fredag 25. april 2014

Endring av årets mål

Jeg tror jeg er nødt til å endre litt på årets mål :)
Nå er bilsparingen fullført, 120 000 kroner står klare på konto for å betale for nyere bil.

Recent events og beregninger gjør at vi har mulighet for en mye mer konkret målsetning for året, og for neste år. Etter grundige beregninger skal det være mulig for oss å eie vår egen bolig 100% i januar 2016. Noe som faktisk ikke er mer enn halvannet år til! Hvis vi fokuserer alt mot å betale ned boliglånet kan vi vi slå opp med banken, hurra!

Egentlig trodde jeg ikke det var mulig, og hadde derfor ikke tenkt å satse så høyt. Men så får vi tilbake endel på skatten fra i fjor, siden vi ikke justerte skattekort i 2013. Det var egentlig penger jeg hadde glemt, men de utgjør en stor forskjell!

Per nå er boliglånet på ca 670 000 kroner.
På BSU står det ca 111 000 kroner. Her blir siste innskudd med skattefradrag i 2015, fordi jeg har blitt gammel.

For å bli kvitt de resterende 559 000 er planen å spare opp 240 000  i år, og deretter spare opp 319 000 neste år. Det føles som helt absurde summer, men i følge regnearket er det mulig.Vel og merke så lenge vi minst beholder dagens lønninger, og klarer å holde motivasjonen oppe i halvannet år. Jeg tror det skal gå :)

Man kan alltids lure på hvorfor i alle verden og hva poenget er. Særlig siden flytting til dyrere bolig etterhvert ligger i kortene. Men vet dere, dette motiverer oss, og jeg kommer ikke på noe annet som kan få oss til å spare opp så mye penger på så kort tid. Og det er det aller viktigste, nesten uansett hva motivasjonen hadde vært.

Og i enden av det hele venter en belønning. Tanken er at vi da sparer i noen få måneder til og tar oss en skikkelig luksusferie. Den gulrota er heller ikke dum :)

Dermed, nytt mål for 2014: Spare opp 240 000 kroner til nedbetaling av boliglån.

Men nå er det snart avreise på weekendtur til Wien!
Må passe på mens vi enda setter av til reiser, 2015 blir fort et veldig reisefritt år ;)

torsdag 24. april 2014

En god grunn til å kjøpe bil kontant

Vi har satt bilkjøp litt på vent, i påvente av avklaring ang en jobb mannen har søkt på som kan medføre endringer i behovet for bil. Så det går vel ca 20.000 til inn på den kontoen nå i slutten av april, og da er den fullstappet av penger for bilkjøp. Så får vi sette til sparing det vi får for gamlebilen da den blir solgt.

Jeg er uansett litt i bilkjøpemodus og gjør meg jo noen tanker. For det første synes jeg det er gøy å ha pengene på konto og enkelt kunne betale i det vi finner en bil vi mener er et godt kjøp innenfor vårt budsjett. Det føles jo bra. Dessuten gir det gode muligheter for evt å prute endel på privatmarkedet, endel er svake for å få betalt umiddelbart uten bank som mellomledd. Og jeg tror denne løsningen har enda et utrolig viktig aspekt, nemlig at det er mindre fristende å kjøpe dyr bil i det den må betales med sparepenger fra konto! Ja, selv for oss, som nå har satt av et bestemt budsjett vi faktisk kan bruke på bil, så er det jo bare fint og flott om bilen koster noe mindre enn hva vi maks kan bruke! Altså, at det blir litt igjen på konto. Skulle det skje er det ingen som gråter!

Tenk litt på det. Si at et vanlig bilkjøp i Norge ligger på rundt 250.000 kroner. Jeg vet ikke, jeg bare gjetter. Men la oss si det. En god del av disse blir helt sikkert finansiert, enten bakt inn i boliglån, eller med billån. Jeg tror det er mye lettere å kjøpe bil til en kvart million kroner hvis den finansieres med nedbetaling. Jeg tror, og håper, mange ville tenkt seg om mange ganger ekstra hvis det måtte ta en kvart million ut av sparekonto for å kjøpe den bilen.

Derfor tror jeg det er lettere å beherske seg på bilfronten, selv for menn (!), hvis bil må spares opp til å betales med kontanter fra egen konto. Noe som indirekte kan føre til at man bruker mindre penger enn om man finansierer. Så ikke bare er finansiering i seg selv kostbart grunnet renter og gebyrer, men det føles nok lettere å bruke penger på den måten, og man ender med å bruke mer enn om man betalte kontant. Finansiering gjør liksom ikke vondt, slik som å bruke opp sparepenger jo gjør. I hvertfall for meg.

Det blir mye det samme som å bruke kredittkort til småhandling. Det føles annerledes enn å brukte "faktiske penger". Og selv om man har god økonomi og kan betale regningen ved forfall, så kan det medføre økt forbruk eller dyrere valg, nettopp fordi man har et annet forhold til "pengene" på kredittkortet, enn pengene i lomma.

Cash is king!

onsdag 16. april 2014

Bytte bank del 4: Hvordan flytte betalingsavtaler


Bytte bank del 1: Hvorfor bytte bank
Bytte bank del 2: Hvordan bytte bank
Bytte bank del 3: Refinansiere boliglån


Nå har du forhåpentligvis blitt inspirert til å se på kundeforholdet ditt med banken din, og skjønt at det ikke vil skape spesielt store omveltninger i livet om du bytter bank. En av utfordringene kan dog være å flytte betalingsavtaler til ny bank. Men heller ikke det er særlig vanskelig! Sjekk om din nye bank kan hjelpe deg, eller gjør det selv ved å følge denne oppskriften:

E-faktura
Efaktura følger deg og ditt personnummer. De behøver du ikke flytte, de kommer automatisk inn i din nye bank! Veldig lettvint! Og i perioden du har to banker evt så har du tilgang til efakturaen hos begge. Jeg har oppdaget at det er en fordel med efaktura derom man bli en frekvent bankybytter ;)

Avtalegiro
Avatalegiroene er dessverre litt vanskeligere, da de er en avtale med banken, og følger ikke deg. Du har to muligheter for å flytte de: 

Mulighet nr en: Slett avtalegiroene i nettbanken, vent på neste papirfaktura
, betal den  i din nye bank og opprett ny avtale. Ulempe: medfører fort noen fakturagebyrer. 

Mulighet nr to: Følgende oppskrift for å flytte avtalene selv:

  • Skriv ned infoen om avtalene som du finner i nettbanken i din gamle bank, til hvem, kontonr og KID. Dette er viktig!
  • På avtalegiroer som ligger til forfall bør du også skrive ned beløp og dato for forfall.
  • Når du har skre vet ned infoen: slett avtalene i den gamle banken. Ved advarsel om at evt regninger til betaling slettes kan du akseptere så lenge du skrev ned infoen om hvor mye og når den forfaller.
  • I den nye banken oppretter du regning på kr 1,- til alle de avtalene du skrev ned, sett forfallsadato et stykke frem i tid. Med unntak av de som lå til forfall og hvor du har beløp og forfallsdato. Der oppretter du en regning på gjeldende beløp til gitte dato. Ved opprettelse av regning får du spsm om å opprette avtalegiro. Svar ja, hehe. I Yabank fikk jeg dette til bare ved å godkjenne enkeltregninger, ikke ved å godkjenne flere på en gang.
  • Gå inn i oversikt over avtalegiro og se at alle er på plass.
  • Gå inn i forfallsoversikt og slett alle regninger på kr 1,-
  • Sørg for at det er dekning på kontoen til å betale de faktiske regningene du la inn.

Husk: kontoen du velger for avtalegiro er den som blir gjeldende. Opprett de kontoene du ønsker og lag deg strukturen din først dersom du betaler ulike avtalegiro fra ulike kontoer. I verste fall må du bare gjennom dette igjen for de du vil flytte til annen konto. Men da i samme bank.

Jeg gjorde det slik da jeg byttet bank sist, men hadde bare 5-6 avtaler å flytte på. Det tok jo litt tid, men så var jeg ferdig med det også. Og ingen fare for fakturagebyr. Det ser overveldende ut her, men det tok meg kanskje 45 min en kveld, for det er ikke vanskelig. Har du veldig mange ville jeg kontaktet ny bank og spurt om de kan hjelpe til. De skal ha mulighet til å ordne dette for deg. Benytter du bankbytteskjema nevnt i denne miniseriens første innlegg så skal du kunne be om at avtaler overføres.

Det verste som kan skje om noe går feil og du har slettet en avtale og ikke laget ny, er at de sender deg en papirfaktura. Bare pass på å får betalt det som ligger inne til forfall, hvis ikke kan det bli purring og purregebyr. Dobbelsjekk forfallsregisteret at det ligger inne. 

Det krever kanskje at man har litt oversikt, skriver ned, sjekker at alt ligger inne til slutt osv. Men da er det gjort en gang for alle.


Nå vet du hvorfor du bør bytte bank, hvordan du bytter bank, hva du trenger for å refinansiere boliglån og til og med hvordan du selv kan flytte avtalegiroer fra en bank til en annen. Så, da er det egentlig ingen grunn til å frykte bankbytte, bare gode grunner for å bidra til å skape konkurranse i bankmarkedet!

torsdag 10. april 2014

Bytte bank del 3: Refinansiere boliglån

Bytte bank del 1: Hvorfor bytte bank
Bytte bank del 2: Hvordan bytte bank

En av de gode grunnene til å bytte bank er å ikke kaste bort penger på å ha høyere boliglånsrente enn nødvendig. Å refinansiere boliglånet hos banken som tilbyr den beste renta er kanskje det grepet som kan sparer mest penger. Selv en liten renteforskjell er merkbar på store lån med lange løpetider.

Jeg bruker finansportalen for å gjøre et lite regneeksempel:
Pål, 40 år, har boliglån på 2 625 000, med en boligverdi på 3 500 000, altså har han en lånegrad på 75%.
Han er i dag kunde hos DnB, som i følge finansportalen har en effektiv lånerente på 4,78%.
Han lurer på å refinansiere lånet sitt og sjekker hva andre banker kanskje kan tilby han.
Hos finansportalen ser han at en av de beste rentene i markedet for hans lån at er på 3,5%.
Hva kan han spare på å refinansiere, med dagens rentesituasjon?

Pål søker opp en god lånekalkulator på nettet og legger inn sine tall, og finner raskt ut at med renten han har i dag vil lånet over 20 år koste han 1 456 538 kroner. Deretter endrer han renten til 3,5% og finner ut at lånet da vil koste han 1 028 746 kroner over 20 år. Han kan med andre ord spare nesten 430 000 kroner på å refinansiere boliglånet hos en billigere bank! Det betyr 21 500 kroner spart hvert år, eller 1791 kroner spart hver måned.

Hva om disse 1791 kronene heller ble investert i aksjefond hver måned de neste 20 årene, med en forventet avkastning på 7% årlig over tid?  Om 20 år, på samme tid som boligen er nedbetalt etter normal nedbetalingsplan, vil de 430 000 kronene ha vokst til 914 000 kroner. Med andre ord kan Pål bli nesten 1 million rikere bare ved å refinansiere boliglånet i dag.

Og om Pål heller bruker de 1791 kronene han sparer hver måned på å betale inn ekstra på boliglånet, som om han fortsatt hadde høyere rente? Ja da vil boligen være nedbetalt på 17 år i stedet for 20, og Pål har betalt enda ca 160 000 kroner mindre i renter på lånet. Kanskje var det akkurat det Pål trengte for å kunne pensjonere seg før han er 60?

Nå er dette selvsagt noe hypotetisk, da renteforskjellene mellom bankene vil endre seg stadig, avkastning på pengene er selvsagt ikke garantert, men sannsynlig over lang tid. Men tankegangen blir den samme. Hver krone spart kan bli til mer enn man i utgangspunktet skulle tro.

Uansett - det lønner seg å jakte på de gode rentene.

Så hva trenger du å forberede for å innhente tilbud fra bankene?
  • Oppdatert verdivurdering eller takt på boligen, fra takstmann eller megler som godkjennes av banken. 
  • Utskrift av de to siste lønnsslipper, evt scannet om de foreligger i fysisk form.
  • Utskrift av siste selvangivelse, lastes ned fra Altinn.
  • Informasjon om lånet du har i dag, bank, kontonummer osv.

Det er en fordel om alt foreligger elektronisk slik at du kan sende det over til banken på epost ved forespørsel. Kjapt og greit.

Og hvordan går du frem?
  • Innhent tilbud fra flere ulike banker. Baser deg gjerne på de som ryktes å tilby lave renter, eller bruk finansportalen for å få gode tips om hvem det kan lønner seg å innhente tilbud fra.
  • Vær forsiktig med bruk av nett-tjenester som skal innhente tilbud for deg, de har gjerne avtale med noen banker men ikke alle. Du kan gå glipp av de beste tilbudene! Gjør research selv også.
  • På nettsiden til bankene du ønsker tilbud fra finner du info om hvordan du søker om refinansiering. Klikk i vei, oppgi informasjonen de etterspør, og så kan du vente på tilbakemelding på hva mer de trenger fra deg for å gi deg tilbud.
  • Sammenlikn tilbudene du får, er de gode nok? Innhent evt enda flere tilbud.
  • Forsøk å prute i din nåværende bank. Kontakt de og opplys om tilbudet du har fått og spør om de kan matche det. Hvis ikke, så bytter du bank.
  • Selve refinansieringen tar banken seg av, du må signere nye lånepapirer og dokumenter.


Vi gjorde dette for et år siden, da vi kunne refinansiere boliglånet vårt fra DnB til Statens Pensjonskasse.
Det var en smal sak egentlig, banken gjør jo det meste av jobben :)

Edit: Etter at jeg skrev dette innlegget til serien ser jeg at Formuebygging refinansierer sitt boliglån nå, med tilsvarende erfaring og info :)

torsdag 3. april 2014

Bytte bank del 2: Hvordan bytte bank

Forrige: Hvorfor bytte bank

Etter å ha påpekt grunnene til å ta et oppgjør med gamle bankforbindelser, så er jo det store spørsmålet: Er det ikke veldig vanskelig?

Svaret er at det ikke er spesielt vanskelig. Det krever selvsagt noe tid, men sitter du med for høy lånerente på boliglånet og nesten null inntekt på sparepenger, da kan timelønnen for arbeidet med å bytte bank bli høy. Dessuten gjøres det ikke hver uke heller, så ofte skjer det ikke store endringer. Men kanskje bør man i alle fall se over situasjonen årlig.

Så, hvordan gå frem for å bytte bank?

Det er flere måter, enten kan man gjøre det meste selv, ellers har Finansportalen utarbeidet skjemaer som kan benyttes for at din nye bank skal bistå deg i bytte av kundeforhold. Selv har jeg ikke testet disse, så jeg kan ikke uttale meg om hvorvidt de fungere bra eller ei. Men i teorien skal det være mulig å få din nye bank til å ordne mye for deg.

Men, det er ikke vanskelig å gjøre det selv heller. Slik jeg alltid gjør.
Min fremgangsmåte er slik:

  1. Opprett kundeforhold og konto(-er) hos din nye utvalgte bank. Dette er veldig enkelt hos de aller fleste i dag, har du bank-id fra før bruker du den. Dersom det gjelder refinansiering av boliglån til en bedre bank søker du først om refinansiering hos den nye banken, og deretter oppgir du opplysningene den nye banken trenger for å innfri lånet i den gamle banken. 
  2. Overfør penger på kontoer i gammel bank til kontoene i ny bank
  3. Regninger som ligger til forfall kan du også flytte. Skriv ned KID, kontonr, mottaker, forfallsdato og beløp, så kan du enkelt opprette ny regning fra den nye banken når pengene står der. Husk at overføring mellom banker normalt kan ta en arbeidsdag, ta dette med i beregningen når det gjelder å ha dekning på konto for regningene. Mottaker av pengene bryr seg ikke om hvilken konto pengene kommer fra, bare at de kommer med rette referanser (KID).
  4. Flytt betalingsavtaler - dette tar jeg for meg i neste innlegg.
  5. Bestill kort til brukskonto i ny bank. Husk at du må benytte din gamle brukskonto inntil du har fått det nye kortet og ny pinkode. Og ja, dessverre kan dette medføre en ekstra årsavgift pga nytt bankkort. Hos oss har vi tjent mer på høy rente på regningskonto enn hva den ekstra årsavgiften kostet oss! 
  6. Når alle penger og regninger er flyttet, og kort til brukskonto mottatt og sjekket at er aktivt, da overfører du siste rest fra brukskonto i gammel bank, og sier opp hele kundeforholdet med din gamle bank. Hos endel kan dette gjøres på nettet (hurra!) mens det hos andre med fossiliserte banker (DNB, feks) så må det skje ved fysisk oppmøte i filial. Men det var egentlig bare artig å kunne fortelle dem at de ikke har noenting å tilby oss, hehe. Klipp og gi/send tilbake gamle bankkort.
  7. Oppgi nytt kontonummer til alle du mottar penger fra! Lønn f.eks.
  8. Ikke si opp kontoer registrert for mottak av skattepenger før du har sjekket at du kan velge en annen av dine kontoer til dette. Snakker av erfaring. Det er tungvint å få registrert ny konto for skatteutbetaling.
  9. Nyt livet med ny og bedre bank! Ha god samvittighet for at du bidrar til reell konkurranse mellom bankene, samtidig som du tar bedre vare på pengene dine.
Som dere ser krever det litt, men ikke spesielt slitsomt, arbeid å bytte bank. Selv min mor byttet nylig fra gode gamle DNB hvor hun har vært kunde i ørten år, og over til annen, gebyrfri bank. Hun klarte det, så alle klarer det :)

Nå har jo jeg kontoer i mange banker, men det har jo gått litt over tid. Er det mye som må flyttes kan man jo ta en ting av gangen. Prioriter å flytte boliglånet til bedre rente. Deretter at sparepenger får banken med best rente, og tilslutt å bytte til den billigste dagligbanken. Alt må ikke skje samtidig.


Bytte bank - del 1: Hvorfor bytte bank

Vi oppfordres til å hele tiden bruke den banken som gir oss best vilkår, for å skape en reell konkurranse mellom bankene. Dette er svært fornuftig, men mange kvier seg fordi de tror det er tungvint. Jeg har selv byttet banker flere ganger, nyligst for rundt et år siden da jeg tok en opprydning og byttet dagligbank/bruksbank. Det er langt i fra så tungvint som mange innbiller seg. Derfor har jeg laget en liten serie om bankbytte.

Hvorfor bytte bank?
Fordi verden har forandret seg. Det er ikke lenger viktig å ha et godt forhold til banksjefen i bygda for å få boliglån, du får heller ikke nødvendigvis de beste vilkårene i din lokale bank. I tillegg gjør du i dag de aller fleste bankjobber selv, via din nettbank. Du får lite eller ingenting igjen for å være lojal mot en bank. Dermed er det mer fornuftig å benytte enda en av nåtidens store fordeler, vår enorme tilgang til informasjon, for å sammenlikne banker og finne banken, eller bankene(!), som har de beste vilkårene for nettopp deg. God gammeldags banklojalitet kan koste deg dyrt.

En eller flere banker?
Det er ikke noe galt i å ha flere banker! Du kan ha kundeforhold hos ulike banker, det er ingen som ser stygt på deg for det! Det er ikke noe verre enn å handle hos flere ulike dagligvarebutikker, fordi melk er billigst et sted, mens brødet er billigere hos naboen. Selv har jeg kundeforhold i fire ulike banker, buffer hos en femte og boliglånet vårt står hos en sjette. Uoversiktlig? Ikke egentlig. En dagligbank, en for BSU, og tre ulike høyrentekontoer hos ulike banker til sparepenger som bare står på vent, og den billigste banken for boliglån. Det er bare dagligbanken som er ofte i bruk. Et regneark inneholder oversikt over de ulike kontonumrene. Veldig lite problematisk, og sparepengene kan enkelt flyttes til den av bankene som har høyest innskuddsrente.

Nå sier jeg ikke at alle husstander bør ha seks banker, men det kan være fornuftig å vurdere en tredeling, etter de viktigste kriteriene nevnt under. Det er dessverre slik at det for de fleste ikke finnes én drømmebank som tilbyr det beste på alle disse områdene. Derfor kan flere banker være hensiktsmessig.

Hva skal du se etter hos din nye bank?

Gratis bruk
Dagligbanken din, hvor du har visakort, regningskonto og gjerne lønnskonto* bør være helt gebyrfri. Med unntak av årlig gebyr på visa bankkort, så finnes det flere gebyrfrie banker. Skandiabanken og Yabank er gode eksempler. Her gjør du alt selv i nettbank, og får gode vilkår. Slik burde det være siden du gjør nesten all jobb selv!

God boliglånsrente
Har du boliglån må du ha lånet hos de som tilbyr deg best rente. Dette bør du sjekke jevnlig og følge med i markedet. Får du et bedre tilbud hos annen bank, kan du ført forsøke å forhandle ned renten i banken du har i dag. Hvis du ikke lykkes bør du bytte bank! Boliglånene er gjerne store, og selv en liten rentedifferanse kan utgjøre mye penger!

*ofte krever bankene at du har lønnskonto hos dem for å gi deg boliglån. I håp om at du skal bruke banken som dagligbank også. Men det er ikke nødvendig, du trenger bare en automatisk overføring fra lønnskonto i boliglånsbanken til din gebyrfrie dagligbank på lønningsdato. Eventuell en manuell overføring.

Høy rente på sparekonto
Du bør sørge for at sparepengene dine står til best mulig rente. BSU hvis du er i målgruppen, og deretter på høyrentekonto hos en av landets ledende banker på høyrente. I skrivende stund ligger rentene hos disse på ca 3,4%. Yabank, Bank Norwegian, Topprente, Sparesmart og Santander er gode eksempler. Du kan også får høyere rente mot tungvint uttaksløsning hod Nordax som p.t tilbyr 3,95% rente.

Kundeservice?
Tja, oftest fungerer alt som det skal. Klarer du å bruke nettbank greit så skal det litt til at du har behov for kundeservice. Å betale for 24 timers tilgang til kundeservice bør for de fleste være unødvendig. For ja, storbankene med døgnbemanning tar seg selvsagt betalt for det, gjennom høyere renter eller gebyrer. Min dagligbanks kundeservice har åpningstid 8-16 og svarer på epost innen 24 timer. Fungerer strålende. Selvsagt kan jeg sperre kort utenfor åpningstidene dersom det forsvinner.

Flott nettbank?
Tja. Igjen noe bankene tar seg betalt for å utvikle. Regningen havner tilslutt hos deg i form av avgifter, gebyrer eller høye renter. Så lenge nettbanken fungerer til de oppgavene som skal gjøres, så er det ingen grunn til å betale for mer.

Rådgivning?
Mange vil kanskje føle det skummelt å ta farvel med sin personlige rådgiver i lokalbanken. Men, husk at vedkommende jobber for banken, ikke for deg! Banken vi i bunn og grunn ha mest mulig av pengene dine, det er ikke gitt at rådene du får er de beste for deg. Men det er sannsynlig at de fremstilles som det. Bli din egen rådgiver,  og finn troverdige magasiner, aviser, bøker, internettkilder, forum og blogger hvor du kan spørre om råd og hente inspirasjon. Øk din egen kunnskap og interesse slik at du selv skjønner hva som er best for deg. Du kan uansett ikke stole blindt på at rådene du får i banken er til ditt beste.

Et godt utgangspunkt for å sammenlikne banker på de ulike områdene er oversiktene hos Finansportalen.


Våre banker per i dag:

Dagligbank: Yabank - gebyrfritt og høy innskuddsrente på kontoene. (3,4% på sparekonto/regningskonto, 2,9% på brukskonto)
BSU: Høland & Setskog sparebank - rente 5,1%
Buffer: Santander, rente 3,45% på innskudd over 100.000, 3,35% fra første krone.
Boliglån: Statens Pensjonskasse, nominell rente 2,716%

Neste: Hvordan bytte bank

tirsdag 1. april 2014

Kvartalsstatus 1. april 2014

Da er årets tre første måneder unnagjort, og det er på tide å oppsummere ny status. Slik ser det ut nå:



Det går fremover sakte men sikkert!

Langsiktig sparing
Økt med nesten 6000 kroner, i form an nyoppstartet pensjonssparing i fond. 5% av respektives nettolønn settes på personlig fondskonto øremerket pensjon.

Annet
Her ligger nesten hele fremgangen dette kvartalet, da målet for første halvår er å oppgradere på bilfronten, selvsagt uten å låne penger. Derfor spares det til bil. Dette omsettes i løpet av 1-2 måneder i bil som da går inn som en salgsverdi, dessverre en synkende verdi dog.

Gjeld
Studielån og boliglån betalt som normalt. Fokus flyttes over på boliglånet når bil er kjøpt. Bare å glede seg :)

Totalt 78 000 mer på konto enn ved årets start, so far so good!

For kommende kvartal er målet å bli ferdig med bilbytte og få satt av en god del til betaling av boliglån. Som tidligere nevnt skal sistnevnte utføres ved å spare minst 30% av nettolønn hver måned. I tillegg kommer det endel skattepenger tilbake, da vi ikke justerte skattekort før for 2014. Får derfor igjen endel fra ifjor som kan brukes til å nedbetale boliglån.

Ellers kommer det snart en liten miniserie på bloggen om et tema mange kan ha nytte av info om. Følg med utover i uka!