tirsdag 31. desember 2013

Siste sjans for å sette inn BSU-penger i 2013!

Alle som har skattbar inntekt, er under 34 og kommer til å kjøpe en eller annen bolig i fremtiden, bør benytte seg av BSU-sparing. Skattefradraget på inntil 4000 kr, + god rente i banken, gjør dette til en god spareform.

I dag, 31.12.13, er siste mulighet for å sette inn årets 20.000 kroner. Du kan også sette inn mindre, men det reduserer selvsagt skattefradraget.

Her har mine BSU-kroner stått siden 1.1.13 og rentet seg. I morgen setter jeg inn for 2014, så kan de stå til god rente hele i 2014.

Det var dagens påminnelse!


fredag 27. desember 2013

Bokanmeldelse: "Automatic millionaire", David Bach

Bok: "Automatic millionaire", David Bach

Jeg har fått sansen for å hente inspirasjon i bøker, og dette er en av de jeg har kommet over som har gode
tips. Og boka er bra! Deler av den, som andre anmeldere har nevnt før, er ikke relevant for norsk forhold direkte, så boka er raskt lest, det skal sies. Samtidig er resten av det som er skrevet så utrolig relevant og viktig at den uansett bør leses!

Jeg kan oppsummere kort, veldig kort faktisk: betal deg selv først. Betal deg selv først! Betal deg selv først!!! Og gjør det automatisk.

For eksempel: autrotrekk på ønsket sparebeløp til sparekonto med en gang lønna kommer inn. Det må være det første som skjer, at de pengene forsvinner ut av syne og ut av sinn. Da har du spart. Resten gjør du som vanlig med, betaler regninger, kjøper mat, kjøper ting... Men da har du allerede satt til side det du hadde tenkt.

Det er egentlig alt som skal til. Forfatteren skriver litt om hvordan dette kan gjøres i praksis, og ikke minst viser han eksempler på hva man kan oppnå ved å gjøre dette lille enkle trikset. Veldig inspirerende!

Nå skal det sies da - at jeg allerede gjør dette. Og det var vel en av de første tingene jeg tok fatt på, nemlig å gjøre økonomien mest mulig automatisk, og å betale meg selv først. Den vesle starter-bufferkontoen som holdt hjulene i gang mens jeg betalte ned kredittgjelden min, den var så viktig! Så jeg betalte meg selv først, og alle andre etterpå. Det virket bra!

Boka passer nok fortsatt best for de i startfasen, som trenger inspirasjon og praktiske tips om hvordan man kan sette seg selv opp for suksess!

Men på et punkt er jeg uenig med forfatteren. Han virker til å mene at budsjett ikke fungerer. At det omtrent er uforenlig med teknikkene han snakker om i boka. Hvis du spør meg tar han helt feil. Altså, greit at man skal betale seg selv først, men man må jo ha en viss anelse om hvor mye av lønna som en gitt måned KAN spares. Det nytter ikke å tenke at "jeg vil spare 60% av lønna min!" og sette på atuotrekk på 60% til sparekonto, hvis det medfører at regninger ikke blir betalt. Altså, sparingen har en øvre grense hver måned, og den kan til og med endre seg fra en måned til en annen. Så budsjettet er jo nær sagt bare en oversikt over forventede utgifter, og en av hovedoppgavene til, i alle fall mitt, budsjett er å fortelle meg hvor mye som skal autotrekkes til sparekonto. Oftest det samme hver måned, det er sant, men på et tidspunkt må i alle fall oversikten utarbeides. Og den oversikten vil jeg kalle et budsjett. Så jeg synes at "betal deg selv først" og autotrekk er fullt forenelig med å ha et budsjett. Jeg synes nesten budsjettet er en forutsetning for å få det til å fungere i praksis.  Men som alltid finnes det mange veier til Rom - og dette er vel bare noe som fungerer for meg.

tirsdag 24. desember 2013

God jul til alle lesere!

God jul godtfolk!

Måtte dere ha en fin julefeiring som blir slik dere ønsker :)
I Pengebingen er det en rolig hjemmejul, juleferie hjemme, få ting er bedre! Lange morgener, god mat, bøker, filmer og kos. I tillegg er det oppsett av felles budsjett og litt forberedelser til overgang til felles økonomi fra 1. januar som står på planen for juleferien. Full sprint mot 2014 nå!

Ønsker alle en riktig god jul :)

fredag 20. desember 2013

Effekten av julegave til boliglånet

Som jeg skrev for et par dager siden, så ga min kjære boliglånet vårt en real julegave i år: Julegave til boliglånet. 100.000 kroner ble betalt ned.
Så - hva sparer dette oss? Jeg sier "oss" siden vi går over til felles økonomi fra 1.1.14 og gifter oss 4 uker senere.

Jeg bruker nedbetalingsarket fra Mett's blogg, for å estimere hvor mye renter og gebyrer vi sparte på denne innbetalingen, resultatet:

Lån før: 777.585 kr
Innbetalt: 100.000 kr
Lån etter 677.585 kr
Nedbetalingstid 27 år (iflg banken)
Nominell rente nå: 2,23%
Nominell rente fra mars: 2,98%
Skattefradrag 27%
Inflasjon: 2,5%

Resultat av innbetaling:
Forkortet nedbetalingstid: 4 år og 6 mnd
Sparte renter og gebyrer etter fradrag: 75.389 kroner.

Her brukte jeg arket som heter Dynamisk plan, hvor man kan legge inn større enkeltbetalinger også, samt legge inn renteendringene.

Vi har jo lavt lån og lave renter nå, så tallene blir ikke de mest imponerende. Men gjør samme øvelse med større lån, så blir jo effekten av ekstra innbetalinger bare større. tar vi høyde for renteøkningen i fremtiden blir effekten også større. Uansett er det å slippe å betale 75.000 ganske bra. Hvis noen kom til oss og ga oss 75.000 kr ville vi jo gått av skaftet av glede, og penger ikke brukt er jo penger spart, så vi bør jo være ganske fornøyde med det!

Og for de som måtte lure, verdivurdering bolig per desember 2013: 1 125 000 kr.

tirsdag 17. desember 2013

Julegave til boliglånet

Dette blir jo egentlig et innlegg om noe jeg ikke selv har gjort, men allikevel synes jeg det skal nevnes her! Det påvirker absolutt statusen for neste år, som dukker opp like over nyttår. For husholdningen, tihi :)

Min kjære fant ut at han skulle sette en god del av sparepengene sine inn på boliglånet, inspirert av artikler som denne, som minner om hvor mye det er å spare på å betale ned lån raskt. Samt i fare for at pengene heller skulle bli brukt på kjøp av bil til unødvendig høy pris, så syntes han det var tryggere om pengene er i boligen. Så sant så sant! I tillegg har jo den nye regjeringen sørget for at renten i Statens Pensjonskasse skal opp 0,75 prosentpoeng fra mars, så da går vi fra 2,23% rente til nesten 3%. Greit at lånet er litt lavere når renta øker.

Dermed har vi nå 100.000 kr mindre i boliglån.
Samtidig kostet vi på oss en ny verdivurdering, som viste at boligen har økt med enda 50.000 kr i år, så til sammen er vi nå nede i under 70% lånegrad på leiligheten. Neste mål er 50%! Vi startet på 90% for to år siden. Det var status på boligen nå før jul, en god avslutning på året :)

Så kan man alltid diskutere - hvis vi ønsker å bygge formue, er det da egentlig fornuftig å sette pengene i boligen nå, siden boliglånsrenta er LAV, og vi kan få bedre avkastning andre steder? Selv en høyrentekonto ville gitt bedre avkastning akkurat nå. Her er noe fordeler og ulemper, min egen mening følger under:

Fordeler med å betale ned på boliglånet:
- Raskere nedbetaling
- Mindre lån når renta en dag stiger
- Garantert avkastning
- Ingen risiko for at pengene brukes til noe annet i et svakt øyeblikk
- Stor motivasjonsfaktor (for oss) at lånet blir mindre

Ulemper med å betale ned på boliglånet:
- Kunne fått bedre avkastning på høyrentekonto akkurat nå

Fordeler ved å sette pengene på høyrentekonto:
- Bedre avkastning akkurat nå, pengene jobber hardere for oss der
- Kan betale ned på lånet når rentesituasjonen endrer seg
- Kan ha konto i annen bank, "ute av syne, ute av sinn".

Ulemper ved å sette pengene på høyrentekonto:
- Pengene er tilgjengelige, over tid vet man ikke hvilke fristelser som dukker opp.
- Mindre motiverende (for oss) enn å se lånet synke.

Hva ville jeg gjort?
Hadde det vært mine penger ville jeg satt de på en konto hvor det er vanskelig å få tak i de, og latt de jobbe litt ekstra for meg, med den risikoen det innebærer i forhold til muligheten for å bruke av de. Men - det er ikke mine penger, og han tok jo det nest beste valget synes jeg. Og i forhold til at han så en reell risiko for å bli for fristet til for dyrt bilkjøp, så tok han antagelig rett valg. Jeg sliter ikke så mye med den problemstillingen, bil interesserer meg ikke på samme måte. Selv har jeg jo BSU'en min som en dag skal inn på lånet også.

Hva med aksjer eller fond?
Disse investeringene gir potensielt høyere avkastning, men med det følger helt klart større risiko. Akkurat nå er den største ulempen slik jeg ser det, at sparing i aksjer eller fond krever en lang sparehorisont på 5+ år. Jeg tør ikke spå renteutviklingen de neste 5 årene. Opp må renta, spørsmålet er bare når. Jeg føler at høyrentekonto gir mer frihet, og en sikker avkastning. Og muligheten til å betale ned på lånet når tiden er inne. Pengene til å betale boliglån er dessuten ikke noe jeg vil gamble med.

Det betyr ikke at man ikke skal spre investeringene sine, og også spare langsiktig i mer risikofylte spareformer, det er fint å finne en fordeling mellom dette og boligen, men først når boligen er nede i en komfortabel lånegrad. For mange, med høyt lån, tar det tid å komme dit. Og i den fasen er høyrentekonto et godt alternativ synes jeg, så lenge selvdisiplinen er på plass. Er den ikke det - betal ned på boliglånet!

fredag 13. desember 2013

Kutter utgifter verdt 600.000 kroner!

Jeg kutter kostnader!

For litt siden følte jeg egentlig ikke at vi ikke hadde så mye mer å gå på i forhold til å redusere kostnader, men det var vel ren og skjær fornektelse. For etter å ha lest litt om The latte factor i boka "The Automatic Millionaire" så ble jeg inspirert til å ta en ny gjennomgang av utgiftslista. Det viser seg at vi selvsagt fortsatt har noen småsaker vi betaler for ganske unødvendig. Så hjelper det på motivasjonen til å kvitte seg med sånt når man ser hva de pengene kan bli til over tid.

Jeg fant følgende:

Internett: 349,- pr mnd for 50Mbps/10Mbps linje.
Billigste alternativ: Internett gjennom husleia i borettslaget, kr ukjent for 2Mbps/1Mbps hastighet.

Så hvorfor i all verden betaler vi for raskere nett? Vel, vi tenkte det var nyttig for å leie filmer på nett, jeg mente jeg trengte det for hjemmekontor og oppkobling til jobb, pluss at vi noen ganger i året laster opp bilder til sky-tjeneste. Vel, jeg tjuvlånte naboens usikrede nettverk her en dag, testet hjemmekontoret, det gikk strålende selv med tregere nett. Da skjønte jeg at de 349 kr er helt bortkastet.

Resultat: Ekstra rask internett er oppsagt, og jeg blogger nå fra standard inkludert hastighet. Fungerer jammen meg bra!

Reell kostnad for unødvendig rask internett: 214.746 kroner.
(349,- pr mnd investert i fond med forventet avkastning på 7,5% over 30 år, justert for inflasjon, men før skatt)


Kjæledyrforsikring: ca 110 kr pr mnd pr hårball
Billigste alternativ: bruke bufferkonto ved behov, kr 0,- pr mnd.

Før hovedforfall i mars skal jeg si opp 2 av 3 forsikringer. De to som er friske kan bufferen dekke ved behov. Han som stadig har problemet får beholde forsikringen sin. Den har betalt seg selv i mange år fremover allerede.

Resultat: ca 220 kr spart pr mnd fra mars.

Reel kostnad for det som nå er unødvendig kjæledyrforsikring: 135.370 kroner
(220,- pr mnd investert i fond med forventet avkastning på 7,5% over 30 år, justert for inflasjon, men før skatt.)


Støttemedlemskap treningssenter: kr 400 pr mnd (ikke mitt!)
Billigste alternativ: trene hjemme, fra kr 0,- pr mnd.

Sambo gikk i fella pga bedriftsrabatt, og har blitt støttemedlem. Har funnet ut at han heller kan få betale 650 kr for et månedskort de to-tre månedene i året han virkelig mener han skal trene der, i forkant av fotballdommersesongen. 3x650 = 1950, mens 12x400 = 4800 kr. Halv pris. Må legge til at jeg synes trening og helse er verdt å bruke penger på! Men kun hvis det man betaler for faktisk blir brukt. Vi har tredemølle hjemme, og en fin natur utenfor døra.

Reell kostnad for støttemedlemskap: 246.127
(400,- pr mnd investert i fond med forventet avkastning på 7,5% over 30 år, justert for inflasjon, men før skatt.)

Totalt 970 kr pr mnd lukes ut fra faste utgifter, nærmere 12.000 kroner i året.
Buffer får dekke evt sykdom hos de to friske hårballene, vi får leve med at ting tar litt lenger tid å laste ned, og sambo må slutte å sponse treningssenteret over veien uten grunn. Om 30 år, ved pensjonsalder, kan vi da forvente å ha ca 600.000 ekstra på konto (før skatt), bare fordi vi luket ut de utgiftene, og heller satte pengene til sparing. Er jo et greit ekstra tilskudd det :)


PS. Valget av sparekalkulator var helt tilfeldig, men den fungerer greit.

fredag 6. desember 2013

Høy inntekt, får ikke boliglån? Spar penger!!

Okay, nå er jeg litt lei av sutringen fra høytlønnede som på ingen måte kan forstå hvorfor de ikke får boliglån! Det kan sikkert virke urettferdig, men det er ikke slik at høy lønn nødvendigvis betyr at du har betjeningsevne, forbruket har en lei tendens til å følge lønna for mange. Hvis du føler deg truffet og er i denne kategorien, her er noe å tenke over:

Høy lønn = høyt sparepotensiale
Hvis du tjener godt burde det være uproblematisk å spare opp til egenkapital i løpet av noen år. Å komme til banken uten sparepenger og vise til god inntekt over flere år kan i verste fall fremprovosere et spørsmål om hvorfor i all verden du ikke klarer å spare penger. Sørg for å legge utgiftsnivået lavest mulig, og prioritert boligsparing.

Meg selv som eksempel: Jeg tjener p.t ca 540.000 kr i året, noe som etter skatt gir en nettolønn pr mnd på ca 29.000 kroner. Av de jeg ser klager i medier og sosiale medier er det gjerne de som tjener fra dette og oppover. Med min lønn sparer jeg minst 10.000 kr pr mnd, uten å leve dårligere av den grunn.Med andre ord er det mulig, men det kommer ikke av seg selv. Dette tilsvarer 120.000 kr i året. Trenger man egenkapital på 300.000 (bolig til 2 mill) burde det ta 2-3 år sparing. Jeg hadde klart det på to år, hvis jeg hadde ofret dyre ferier for å prioritere bolig.

Med bakgrunn i at det er mulig å spare penger, og jo mer du tjener, jo raskere bør du kunne spare, så fremstår det underlig å ikke klare å få på plass den nødvendige egenkapitalen.

Hvordan jeg får det til er i hovedsak pga to ting:
  • Jeg har samboer. Og alle kan velge å bo sammen med noen, single eller ei. Om man ikke har kjæreste, så kanskje man har en annen høytlønnet kompis i nøyaktig samme situasjon som er interessert i å spare penger ved å dele på en husleie.
  • Jeg bor utenfor hovedstaden og pendler til jobb. Dermed har jeg hatt muligheten til å bo billig ved at vi fikk kjøpt leilighet tidlig, med overkommelig egenkapital grunnet mye lavere boligpriser. 15% egenkapital er MYE på en bolig til 4 mill, men overkommelig på en bolig til 1,5 mill. Man har også mulighet til å finne rimeligere leiepriser om man tar turen utenfor storbyene. Nå bruker jeg storbyene bare som eksempel, siden det oftest er der lønningene er høyest.
  • Jeg tenker over hva jeg bruker penger på, og bruker de ikke unødig på luksusforbruk eller for å henge med på statusjag og siste mote.
Jeg har har selv bodd, og leid, 10 år i Oslo, og ser ingen realitet i at det er umulig å spare penger fordi man må leie bolig i Oslo. Jeg leide leilighet (40 m2) alene på vestkanten for 5000 i måneden. Man må bare lete frem de gode dealene. De finnes! OG kan man i tillegg dele husleien med en kjæreste eller kompis så burde det kunne spares betydelig mer enn 10.000 kr pr mnd.

Egenkapital - også for din egen sikkerhet
Mange virker til å tro at egenkapital ved boligkjøp er en ondskap innfør at av regjering/bankene for å gjøre livet vanskelig for boligkjøpere. Det er faktisk ikke sånn. Å ha litt egenkapital i en investering i et svingende marked er også til ens egen sikkerhet. Med 15% egenkapital kan boligprisen synke med 15% før du sitter med en bolig som er mindre verdt enn hva du har i lån. Og boligprisene kan synke 15% i perioder. Hva viste nyeste oversikt? Et fall på 5,9% siden mai. Altså et betydelig fall akkurat nå, som viser at boligmarkedet har svingninger på lik linje med andre markeder. Det vil alltid være en trygghet i at boligen er verdt mer enn man har i lån. Ikke minst synes banken det, og er man interessert i å beholde boligen sin bør man synes det selv også.

Prioritering og forbruk
Det er vel lov å påstå at et høyt forbruk gjerne følger av en høy lønn. I det minste hvis man ikke tenker seg om og gjør som "alle andre". I boka "The millionaire next door" (Thomas J. Stanley og William D. Danko) beskrives dette gjennom studier av amerikanske millionærer, og hvordan vaktmesteren har større formue enn advokaten.Sånn er det jo gjerne, man ønsker selvsagt å vise verden hvor godt man tjener! Men er det egentlig kult å kjøre fin bil men ikke klare å spare opp til boligkjøp? Eller spise flotte middager og være på byen hver helg, men på mandagen gå ut i media å klage på at man ikke får boliglån? Det handler om å prioritere boligkjøp - hvis det er det man ønsker å oppnå. Bankene er ikke antagelig ikke vanskelige i det du stiller med 15% egenkapital og en god inntekt. Og hvorfor jeg antar at luksusforbruk er et hovedproblem? Hvis ikke burde sparekontoen vært full av penger når man har god inntekt.

Så et par ting uroer meg, for det første at såpass høytlønnede ofte er gjennomsnittet oppegående, og dermed burde ha en viss forståelse for fordelene med å kunne vise til egenkapital ved boligkjøp, og at de samme menneskene ikke evner å spare opp til egenkapitalen de trenger rimelig raskt. Selv med leiebolig i Oslo bør man kunne spare opp 300.000 på 3 år hvis man tjener over 500.000 i året. Men det handler selvsagt om at det blir en prioritering, og ja, det må kanskje føre til redusert forbruk, at man ikke kan bo sentralt og at man kanskje må leie med dårlig standard noen få år.

Til sist bør vi som har høy lønn og mulighet til å spare være glade for å ha skapt den muligheten, og sette pris på alle goder det kan gi. Det sitter mange i Norge som har helt rett i at det er vanskelig å få spart opp nok egenkapital til å få boliglån, noe høytlønnede burde tenke over et par ganger før de klager over å ikke kunne kjøpe bolig OG kjøre alt-for-dyr bil samtidig. Vi bør være glade over å ha muligheten til å kunne prioritere hva vi vil bruke penger på.

Konklusjon: Slutt å klage, gjør tiltak og start intensiv sparing! Så blir det boliglån innen kort tid.

torsdag 5. desember 2013

Bokanmeldelse: Early retirement extreme

Nå begynner det å bli en stund siden jeg leste boken "Early retirement extreme" av Jacob Lund Fisker, og på høy tid å si noe om den!

Jeg synes boken er veldig inspirerende, spesielt grunnet fokuset på at mye "normal" tankegang må endres for å oppnå tøffe mål, f.eks økonomisk frihet. Boken er både filosofisk og praktisk rettet, noe som totalt sett gir mye motivasjon!

Til tider blir boken for min del noe teoretisk, med modeller og figurer som helt klart viser hva forfatteren mener, men som samtidig er litt tungt å henge med på. Disse delene er det relativt lite av, og jeg kan tenke meg de faktisk vil glede mange andre. Min favoritt er selvsagt forfatterens forslag til hvordan å tenke i praksis, hver dag og i alle valg som tas. For det levner lite tvil om at det å oppnå økonomisk frihet handler om livsstil, ikke om enkelttiltak. På lik linje med å holde seg sunn og slank.

Et av poengene jeg virkelig merket meg er oppfordringen til kunnskapsøkning, samt å diversifisere kunnskap, som man diversifiserer investeringer. At bred kunnskap på mange områder gir flere ben å stå på, i forhold til å kun spesifisere kunnskapen på noen få områder. Blant evner man bør kunne er for eksempel noe så enkelt som matlaging, dyrking av grønnsaker og enkelt håndarbeid. For å kunne lage mat hjemme som er sunn for kropp og sinn, samt mye billigere enn halvfabrikata og ferdigprodukter, for å kunne kjenne gleden av å få noe til å gro, og for å kunne reparere klær heller enn å kaste. Basiskunnskaper som man i gamledager fikk inn med morsmelka, men som i dag krever litt innsats for å tilegne seg.

Han snakker om å ikke ha mer ting enn nødvendig, og om gjenbruk, bruktkjøp og videresalg av det man vil bytte ut. Innkjøp av nye ting er strengt tatt snart helt unødvendig! Og der er jeg helt enig med forfatteren, jeg er selv ivrig bruker av finn.no ved behov. Eksempelvis er vi i ferd med å kjøpe nytt speilreflekskamera i heimen. Og "i ferd med" betyr at vi per nå er i prosess å selge de to vi nå har, samt ekstrautstyret til de (vi hadde hvert vårt da vi flyttet sammen). Deretter satser vi på å kjøpe et brukt for pengene vi får inn fra salg av de to andre. Slik oppgraderer vi kvaliteten, fordi vi ved å selge to har mer penger å bruke på ett nytt (brukt). Så akkurat den tankegangen forsøker jeg å bruke så mye som mulig.

Boken er vel verdt å lese for å forstå tankegangen som må til for å få mer penger tilovers, uansett hva man måtte ønske å bruke overskuddet til! I hvilken grad man ønsker å innføre den nødvendige livsstil er jo valgfritt, det er mange enkeltelementer som kan brukes i hverdagen for å få en bedre økonomi, og faktisk et enklere og mer behagelig liv.

Nå er et par nye bøker bestilt, så har vi litt å lese i juleferien også :)
Bøkene koster jo litt, 100-150 kr ca, men beløpet spares nok inn gjennom kunnskap, inspirasjon og motivasjon til å gjøre de rette grepene.




tirsdag 3. desember 2013

Merkedag - kjøpt fond for første gang!

I dag må det feires, for nå har jeg kjøpt fond for aller første gang!
Spennende!

For noen uker siden opprettet jeg en konto hos Nordnet, det var veldig enkelt og greit. Brukte litt tid på å lete rundt, og skjønte litt, men mye er nokså gresk. Allikevel vet jeg heldigvis hva jeg vil, Dine Pengers anbefalte fond hvis man ikke gidder å tenke selv: DNB Global Indexfond. Så det var ikke så vanskelig å få til.

Nå skal det sies at dette må kalles et minikjøp - 600 kroner. Og hvorfor 600 kr? Jo, det er utbetalingen fra Google Adsense på bloggen :) Så hva er vel bedre å bruke de til enn å debutere på investeringsfronten?! Nå skal jeg bare følge litt med på utviklingen, og skjønne meg mer på det etterhvert. Jeg tenker egentlig også å ha kontoen som en type "snøflakkonto", hvor penger jeg av en eller annen grunn kommer over utenom vanlig sparing kan settes inn, just for fun. Tanken er jo at dette er penger som bare skal stå der - lenge!

Hvorfor investerer jeg ikke mer?
Jo, det frister selvsagt å sette inn mange tusenlapper, men samtidig er vi bare rett under 80% belåningsgrad på boligen, så jeg ønsker å betale ned en god del mer på boligen før det settes betydelige beløp i andre investeringer.

Men, det kommer nok en konto til snart, for pensjonssparing, som skal få fast spareavtale et fast beløp fra lønna, tilsvarende for min kjære på hans konto. Men der skal vi nok med tiden spre investeringene i noe med høyere risiko, på grunn av veldig lang sparehorisont. Vi får se, i starten blir det nok enkelt det også :)