før en kjøper meldte seg og ville ha det hele! De hadde helt tydelig på søk på finn.no etter akkurat den sofagruppen. Og de gjorde jo et kupp! Under 1/2 pris av nytt, for sofaer i tip top shape. De er utrolig nok strøkne faktisk. Lønner seg å ta godt vare på ting ja. Og vi fikk tilbake nesten hele prisen for det som viste seg å være et dårlig kjøp til vårt hus, bare vi fikk bodd oss inn en stund.

Så da blir det ny sofa, 4 seter med sjeselong og dobbelt så mye gulvplass, mye mer luft og space. Ny sofa koster oss ca 10.000 inkl levering (ikea, kjørt helt hjem i stua). Og da ble det 5000 kroner ekstra nedbetalt på boliglånet også.

Makan som jeg gleder meg til å få mer plass i halvparten av det lille huset vårt!
Egentlig bør man bo seg inn før man kjøper møbler. Men det er ikke alltid like lett...

Men men, selv om det er 4000 i tap rett og slett, så føles det litt ok i bytte mot mer plass og 5000 ekstra nedbetalt boliglån.

Tips til å øke formuen...

Bestill verdivurdering på boligen...

Altså - det er jo helt forferdelig egentlig. 12% prisoppgang på vårt nye bosted. På ett år... I forbindelse med at banken vi har boliglån i sette opp den gode renta vi hadde, så må vi ut på renteshopping. Og i den forbindelse ante jeg at en ny verdivurdering ville få oss under 60% belåningsgrad, og gi oss mulighet til fortsatt å ha ganske god rente. Så da fikk vi en ny verdivurdering, og plutselig 400.000 kroner mer i verdier. Det er jo helt absurd egentlig. Inkl at vi fikk nesten 400.000 mer enn prisantydning for leiligheten vi solgte i fjor høst, så er det over 800.000 på et halvår. Sprøtt. Men, på en måte ubetydelig samtidig. Boligverdien er jo bare et tall, og påvirker i liten grad økonomien vår til daglig. Men jeg må si det må være i ferd med å danne seg et stort skille i Norge, skillet mellom å eie bolig, og å ikke eie bolig. På en måte går det litt i feil retning syns jeg.

Men ja, formuehopp + kr 400.000.
Hurra for å være huseier :)

Ny vaskemaskin

Da er det straks bare én uke igjen til siste flyttelass skal av sted... Nå er jeg veldig klar for å bli ferdig med dette! Vi har igjen endt opp med å ta hele flyttingen selv. Mest fordi vi har overlappet og hatt veldig godt tid til å flytte. Selvsagt koster kjøringen litt, men neppe så mye som om vi skulle leid inn flyttebyrå. Henger låner vi nemlig gratis av min far, og stasjonsvognen kommer til sin rett. Og nå må jeg si vi har blitt ganske flinke til å ikke ha alt for mye. Synes faktisk vi har overraskende lite greier å flytte på nå. Og den trenden skal vi fortsette i nytt hus!

Men, en ting skapte utfordring, nemlig vaskemaskinen. Da vi ikke har noen sterke nok til å flytte den ned tre etasjer og så inn og opp i andre etasje i det nye huset. Slik krever spesialutstyr og rygg som holder for å si det sånn. Så vi innhentet tilbud på flytting av maskinen og noen av de litt større og tyngre tingene her. Eneste tilbud som kom inn var på over 6000 kroner, og det egentlig bare for å flytte vaskemaskinen.

Så hva gjør vi? Jo, vi selger vaskemaskinen vår til hun som har kjøpt leiligheten, for 2000 kroner. Så kjøpte vi ny vaskemaskin i stedet, for 5200 kroner inkl levering. Med andre ord betalte vi da 3200 kroner for å løse vaskemaskinproblemet og får helt ny maskin i stedet for å ta med den gamle. Den får vi da levert og båret inn i nytt hus. Alt dette billigere enn å bestille flytting av maskinen.

Så da ble det litt uplanlagt ny vaskemaskin gitt. Og nå, etter alle disse år, kjøper vi oss også tørketrommel. Det er luksus det! Vi hadde jo lyst på da vi flyttet hit for snart 5 år siden, men tok oss ikke råd den gangen. Nå er ståa en ganske annen og vi synes det kan være verdt noen kroner. Mistenker at det bare blir mer og mer praktisk etterhvert som vesla vokser til.

Ja, vi kunne sikkert funnet ting billig på finn.no, men synes ikke prisen var verre enn at det er greit å betale for 5 års reklamasjonstid blant annet. Og vaskemaskin må bæres om den skal kjøpes brukt, da kunne vi like gjerne fått med oss vår egen. Tenk å ikke kjenne noen sterke karer med bærestropper, haha.

Men uansett, bedre å betale for ny vaskemaskin levert enn å betale for flytting av den gamle syntes vi :)

Nå sitter jeg på kjøkkenet med kaffe og ser den første snøen falle, vesla sover søtt sin morgendupp. Litt vemodig å skulle flytte kjenner jeg på nå, men samtidig gleder jeg meg til kortere vei til jobben i Oslo,og generelt kortere vei til med sentrale strøk. Og ikke minst til å ikke lenger bære barnevogn opp og ned tre etasjer...Nå skal det bli godt å komme på bakkeplan!

God helg til mine lesere, jeg lover å komme mye sterkere tilbake på bloggen bare flyttingen er unnagjort og vi har kommet litt i hus :)

Valg av varmepumpe

Som jeg skrev i forrige innlegg investerer vi i varmepumpe til vårt nye hus med en gang, før vi flytter inn. Varmepumpe er ofte lønnsomt for å redusere kostnader som går til oppvarming, og den skaper vel også en jevnere varme enn en panelovn her og der. Men økonomisk sett så har jeg lest meg til ulike tall, men det ser ut til at man i kaldt klima kan forvente å redusere oppvarmingskostnader med ca 50% om man bytter fra panelovner til varmepumpe. Dette blir jo sånn ca og avhenger jo av mange ting, blant annet alder på huset og hvor godt isolert det er, vil jeg tro. Vårt hus er relativt nytt (2009), og holder nok mye bedre på varme enn eldre hus uansett. Dog vil jeg tro det uansett lønner seg noe å ha varmepumpe fremfor annen elektrisk oppvarming. Det er vel hakket mer miljøvennlig også, hvilket også er et pluss. Derfor blir en installert i huset om ikke lenge.

Det er mange varmepumper å velge mellom, og det som er sikkert er at om man kontakter et firma som driver med varmepumper så har de alltid en anbefaling å komme med. Nå er det jo da slik at de gjerne er forhandlere av visse merker, og tjener mer/mindre på ulike merker/modeller. Så "fagmannens" anbefaling har oftest å gjøre med hva de tjener mest penger på å selge deg. Sånn er det jo bare.

Derfor ble jeg så glad da jeg kom over Forbrukerrådets varmepumpeguide!
Et relativt uavhengig organ som har en fin sammenlikningsfunskjon for varmepumper av ulike typer og for ulikt behov! Hurra! I tillegg kan man lese seg opp på fakta om varmepumpene og forstå mer av begrepene som brukes.

For vår del valgte jeg å gå for ytelse fremfor å spare penger. For jeg gidder ikke ha for dårlig varmepumpe bare for å skulle spare noen kroner. Vi bor på Østlandet og det kan bli skikkelig kaldt om vinteren, og det er nettopp da varmepumpa trengs mest. Derfor er ytelse å foretrekke synes jeg. Vi har også vedovn, men ved er dyrt, så den blir mest til kos og ekstra varme når det blir iskaldt.

I tillegg var støynivå viktig for oss, både inne og ute. Huset er lite, varmepumpa må henge ganske sentralt i huset naturlig nok, og jo mindre støy jo bedre. Også på utedel, siden vi har enebolig i kjede/rekke og det er kort vei til naboer, så synes jeg det er greit å gå for lavt støynivå.

Alt i alt falt valget på en Toshiba varmepumpe, ganske høyt opp på lista hos Forbrukerrådet. Selger ville gjerne prakke på oss en ny og "stilren" Daikin, men da denne lå i bunnen av listen valgte vi å overse deres salgstriks. Det hadde vi neppe gjort dersom ikke denne guiden hadde eksistert!

Minimalisme og arvegods

Her har jeg såvidt begynt å pakke ned litt småsaker i forbindelse med flytting til høsten. Det føles jo så godt å komme i gang, og fint at jeg kan bruke det som evt er av tid mens vesla sover. Jeg er jo hjemme :)

Vi har som tidligere sagt kjøpt et lite hus, med vekt på lite, hvilket jeg tidligere har skrevet om fordelene med: Fordelene med lite plass. 118 kvm, det er et rom større enn 4-roms leiligheten vi bor i nå, men fordelt på to etasjer, så føles det på en måte omtrent like stort. Dermed er det utrolig viktig at vi ikke overfyller huset med ting! Vi må passe oss for å overmøblere, og fortsatt velge smarte oppbevaringsløsninger. For eksempel har kjøkkenet endel mindre skapplass enn hva vi har i dag - for her har vi nemlig unødvendig mye plass. Kunne fint hatt flere helt tomme skap her. For å føle at vi har endel plass må vi uansett huske at vi ikke bør ha mer ting enn vi faktisk trenger. Ikke spare på ting som kan være "kjekt å ha en dag". Blir det kjekt å ha får vi skaffe oss det når vi faktisk har et behov som ikke kan løses på andre måter.

Dette er ikke noe stort problem - med unntak av en ting...
Min kjære kjære mormor som stadig stikker til meg ting hun vil jeg skal arve...
Og jeg som ikke har hjerte til å si "nei takk" når hun tydelig vil at jeg skal overta tingene.
Hittil har jeg to type serviser, et fat, en skje... og jeg tror det blir mer.
Ting jeg ikke egentlig synes er pent, og jeg vet med sikkerhet at aldri vil bli brukt, finner på denne måten veien inn i vårt hjem. Og for å være ærlig så er det også helt verdiløst, annet enn at det tydeligvis har verdi for min mormor.

Så, tross at jeg prøver å kvitte meg med alt vi ikke trenger, har jeg nå pent pakket ned servisene for å flytte de med meg til nytt hus. Kjenner på en viss irritasjon over å måtte flytte på sånt, og ikke minst bruke plass på det i vår nye lille hus. Men, det er vanskelig med arvegods, så min strategi er å la det stå til den dagen det passer å kvitte seg med det uten dårlig samvittighet.Og jeg vil naturligvis fortsette å ta imot også.

Flere som har lagret arvegods rett og slett fordi man ikke har hjerte til å kvitte seg med det?

Huseiere!

Da er vi offisielt huseiere!
Og vanvittige fire mill i minus for øyeblikket!
Blir litt svett av å logge inn i boliglånsbanken nå ja...

Jeez...

Så sitter vi på to boliger også da.
Gjelden vil jo reduseres betraktelig når vi får solgt leiligheten vår.
Planen nå er å selge leiligheten over sommeren, så er vi litt fleksible på overtagelsestidspunkt ved salget også. Blir vel flytting i løpet av høsten. Fornuftig å ta det før været og føret blir dårlig tenker jeg. Blir nok til at vi flytter mye selv, men kanskje leier inn profesjonelle til et lite lass med de tyngste tingene. Bedre det enn ødelagte rygger! Men vi får se. Mye av det vi har som er tungt kan faktisk demonteres og bli til mange lettere deler.

Spent på hvordan det skal gå å få til flytting med liten baby. Heldigvis har familien allerede tilbudt seg å hjelpe. Og vi får bruke mannens ferie litt effektivt i år. Så skal det vel gå. Men uvant for meg å ikke få gjort særlig mye! Sover hun ikke er jeg jo opptatt..Og for tiden er jeg mye opptatt på dagtid. Men skal ikke klage siden nettene går fint inntil videre. Skal passe på å utnytte hjelpen familien tilbyr denne gangen ja :)

Gleder meg nesten til 15. juni, da trekkes første avdrag på boliglånet. Og det vil være rundt 10.000 kroner avdrag hver måned, og det vil ta seg godt ut på spareraten, hurra!