fredag 27. september 2013

For godt til å være sant?

Hadde i dag en artig samtale med en kollega. Hun er nok i skrivende stund på vei hjem for å sjekke strømavtalen sin.

Hun hadde nemlig fått et flott tilbud fra sitt strømselskap som tilbyr 30% rabatt hos en av hovedstadens sportsbutikkjeder. Hun jobber til daglig med innkjøp og har en viss økonomisk og juridisk forståelse, så da hun ikke fant noen liten skrift (unntak fra tilbudet) så slo det henne: "Hva betaler jeg for dette?".

Helt rett spørsmål.
Jeg fortalte om vår strømavtale som er helt uten påslag, fastpriser eller annet månedlig tull. Kun spotpris og forbruk avgjør regningen. Så betaler man en krone mer enn ingenting (utover spotpris per kwh) så betaler man FOR MYE akkurat nå.

Jeg håper virkelig hun sjekker avtalen sin. For sett at hun betaler mer enn nødvendig for strømmen sin, og i tillegg blir fristet til å kjøpe noe dyrt hun ikke trenger på sportsbutikken (fordi det er tilbud), så vinner strømselskapet (fordi de får inn mer penger enn nødvendig) og sportsbutikken (som får kunder de ellers ikke ville hatt som kjøper ting de ikke trenger). Og med unntak av situasjonen der hun faktisk trenger, eller uansett skal kjøpe, noe dyrt som blir betydelig billigere (i kroner) ved dette tilbudet, så er det bare to vinnere her, og hun er ikke en av de.

En ting er vi enige om: noen tjener på dette, det er sannsynligvis ikke henne, og oftest er tilbud som virker for gode til å være sanne nettopp det.

(Jeg utelukker ikke at det forekommer gode tilbud, men oppfordrer til en sunn skepsis til slike tilbud fra leverandører man allerede betaler penger til. Vi ønsker strengt tatt ikke at de skal ha råd til å kjøre slike kampanjer da vi forbrukere på et eller annet vis ender opp med sluttregningen uansett. Seriøst - hadde de tapt på det i lengden ville de aldri kjørt en slik kampanje. De skal tjene penger, og det er våre penger de er ute etter!)

onsdag 25. september 2013

Treningssenterets forbannelse

Var nede på treningssentret over veien her forrige uke, de hadde åpen dag, så jeg fikk testet tilbudet. Tilbudet er bra, styrketimene er morsomme og utfordrende, nøyaktig hva jeg kunne tenke meg. Jeg har trent hjemme i snart to år nå, tredemølla gjør nytten for kondisjonen, men styrke har jeg ikke like mye utstyr for å få gjort ordentlig. Enten må manualene mine nå oppgraderes/byttes ut, eller jeg må begynne å gå på treningssenteret for å få nye utfordringer. Så derfor var jeg nå der i halvannen time forrige onsdag kveld.

Prisen på treningen er et klart hinder.
Jeg vet jo at det er dyrt, så jeg nikket med et noe anstrengt smil da jeg fikk høre prisene, 649 pr mnd uten binding og 499 pr mnd med 12 mnd binding. Okay, det er vel ganske vanlige priser, kanskje noe rimeligere enn de største kjedene til og med. Men så vet dere, etter å hyggelig ha forklart meg dette, så kom det jeg hadde glemt: innmeldingsavgiften. Før har jeg ikke tenkt over hvor utrolig absurd den er! Her kommer jeg, en potensiell ny kunde, åpenbart interessert i å bli medlem og lysten på å gi fra meg 6000 kroner til dem hvert år, uavhengig av hvor ofte jeg klarer å dra kroppen min ned dit...Gullgruve for senteret selvsagt, potensielt et nytt støttemedlem (ikke at jeg har planer om å bli det, men hvem har vel det?)! De burde rullet ut den røde løperen og tryglet meg om mitt medlemskap... Men nei.

I stedet må JEG betale DEM 300 kroner for å få bli medlem?! 
Virkelig??

Jeg har enda ikke kommet over det.
Det er bare så meningsløst.
De tjener selvsagt masse på at folk bare betaler ukritisk.
Hva får vi for de 300 kronene? Tiden det tar for en ansatt å knotte inn min info i et datasystem, og et plastikk adgangskort. Burde ikke dette inngått i månedsavgiften? Eventuelt vært spandert nettopp for å få nye kunder?

Vel vel, jeg venter og håper de kjører en kampanje etterhvert, det skjer vel stadig. I mellomtiden kunne de fått 499 pr mnd av meg, men siden de insisterer på å skulle ha de 300 i tillegg, så får de ingen av delene. God butikk? Tydeligvis mener de det.

Samtidig har jeg også MrMoneyMustache i bakhodet, om at jeg strengt tatt bare kan meg sammen og trene hjemme. Jeg får MYE vekter for 6000 kr i året. Kan antagelig også koste på meg en DVD med instruktør også. Og til og med en liten tv å spille den av på hvis jeg kjøper en brukt! Tredemølla  kostet oss 4000 kroner for to år siden, si at jeg betalte halvparten, altså kostet den meg 2000 kroner. Den har i praksis spart meg for 12.000 i treningssenteravgift, så hittil 10.000 i pluss. Jeg burde kunne fortsette på dette sporet. I teorien. Men senteret gjør treningen mer gøy og motiverende, det må jeg bare si.

Litt ekstra matte:
Si at jeg går på to treninger per uke, de to timene med styrke jeg har behov for. Det blir 8 timer i måneden. 500 kr/ 8 = 62,50 per trening. Legger jeg til en time spinning i uka blir det 41,67 kr pr trening/time. I forhold til en personlig trener for 500-600 kroner per time er jo dette småtterier, men sammenliknet nesten gratis (noe det over tid vil bli selv med innkjøpt utstyr) er det fortsatt endel. Kjøper jeg utstyret og trener hjemme vil faktisk hver økt gjort hjemme spare meg for penger, og penger spart er penger tjent.

Økonomisk sett er svaret opplagt: det er billigst å trene hjemme!!
Motivasjons- og effektmessig er sentret kanskje best.
Så det hele er et spørsmål om hva som skal prioriteres.

Jeg er i tenkeboksen, vurderer å prøve en måned for å se hvordan det fungerer over tid. Men det frister lite å betale den innmeldingsavgiften! Så gjelder det kanskje å finne noe å hive ut av budsjettet for å få plass til treningsavgiften? Strengt tatt kan jeg bruke 6000 kr mindre på reiser hvert år f.eks. Det ville være fornuftig å bytte ut noe reise med trening.


søndag 22. september 2013

Leserspørsmål: hvor mye kan man bruke på julegaver - og inspirasjon til rimelige gaver?

Etter å ha mint om at jula kommer i desember i år også fikk jeg inn et interessant spørsmål som jeg mer enn gjerne svarer på i et eget innlegg.

Leserspørsmål: Hvor mye synes du er rimelig å bruke på julegaver til foreldre og søsken, uten at de skal merke at du sparer penger (...og er gjerrig..hehe)? Hva pleier du å gi? Jeg føler at jeg trenger litt inspirasjon til julegaver - uten at det skal koste for mye. Julegavetips man finner på blogger og slikt er jo altfor langt utenfor mitt budsjett!


Dette er jo et veldig gode spørsmål!

Først: hvorfor er det så farlig om familie/venner merker at du sparer penger/betaler gjeld? Hva er det med redselen for å fremstå som gjerrig bare fordi man har skjønt at å henge med på dagens forbrukskarusell kan blakke hvem som helst? Det er ikke noe galt med å være ansvarlig og spare penger! Samtidig - har man lite gjeld og mye på bok, så er det selvsagt ikke noe galt med å gi dyrere gaver til familie og venner. Så man må nesten vurdere sin egen situasjon. Noen eksempler følger:

Du har kredittgjeld: julegaver utgår. Gi klar beskjed tidlig til de du pleier å kjøpe gaver til at du ikke ønsker deg noe (evt på vegne av hele familien) og ikke kommer til å gi gave i år. Dersom noen spør om hvorfor er det lov og antagelig lurt å være ærlig. Si du har vært dum og har litt kredittgjeld du må bli kvitt. De som ikke har forståelse for at det må gå foran gaver til andre kan bare ha det så godt. De har sikkert kredittgjeld selv og er kjempemisunnelige fordi du gjør noe med saken.

Du har ikke kredittgjeld, men er nyetablert med boliglån, studielån osv: julegavebudsjettet bør være lavt, godt under snittet! Grunnlaget for din økonomiske fremtid legges nå, og det å få de stor gjeldspostene redusert ned til et komfortabelt nivå er fortsatt viktigere enn dyre julegaver til familie og venner. Gi noe smått, en oppmerksomhet. En grei vinflakse, en konfekteske, eller hva med gavekort på f.eks en middag, barnevakt, hjelp med å male huset? Vær kreativ og finn rimelige løsninger.

Du er etablert, har lav gjeld, investerer jevnlig og har god kontroll på økonomien: du kan selv bestemme hvor mye du ønske å bruke, da du har mulighet til å bruke mer penger på andre på grunn av stabiliteten du har oppnådd. Ført her snakker vi å kjøpe sydenturer til hele familien osv. Dette er oftest for den eldre garde, men er man flink med pengene sine så gjelder det også endel yngre.

Også var det meg da. I Pengebingen befinner vi oss i kategori to ovenfor, så vi må fortsatt være litt harde på prioriteringene (ehhh..se bort i fra bryllupsplanene...). Det er enkelt å svare på ca hvor mye jeg selv pleier å bruke - opp mot 500 kroner til foreldre og søsken. Men - jeg har bare to foreldre og en bror. Har man veldig mange i denne gruppen (mine, dine og våre barn osv) ville jeg nok redusert beløpet tilsvarende! Og de pleier vel for tiden å få en bok (mamma), alkohol (pappa) og alkohol (bror). Hvis ikke det er noe spesielt de har behov for. Veldig lettvint - jeg er heldig sånn sett. I tillegg bruker jeg noen ganger 100-200 kroner på andre familiemedlemmer vi feirer jul med, en liten oppmerksomhet fra oss er nok. Og grensen for hvem som får gaver er satt til kun de vi feirer med på julaften. Jeg sender ikke pakker rundt om i landet. Hender jeg sender et hyggelig julekort i da :) Eller faktisk gratis jule-epost!

Dyrest gave har sambo pleid å få, og med dyrt mener jeg da fra 1500-2000 kr, men i år utgår gjensidig gavekjøp pga bryllupet over nyttår. Så i år burde en 2000-3000 være nok for julegavehandel. Avhenger av hvor mange som skal feire sammen på julaften i år.

Leser at i 2011 var snitt for julegavehandel på 7000 kroner. Det høres mye ut! Men jeg ser jo at jeg normalt kommer opp i 4000-5000 kroner også, selv om jeg handler til få. Spørsmålet er om mange kanskje kunne hatt nytte av å redusere antallet som skal ha gave. Hele slekta trenger antagelig ikke julegave. Et julekort, en telefon eller noe så uvanlig som å ta deg tid til et besøk(!) kan være en helgod erstatning.

Tips til bra og relativt rimelige gaver:

De beste gavene for økonomien din er antagelig hvis du kan tilby tjenester i stedet for å kjøpe inn noe. Typ gavekort på barnevakt, pass av kjæledyr, hjelp til oppussing, hagearbeid, transport eller liknende. Eventuelt å gi bort noe man har laget selv, for eksempel hjemmelaget godteri, syltet frukt fra hagen, saft, tørket sopp fra skogstur osv. Pakk det pent inn i egnet emballasje (kan være gjenbruk av glass f.eks!), kjøp litt cellofan og noen sløyfebånd, og vips en rimelig men hyggelig gave å få! Er du god på å fikse pc'er kan du tilby alle en gratis overhaling av en pc f.eks. Utnytt dine egne kunnskaper!

Ellers er det mye som ikke koster skjorta. En tur på Systembolaget hos söta bror kan være en ide, for 100-200 kroner får man gode flasker med vin. Konfekt er en gjenganger, eventuelt gode oljer, salt og krydder. Jeg er veldig tilhenger av å gi noe folk kan bruke/spise/drikke. Mottaker av gaven koser seg, og man sparer miljøet for mye unødvendig emballasje og unødvendig produksjon av ting. En plante kan være koslig gave, eller hva med noen frøpakker dersom mottakeren har grønne fingre, eller ønsker å få det? Legg ved et tips om gode hageblogger på internett.

Etiske gaver har jeg gitt noen ganger. Et år gav jeg f.eks et bidrag til prosjekt for kvinner i Afrika på vegne av alle kvinnene i familien. De fikk bare et kort hvor det sto at de hadde gitt en gave og til hva/hvilken organisasjon. Viktig å holde seg til seriøse aktører i denne forbindelse. Oppgi personnummer ved donasjoner til veldedige organisasjoner over 500 kroner for å få skattefradrag for donasjonen .Opptil 12.000 kroner per år kan man få fradrag for. Og dette kan være ganske genialt om man fordeler det på flere, altså slik jeg gjorde. Husker ikke beløpet, men kanskje brukte jeg 1000 kroner på vegne av 7 kvinner. Jeg oppga ikke for noen hvor mye jeg hadde gitt, så slik kan man både gjøre noe bra for andre, og holde prisen per person lav og innenfor hva man har råd til. Jeg var fortsatt student, og syntes tusenlappen var mye. De fleste synes det er en hyggelig ting å gjøre, og det skal noe til før noen krever å få vite hvor mye du har gitt. Da er man i overkant nøye på gavehysteriet synes jeg. Så, i dagens forbrukssamfunn kan det være like greit om et julegavebudsjett på f.eks 3000 kroner gis som en gave til en veldedig organisasjon på vegne av hele familien. Kjapt unnagjort handel også ;) Skriv noen fine kort som forklarer hva slags gave som er gitt.

Spleise på gaver kan også være en god ide. Skal man først gi en fysisk ting er det fornuftig at den er av holdbar kvalitet, både mtp økonomi og miljø.Da kan det å gå flere sammen om en gave til høyere pris være en god ide. Men pass opp - ikke spleis dersom du synes prisen er for høy i forhold til din egen grense! Da finner du på noe annet :)

Men til barna? Babyer trenger jo ingenting vanligvis, og til større barn kan man kjøpe noe rimelig, eller kanskje bedre, spleise f.eks med foreldre eller annen familie på noe større/dyrere de ønsker seg. Alternativt er en 100-lapp til sparebøssa, eller et innskudd i fond hvis man vil gi mer, en veldig bra gave uansett alder. Hvis man takler å være den upopulære som gir de "kjedelige" gavene ;) (Siden du leser min blogg har du antagelig skjønt, eller er i ferd med å skjønne, at dette kanskje er den beste gaven av de alle!)

Det aller viktigste er å forstå at også i jula kan man ikke bruke mer penger enn man har, og at julegaver og feiring må vurderes opp mot andre viktige utgifter og sparemål. Derfor ber jeg dere tenke over dette allerede nå. Bestem hvor mye du/dere har råd til i år, og så finner dere løsninger som passer det budsjettet. Ikke gjør det motsatt, det ender alltid dyrere enn det burde. Jeg repeterer: det er ikke noe galt i å spare penger og betale gjeld! For de aller fleste kalles ikke det å være gjerrig, men ansvarlig. Det finnes mange rimelige måter å vise at man setter pris på familie og venner :)


Jeg legger ved et bilde under, og har en liten historie i forbindelse med denne julen. Dette var før jeg fikk pengevett, og størrelsen og antallet gaver fra meg tyder på dette. Mtp at jeg egentlig var raka blakk, er alle gavene (i gråpapir) noe jeg strengt tatt ikke hadde råd til. Da hjelper det lite at de er pakket i gråpapir for å si det sånn. Men - ser dere rullene med papir som ligger pakket i midten? De var også fra meg, og årets store hit i familien.  Aftenposten hadde den høsten åpent arkiv, det vil si, man kunne gå inn å se på avisforsider fra et utall år tilbake. Dermed fikk alle i min familier en utskrift (fra jobbens skriver, i A3-format) av Aftenpostens forside den dagen de ble født. Det var ganske moro for mormor som er født i 1933! Kostet meg ikke en krone, og det ble kveldens snakkis. Ingen tvil om at det betydde mer enn greiene jeg hadde kjøpt inn. Så - lekse lært, det er virkelig ikke prisen det kommer an på. Per i dag tror jeg at innsyn i avisenes arkiv er såpass rimelig at noe liknende kan være en veldig fin gave. 


Gjett hvem som har brukt gråpapir og granbar fra skogen? ;)
I mitt forsvar når det gjelder antall og størrelse så er bildet fra før jeg "så lyset" og fikk pengevett.

mandag 16. september 2013

Glade jul - hellige jul!

Ja, det er igjen på tide å minne om at jula - i år igjen - kommer i desember. En 3-4 lønninger fra nå, så er høytiden over oss, med all sin kos og alle sine kostnader. Så, det er på tide å forberede seg, om man ikke allerede har en plan eller alt under kontroll. På tide å spare litt for ikke måtte dra kredittkortet i julestria.

I fjor hadde jeg julesparekonto hvor jeg i budsjettet satte av penger hver måned, fra mai. Det fungerte bra. I år har jeg ingen julekonto, men etter at jeg betaler penger til meg selv og ikke andre (altså at jeg har betalt ned all tullegjeld og kan sette penger på sparekonto) så har jeg et stort nok overskudd hver måned til å dekke det lille som er nødvendig av julehandel. Grunnet sparing til bryllup begrenser vi gavene i år, gir små oppmerksomheter :) Og kjøper ikke noe dyrt til hverandre, et dyrt bryllup får være gave nok! Men, selv om jeg ikke har julekonto, så har jeg med andre ord en plan for hvordan jeg skal betale for årets julefeiring. Og den planen bør legges allerede nå, slik at det er tid til å sette av litt ekstra hvis det er behov for det.

Det nye året bør ikke starte med å betale for fjorårets julefeiring!
Legg en plan og følg den. Det vil si, mange vil ha nytte av et julegavebudsjett bestemt før julehandelen er i gang.


Det går fort mot advent nå!

fredag 13. september 2013

God helg med godt i glasset!

Endelig fredag, og endelig helg!
I Pengebingen får vi besøk av gode venner, det blir veldig hyggelig!
Men først en fredag kveld som avsluttes med et godt glass rødvin :)

Apropos rødvin. Sist jeg drakk rødvin ute betalte jeg over 70 kroner for et glass med noen dråper rødvin i! Prisen på slikt ute er helt uforsvarlig egentlig! Hjemme kjøper jeg 3-liters kartonger i Sverige. Et glass utgjør ca 2 dl (jeg målte nettopp opp), og med andre ord får jeg 15 glass rødvin ut av en boks. Denne vinen kjøpte jeg for 178, 25 norske kroner, noe som da vil si 11,89 kroner per glass.Antagelig er det heller ikke 2 dl vin i glasset jeg fikk i baren, kanskje bare halvparten. Såvidt nok til å få smaken liksom. Hadde jeg drukket like lite i et glass hjemme hadde prisen vært nede i under 6 kroner glasset.

Okay, det kan være kvalitetsforskjell på vinen man får ute og en 3-liter fra Systembolaget. Men jeg er ikke vinkjenner, og det skal endel til før jeg synes en rødvin er skikkelig vond. Jeg har dermed heller ikke behov for "kvalitetsvin" eller bedre årganger. Derfor er over 70 kroner for et lite glass rødvin ute helt utrolig dyrt, og et glass hjemme med en dugelig mengde i for 12 kroner mye mer riktig pris. I tillegg slipper jeg transport til/fra (penger spart) og jeg kan nyte vinen i egen sofa i pysjen! Blir det bedre? ;)

Oppi sofa'n fikser jeg litt på bloggen min, har nå fått lagt til et skikkelig arkiv slik at det er enklere for nye og gamle lesere å finne interessante innlegg. Kanskje får jeg ryddet litt også, og sortert innleggene etter kategori i arkivet. Men det blir ikke i dag! Nå venter Beat for Beat, uslåelig og (nesten) gratis fredagsunderholdning.

God helg kjære lesere :)



12 kr glasset :)

onsdag 11. september 2013

Hvordan det kunne vært - et gufs fra fortiden

Okay, det sies at man ikke skal dvele ved fortiden, men for noen dager siden kom jeg over noe som gjør at jeg er nødt til å ta en titt bakover, et ubehagelig besøk i fortiden! Altså, det er ingen hemmelighet at jeg tidligere ikke har vært smart med pengene mine! Hadde jeg vært det ville ikke denne bloggen eksistert, og jeg kunne ligget på en sydhavsøy bekymringsløs... Eller? Vel, det var kanskje å overdrive, men du kan si at livet kunne faktisk sett ganske annerledes ut.

Jeg har jo tenkt tanken før, lurt litt på hvor mye penger jeg faktisk klarte å rote bort i studietida. Men i mangel av gamle lønnsslipper og oversikt så la jeg fra meg å finne ut av det. Fortid er jo fortid uansett, heldigvis! Men - i mine forsøk på å forstå meg på pensjon og med planer om å starte pensjonssparing, så gikk jeg inn på nav.no/minpensjon. Om pensjon ble jeg ikke så mye klokere, men jeg fant all tidligere pensjonsgivende inntekt. Noe jeg tror betyr årsinntekt helt siden jeg begynte å jobbe ved sidenav studiene i 2001. Så der var de tallene da. Og når det først var der så var det jo bare å begynne å regne på saker og ting.

Først, inntekt: jeg jobbet endel i studietida, tidvis var jeg vel helt oppe i 60% stilling, mens jeg studerte deltid. Så inntekt har jeg faktisk hatt, i tillegg til studielånet. I løpet av årene fra jeg begynte å surre rundt på universitetet i 2001 og til jeg var ferdig med mastergraden min i 2009 så tjente jeg faktisk 1 301 630 kroner før skatt. Etter skatt ca 937 174 kroner. Over 8 år er det et snitt på 117 147 kroner per år. Og det da i tillegg til studielånet. Allikevel kom jeg jo ut av studietiden med kr 0 i sparepenger og stor studiegjeld. Slik blir det når det er null fokus på økonomi.

Studielån: si 65 000 per år, tror det er et greit snitt for hva jeg fikk utbetalt i disse årene. Ca 5 år heltid, ca 3 år deltid. Totalt da en årlig inntekt på 182 147 kroner i utbetalte kroner.

Utgifter: som student var de faktiske utgiftene begrenset. Når jeg tenker etter så måtte jeg betale husleie, mat, sporveiskort, semesteravgift og pensumbøker, samt bittelitt i forsikring. Hvis jeg skal tippe kan snitt-husleia jeg faktisk betalte i løpet av de årene være på ca 4500 pr mnd inkl strøm og varmtvann. Jeg kunne bodd billigere, men vet godt at jeg ikke gjorde det. Sporveiskortet kostet vel ca 500 kroner pr mnd, semesteravgift og bøker, si 20.000 i året (mulig overdrevet, men husker at bøker og materiell kostet). Si at jeg kjøpte mat for 3000 pr mnd, igjen tror jeg det kan være overdrevet. Det er i alle fall fint mulig å bruke mye mindre.

Summerer jeg opp dette over 12 måneder kan utgiftene mine være på ca 116 000 kroner. For moro skyld legger jeg på 10000 til andre utgifter, forsikring, tannlege, frisør, sosialt osv. Så si 126 000 i utgifter per år.

Så, ca 182 000 inn, ca 126 000 ut, burde gitt et overskudd på 56 000 per år! Over 8 år da 448 000 kroner som kunne vært spart! Etter endt studier var studielånet på ca 430 000 kroner, dette må da trekkes fra det potensielle sparebeløpet, og da kunne jeg sittet igjen med 18 000 kroner. Og da ikke medregnet evt renteinntekter på pengene. Og det etter å ha betalt tilbake studielånet. Eventuelt kunne oppspart beløp blitt til egenkapital i boligkjøp. Altså kunne jeg kommet ut av studietiden med positivt fortegn i økonomien, hvis jeg hadde tenkt meg litt om. Og, hadde jeg vært veldig bevisst kunne jeg garantert klart studietiden uten å ta studielån i det hele tatt.

Dette er jo omtrentlige beregninger, men det ser ut til at jeg kunne gått ut av studietiden i pluss i stedet for dypt i minus. Fordi jeg jobbet mye og tjene penger. Som jeg deretter brukte opp på for høy livsstil. Og jeg som ikke en gang klarte å spare i BSU?! Jeg surret faktisk bort nærmere en halv million på de åtte årene. Enkelt og greit. Tabbe? Jepp. Virkelig. HUGE MISTAKE!

Tenk å ødelegge den flotte muligheten for et bra grunnlag for fremtiden... Skulle selvsagt ønske jeg hadde skjønt greia litt tidligere :) Ting kunne vært annerledes nå. Jeg kunne hatt mer i egenkapital til bolig for eksempel. Kanskje kunne jeg kjøpt bolig tidligere. Antagelig hadde jeg bodd nærmere jobben og sluppet pendlingen. Ja, mye kunne vært annerledes.

Men nå skal jeg la fortid være fortid og fokusere på hver dag og på fremtiden - det er tross alt det som kan gjøres noe med :) Hva jeg finner ut av angående pensjonssparing, som dette jo startet med, kommer jeg tilbake til.


torsdag 5. september 2013

Økonomisk schizofreni

Jeg føler meg schizofren for tiden.

På den ene siden planlegger vi bryllup og legger av penger til dette. Sitter med følelsen av "åååå - det er sånn det føles å spare til noe og SÅ kjøpe det!". God følelse. Jeg har forsåvidt spart det siste året uansett, men til buffer, ikke til noe spesifikt. Så dette er første gangen i mitt liv faktisk (skremmende, men sant!) at jeg sparer opp til noe dyrt før jeg kjøper. Men det blir definitivt ikke siste gang!

På den andre side leser jeg Early retirement extreme og MrMoneyMustache, om nøysomhet og å ta kloke økonomiske valg hver dag. Det er utrolig interessant, og jeg merker jeg fortsatt har mye å jobbe med! Lysten på "ting" er mindre enn før, men langt fra fraværende. Leser at vi bør ha tingene til de faller fra hverandre, og deretter erstatte med noe av god kvalitet som kan brukes i mange år. Jeg har lyst på større seng, 140 cm er ikke perfekt når en av oss sliter med å sove f.eks. Men om jeg skal vente til den er "utslitt" så må jeg vel ha den resten av livet?! Jeg skulle ønske det falt seg naturlig for meg å se for meg å ha et møbel i 10-20 år, men per i dag virker ikke det naturlig. Sofaen er vel oppe i 3 år nå, og jeg synes den er gammel (!). De tankene må jeg jobbe med å endre på.

Ellers fikk vi et hyggelig brev fra Canal Digital i posten, som oppgraderer hastigheten på internetten vår, og jammen oppgraderer de prisen med 80 kroner også. Nå har de fått en like hyggelig epost fra meg med beskjed om å nedgradere abonnementet. Resultat: umerkbart tregere internett, 20 kroner billigere i måneden. Jeg tror Canal Digital lever godt på at de fleste ikke gidder å i det hele tatt sjekke hva som skjer, og de som sjekker synes selvsagt ikke at 80 kroner pr mnd er så mye, særlig når man får høyere teoretisk nedlastingshastighet. Samtidig sitter de fleste med pc på wifi med trådløse kort eller routere som uansett ikke støtter de nye høye hastighetene. Men dette er de færreste klar over, og betaler derfor gladelig 960 kroner ekstra årlig, for å surfe til nøyaktig samme hastighet på pc'n sin. Viktig å følge med! Vi sparte nå 100 kroner i måneden på å være våkne.




mandag 2. september 2013

Jakten på en bryllupsfotograf



Ja, så har vi bestemt oss da, for å betale for en proff fotograf til bryllupet vårt.
Dette er selvsagt ingen billig løsning. Samtidig er bilder fra denne dagen viktig for oss, da vi har behov for å minnes den i mange mange år. I alle fall i de 259 timene jeg må jobbe for å betale for gildet ;)

Jeg skal innrømme at jeg har vært frem og tilbake på om det er verdt å bruke penger på det. Tilslutt innså jeg at det  blir veldig vanskelig å angre på bilder som ikke ble tatt. Kanskje kan jeg angre på å ha brukt penger på fotograf, men det er faktisk bedre enn å angre på å ikke ha gjort det. Men - ikke for enhver pris.

Dessverre kjenner vi ingen fotografer eller hobbyfotografer med erfaring fra bryllupsfotografering, så jeg måtte starte med google (hva gjorde vi før google?!). Da jeg startet researchen på dette temaet tenkte jeg umiddelbart at det var utelukket. Siden jeg raskt kom over sider til profesjonelle bryllupsfotografer. Og de tar seg godt betalt for å gjøre en bra jobb. Ja, de er flinke, men skulle vi benyttet oss av en slik måtte brudgomen stilt uten skjorte for å si det sånn. Og siden vi gifter oss i januar blir det fort kaldt uten skjorte - så det utgikk kjapt å bruke en av de anerkjente bryllupsfotografene.

I andre enden av spekteret kunne vi fått f.eks et familiemedlem til å ta bilder, vi har en fotoentusiast i familien og han har forsåvidt greit utstyr. Men han har null erfaring med fotografering av bryllup, hvilke detaljer man bør få med seg, og jeg ville ikke følt meg komfortabel med å mase han rundt og fortelle han hva han skal ta bilder av. I tillegg ville hverken han eller jeg være avslappet mtp å få det resultatet vi ønsker. Men det kunne vært gratis vil jeg tro. Samtidig er det veldig greit å ha en der som jobber for oss. Vi kan fortelle han hva vi ønsker og hva som er viktig for oss. Han er på jobb, ikke i bryllup. Jeg er litt kontrollfrik, og hadde jeg ikke vært opptatt den dagen (med å gifte meg!) skulle jeg gjort det selv, hehe. Så fotografen må nok forvente å ta imot hundre spsm fra meg om "har du tatt bilde av det?". Det er lettere å kreve mye av noen man betaler enn et familiemedlem.

Vi lander på en mellomting mellom frossen-brudgom-uten-skjorte-dyrt og gave-fra-familiemedlem-billig. Jeg oppdaget at det finnes freelancefotografer der ute som også tar på seg bryllupsoppdrag. De har godt utstyr til å ta gode bilder, og kan jobben sin antagelig like godt som de såkalte bryllupsfotografene. De bare gjør jobben til en mye hyggeligere pris. Etter mye research, samt å ha oppdraget ute på mittoppdrag.no, så fant vi en vi skal satse på og som har vilkår vi setter pris på. F.eks at vi får alle rettigheter til bildene i etterkant (unntatt videresalg, det er opplagt), at vi får mange bilder, og sist men ikke minst at han tar seg betalt for medgått tid. Endelig en som kunne tilby timepris, altså at vi betaler for tiden han faktisk er med oss. Dermed er det opp til oss. Endel bryllupsfotografer har "pakker" på heldag, halvdag eller to timer. Nå kan vi selv bestemme hvor lenge han skal være med oss, og synes vi at vi har fått nok tidligere enn planlagt drar han hjem, ønsker vi at han blir lenger, så blir han lenger. I utgangspunktet tenker vi at han er med oss halve dagen, og når middagen starter kan venner, familie og evt engangskameraer dokumentere resten av kvelden. Festbilder er og blir festbilder :)

Vi har sjekket nettsidene til fotografen, sett eksempler fra bryllup og andre typer bilder som kan være relevante, og synes det virker svært lovende. Og for noe liknende en halv dag er prisen på under halvparten av hva de mest kostbare skal ha. Og jeg tror seriøst ikke de dyreste fotografene leverer over dobbelt så bra bilder. Ikke ut i fra eksemplene jeg har sett i alle fall.

Et alternativ ville også være et standardopplegg for bryllupsbilder hos et fotostudio. Vi sjekket med vårt lokale studio og fikk bakoversveis, da de skulle ha nesten like mye for to timers fotografering hvor vi i etterkant kunne velge 10 bilder, som det vår utvalgte fotograf skal ha for å være med oss halve dagen og overlevere masse bilder til oss. Så det utgår. Man kan få mer for pengene, hvis man først skal bruke penger på fotografi.

Research er gull verdt, det tar tid, men det lønner seg så absolutt for å finne det man vil ha til en pris man kan leve med. Vi har ikke booket fotografen enda, jeg gir mittoppdrag.no et par dager i tilfelle noen kan overgå han, men det ser ikke slik ut av hva jeg har fått inn per nå. Han er nær ved å få oppdraget. Og er vi fornøyd med han skal han få litt gratis reklame på bloggen min også :) For det var ikke lett å finne frem til en fotograf hvor vi føler at vi får det vi trenger til riktig pris.For det skal sies, folk koster penger. Klart de skal ha betalt for jobben de gjør, både på selve dagen, og etterarbeidet.

Budsjett bryllupsfotograf: 7000,-

Hvis du har noen erfaringer ang dette og ser det er viktige ting vi ikke har tenkt på?  Evt tips til fotografer i dette prissjiktet jeg kanskje ikke har kommet over? Rop ut med en kommentar!