Prosjekt sykle-til-stasjonen

Som nevnt i innlegget Getting rich is never comfortable, så har jeg blitt togpendler, da det gode busstilbudet, som var en av hovedårsakene til at det var mulig å flytte til hjembyen og jobbe i hovedstaden, er blitt sterkt redusert over sommeren. Les mer om pendlertilværelsen her. Ja, det var mange fordeler med å kjøre buss, komfortable seter, sjelden problemer uansett vær og vind, og selvsagt busstopp nesten utenfor døra, noe som er greit når man må opp i otta for å komme seg til jobb. Men, etter 20 år (!) la de like gjerne ned direktebussen, så eneste alternativet er melkeruta som bruke 2 timer hver vei. Det er uholdbart og går bare ikke. Etter noen dager med intens irritasjon og frustrasjon over at de kan gjøre dette mot meg, så var det bare å innse at jeg må tilpasse meg. Det vil si - jeg måtte bli togpendler. Toget bruker bare 1 t og 20 minutter hver vei (hvis det går som det skal), mye raskere enn det som nå er eneste busstilbud. Avstand til busstopp: 200 meter, avstand til togstasjonen: 3,2 km. Dette medførte et stort behov for endring i vaner og rutiner.

For det første må jeg opp 30 min tidligere, og nå snakker vi virkelig tidlig. Vekkerklokka ringer kl 5.00. Det føltes tøft de første dagene. Men jeg innførte straks nazi leggerutiner og har etter 4 uker fått til at dette egentlig ikke er noe problem. Jeg får halvtimen igjen ved kortere reisetid så jeg er hjemme 30-45 min tidligere enn før.

For det andre må jeg komme meg til stasjonen. De første 3 ukene og 2 dagene kjørte jeg bil. Som alle andre. Men i bakhodet spant det tanker om at det tross alt finnes rimeligere løsning på dette, men det virket lenge uoverkommelig. Ja, jeg var jo tidlig inne på tanken om å sykle til stasjonen. Men å sette seg på sykkelen kl 5.20 om morgenen høres jo enda villere ut enn å stå opp kl 5. Allikevel var nå tanken i bakhodet, det samme var oppsummeringen av utfordringer det ville medføre: hva med regn? regntøyet? snø og is om vinteren? 30 minus? Hva om jeg blir sulten? Og verst av alt: hva om jeg blir så våken at jeg ikke får sove på toget? Ja, det er et utall ulemper og vanskeligheter hjernen kommer opp med for at kroppen skal bevare sin komfortable posisjon godt plantet i et bilsete.

Så skjedde det noe. Jeg traff to av mine eks-busskjørekollegaer ved toget da de var ferdig med ferie. De har også gitt opp bussen. Det er en liten gjeng mannfolk jeg har stått og skravlet med nesten daglig på busstoppen om morgenen, veldig hyggelig. De bor like bortenfor meg, så vi er alle i samme situasjon. Det som skjedde var følgende, av de to jeg hittil har møtt, så går den ene til stasjonen, den andre sykler dit. Ingen av de kjører bil!! Og dette har de visst tenkt å fortsette med uansett vær (sier de). Det var på tirsdag forrige uke, da latsabb-meg kjørte forbi de på vei til stasjonen at jeg bestemt meg for å hente frem sykkelen. Jeg er ung og sprek, det var direkte flaut å komme kjørende!

Onsdag morgen forrige uke var starten på prosjekt "sykle-til-stasjonen". Og nå har jeg syklet hver dag en hel uke. Og til min store overraskelse (eller egentlig ikke) så går det veldig greit. Jeg blir ikke for våken til å sove, jeg ble nesten mer våken av å kjøre bil (må jo det om man ikke vil drepe noen!). Regne har det ikke gjort enda, utrolig nok, så jeg har ikke fått testet regntøyrutiner. Sult løses enkelt med en banan når jeg står opp (frokost inntas på jobb). Veska er erstattet med sekk som inneholder nød-regntøy, et gammelt superbillig sett jeg har liggende fra da jeg syklet rundt i Oslo før. Billig og gjør nytta. Av typen som er veldig kompakt og har plass nederst i sekken i tilfelle væromslag. Allerede har jeg løst noen av utfordringene som hindret meg.

Om dette skal fortsette må jeg gjøre noen mindre innkjøp, jeg trenger en vindtett overtrekksbukse, og jeg må investere i piggdekk til sykkelen før frosten setter inn. Mannen har syklet hele vinteren på rimelige piggdekk og sier at det går helt supert. Mulig en ny sekk hadde vært å foretrekke, med sterk farge og refleks på.

Sparer jeg penger på dette?
Ja, helt klart. Bilen kjører 6 km mindre hver dag og slipper å stå ute i dårlig vær. Det er et aspekt. Det andre er den positive helseeffekten. Sykkelturen tar bare 10-12 minutter hver vei, men det betyr 20-25 minutter fysisk aktivitet daglig. Det må være positivt! Det kommer da i tillegg til den vanlige treningen. Så hver dag sparer jeg litt når jeg ikke kjører. Og kroppen har bare godt av det! Selv miljøet har godt av at bilen blir stående i garasjen. Det blir kanskje ikke millioner av dette lille tiltaket, men alle monner drar. Hadde dette ført til at vi ikke hadde bil i det hele tatt ville innsparingen vært betydelig. Men den er så god å ha når den trengs at vi er ikke helt der enda, selv om vi faktisk kunne klart oss uten.

Det er selvsagt vesentlig å ikke gå amok med å kjøpe inn dyrt sykkelutstyr om jeg vil spare på dette tiltaket. Så først får jeg finne ut hva jeg faktisk trenger, og kjøpe noe av god kvalitet på tilbud.

Nå skal det sies at det ikke bare var de spreke gutta som satte meg på tanken om at det ville være fornuftig å la bilen stå, det har noe med en viss bartekledd figur å gjøre også. For de som ikke kjenner Mr. Money Mustache, så vil jeg sterkt anbefale å lese på bloggen hans. Han går virkelig inn for sykling for å si det sånn, og klarer seg fint uten bil. Han imponerer virkelig og viser at det absolutt er mulig! Og han bor faktisk ikke i solfylte California heller.

Relevante innlegg som jeg tidligere har lest og som sikkert har ført til at jeg vet dette er både mulig og en god løsning, her er masse gode tips og info:

Get rich with bikes
MMM Challenge: Try getting your groceries with a bike trailer
How to ride you bike all winter - an love it
What do you mean "You don't have a bike"?!
Lighting up the bikes for the darker half of the year
How to carry major appliances on your bike
Bicycling: the SAFEST form of transportation

Nå gjenstår det bare å gjøre dette - hver dag. Skape en vane, for det er hemmeligheten bak så mangt som skal utføres som er litt på kanten av hva som er behagelig. Første utfordring blir høstregnet, men det er tross alt bare vann :) Og hittil har det faktisk ikke regnet mens jeg har syklet, tross uvær. Har heller hatt gleden av noen nydelige soloppganger ved elva, flotte saker! Må få tatt et bilde til dere kjære lesere :)

For å følge dette opp skal jeg legge inn rapportering på % av reisedager hvor jeg har syklet til jobb hver måned, så håper på på å kunne imponere med høye tall!

Bare å glede seg? ;)
Foto: tonypowell - freeimages.com

Getting rich is never comfortable

Jeg leser "Secrets of the Millionaire Mind" igjen i disse dager, og det trengs forsåvidt! Noen viktige påminnere og motiverende setninger i den boka. Dagens er at det sjelden er veldig komfortabelt om man skal bli veldig rik. Nå har ikke jeg noe mål om å bli veldig rik, for jeg liker det komfortabelt. Men det er helt klart noe i uttrykket, og heldigvis kan det ha noen fordeler å ofre komforten i alle fall for en periode! Alle som har tatt en ekstrajobb for å kunne betale ned gjeld, eller spare opp penger, og  for eksempel jobbet 150% en stund, vet hva jeg mener. Ukomfortabelt, slitsom, men dønn effektivt!

Det er to grunner til at den setningen spinner rundt i hodet mitt i dag.
For det første har jeg gått over til togpendling, i alle fall som en test utover høsten. Målet er at det må bli en ny vane. Det medfører at jeg må litt tidligere opp (for å komme litt tidligere hjem) og at jeg må kjøre til stasjonen morgen og ettermiddag (bare 4 km heldigvis). Og ja, jeg er inne på tanken om å ta den helt ut og kanskje sykle dit..! Men uansett, igjen for tap av komfort får jeg litt kortere reisetid og mer fleksibel hverdag. Jeg tror det er et greit bytte. Men, jeg får også mindre søvn inntil jeg lærer meg å sove på toget (bussen var så mye mer behagelig!), og må dermed være flinkere til å komme i seng tidlig. Kjedelig.

Hele pendleropplegget er jo ikke spesielt komfortabelt eller praktisk, men lave kostnader kombinert med ganske grei lønn gjør underverker for økonomien! Jeg må jo si at det også medfører ekstra motivasjon for å være flink med pengene som kommer inn, for jeg ofrer en god del for å få det overskuddet vi har i dag. Kan ikke kaste det bort! Men jeg ser at det er verdt å holde på slik for en periode. Men nå er det vel endelig avtalt at målet er halvannet år unna, og da må vi antagelig flytte på oss, nærmere jobbmarkedet. Da vi kjøpte for 2,5 år siden klarte vi såvidt å skrape sammen 200.000 i egenkapital. Om halvannet år har vi over en million i egenkapital. Det vil ha stor påvirkning på valgmulighetene våres resten av livet egentlig. Så helt klart verdt å ha det litt "ukomfortabelt" i noen år.

Den andre grunnen til at jeg innser hvor sant det er at å bygge formue ikke er forenelig med komfort og latskap er at jeg i fire uker skal fungere for min nærmeste leder på jobben, mens han har ferie. Min arbeidsgiver er hyggelig og tildeler meg i praksis hans lønn i denne perioden. Men, om jeg tar hjemmekontor, får jeg ikke tillegget den dagen, da fungerende leder må være på plass hver dag. Med tanke på pendlingen nevnt ovenfor er jo en dag hjemmekontor hver uke en kjærkommen gode som gjør hverdagen noe mindre ukomfortabel, så den er viktig for meg. Men, nå har jeg rask beregnet at å ta ut fire dager hjemmekontor de neste fire ukene vil koste meg nesten 3000 kroner, netto. Det tilsvarer omtrent hele kostnaden med månedskort på toget. Og der røyk hjemmekontordagene for å si det sånn! Mindre komfort, mer penger inn. Det skal gå for fire uker! Plutselig ble de dagene veldig veldig dyre.

Så det er sant - man blir ikke rik av å ligge på latsiden og etterstrebe komfort hele veien. Antagelig krever det perioder i livet hvor man må ofre mye, noe man får mye igjen for. Nå er kanskje ikke rikdom i seg selv noe å strebe etter, men valgfriheten som følger med er definitivt ønsket for min del :)

www.freeimages.com

Livet som langpendler

Noen dager er det ingen hast med å
komme seg hjem heller.

Som oppfølging av innlegget Ung, blakk, men boligeier har jeg lyst til å skrive litt om hvordan dagene arter seg når man pendler langt, og hvordan pendling blir en helt grei opplevelse.

Det er klart jeg får mange sjokkerte reaksjoner når jeg forteller at jeg pendler 20 mil daglig og at bussturen hver vei tar 1,5 timer. Jeg skjønner at det høres slitsomt ut!  Jeg har oppdaget at de som er mest negativt innstilt er de som aldri har gjort eller prøvd dette selv, mens de som på et eller annet tidspunkt har vært langpendler oftest er mye mer positivt innstilt. Jeg innrømmer at jeg var spent på hvordan det skulle gå når vi hadde kjøpt leiligheten vår...! Men det har gått over all forventning de første fem månedene! Nå skal det jo sies at jeg gjør dette 100% frivillig,og hadde antagelig hatt mindre positivt å si dersom det var i noen grad påtvunget av familie eller arbeidsgiver. Man kommer som kjent langt med en positiv innstilling :) 

Det er også et par andre aspekter som gjør at pendlertilværelsen føles helt grei. For det første har jeg ingen barn jeg må stresse hjem til. Hadde jeg vært avhengig av å rekke barnehage osv ville dette vært langt mer utfordrende. Ikke umulig, men mer stressende. Så at nye vurderinger, og eventuelle tilpasninger, må gjøres når vi starter familie er det ingen tvil om. For det andre har jeg alltid likt å kjøre buss! Jeg blir ikke bilsyk, da hadde dette vært helt utelukket. Min far har fortalt at da jeg var liten var beste måten å få meg til å sovne på å putte meg i bilen og kjøre en tur. Så jeg sover også veldig godt på bussen. Så jeg pleier å si at jeg tross alt pendler bare en vei ;) Turen til Oslo om morgenen husker jeg ingenting av, jeg sover søtt og våkner til ved bussterminalen, klar for en ny dag.

Så en dag i mitt liv som langpendler er omtrent som følgende:
Stå opp kl 5.25 og sette seg på bussen ca 5.50. Kan legge til at jeg aldri har hatt vanen eller behov for å "nyte en lang frokost hjemme" om morgenen, og at dusjing normalt foregår om kvelden. Dermed er det ikke så mye jeg må gjøre før jeg går ut døra. Å ha bare et par minutter til bussen er selvsagt veldig lurt. Så sover jeg en times tid, og er i Oslo rundt 7.15, og på kontoret før 7.30, hvor frokost inntas sammen med systemstart og mailsjekk. Etter de obligatoriske 7,5 timene på jobb er det bare å rusle til bussen som går 15.20, og da ser jeg faktisk frem til 1,5 time egentid. For det er det det har blitt :)

Blogginnlegg fra iPad gjør at tiden
går fortere.

En smarttelefon er nesten et must, og nettbrett er heller ikke dumt i pendlertilværelsen. Nettbuss har gratis wifi på de fleste bussene! Det kan også nevnes et helt annet comfortnivå i forhold til Oslobussene. Det er flybussstandard med gode seter og toalett skulle man trenge det. Så selve bussopplevelsen er jo en drøm i forhold til overfylte Oslobusser. Det er også svært sjelden forsinkelser, noe som er deilig. Vel hjemme er jeg da normalt litt før kl 17, nesten uansett trafikk på E6. Flinke bussåfører ;) Dette kan bli +1-2 timer hvis jeg må jobbe litt overtid, men det er ikke så alt for ofte. Jeg har en bra arbeidsgiver og kan jobbe hjemme en dag i uka, så normalt sett pendler jeg kun 4 dager. Det hjelper også å ha en kjempesnill samboer som oftest har middagen ganske klar når jeg kommer hjem. Han er jo gjerne hjemme en times tid før meg. Jeg synes faktisk ikke dagene mine har blitt så veldig annerledes enn før, jeg står bare opp litt tidligere, og får lest flere bøker enn tidligere på veien hjem. Jeg må litt tidligere i seng, når klokka er 21-22 er det kvelden. Så noen tv-serier har blitt ofret pga pendlingen, men det er sikkert bare sunt!

Så, hva bruker man tiden på på vei hjem?

• høre på podcasts eller lydbøker. Jeg hører dermed daglig på the Dave Ramsey show podcast, noe som gjør at jeg både lærer mye og får en daglig dose motivasjon og inspirasjon til å passe på økonomien min. Podcasten er gratis og kan lastes ned i iTunes. Anbefales! 
• lese blogger, nettsider og nyheter
• høre på musikk
• skrive og/eller planlegge blogginnlegg (utkast til dette innlegget ble skrevet på bussen) 

En gang glemte jeg iPhonen min hjemme, det skal sies at bussturen hjem den dagen var veldig veldig lang. Så man må finne noe å drive med :) Ved behov kan jeg også jobbe på laptopen eller lese gjennom rapporter, faglitteratur osv, men jeg liker best å koble av. 

Det beste er egentlig når jeg snakker med mennesker som bor mye mye nærmere Oslo som bruker like lang tid som meg til og fra jobben, sittende i bilkø... Da smiler jeg og sier at jeg i det minste sover godt på bussen, hehehe.

Langpendling er på ingen måte så ille som det høres ut!

Og motivasjonen min:
Flere hundre tusen kroner spart i renteutgifter pga lavere boliglån og rask nedbetaling, samt å kunne beholde en jobb jeg trives i og hvor jeg får brukt utdannelsen min. Sistnevnte er ikke en mulighet på stedet jeg nå bor.
Hvis noen hadde spurt deg om du ville langpendle i noen år hvis du fikk 300.000 kroner, hva ville du sagt??