Da har alle mailønninger funnet veien til vår konto, og juni er planlagt.
Dermed er det på tide å oppsummere sparingen :)
Som forventet fikk mannen ca 5000 kroner mindre denne måneden, men samtidig fikk vi også inn kompensasjonen fra Turkish Airlines på ca 6600 kroner. Ingen store utgifter venter i juni, så det ble dermed både boligsparing og småpenger til fondene denne måneden.
Boligspar mai: 21.800
Fond (pensjon): 3000
Avdrag gjeld i mai: 4189
Sum langsiktig sparing** mai: 28.989
Sparerate* mai: 49%
Sparerate hittil i 2015: 42%
Sparerate totalt i 2014: 46%
*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld
Jeg har den siste tiden lurt på om det egentlig er riktig å inkludere avdrag på studielånet under langsiktig sparing. Det er ikke akkurat noen investering, annet enn i oss selv da forsåvidt. Samtidig gir avdrag på enhver gjeld garantert avkastning, så sånn sett er det vel ikke feil å regne den med. Hittil har jeg gjort det, og jeg gjorde det i 2014, så da fortsetter jeg uansett med det, så blir alt sammenliknbart.
Da ble nesten halvparten av mais inntekter satt av til sparing, og det er jeg fornøyd med! Grunnet inntektsnedgangen kan vi ikke forvente å fortsette med slike tall resten av året dessverre. Så det skal vel godt gjøres å matche spareraten i 2014. Men, vi får spare så mye vi klarer. Vi får ta en ny titt på budsjettet og se om kanskje det kan skrapes av noe her og der også.
Men i juni kommer feriepenger, og skattepenger, så da blir det moro!
Vi har ingen konkrete planer for de pengene enda, vi må se litt hva sommeren bringer.
At mye av de skal spares er opplagt, men spørsmålet er bare hvor mye.
Noe som avhenger litt av hvordan ferieværet blir i Norge i år og om vi klarer å la være å ta en restplasstur til syden i ferien. Dessverre må vi ha ferie de to siste ukene i juli, den dyreste tiden å reise på. Så egentlig burde vi holde oss hjemme og heller drøye sydenferie til høsten, men om været bare er kaldt og dårlig så har jeg ytret ønske om å ta oss råd til en restplasstur i juli, for å pleie sjelen rett og slett. Men vi får se :)
Det har også vært snakk om besøk fra mannens familie som har en uviss kostnad for oss. Nå virker det til muligens å bli utsatt til neste år; men da lurer vi på å reise ned å besøke familien hans i Libanon i år. Dette må vi i såfall sette av til fra feriepengene. Så det er mye som ikke er helt klart i år, som vi må se mer på når pengene kommer inn.
Heldigvis har jeg ikke regnet med å være avhengig av feriepenger for å komme i land med årets mål, så all sparing av de er en bonus. Noe må nok spares for å dekke litt redusert sparing resten av året, men ut over det er det snakk om ekstra sparing heldigvis. Antagelig går det da inn på boligsparingen, så kanskje det blir mer overskudd til litt fondssparing resten av året.
Årets mini-mål er jo å øke fondssparingen (et ukonkret og ikke spesielt godt mål, men som et lite bi-mål er det ok). Hittil er det satt inn 5000 kroner til fondene i år, noe som i forhold til boligsparingen er forsvinnende lite, men det er allikevel en økning. Alle monner drar :)
Om en måned blir det en ny mer omfattende oppdatering, da vi er halvveis gjennom året.
fredag 29. mai 2015
tirsdag 26. mai 2015
Den som venter på noe godt (og følger med på bruktmarkedet)...
Pinsehelga bød på et aldri så lite bruktkupp :)
Nå sier jeg jo alltid at det billigste er å avstå fra kjøp, noe som selvsagt er helt sant. Men jeg heller er ikke alltid like flink i etterlevelsen, og fikk mannen med på å kjøpe noe vi strengt tatt ikke trenger, men som i alle fall jeg har hatt lyst på lenge - skjenk til stua.
Å forstå forskjellen mellom behov og lyst-på er ett av mine topp 10 sparetips!
Helt siden vi byttet spisebord i fjor høst har jeg siklet å skjenken i samme serie fra Ikea. Fordi den passer perfekt inn der den skal stå, målene er nøyaktig helt perfekte. Vi diskuterte endel før jul om vi skulle ta oss råd til skjenken, til en ny pris av 2999,-. Ikke den verste prisen, siden det er Ikea, men allikevel veldig mye penger for noe som kun handler om "lyst på" og ikke noe annet. Så vi bestemte oss for å utsette kjøp og vente og se hva som kunne dukke opp brukt. Det skal samtidig nevnes at vi har sansen for å kjøpe i det øvre prissjiktet hos Ikea. De billigste tingen er nettopp kun det - billige. Mens de dyrere tingene har en helt annen kvalitet, men allikevel en fornuftig pris. Jeg har ikke råd til å være opptatt av design uansett! Denne skjenken erstatter derfor to billige Expedit hyller som har gjort nytten i stua siden innflytting for over tre år siden.
"Lage søk" på finn.no er en fin funksjon!
Helt siden i fjor har jeg hatt lagret søk etter nettopp den skjenken vi ønsket oss, uten at det har blitt solgt spesielt mange av de, heller ei til noen kupp-aktig pris. Det skal tross alt være rimelig å kjøpe brukt, så det er uaktuelt å betale "nesten-ny-pris". Siden vi bort et stykke unna Oslo koster det endel å måtte helt dit for å kjøpe brukt også, enda markedet er størst der. Jeg har fått eposter hver gang noen har lagt ut noe med rett navn. For ikke lenge siden slettet jeg søket etter skjenken, og fant ut at pengene er best spart uansett. I god Pengebingeånd.
Helt til plutselig skjenken vår dukket opp på en salgsside på Facebook! En av de sidene som selger til i nærområdet. Og her snakket vi kupp! 700 kroner eller høystbydende. Etter å ha avklart lån av henger (av min far), henting og bæring (vha min bror, mannen med ryggen kan tross alt ikke løfte), la jeg inn bud, siden responsen på salget ikke var særlig stor. Som eneste budgiver ble skjenken min for 700 kroner! Nesten 77% rabatt, ja takk! Nå snakket vi pris som er ok for noe jeg bare har veldig lyst på. Og mannen sa seg enig på et eller annet tidspunkt ;)
Dermed kom endelig skjenken i hus, og det viste seg at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves. Igjen. Tålmodighet lønner seg. Og det er gøy med kupp, det må jeg si. Slik får jeg ting i hus som vi egentlig ikke gidder å ta oss råd til, hehe.
For ordens skyld, så er ikke skjenken perfekt, den har nok små hakk og litt slitasje etter flytting. Men ikke noe plagsomt, og egentlig gir det skjenken sjarm etter min mening. På avstand synes det knapt.
Her er noen andre bruktkjøp jeg har vært veldig fornøyd med!
Og neste drøm er vel et vitrineskap som passer til. Til kupp pris selvsagt!
Men siden vi trolig planlegger flytting neste år tviler jeg på at det blir aktuelt før da.
Det er vel heller på tide å starte å rydde ting ut av leiligheten!
Nå sier jeg jo alltid at det billigste er å avstå fra kjøp, noe som selvsagt er helt sant. Men jeg heller er ikke alltid like flink i etterlevelsen, og fikk mannen med på å kjøpe noe vi strengt tatt ikke trenger, men som i alle fall jeg har hatt lyst på lenge - skjenk til stua.
Å forstå forskjellen mellom behov og lyst-på er ett av mine topp 10 sparetips!
Helt siden vi byttet spisebord i fjor høst har jeg siklet å skjenken i samme serie fra Ikea. Fordi den passer perfekt inn der den skal stå, målene er nøyaktig helt perfekte. Vi diskuterte endel før jul om vi skulle ta oss råd til skjenken, til en ny pris av 2999,-. Ikke den verste prisen, siden det er Ikea, men allikevel veldig mye penger for noe som kun handler om "lyst på" og ikke noe annet. Så vi bestemte oss for å utsette kjøp og vente og se hva som kunne dukke opp brukt. Det skal samtidig nevnes at vi har sansen for å kjøpe i det øvre prissjiktet hos Ikea. De billigste tingen er nettopp kun det - billige. Mens de dyrere tingene har en helt annen kvalitet, men allikevel en fornuftig pris. Jeg har ikke råd til å være opptatt av design uansett! Denne skjenken erstatter derfor to billige Expedit hyller som har gjort nytten i stua siden innflytting for over tre år siden.
"Lage søk" på finn.no er en fin funksjon!
Helt siden i fjor har jeg hatt lagret søk etter nettopp den skjenken vi ønsket oss, uten at det har blitt solgt spesielt mange av de, heller ei til noen kupp-aktig pris. Det skal tross alt være rimelig å kjøpe brukt, så det er uaktuelt å betale "nesten-ny-pris". Siden vi bort et stykke unna Oslo koster det endel å måtte helt dit for å kjøpe brukt også, enda markedet er størst der. Jeg har fått eposter hver gang noen har lagt ut noe med rett navn. For ikke lenge siden slettet jeg søket etter skjenken, og fant ut at pengene er best spart uansett. I god Pengebingeånd.
Helt til plutselig skjenken vår dukket opp på en salgsside på Facebook! En av de sidene som selger til i nærområdet. Og her snakket vi kupp! 700 kroner eller høystbydende. Etter å ha avklart lån av henger (av min far), henting og bæring (vha min bror, mannen med ryggen kan tross alt ikke løfte), la jeg inn bud, siden responsen på salget ikke var særlig stor. Som eneste budgiver ble skjenken min for 700 kroner! Nesten 77% rabatt, ja takk! Nå snakket vi pris som er ok for noe jeg bare har veldig lyst på. Og mannen sa seg enig på et eller annet tidspunkt ;)
Dermed kom endelig skjenken i hus, og det viste seg at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves. Igjen. Tålmodighet lønner seg. Og det er gøy med kupp, det må jeg si. Slik får jeg ting i hus som vi egentlig ikke gidder å ta oss råd til, hehe.
For ordens skyld, så er ikke skjenken perfekt, den har nok små hakk og litt slitasje etter flytting. Men ikke noe plagsomt, og egentlig gir det skjenken sjarm etter min mening. På avstand synes det knapt.
Her er noen andre bruktkjøp jeg har vært veldig fornøyd med!
Og neste drøm er vel et vitrineskap som passer til. Til kupp pris selvsagt!
Men siden vi trolig planlegger flytting neste år tviler jeg på at det blir aktuelt før da.
Det er vel heller på tide å starte å rydde ting ut av leiligheten!
 |
| Og for de som måtte lure så gikk de perfekte målene på at den passer rett under speilet! Navnet er Stornäs. |
Hva jeg hadde gjort hvis jeg fikk 200.000 kroner
Tydeligvis har Ola Nordmann vært spurt om hva han ville gjort om han plutselig fikk 200.000 kroner helt overraskende. Les artikkel f.eks i Aftenposten her.
Dette er jo et spennende spørsmål, og det høres unektelig ut som en hyggelig overraskelse!
Undersøkelsen fra TNS Gallup for Nordea viser at nordmenn ville gjort følgende:
En kategori synes ikke her, nemlig å gi pengene til veldedighet. Fordi 0% ville valgt dette.
Det er godt å se at de fleste ville gjort relativt fornuftige ting med pengene de mottok, ved å betale ned lån. Jeg antar at det er lettere å ta valget i et spørreskjema enn når pengene står på konto vel og merke ;) Jeg må også si det er spørsmål om det å sette penger på konto er fornuftig, fordi det avhenger av videre bruk.
Men hva ville JEG gjort om det ramlet 200.000 ned fra himmelen?
Vel, det er noe urealistisk at det i undersøkelsen kanskje ikke er gitt valg om å fordele på ulike poster, for det ville jeg nok gjort. Det er antagelig derfor ingen vil gi pengene til veldedighet også, for jeg heller ville ikke gitt bort hele summen. Men kanskje litt.
Jeg ville fordelt det ca 50/50 mellom investering i fond og investering i bolig (betale lån eller inngå i vår sparing til egenkapital til neste boligkjøp). Det vil si, jeg tror det ville blitt 35/50/10/5, hvor 35% ville bli satt på konto med månedlig spareavtale i fond for å kjøpe meg inn over litt tid, 50% ville gått inn i boligen, 10% hadde trolig blitt en ferietur og 5% kunne gått til veldedige formål. Det er den ærlige fordelingen jeg hadde valgt.
Nå tenker sikkert mange at det ikke akkurat er veldig sannsynlig at det plutselig står 200.000 ekstra på konto en dag. Noe som forsåvidt er sant nok, i alle fall når man ikke liker å spille bort pengene sine og avstår fra Lotto og andre pengespill. Samtidig glemmer mange å tenke over at årlig netto inntekt egentlig er et beløp som kommer inn, om ikke overraskende direkte, men som også bør forvaltes med en plan. Og beløpene er gjerne flere ganger høyere! Les for eksempel at det egentlig er som å vinne i lotto - hvert år!
Egentlig burde alle i starten av hvert år se for seg at inntekten er nettopp en slik sum penger man får tildelt, og hva man har lyst til å gjøre med pengene. Med andre ord legge en plan! Selvsagt må da "kjedelige" ting som faste utgifter, mat osv også inngå, men ellers er jo arket faktisk ganske blankt om man tenker over det. Allikevel blir gjerne pengene brukt mindre i tråd med hva man egentlig kunne ønsket, fordi de færreste tenker på inntekten sin på denne måten og heller handler impulsivt uten plan og retning. Og det verste er hvor lett det er å drømme seg bort i om man skulle vinne en større pengesum, mens man uten å tenke over det får store summer mellom hendene hvert år, nesten garantert så lenge man er i jobb! I tillegg er disse pengene jobbet hardt for, gjerne 8 timer 230 dager i året, så de pengene bør i alle fall behandles som gull!
Dagens moral: Det er lett å fantasere om hvordan 200.000 ekstra kroner kunne vært fordelt, men desto mer effektivt for økonomien å ha en plan for bruk av inntekten man har hvert år!
Dette er jo et spennende spørsmål, og det høres unektelig ut som en hyggelig overraskelse!
Undersøkelsen fra TNS Gallup for Nordea viser at nordmenn ville gjort følgende:
En kategori synes ikke her, nemlig å gi pengene til veldedighet. Fordi 0% ville valgt dette.
Det er godt å se at de fleste ville gjort relativt fornuftige ting med pengene de mottok, ved å betale ned lån. Jeg antar at det er lettere å ta valget i et spørreskjema enn når pengene står på konto vel og merke ;) Jeg må også si det er spørsmål om det å sette penger på konto er fornuftig, fordi det avhenger av videre bruk.
Men hva ville JEG gjort om det ramlet 200.000 ned fra himmelen?
Vel, det er noe urealistisk at det i undersøkelsen kanskje ikke er gitt valg om å fordele på ulike poster, for det ville jeg nok gjort. Det er antagelig derfor ingen vil gi pengene til veldedighet også, for jeg heller ville ikke gitt bort hele summen. Men kanskje litt.
Jeg ville fordelt det ca 50/50 mellom investering i fond og investering i bolig (betale lån eller inngå i vår sparing til egenkapital til neste boligkjøp). Det vil si, jeg tror det ville blitt 35/50/10/5, hvor 35% ville bli satt på konto med månedlig spareavtale i fond for å kjøpe meg inn over litt tid, 50% ville gått inn i boligen, 10% hadde trolig blitt en ferietur og 5% kunne gått til veldedige formål. Det er den ærlige fordelingen jeg hadde valgt.
Nå tenker sikkert mange at det ikke akkurat er veldig sannsynlig at det plutselig står 200.000 ekstra på konto en dag. Noe som forsåvidt er sant nok, i alle fall når man ikke liker å spille bort pengene sine og avstår fra Lotto og andre pengespill. Samtidig glemmer mange å tenke over at årlig netto inntekt egentlig er et beløp som kommer inn, om ikke overraskende direkte, men som også bør forvaltes med en plan. Og beløpene er gjerne flere ganger høyere! Les for eksempel at det egentlig er som å vinne i lotto - hvert år!
Egentlig burde alle i starten av hvert år se for seg at inntekten er nettopp en slik sum penger man får tildelt, og hva man har lyst til å gjøre med pengene. Med andre ord legge en plan! Selvsagt må da "kjedelige" ting som faste utgifter, mat osv også inngå, men ellers er jo arket faktisk ganske blankt om man tenker over det. Allikevel blir gjerne pengene brukt mindre i tråd med hva man egentlig kunne ønsket, fordi de færreste tenker på inntekten sin på denne måten og heller handler impulsivt uten plan og retning. Og det verste er hvor lett det er å drømme seg bort i om man skulle vinne en større pengesum, mens man uten å tenke over det får store summer mellom hendene hvert år, nesten garantert så lenge man er i jobb! I tillegg er disse pengene jobbet hardt for, gjerne 8 timer 230 dager i året, så de pengene bør i alle fall behandles som gull!
Dagens moral: Det er lett å fantasere om hvordan 200.000 ekstra kroner kunne vært fordelt, men desto mer effektivt for økonomien å ha en plan for bruk av inntekten man har hvert år!
onsdag 20. mai 2015
Ny norsk økonomipodcast
Her en dag kom jeg over en ny interessant podcast om økonomi, og denne gangen norsk! Hittil er mye av det jeg har hørt på amerikansk, og selv om mange av rådene er like gyldige i Norge, så er det også endel ting det er vesentlige forskjeller på, f.eks studielån og til dels pensjonssparing.
Den nye podcasten heter så enkelt som Staavi og Valebrokk, og har man lest endel økonomiske nyheter oppigjennom skjønner man umiddelbart hvem som kjører showet, nemlig Tom Staavi, eks-redaktør i Dine Penger og for øyeblikket VGs økonomikommentator, og Per Valebrokk, redaktør i E24 og Dine Penger. Gutta har allerede gitt relativt gode økonomiske råd i mange år og det skaper forventninger til en god podcast.
Jeg har hørt første episode, hvor de diskuterer forventninger til boligmarkedet sammen med sjefsøkonom i Eikagruppen Jan Ludvik Andreassen og seniorøkonom i DNB Markets Kjersti Haugland. Nå er det jo alltid slik at jeg tar det som kommer fra bankene med minst en klype salt, da deres egeninteresser gjerne er for store til at deres råd nødvendigvis er de beste for meg. Det er naturligvis ingen overraskelse at de begge mener at boligmarkedet vil holde seg stabilt og at det ikke er fare for store prisfall. Å gå ut med noe annet ville vel kunne forsterke en trend de definitivt ikke ønsker, nemlig mer skepsis til låneopptak og boligkjøp. Men samtidig sier jeg ikke at de tar feil, jeg har egentlig samme tro per nå, at vi neppe vil se noe stort boligprisfall, men forhåpentligvis en utflating av veksten.
Men når det er sagt, at gjestenes råd i den første episoden er betryggende, men ikke direkte nøytrale, så er jo resten av podcasten fin! Det er jo en interessant diskusjon hvor boligprisene skal ta veien, og fasiten er det jo ingen som har.
Podcasten finner du f.eks i iTunes.
Jeg er spent på fortsettelsen og har lagt den til i min liste over podcaster jeg abonnerer på.
Listen er ikke så lang, og det er vel ikke alle jeg hører like mye på, men slik ser den i alle fall ut 8se bilde under). Om noen har tips om andre bra økonomipodcatser så kommenter gjerne på innlegget!
Podcaster er en fin ting å ha på øret, eller på høyttaler, om man kjører bil, går tur, bretter klær, gjør husarbeid eller for min del når jeg kjører buss hjem fra jobb hver dag. Nyttig, lærerikt og ikke minst inspirerende!
Den nye podcasten heter så enkelt som Staavi og Valebrokk, og har man lest endel økonomiske nyheter oppigjennom skjønner man umiddelbart hvem som kjører showet, nemlig Tom Staavi, eks-redaktør i Dine Penger og for øyeblikket VGs økonomikommentator, og Per Valebrokk, redaktør i E24 og Dine Penger. Gutta har allerede gitt relativt gode økonomiske råd i mange år og det skaper forventninger til en god podcast.
Jeg har hørt første episode, hvor de diskuterer forventninger til boligmarkedet sammen med sjefsøkonom i Eikagruppen Jan Ludvik Andreassen og seniorøkonom i DNB Markets Kjersti Haugland. Nå er det jo alltid slik at jeg tar det som kommer fra bankene med minst en klype salt, da deres egeninteresser gjerne er for store til at deres råd nødvendigvis er de beste for meg. Det er naturligvis ingen overraskelse at de begge mener at boligmarkedet vil holde seg stabilt og at det ikke er fare for store prisfall. Å gå ut med noe annet ville vel kunne forsterke en trend de definitivt ikke ønsker, nemlig mer skepsis til låneopptak og boligkjøp. Men samtidig sier jeg ikke at de tar feil, jeg har egentlig samme tro per nå, at vi neppe vil se noe stort boligprisfall, men forhåpentligvis en utflating av veksten.
Men når det er sagt, at gjestenes råd i den første episoden er betryggende, men ikke direkte nøytrale, så er jo resten av podcasten fin! Det er jo en interessant diskusjon hvor boligprisene skal ta veien, og fasiten er det jo ingen som har.
Podcasten finner du f.eks i iTunes.
Jeg er spent på fortsettelsen og har lagt den til i min liste over podcaster jeg abonnerer på.
Listen er ikke så lang, og det er vel ikke alle jeg hører like mye på, men slik ser den i alle fall ut 8se bilde under). Om noen har tips om andre bra økonomipodcatser så kommenter gjerne på innlegget!
Podcaster er en fin ting å ha på øret, eller på høyttaler, om man kjører bil, går tur, bretter klær, gjør husarbeid eller for min del når jeg kjører buss hjem fra jobb hver dag. Nyttig, lærerikt og ikke minst inspirerende!
Abonner på:
Innlegg (Atom)