Milepæl: Under 50% belåningsgrad på boligen

Hurra!

I dag, 16.9.2019, kan vi for første gang proklamere lånegrad på under 50% av boligens verdi. Hele 49,83% for å være helt fullstendig nøyaktig. Dette er jo stas! Vi eier over halve boligen vår! Jeg velger meg stue, kjøkken og det store badet, hehe. Kan sove litt hos banken en stund til. Men det går jo sakte nedover. Etter planen skal boligen være nedbetalt 15. juni 2034. Dessverre lånte vi jo også litt til bil her i sommer også, så selv om lånegraden nå er lav, så skyldes det i hovedsak at verdien på boligen øker, og ikke massiv nedbetaling.

Om 15 år er jeg 52 (uææææææ - du kødder??!!) år gammel. Hadde jo vært gøy om den var nedbetalt innen da. Men, mannen går med drømmer om å bygge på litt, som ikke er så dumme egentlig, så det er vel en viss fare for at det ikke går helt i havn. Også fordi vi akkurat nå liker å spytte mer og mer inn i aksjefond enn til å nedbetale huset. Men vi får se, lønna øker jo stadig og det er ganske enkelt å bruke økte inntekter til i det minste en fordeling mellom boliglån og aksjefond, og over 15 års horisont så blir det jo faktisk litt.

Uansett, moro med lavere lånegrad!
Da gjelder det å følge med på tilbud i bankene for de med god sikkerhet i boligen, som kanskje kan bety lavere lånerente.

Photo by Pineapple Supply Co. on Unsplash

80% lønn

Ja for tiden, iaf frem til jul, så jobber jeg 80%.
Det er utrolig godt å ha den fantastiske 6-timers dagen, så godt at man jo aldri vil slutte, haha! For vår del er det bare en liten investering i god tid om morgenen når hele gjengen skal ut av huset, og at minstemor får en times tid kortere dag i bhg enn hun ellers ville hatt. Det er greit de første månedene syns jeg. I tillegg øver jeg meg på å jobbe på toget til og fra jobb, den halvtimen er faktisk ikke så dum for å starte og avslutte arbeidsdagen viser det seg. Og når jeg gjør det så har jeg oftest omtrent en hel arbeidsdag faktisk. Så, etter nyttår blir det enten 90% eller 100% jobb. Hvilket blir enda bedre for lønna og sparingen vår.

For hva koster det?
Jeg har en årslønn på 694.000, en månedlig lønn før skatt på 57.800 kr sånn ca.
57.800 kr x 0,8 = 46.240 kr, altså et tap på 11.560 kroner - hver måned! Vel, jeg betaler jo litt mindre skatt også, men allikevel blir det omtrent sånn. I tillegg mister jeg pensjonsopptjening på de pengene. Så tid kommer ikke gratis nei, det er  helt sikkert. Men allikevel er det gull verdt syns jeg. I alle fall i overgangsfasen med å ha begge i barnehagen, til de begge to syns lang dag er helt greit. Dessuten husker vi jo nesten ikke hvordan det var å ha to fulle lønninger.

Har vi råd?
Ja det er et godt spørsmål. Hittil har vi jo svevd avsted på 7500 kroner ekstra per mnd takket være kontantstøtte, men der kom nettopp siste utbetaling, så nå er det bare lønna igjen å leve på.

Med lønninger og barnetrygd har vi på 180% stilling ca 63.000 kroner i netto inntekt.
I rene utgifter* som vi MÅ betale hver måned har vi ca 43.000 kroner.
Så det går jo faktisk ganske greit.
Deretter har vi jo jevnlig vedlikehold av hus etc som en kostnad som må tas med selv om den ikke kommer månedlig. 3500 kr spares hver mnd til dette. De kan vi ikke droppe. Det samme med 1000 kr som settes av til utstyr til ungene. De trenger ikke mye, men noe er det jo stadig vekk. Men utover det er resten fordelt på sparing til pensjon, barnesparing, sparing til ferier og gaver. Men denne sparingen kan jo avstås fra ved behov. Vi MÅ ikke ha masse penger til ferietur, det er et valg. Ei eller til gaver egentlig. Det er også et valg.

Så ja, vi har råd til 80% stilling selv om det koster mye penger.
Men sparingen gleder seg veldig til mer i inntekt, uten tvil!

Dette er jo en av fordelene med å ha stålkontroll på utgifter og kostnader.
Det er veldig uproblematisk å se at vi har råd til å prioritere TID akkurat i denne mest intensive småbarnsfasen.

* Disse utgiftene inkluderer: studielån, boliglån, bilkostnader, kostnader til kjæledyr, mat/husholdning, barnehage, reisekort, mobiltelefon, internett, forsikringer, fagforeningskontigent, strøm, treningssenter for mannen (har vond rygg, må trene for å holde seg i jobb), kommunale utgifter, sameieutgifter og eiendomsskatt.