søndag 27. januar 2013

Statusoppdatering januar/februar

Enda en måned er unnagjort - tiden flyr virkelig når man har det moro! :)
Så det er på tide å gjøre opp status for januarlønna!

Status for januarlønning:
Inntekt: 28697,-
Utgifter totalt i februar: 15244,-
Sparing totalt: 12050,-

Av dette er langvarig sparing (buffer og ekstra avdrag boliglån): 11000,-


Dessverre var jeg litt for ivrig på sparingen før jul og endte opp med å låne litt penger fra diverse småkontoer, som nå betales tilbake for å ha god samvittighet. Dermed kun 273 kr til "lommepenger" måneden som kommer. Det blir hardt, men det fine er at det blir mye mer behagelig ved neste lønn :) En måned skal gå bra! Er bare vinter og kjedelig allikevel. Fokuset ligger for tiden på jobb og på trening, så fire uker skal går fort antar jeg.

Noe jeg la merke til er at jeg har svært få korttransaksjoner for januar. Kontoutskriften er kort hittil!
11 ganger har jeg trukket kortet iløpet av januar. Og to kjøp i itunes. Ikke rart jeg bare såvidt husker pinkoden min!  Merker at jeg begynner å bli veldig vant til å ikke bruke penger. Jeg tenker ikke så mye på det til daglig, noe som er veldig deilig! Og når jeg da først faktisk trenger noe, så har jeg ikke dårlig samvittighet for å kjøpe det heller.

Og tilslutt bød januar også på en veldig hyggelig hendelse i Pengebingen;  Pengebingesamboere skal bli Pengebingeektefolk neste år! Det blir spennende og veldig bra! Og det skal sies at det føles veldig betryggende at vi er rimelig enige om økonomi. Vi spiller allerede på samme lag heldigvis!




onsdag 23. januar 2013

Basislager av matvarer

En smart ting for å redusere penger som går med til mat er å ha et basislager av varer hjemme.
Det er mange fordeler med dette - for det første har man gjerne utgangspunkt for mange ulike matretter, for det andre blir det sjeldnere krise fordi noe viktig mangler og dermed blir det færre impulsturer til butikken. Dette henger sammen med fordelene med å ukeshandle, heller enn å handle flere ganger i uka. Her er det penger å spare :)

I dette innlegget tenkte jeg å dele hva vi har i vårt basislager for øyeblikket, og hva slags matretter vi gjerne bruker disse varene til.

Basisvarene handler vi gjerne når de er på tilbud, eller sporer opp rimelige varianter hvis mulig. Fordi det er ting det gjerne går mye av hos oss. Nå er ikke varene jeg viser her nødvendigvis billigst i sin klasse altså, men de er i alle fall ikke de dyreste!

Litt av hvert på lager :)

Ris. Veldig viktig hos oss. Brukes til wok, indiske sauser, gryteretter...
Kjøper 4 kg ris for 39,90 hos Europris.

Spaghetti av fullkorn.
Også utgangspunkt for gode pastamiddager, enten det er med ulike tomatsauser,
pesto, kantarellsaus, røkelaks osv osv.
Kjøpt i Sverige, 1,9 kg for ca 34 norske kroner. Man kan få mye billigere hvis det ikke
er viktig med fullkorn.
Buljong og/eller fond.
Smaksetter gryteretter, lapskaus, sauser, supper og ris.
Har også noen frosne terninger hjemmelaget kraft frosset ned nå.



Billige grove baguetter som kan brukes til så mangt enten det er frokost, lunsj eller middag.
Nydelige med en klatt smør til varm suppe. Disse koster 19,90 på Rema for 12stk.

Veldig viktig: krydder. Koster lite, varer lenge og kan piffe opp enhver rett.

Sa noen krydder? :)
Kjøpt endel i poser hos utenlendingsbutikker, billige krydderglass fra Ikea gjør nytta.

Oljer - olivenolje og soyaolje p.t. Pleier også å ha rapsolje stående.
Brukes til steking, koking og det meste.
Og en billig (virkelig, 43 svenske kroner) hvitvin til matlaging. Lurt med skrukork.
Vinen er fin til sauser f.eks.
Veldig god og rimelig indisk saus.
Er konsentrert og skal iblandes f.eks en boks hakkede tomater, vann e.l.
Et glass holder derfor til 3-4 middager for 2 personer og koster ca 20 kroner.
Finnes i mange ulike smaker, hos utlendingsbutikker i hvertfall.


Hermetikklager.
Kokosmelk (til wok f.eks), hakkede tomater (supper, gryter), mais til salater (2,99 pr boks hos Europris),
kikerter, hummus og  aubergindip fra utledningsbutikk (herlig vegetarmat til en billig penge).
Bønner til salat eller chili con carne.
Sitroner, løk og hvitløk.
Viktige basisvarer hos oss.

Dette er det viktigste vi har stående, i tillegg til frossen kjøttdeig og kyllingfilet i fryseren. Da er hverdagsmaten for det meste i boks, uten at det blir veldig kjedelig eller ensformig. Mulighetene er så mange at det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. I tillegg til dette har vi jo også masse annet som kommer og går etter hva vi planlegger å spise. Poteter og gulrøtter er også ganske standard, samt frossengrønnsaker.

Med et slikt utgangspunkt trenger vi ikke handle "alt" hver eneste uke. Vi kan bruke mye av det vi har som utgangspunkt, og etterhvert fylle på med basisvarer når det blir tomt, eller sikre oss noe på tilbud når vi kommer over det. Endel grønt, samt meieriprodukter må vi jo ha etter behov og kjøpe ukentlig. Da hos en lavpriskjede. Når vi sparer penger på hverdagsmaten er det uproblematisk å bruke litt ekstra på helgekos i form av ferskt kjøtt, kylling eller fisk.

Om utlendingsbutikker
Som dere ser skriver jeg stadig om handling i utlendingsbutikker. Jeg skal innrømme å ha jukset litt her, fordi min samboer er arabisk ;) Så da ble jeg for mange år siden introdusert til butikker som selger både frukt, grønt, krydder og masse annet godt rimeligere enn mange matvarebutikker. Litt fordi de gjerne er tilpasset matlaging til mange personer, så man kan kjøpe større kvanta og dermed ende på en rimeligere kilopris på endel ting. Og på tørrvarer, hermetikk osv er jo det helt genialt selv om man bare er to. Så er man så heldig å være i nærheten av en slik butikk oppfordrer jeg sterkt til å ta turen innom! Selv flyttet vi til en mindre by uten slik butikk, men siden jeg jobber i Oslo har jeg stadig handleoppdrag på Grønland. Og ja, jeg drasser med meg alle posene på bussen hjem ;) Ellers legger vi turen innom de gangene vi er på Ikea eller besøker venner i Oslo, for da kjører vi bil. Vi får overraskende mye for pengene der, jeg blir like overrasket over sluttsummen hver eneste gang. For noen hundrelapper sikrer vi oss varer som vi kan kose oss med i månedsvis! Et eksempel på prisforskjell er på en bunt persille, bredbladet. Hos Coop Extra koster den 25 kroner, i Oslo kjøper jeg den for 10 kr. Valget er enkelt.

Og dagens middag er: linsesuppe av røde linser og ris, tilsatt chilipasta. Nam!
Nå ble jeg nemlig sulten :)

Hva har du i ditt basislager?

søndag 20. januar 2013

Tanker om pensjon

Jeg har en fripolise! :)
En bitteliten en fra 8 års jobbing i studietiden.
På litt over 7000 kroner.

I dag fikk jeg endelig logget meg inn  banken hvor denne forvaltes og sett på hvilken risikoprofil den har, og endret litt på den. Satt den over til ekstra offensiv profil.

Nå er ikke jeg så veldig opptatt av pensjon enda, med 37 år igjen til pensjonsalder. Men, det er på tide å sette seg litt inn i sakene, forsøke å forstå seg på dagens system. Men - det er ingen garantier for at pensjonssystemet er det samme om 30-40 år. Det er jo allerede under endring. Så hvordan det ser ut den dagen jeg kanskje kan pensjonere meg er uvisst. Derfor tenker jeg at det kan være lurt å gjøre noen små grep nå, i tilfelle det kan komme til nytte senere i livet.

Selvsagt er det å betale ned boligen, studielånet og å ikke ta andre lån like viktig som å starte sparing. Og det anbefales jo at man kun har boliglån og får det ned mot 50-60% av boligens verdi før man begynner å investere. Men om jeg tar litt hver måned og setter inn i et eller annet (det må jeg se mye nærmere på senere) smart med lang sparehorisont, så vil ikke de egentlig gjøre at nedbetaling tar veldig mye lenger tid. Men det vil gi et godt grunnlag for penger som skal stå å vokse.

Som eksempel - hvis man klarer å få i snitt en årlig avkastning på investeringen på 12% (snitt over mange mange år) så vil mine 7000 kroner i dag ha vokst til 463 000 når jeg er 67.  Ikke justert for inflasjon. Får man 10% avkastning ender det på 238 000 kroner. Så det er uansett mye mer enn hva jeg starter med i dag. Og det uten å tilføre en eneste krone til.

Så er det motargumentet mange bruker; Jamen, det er ikke sikkert du lever så lenge. Hvorfor ikke ha det moro for pengene i stedet? Vel, joda. Moro bør man passe på å ha. Men det fine er effekten av å få satt inn litt som kan stå over mange mange år. Slik kan jeg sette inn et ubetydelig lite beløp hver måned (500-1000 kr kanskje?) og heller la pengene jobbe for meg med å vokse. Liten betydning i den daglige økonomien i dagens situasjon, men som kan ha stor betydning hvis jeg nå blir så gammel. Og det håper jeg jo på :)

F.eks: Hvis jeg setter 1000 kroner per måned til pensjonssparing spredd i ulike høy-risiko/høy-avkastning aksjefond (noe som er veien å gå når sparehorisonten er veldig lang mener jeg å ha forstått) og oppnår samme avkastning som nevnt over, 10% som snitt over alle spareårene, så vil det om 30 år utgjøre litt over 2 millioner kroner. Som da vil kunne generere litt inntekter i form av avkastning, i tillegg til at de kan brukes ved behov. Og det koster meg per i dag 3,5% av utbetalt lønn. Det koster meg også noe lenger nedbetalingstid på lån som reduserer den reelle fortjenesten noe. Hovedpoenget er at det er smart å starte tidlig for å få pengene til å formere seg av seg selv over lang tid. Tror jeg.

Eventuelle bruksområder er selvsagt å kunne investere i bolig for utleie som kan generere inntekter i pensjonstilværelsen f.eks. Mulighetene blir helt sikkert mange! Men hvis man ikke er bevisst på å spare penger vil de bare forsvinne ut i intet gjennom årene kan man vel mistenke... Og når mange bekker små lager stor å er det vel best å komme igang med den sparingen om ikke alt for lenge.



torsdag 17. januar 2013

Oppsummert dagligvarehandel 2012

Da er regnskapet for bruk av felleskontopenger for 2012 klart.
Hos oss har vi løst betaling av felles utgifter ved å lage oss to felles kontoer, en for regninger og en for mat- og dagligvarehandel. Sistnevnte konto er det knyttet et kort til som vi bruker til innkjøp av mat, husholdningsprodukter, bensin og annet felles. På kontoen setter vi inn 2500 kroner hver i måneden, dvs totalt 5000 kroner å bruke. Disse pengene fører jeg regnskap over, fordi det er moro å se hvordan pengene blir brukt! I utgangspunktet tenkte jeg bare gjøre det for 2012, men tror allikevel at jeg fortsetter i 2013 også.

Da kan jeg jo vise frem resultatet for bruk av felleskontopenger i 2012:

Totalforbruk per måned i 2012. 
Det er ingen tvil om at forbruket varierer fra måned til måned. Noen måneder mer enn 5000, andre måneder mindre. Dette skyldes til en viss grad når vi handler i Sverige, da storhandling i Sverige koster endel, men gjerne følges av uker med lavt forbruk siden vi da har mye på lager. Noen ganger skjer Sverigeturene f.eks når jeg får lønn og setter inn penger på felleskontoen rundt 27. i måneden. Så da blir det stor utgift registrert den måneden, mens følgende måned blir billigere. Og det stemmer godt med grafen, da vi hadde storhandling i Sverige både i slutten av juli og i slutten av september.

Desember ble ikke overraskende årets dyreste måned. Det skyldes både en liten sverigetur, tradisjonelt pinnekjøttlag for familien og at spesielt bruk til kategorien hus/hjem økte betydelig...Vi snakker nok juleblomster, juletre, juletrepynt osv.

Regnet i snitt per måned ender det på: 4988,89 kr.
Det vil si at vi tilsammen bruker akkurat det vi har satt av. Og det er jo bra! Noen småting har nok sneket seg unna regnskapsfører, men det er ikke mye. Regnskapsfører er nemlig har nemlig nazi-kontroll på kvitteringer!

Fordeling på kategorier:


Ut i fra denne fordelingen ser vi at 47,5% ble brukt til mat. Som mat regnes da alt som spises og drikkes, minus godis og brus som har egne kategorier. Av 5000 hver måned betyr det at 2375 kroner går til mat. For to personer høres det ganske normalt ut tror jeg. Nest mest går faktisk til hjem/interiør. Hvems skyld er det mon tro?? (*skyldig*) Men første år i ny leilighet så har det vært noe småtteri vi har hatt lyst på og kjøpt inn også. På tredjeplass kommer bilen, i hovedsak bensinutgifter. Og en og annen kanne med spyleveske og sånn. I snitt 430 kr til bilen. Ikke medregnet årsvagift, forsikring, vedlikehold, da vi har løst det på en annen måte (fordi det kun er sambo som eier bilen). Godis kommer inn på fjerde plass... og resten fordeler seg på andre kategorier.

Noen tall til ettertanke:
Brukt på godis i 2012: 4129 kroner
Brukt på brus i 2012:  2577 kroner
Brukt på cafe/restaurant i 2012: 2994 kroner

Vi har brukt 9700 kroner på luksusvarer vi helt sikkert kunne klart oss uten.
Det er bare såvidt mindre enn hva vi betalte for ferieturen vår til Santorini i sommer...
Sånn for å sette det i perspektiv.

Men - kos i hverdagen er like viktig som ferie, så det blir nesten som å fordele en ferieuke ut over året. Det er kanskje bare bra :)

Og sist og minst, men allikevel irriterende mye: bæreposer for 154 kroner.
Har nå gått over til handlenett!

Fordeling mellom butikker:


Ikke overraskende handles det mest hos Coop, Eurocash og Rema 1000. Og hos Coop er 90% hos Coop Extra, og noe hos Mega. Rema 1000 og Coop Extra er våre nærmeste butikker, vi har Coop medlemskort, og handler derfor oftest hos disse to. Butikkene ligger nesten ved sidenav hverandre, det er derfor enkelt å kjøpe det vi vet er billigst hos Rema 1000 der, mens vi setter stor pris på Coop Extras gode utvalg til gode priser. Eurocash ligger et godt steinkast unna, men holder basislagrene fulle. Kjøttdeig og kylling går det mye av i heimen. Av andre butikker bruker vi mest hos ulike innvandrerbutikker. En favoritt på Grønland i Oslo har mye godt å by på til en billig penge! Og siden jeg jobber i nærheten kan jeg ta meg av handlingen der. Der finner vi alt det lille ekstra vi trenger for å lage god og spennende mat!

Oppsummert:
Totalt har vi da brukt opp alle de 60 000 vi satt inn til felles handling i fjor.
På en måte er det mye på to personer, så her lider vi absolutt ingen nød. Vi spiser sunt og godt og koser oss mye. Jeg synes vi får veldig mye for pengene vi har satt av, det er jo noe av hovedpoenget. Å få mest mulig at det vil il for pengene. Vi ser ingen umiddelbare behov for endringer og fortsetter som vi har gjort også inn i 2013.

Sammenliknet med Sifo:
Sifos referansebudsjett er greit å sammenlikne med, da det gir et hint om hva som er "normalt" eller fornuftig om du vil. Det er viktig å påpeke at Sifos budsjett ikke er noe sparebudsjett, men et normalforbruksbudsjett. Så det er absolutt mulig og noen ganger nødvendig å legge seg litt under satsene Sifo anbefaler. For å få mer penger til nedbetaling/sparing f.eks.

Jeg ser at iflg Sifo burde vi ligge på rundt 5200 kr pr mnd til mat/drikke og andre husholdningsutgifter. Vi bruker jo 5000 som da også inkluderer bensin til bilen. Så, en 500-600 kr under Sifos budsjett. Og vi lever godt synes jeg!! Føler absolutt ikke at vi er på sparebluss i husholdningen, selv om jeg er det på resten av mine egne penger. Må vel si jeg er fornøyd med det :)

mandag 14. januar 2013

Formuekomplikasjoner

Ok, man lærer så lenge man lever, ikke sant?

Jeg innrømmer at dette med formue forvirrer meg endel, nå som jeg tror at jeg endelig har skjønt hele historien. Og jeg har da selvsagt oppdaget at det er forskjell på hva jeg tenkte som formue, og hva skatteetaten betrakter som formue. Heldigvis heter det når man eier bolig, men allikevel litt deprimerende når boligen egentlig ikke er verdt noe særlig. Så jeg har brukt litt feil navn på formueberegningene mine, da netto formue = skattepliktig formue, hvor boligen regnes etter likningsverdi og ikke etter markedsverdi. Shit, jeg skjønner jo hvorfor, og er glad det er slik. Glad veien er lang til "problemet" med formueskatt oppstår. Vel, lang og lang, om 20 år håper jeg da på å ha gleden av å takle utfordringene med formueskatt.

Men uansett, likningsverdi på bolig kan beregnes ut fra kalkulator hos skatteetaten. Den er ikke klar for 2012, men man kan benytte kalkulator for 2011 for å få en god pekepinn.  Likningsverdien på min del av boligen vår er da på 176 741 kroner. Mot markedsverdi som er 537 500. Det er selvsagt en betydelig forskjell når man setter opp regnestykker ;)

Så når jeg har snakket om formue har jeg ikke snakket om nettoformue, men om det wikipedia definerer som "virkelig formue". Med utgangspunkt i realiserbar verdi ved salg av ting man eier av verdi. Og jeg tror jeg vil fortsette å regne på den, ikke bare fordi tallet blir deprimerende lavt ved bruk av likningsverdi bolig, men også fordi jeg i mitt hode har et fremtidig mål om å en dag eie mer enn jeg skylder. In real life føler jeg at det betyr mer for meg enn å ha faktisk positiv skattepliktig formue. Jeg tenker i de baner hvor man i krise faktisk kan realisere verdiene (selge bolig) og kunne betale ut resterende gjeld. Så tallet jeg regner ut ønsker jeg at skal si noe om hvordan jeg vil ligge an hvis jeg solgte boligen min i dag og realiserte den verdien. Dette tallet for "virkelig formue" vil naturligvis variere med utviklingen i boligmarkedet, på lik linje med andre investeringer man måtte gjøre.

Det vil antagelig få eksperter (og de som later som at de er eksperter) til å vri seg i smerte at jeg regner på såkalt "virkelig formue" og publisere det offentlig. Samtidig er det det som betyr noe for meg akkurat nå. Den skattepliktige formuen skal selvsagt skatteetaten få kose seg med, mens jeg finner mye mer motivasjon i å tenke på min virkelige formue per i dag og i ganske mange år fremover tenker jeg.

Så, denne gang, og fra nå av, kaller jeg det virkelig formue (VF), og beregningen er slik:

VF = markedsverdi bolig (50% av nyeste verdivurdering) + sparepenger på konto (BSU og buffer) - studielån - boliglån (min halvdel)

VF = 537 500 + 113 218 - 430 000 - 424 288 = -203 641

Det ble egentlig såpass mye rot med de beregningene i 2012 at det er best å se bort i fra de. Fikk ikke helt bestemt meg for hvordan å regne studielånet heller grunnet ekstra renter og tull. Men nå er det regnet faktisk lånebeløp, slik at jeg ikke begynner å redusere det beløpet før jeg faktisk betaler avdrag på lånet, fra mai i år.

Viktigst er det å ha et starttall for 2013, og det blir tallet over. Og det er klart at når den kommer i null så går det mot at jeg har mer i verdier enn i lån, noe som vil føles positivt. Samme hva likningsverdien på boligen skulle være ;) Det jeg ikke kommer til å gjøre er å skryte av positiv formue på dette grunnlaget, for det har jeg strengt tatt ikke før om veldig veldig lenge.

onsdag 9. januar 2013

Dropp de dumme nyttårsforsettene

Mange har helt sikkert satt seg et nyttårsforsett i år også. Et ønske om et eller annet som burde vært gjort bedre i 2013 enn i 2012. Klassikeren er selvsagt å trene mer og gå ned i vekt. For noen kan det godt være at de skal handle mindre og spare mer. Men nyttårsforsetter er dessverre til for å brytes. Ja, virkelig. Suksessraten ved bruk av nyttårsforsetter som veien til forandring må være latterlig lav. "Jeg skal trene mer"...mmmhm, du skal det ja? Så hva er det som gjør at nyttårsforsetter ikke blir noe av? Og hva burde de erstattes med?

Wikipedia skriver at nyttårsforsetter er et uttrykt mål, en plan eller et ønske for det nye året. Problemet for mange er at de er i ønske-modus. Og ønsker innebærer gjerne noe man ser for seg at skal skje helt av seg selv, som man ikke trenger å gjøre noe for at skal skje. Så en stor andel nordmenn går akkurat nå rundt og ønsker at de skal trene mer og gå ned i vekt. De ønsker det. Og der stopper de fleste. Og derfor er det glemt når februar står for døra.

Hemmeligheten for å lykkes med en forandring er å gå fra et ønske om forandring til å sette seg et mål om å forandre noe, og å utvikle en plan for hvordan det skal gjøres. Men personlig liker jeg å kalle en spade for en spade, det handler om mål og planer, ikke for nyttårsforsetter. Så jeg har ingen nyttårsforsetter, jeg har derimot klare mål for 2013 og en strategi for hvordan målet skal nås. 

Hva definerer et god mål?

Målet må være konkret.
"Jeg ønsker å gå ned i vekt". Ok, hvor mye ønsker du å gå ned i vekt? Et antall kilo du mener du kunne tenke deg å miste i løpet av året. 

Mitt mål: Jeg skal ha 100 000 på bufferkonto.

Målet må være realistisk.
Er det mulig å gå ned 50 kilo på et år? Er det realistisk? Anbefalingene for en varig vektnedgang er 0,5-1 kg per uke. Med 52 uker i et år tilsvarer det 26-52 kilo. Med andre ord er det i overkant av realistisk å satse på 50 kilo vektnedgang. Det kan også være en psykisk fordel om målet virker oppnåelig, så si kanskje 25 kilo ned i løpet av året. Å se på realismen i målet er veldig viktig.

Mitt mål: Slutten på fjoråret viser at jeg kan spare en 8-9000 kroner hver måned (nå pumpet opp til 10k!), og det gjenstår 70 000 til målet nås. Det virker realistisk å nå målet, i hvertfall i løpet av året slik utgangspunktet var.

Målet må være tidsbestemt.
Innen når skal du ha gått ned de første 2 kiloene? Eller de første 10 kilo? For eksempel kan et delmål være å  gå ned 5 kg før påske. Og da setter man den datoen.

Mitt mål: Delmål om å ha fylt kontoen innen 1.juli. Ryker delmålet er absolutt-målet å ha kontoen fylt før nyttår. Og det er skrevet i stein inni hodet mitt. Datoene er faste og urokkelige.

Målet må være målbart.
Oki, så du vil ned 10 kg innen påske. Det er knappe 3 mnd til påske, ca 10 uker. Da må det av 1 kilo hver uke. Vips oppstår det små delmål som enkelt lar seg måle, og det er mye enklere å jobbe hardt denne uka, og så neste uke og uka deretter, enn å se på alle 10 ukene samlet.

Mitt mål: For å nå målet om 1.juli må jeg spare 10 000 hver måned, samt ta 10 000 fra feriepengene i juni. Dette er svært målbart og konkret.

Målet må være skriftlig.
Skriv en kontrakt med deg selv, eller enda bedre en venn/venninne, som omhandler alle punktene definert over. Det holder ikke å ha det i hodet, da er det igjen ønsketenking. Skriv det ned, legg det på nattbordet, heng det på speilet på badet, på utgangsdøra, kjøleskapet osv.

Mitt mål: vel, du leser denne bloggen ikke sant? ;) Har målene mine skrevet både her og nettforum hvor andre motiverer og skjenner alt etter behov. Så målene mine er skrevet og publisert for omverdenen, inkl min samboer og beste venninne.

Du må ha en plan.
Der legges strategien for hva du faktisk skal gjøre hver dag for å ha å nå målet.

For å gå ned i vekt: jeg skal trene minst to ganger hver uke og da skal jeg bli skikkelig svett og sliten! Jeg skal ikke ha godteri liggende hjemme. Jeg skal ha grønnsaker til hvert middagsmåltid. Jeg skal spise flere små måltider hver dag. Som eksempler.

Mitt mål: Jeg skal ikke bruke mer penger enn budsjettert, jeg skal ta en dag av gangen og fokusere på å ikke bruke penger akkurat i dag. Jeg skal lese på forum, høre på Dave Ramsey hver dag for å holde motivasjonen oppe.

Hvis du virkelig vil ha en forandring er dette veien å gå. Hvis du egentlig er fornøyd med situasjonen slik den er og ikke har spesielt lyst til å endre på noe er det også helt greit. Men vær da ærlig om det med deg selv og dropp de dumme nyttårsforsettene der du bare ender opp med å skuffe deg selv.


Dave Ramsey om mål: https://www.mytotalmoneymakeover.com/index.cfm?event=dspAskDave&intContentItemId=120918

Mer visdom om målsetting:

People who win at anything have written goals. Goals are simply what you are aiming at. 
Zig Ziglar said, "If you aim at nothing, you will hit it every time."
In terms of success, goal setting has a big payoff. A study of Harvard graduates found that after two years, the 3% who had written goals achieved more financially than the other 97% combined! It doesn't always take an expensive education or the right connections to succeed on a big scale. For most of us, all we need are clear, written goals. (Daveramsey.com)

mandag 7. januar 2013

Økonomisk faste

Hoho, jeg har gått i konkurransefella og kastet meg på en kappsparingskonkurranse på www.pengevett.com! Det skjedde helt plutselig, i et uoppmerksomt øyeblikk (rett før ole lukkøye, med ipaden i senga), at konkurranseinstinktet i meg skrek ut at "du kan klare det bare du vil det nok!" Og på 30 sekunder hadde jeg flyttet årets sparemål et halvt år fram. Bare 6 mnd forskjell liksom. Vel, nå hadde jeg forsåvidt regnet med å nå målet mitt kanskje så tidlig som i slutten av august da, det var en hemmelighet. Så den reelle flyttingen er vel strengt tatt bare to måneder....

Så... nå skal jeg ha 100.000 kroner på bufferkontoen min innen 1.7.2013. (les om hvorfor her.)
Nærmere 70.000, 5 lønninger og en utbetaling av feriepenger unna. *skremt*

Dagen etter kom realiteten frem som en vondt fyllesjuke da jeg måtte opp med budsjettet for å se hvordan i all verden jeg skal få til dette. En kjapp beregning (70.000/6) viser at jeg måtte spart 11667 kr hver måned for å være i mål til 1. juli. Det er ikke mulig i mitt budsjett og på min lønn da jeg fortsatt ønsker å opprettholde sparing til feriekonto og en ekstra tusenlapp inn på boliglånet (grunnet fellesskapsfølelse med sambo som er med på den sparingen). Etter mye subtraksjon på poster som klær/interiør, frisør og eget forbruk (som strengt tatt kunne vært samlepost, men jeg har behov for å dele de) så kom jeg på et vis til punktet da det står 10.000 kr til bufferkonto fra lønninga. Forutsatt samme lønnsutbetaling som i fjor. Da har jeg knepet så kraftig inn på penger til eget forbruk (inkl klær) at det bare er noen få hundringser totalt hver måned. Og plutselig er jeg tilbake der jeg var for et år siden når det gjelder forbruket. Nær null.

Så oppstår spørsmålet: Er dette egentlig mulig? Klarer jeg 6 måneder med nær innkjøpsstopp?

Gjør jeg det mangler jeg bare 10.000 som jeg kan ta fra feriepengene, og boom, målet nådd! Samtidig som det er igjen ca tilsvarende til ferie. Så, strategien er lagt, men den er så skjør. Jeg estimerer sannsynligheten for å nå målet til å være ca 30%. Da også iregnet faren for at dyr blir syke, at det blir umulig å ikke kjøpe noenting når våren endelig er her, dra på en fristende ferietur eller at noe viktig i hjemmet ryker. Evt om noe min samboer anser som viktig skulle ta kvelden. For selv om jeg skulle synes vi kan klare oss med enten stekeovn eller koketopp (herregud, jeg må jo spare!!), så er jeg ikke overbevist om at han er helt enig ;) Spesielt hvis sparekontoen nærmer seg et hundre tusen kroner...! Så, med kryssede fingre og en bønn om litt flaks, store mengder viljestyrke og selvdisiplin de kommende måneder tar jeg fatt på 174 dager økonomisk faste.

Mitt første tiltak er nettopp det, å ta en dag av gangen. Det er bare å ikke bruke penger, en dag av gangen. Det kan jeg klare tenker jeg liksom...
I dag vurderte jeg å kjøpe en börek til lunsjen for 15 kr, men innså at det er 15% av innestående beløp på brukskonto konto. Så jeg lot det være og knasket videre på knekkebrødene mine. Dag 1: suksess

Heftig kjedelig start på nytt år, men dæven det hadde vært moro å komme i mål! Konkurranseinnstinkt må være viljestyrkens beste venn. Så da er alle informert om vårens styrkeprøve. Det er så rart når utfordringen egentlig består i å ikke gjøre noenting.

Ekstra info
Det er forventet ganske mye tilbakebetalt fra skatteetaten i år, potensielt sett i slutten av juni. I fjor fikk jeg de dog midt i august, så jeg kan ikke regne med å bruke av de for å komme i mål med dette.

Det kan bli nødvendig å senke lånegraden på boligen de siste 3,5 prosentpoengene for å komme under 80% hvis vi får flytte boliglånet vårt til Statens Pensjonskasse. Da må jeg naturligvis bruke oppsparte midler og vinke farvel til å nå dette hårete målet. Men såpass fornuftig må jeg være selv om det er moro å konkurrere. Betydelig lavere boliglånsrente må da gå foran.

fredag 4. januar 2013

Januarsalg betalt i juni

Så var det på'n igjen med januarsalg og kampanjer.
Noe som er veldig kjekt hvis det brukes fornuftig - dvs til å kjøpe ting man behøver for penger man har. Men annonsene levner liten tvil om at dette også er årstiden for å lokke til seg kredittkunder, nye som gamle.

"Kjøp nå - betal om 6 mnd!"

Kjempe idé - du får regningen på tv'n i det den allerede virker både liten, tykk og er erstattet av en nyere modell. Sofaen du fikk 1000 kroner billigere er allerede nedsittet og har rukket å få en flekk. Det er ikke vanskelig å forstå hvor mange da velger delbetaling når den regningen kommer. Fordi det er andre mer morsomme ting å bruke penger på om 6 måneder. Den ferieturen vet du, eller kanskje ny grill? Og har du først "anlegg" for å kjøpe ting på avbetaling er det ofte fordi det er gøy å gjøre det du har lyst til når du har lyst. Mangel på impulskontroll. Dette vet jeg godt, jeg er en sånn type. Og har kjøpt mye på avbetaling i mitt liv. Så jeg vet hvordan det fungerer for alle oss som synes slike tilbud er forlokkende. Vel, jeg synes ikke det nå lenger da! Jeg har lært, tatt tak og brutt den onde avbetalings-sirkelen.

Noen tilbyr også å utsette betalingen frem til sommeren helt gebyrfritt og rentefritt. Og hvorfor det? Jo, fordi: de som ikke har penger nå, klarer heller ikke å sette av et fast beløp hver måned frem til sommeren. For de har ingen penger! Og, som skrevet over, til sommeren vet vi alle at pengene skal brukes til helt andre ting. Så - hva skjer? Jo, man deler opp betalingen når regningen kommer. Og DA kommer rentene og gebyrene, og det eneste som er oppnådd er enda større sannsynlighet for at samme person ønsker å bytte ut dingsen før den i det hele tatt er nedbetalt, at økonomien da er enda dårligere og at han igjen kjøper ting på avbetaling. Jeg vet ikke hva annet jeg kan kalle det enn rekruttering av avbetalingskunder. Så ikke gjør det, selv om det er rentefritt og gebyrfritt.

Vær så snill alle der ute, handle for guds skyld ikke for penger dere ikke har. Det kommer virkelig ikke noe godt ut av det. Tro meg, jeg har prøvd! Og ble ikke lykkeligere og i hvertfall ikke rikere.

For de som har spesifikke behov, og har satt av penger til dette, byr januarsalg på endel gode priser. I fjor kjøpte vi vaskemaskinen vår i romjula, til god tilbudspris. Da hadde vi avventet kjøpet fordi vi regnet med gode priser på salg. Vi hadde derfor også pengene klare.

Selv kjøpte jeg noen juleting på salg rett før jul, som planlagt. Juleduk og brikker. 50% rabatt siste uka før jul. Men ellers styrer jeg unna salgene og setter heller penger på sparekontoen. Fordi det mer mere moro ;)


tirsdag 1. januar 2013

1.januar 2012 vs 1.januar 2013 - godt nyttår!

For å ta en oppsummering av 2012 er det fint å se tilbake på status på endel poster 1.januar i 2012 mot hva den kommer til å være 1.januar 2013. Det er en positiv måte å oppsummere året på synes jeg :)


Oppsummering/sammenlikning 1.1 2012/1.1 2013, alt i kr:

Boliglån: 443 749/426 288 (-17 461) 
Dette lånet har ikke vært prioritert i 2012 og det har derfor ikke blitt betalt inn så veldig mye på den posten.

Belåningsgrad bolig (%): 90/83,65 (-6,35)
Lavere belåningsgrad er resultatet av innbetalinger og av oppdatert verdivurdering utført i desember 2012. Vi er fornøyde med endelig å være innenfor dagens krav til maks 85% belåning og skal i 2013 komme under 80% belåning på boligen.

Studielån: 430 072/430 072 (0)
Her har jeg kun betalt renter etter tidligere idioti hos Lånekassen, avdrag starter så smått i mai 2013. Lånet står i dag nederst på prioritetslisten, selv om jeg ikke liker studielånet mitt. Med mitt nyvunnede pengevett er jeg uansett ikke redd for at det lånet skal henge ved i så alt for mange år.

Andre lån: 49 919/0 (-49 919)
Disse var 1.prioritet i 2012. Ble kvitt de siste i slutten av august 2012.

BSU: 40 000/80 000 (+40 000)
Sparing gjennom det meste av 2012 og maksimalt innskudd 1.1.2013. Plutselig doblet!

Bufferkonto: 10 052/30 616 (+20 564)
Har vært 2.prioritet i 2012 og blir 1.prioritet i 2013 frem til den når 100 000 kroner.

Total endring fra 1.1.12 til 1.1.13 = 127 944 kroner

Det er rett og slett mye hyggeligere å starte 2013 enn det var å starte 2012 økonomisk sett. Og det har jeg jobbet ganske hardt for at det skulle være også synes jeg.

Planer for 2013
Som alle mine lesere har fått med seg (forhåpentligvis) er hovedmålet for 2013 å få bufferkonto opp i 100 000 kroner, noe som tilsvarer litt over 3 netto månedslønner. Det gir sjelero å ha en stor bufferkonto og jeg kan da trygt fortsette på å betale ned resten av gjelden min med alle midler. Les om hvorfor en stor bufferkonto er viktig også i Norge.

Ellers skal boliglånet ned under 80% og boliglånet forhåpentligvis flyttes til SPK med betydelig lavere rente enn hva vi har i dag. Noe som vil gjøre veien til nedbetalt leilighet enda kortere. Søknad er sendt inn, men det ryktes lang behandlingstid. Kanskje må noe av buffer brukes for å komme ned i under 80% for å få lånet over til SPK, vi får se. Mer om dette dersom det blir realitet.

Jeg skal sette av 20 000 til direkteinnskudd i BSU også 1.1.2014.

Når bufferkonto er full skal resten av sparingen gå mot boliglån, sikre BSU 2014 og evt noe mot studielån. Det skal da opprettes øremerket høyrentekonto for oppsparing til nedbetaling av boliglån (så lenge sparerenta fortsatt er høyere enn boliglånsrenta). Innbetalingene der må styres av hva sambo kan sette inn maksimalt hver måned. Da han tjener litt mindre enn meg p.t vil jeg ha litt til overs til å sikre BSU 2014. Studielånet har allerede øremerket konto hvor jeg kan sette inn det som måtte bli av ekstra midler utover alle overnevnte punkter.

På jobbfronten har jeg ingen umiddelbare planer om å flytte på meg, men holder absolutt øynene åpne også i 2013.

Ja, også skal jeg reise på færre utenlandsturer.

Fælt å si det, men jeg gleder meg egentlig litt til å gjøre opp status om et år jeg ;)



Godt nytt økonomisk fornuftig år!