En ubehagelig sannhet

Som nevnt i forrige innlegg har denne måneden vært noe stressende. Det har dessverre medført mindre fokus på økonomi, som igjen har medført endel småhandling her og der. Jeg har i utgangspunktet sluttet med småhandling, kioskbesøk, "en tur innom butikken" og sånt. Fordi det blir dyrt! Spesielt da i kiosker hvor varene er overpriset. Men de siste to-tre ukene har jeg ikke hatt tid eller ork til å bry meg, det har blitt noen lettvinte løsninger. En kjapp titt på trekk fra brukskonto ser slik ut:

25.6 - Varekjøp Rema: -36,8 (en sjokolade og en hygieneartikkel)
24.6 - Sverigetur: - 202,6 (et brett øl og to neglelakk)
21.6 - Varekjøp Rema: -18,19 (husker ikke)
21.6 - Varekjøp Stratos: -152 (en øl og en rødvin på sommerfest)
21.6 - Varekjøp Kiwi - 29,90 (en 1/2 øl til hotellrommet)
21.6 - Varekjøp Kjøkken og Bar - 34,- (0,25 l øl)
21.6 - Comfort hotell - 490 (planlagt og budsjettert for, i forb med sommerfest)
20.6 - Varekjøp espresso bar: -30 (kiosk, kvikklunch og banan?)
19.6 - Varekjøp espresso bar: - 49 (smoothie og liten melkesjokolade?)
18.6 - Varekjøp Rema: - 18,80 (peppermakrell til lunsjen)
14.6 - Varekjøp Rema: - 10,80 (god morgen yoghurt til lunsj)
13.6 - VISA varekjøp: - 170,96 (3 l vin fra systembolaget)
13.6 - Varekjøp Rimi: - 17,90 (husker ikke)
13.6 - Varekjøp Rema: - 41,6 (husker i hvertfall ikke)
13.6 - Varekjøp Masala food: - 30 (nanbrød til middag)
13.6 - Varekjøp Statoil: - 60 (stratos, solo, wiener på veien)
11.6 - Varekjøp Statoil: - 20 (is på veien)
7.6 - Varekjøp Rema: -31,6 (husker ikke)
5.6 - Varekjøp Rema: - 18,30 (husker ikke)
5.6 - Varekjøp Coop extra: - 33,80 (noe til bakst?)
3.6 - Varekjøp Plantasjen: - 153 (innfytningsgave, budsjettert for)
3.6 - Varekjøp biblioteket: -15 (kaffe)

Lista er laaang. Og så mye Rema, kiosk osv har jeg ikke sett på lange tider. Noen av kjøpene var forsåvidt budsjettert for, f.eks utgifter i forbindelse med sommerfest, samt innflytningsgave. Resten er kun en konsekvens av sene arbeidsdager og kjappe løsninger.

Legger jeg sammen for alle kjøpene som var unødvendige og normalt sett burde vært unngått (svart tykk skrift) så blir det den nette sum av 432,50 kroner. Sånn går det når man lar småhandling ta overhånd og ikke orker å planlegge. Jeg tør ikke tenke på hvordan dette var før, for selv om det tok litt av denne måneden så mener jeg allikevel at jeg har vært litt flink. Har forsøkt å velge rimelige løsninger f.eks. Det kunne vært mye verre enn dette. Og allikevel er over 400 kroner forduftet...

Skummelt hvor mye som går bort på småhandling hvis man ikke passer på...

Små summer blir raskt store...

Taco-mania!

Noen som kan gjette at det er tilbud på taco-ting?? ;)

Vi spiser egentlig taco og sånt bare i perioder etter at dette har vært på tilbud et eller annet sted. Selvsagt etter å ha sjekket at tilbudet er bra nok, dvs at man ikke får det til samme pris eller billigere andre steder. 40% var det denne gang, så nå har vi hamstret opp litt!

Anbefaler alltid å fylle på lagrene når ting man liker å bruke er på tilbud!

Edit: Gjelder selvsagt ting man trenger og bruker. Kjøp ikke 18 flasker ketchup på tilbud hvis du bruker to i året.

Basislager av matvarer

En smart ting for å redusere penger som går med til mat er å ha et basislager av varer hjemme.
Det er mange fordeler med dette - for det første har man gjerne utgangspunkt for mange ulike matretter, for det andre blir det sjeldnere krise fordi noe viktig mangler og dermed blir det færre impulsturer til butikken. Dette henger sammen med fordelene med å ukeshandle, heller enn å handle flere ganger i uka. Her er det penger å spare :)

I dette innlegget tenkte jeg å dele hva vi har i vårt basislager for øyeblikket, og hva slags matretter vi gjerne bruker disse varene til.

Basisvarene handler vi gjerne når de er på tilbud, eller sporer opp rimelige varianter hvis mulig. Fordi det er ting det gjerne går mye av hos oss. Nå er ikke varene jeg viser her nødvendigvis billigst i sin klasse altså, men de er i alle fall ikke de dyreste!

Litt av hvert på lager :)

Ris. Veldig viktig hos oss. Brukes til wok, indiske sauser, gryteretter...
Kjøper 4 kg ris for 39,90 hos Europris.

Spaghetti av fullkorn.
Også utgangspunkt for gode pastamiddager, enten det er med ulike tomatsauser,
pesto, kantarellsaus, røkelaks osv osv.
Kjøpt i Sverige, 1,9 kg for ca 34 norske kroner. Man kan få mye billigere hvis det ikke
er viktig med fullkorn.

Buljong og/eller fond.
Smaksetter gryteretter, lapskaus, sauser, supper og ris.
Har også noen frosne terninger hjemmelaget kraft frosset ned nå.

Billige grove baguetter som kan brukes til så mangt enten det er frokost, lunsj eller middag.
Nydelige med en klatt smør til varm suppe. Disse koster 19,90 på Rema for 12stk.

Veldig viktig: krydder. Koster lite, varer lenge og kan piffe opp enhver rett.

Sa noen krydder? :)
Kjøpt endel i poser hos utenlendingsbutikker, billige krydderglass fra Ikea gjør nytta.

Oljer - olivenolje og soyaolje p.t. Pleier også å ha rapsolje stående.
Brukes til steking, koking og det meste.
Og en billig (virkelig, 43 svenske kroner) hvitvin til matlaging. Lurt med skrukork.
Vinen er fin til sauser f.eks.

Veldig god og rimelig indisk saus.
Er konsentrert og skal iblandes f.eks en boks hakkede tomater, vann e.l.
Et glass holder derfor til 3-4 middager for 2 personer og koster ca 20 kroner.
Finnes i mange ulike smaker, hos utlendingsbutikker i hvertfall.

Hermetikklager.
Kokosmelk (til wok f.eks), hakkede tomater (supper, gryter), mais til salater (2,99 pr boks hos Europris),
kikerter, hummus og  aubergindip fra utledningsbutikk (herlig vegetarmat til en billig penge).
Bønner til salat eller chili con carne.

Sitroner, løk og hvitløk.
Viktige basisvarer hos oss.

Dette er det viktigste vi har stående, i tillegg til frossen kjøttdeig og kyllingfilet i fryseren. Da er hverdagsmaten for det meste i boks, uten at det blir veldig kjedelig eller ensformig. Mulighetene er så mange at det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. I tillegg til dette har vi jo også masse annet som kommer og går etter hva vi planlegger å spise. Poteter og gulrøtter er også ganske standard, samt frossengrønnsaker.

Med et slikt utgangspunkt trenger vi ikke handle "alt" hver eneste uke. Vi kan bruke mye av det vi har som utgangspunkt, og etterhvert fylle på med basisvarer når det blir tomt, eller sikre oss noe på tilbud når vi kommer over det. Endel grønt, samt meieriprodukter må vi jo ha etter behov og kjøpe ukentlig. Da hos en lavpriskjede. Når vi sparer penger på hverdagsmaten er det uproblematisk å bruke litt ekstra på helgekos i form av ferskt kjøtt, kylling eller fisk.

Om utlendingsbutikker
Som dere ser skriver jeg stadig om handling i utlendingsbutikker. Jeg skal innrømme å ha jukset litt her, fordi min samboer er arabisk ;) Så da ble jeg for mange år siden introdusert til butikker som selger både frukt, grønt, krydder og masse annet godt rimeligere enn mange matvarebutikker. Litt fordi de gjerne er tilpasset matlaging til mange personer, så man kan kjøpe større kvanta og dermed ende på en rimeligere kilopris på endel ting. Og på tørrvarer, hermetikk osv er jo det helt genialt selv om man bare er to. Så er man så heldig å være i nærheten av en slik butikk oppfordrer jeg sterkt til å ta turen innom! Selv flyttet vi til en mindre by uten slik butikk, men siden jeg jobber i Oslo har jeg stadig handleoppdrag på Grønland. Og ja, jeg drasser med meg alle posene på bussen hjem ;) Ellers legger vi turen innom de gangene vi er på Ikea eller besøker venner i Oslo, for da kjører vi bil. Vi får overraskende mye for pengene der, jeg blir like overrasket over sluttsummen hver eneste gang. For noen hundrelapper sikrer vi oss varer som vi kan kose oss med i månedsvis! Et eksempel på prisforskjell er på en bunt persille, bredbladet. Hos Coop Extra koster den 25 kroner, i Oslo kjøper jeg den for 10 kr. Valget er enkelt.

Og dagens middag er: linsesuppe av røde linser og ris, tilsatt chilipasta. Nam!
Nå ble jeg nemlig sulten :)

Hva har du i ditt basislager?

Oppsummert dagligvarehandel 2012

Da er regnskapet for bruk av felleskontopenger for 2012 klart.
Hos oss har vi løst betaling av felles utgifter ved å lage oss to felles kontoer, en for regninger og en for mat- og dagligvarehandel. Sistnevnte konto er det knyttet et kort til som vi bruker til innkjøp av mat, husholdningsprodukter, bensin og annet felles. På kontoen setter vi inn 2500 kroner hver i måneden, dvs totalt 5000 kroner å bruke. Disse pengene fører jeg regnskap over, fordi det er moro å se hvordan pengene blir brukt! I utgangspunktet tenkte jeg bare gjøre det for 2012, men tror allikevel at jeg fortsetter i 2013 også.

Da kan jeg jo vise frem resultatet for bruk av felleskontopenger i 2012:

Totalforbruk per måned i 2012. 

Det er ingen tvil om at forbruket varierer fra måned til måned. Noen måneder mer enn 5000, andre måneder mindre. Dette skyldes til en viss grad når vi handler i Sverige, da storhandling i Sverige koster endel, men gjerne følges av uker med lavt forbruk siden vi da har mye på lager. Noen ganger skjer Sverigeturene f.eks når jeg får lønn og setter inn penger på felleskontoen rundt 27. i måneden. Så da blir det stor utgift registrert den måneden, mens følgende måned blir billigere. Og det stemmer godt med grafen, da vi hadde storhandling i Sverige både i slutten av juli og i slutten av september.

Desember ble ikke overraskende årets dyreste måned. Det skyldes både en liten sverigetur, tradisjonelt pinnekjøttlag for familien og at spesielt bruk til kategorien hus/hjem økte betydelig...Vi snakker nok juleblomster, juletre, juletrepynt osv.

Regnet i snitt per måned ender det på: 4988,89 kr.
Det vil si at vi tilsammen bruker akkurat det vi har satt av. Og det er jo bra! Noen småting har nok sneket seg unna regnskapsfører, men det er ikke mye. Regnskapsfører er nemlig har nemlig nazi-kontroll på kvitteringer!

Fordeling på kategorier:

Ut i fra denne fordelingen ser vi at 47,5% ble brukt til mat. Som mat regnes da alt som spises og drikkes, minus godis og brus som har egne kategorier. Av 5000 hver måned betyr det at 2375 kroner går til mat. For to personer høres det ganske normalt ut tror jeg. Nest mest går faktisk til hjem/interiør. Hvems skyld er det mon tro?? (*skyldig*) Men første år i ny leilighet så har det vært noe småtteri vi har hatt lyst på og kjøpt inn også. På tredjeplass kommer bilen, i hovedsak bensinutgifter. Og en og annen kanne med spyleveske og sånn. I snitt 430 kr til bilen. Ikke medregnet årsvagift, forsikring, vedlikehold, da vi har løst det på en annen måte (fordi det kun er sambo som eier bilen). Godis kommer inn på fjerde plass... og resten fordeler seg på andre kategorier.

Noen tall til ettertanke:
Brukt på godis i 2012: 4129 kroner
Brukt på brus i 2012:  2577 kroner
Brukt på cafe/restaurant i 2012: 2994 kroner

Vi har brukt 9700 kroner på luksusvarer vi helt sikkert kunne klart oss uten.
Det er bare såvidt mindre enn hva vi betalte for ferieturen vår til Santorini i sommer...
Sånn for å sette det i perspektiv.

Men - kos i hverdagen er like viktig som ferie, så det blir nesten som å fordele en ferieuke ut over året. Det er kanskje bare bra :)

Og sist og minst, men allikevel irriterende mye: bæreposer for 154 kroner.
Har nå gått over til handlenett!

Fordeling mellom butikker:

Ikke overraskende handles det mest hos Coop, Eurocash og Rema 1000. Og hos Coop er 90% hos Coop Extra, og noe hos Mega. Rema 1000 og Coop Extra er våre nærmeste butikker, vi har Coop medlemskort, og handler derfor oftest hos disse to. Butikkene ligger nesten ved sidenav hverandre, det er derfor enkelt å kjøpe det vi vet er billigst hos Rema 1000 der, mens vi setter stor pris på Coop Extras gode utvalg til gode priser. Eurocash ligger et godt steinkast unna, men holder basislagrene fulle. Kjøttdeig og kylling går det mye av i heimen. Av andre butikker bruker vi mest hos ulike innvandrerbutikker. En favoritt på Grønland i Oslo har mye godt å by på til en billig penge! Og siden jeg jobber i nærheten kan jeg ta meg av handlingen der. Der finner vi alt det lille ekstra vi trenger for å lage god og spennende mat!

Oppsummert:
Totalt har vi da brukt opp alle de 60 000 vi satt inn til felles handling i fjor.
På en måte er det mye på to personer, så her lider vi absolutt ingen nød. Vi spiser sunt og godt og koser oss mye. Jeg synes vi får veldig mye for pengene vi har satt av, det er jo noe av hovedpoenget. Å få mest mulig at det vil il for pengene. Vi ser ingen umiddelbare behov for endringer og fortsetter som vi har gjort også inn i 2013.

Sammenliknet med Sifo:
Sifos referansebudsjett er greit å sammenlikne med, da det gir et hint om hva som er "normalt" eller fornuftig om du vil. Det er viktig å påpeke at Sifos budsjett ikke er noe sparebudsjett, men et normalforbruksbudsjett. Så det er absolutt mulig og noen ganger nødvendig å legge seg litt under satsene Sifo anbefaler. For å få mer penger til nedbetaling/sparing f.eks.

Jeg ser at iflg Sifo burde vi ligge på rundt 5200 kr pr mnd til mat/drikke og andre husholdningsutgifter. Vi bruker jo 5000 som da også inkluderer bensin til bilen. Så, en 500-600 kr under Sifos budsjett. Og vi lever godt synes jeg!! Føler absolutt ikke at vi er på sparebluss i husholdningen, selv om jeg er det på resten av mine egne penger. Må vel si jeg er fornøyd med det :)

Hvordan spise godt, sunt og billig

I forbindelse med forrige innlegg der jeg presenterte en oversikt over vår bruk av husholdningspengene: Oversikt over husholdningspengene så fikk jeg et godt spørsmål fra Sol: Hvordan greier dere dere på under 2500 kroner til mat hver måned??

Det var jo egentlig noe jeg ikke hadde tenkt over selv, at vi faktisk bruker bare 2500 kroner i måneden på mat! 1250 kr per person det, og det er mindre enn hva jeg brukte på mat da jeg var alene før vi ble samboere, det er det ingen tvil om! Og vi spiser mye god mat synes jeg - det er ikke "beans and rice" her heller.

Så - hvordan?

Først litt om hva beløpet ikke inkulderer, selv om det er nevnt i forrige innlegg. Dette er kun mat. Det er ikke sjokolade, potetgull, øl eller brus eller vin. Det inkluderer til nød en pakke bolledeig og en og annen dessert. Så det er virkelig bare maten da. Men allikevel så er det egentlig ganske billig - for vi snakker frokost, lunsj og middag for to personer.

La oss ta et måltid av gangen og se hvordan det blir billig:

Frokost
Min frokost er ekstremt rutinemessig og består av en liten Tine yoghurt (høstfrisk, 8 stk for 35 kr) og tre spiseskjeer usukret kornblanding (kjøpt i Sverige, billig 1 kg pk). Sambo spiser brødskiver (brød - 3 for 39, coop extra) med pålegg som oftest kjøpes fra Rema eller i Sverige (kjøttpålegg).

Lunsj
Igjen - rimelig rutine og litt kjedelig. På jobb har jeg knekkebrød (Wasa sport, kjøper 2 pk i Sverige, mye billigere enn i Norge) og et mettende og proteinrikt pålegg, gjerne leverpostei, makrell i tomat e.l. Enkelt og holdbart er viktig. Også synes jeg det er godt og bra for magen med knekkebrød heller enn brød, hehe. Sambo smører matpakke av samme brød og pålegg som ovenfor. Ja, det er nok litt kjedelig, men så lenge vi er mette og det er relativt sunt, så er det bra nok.

Middag

Det er vel her vi sparer inn ganske mye tror jeg. Vi er veldig prisbevisste og handler ofte ting på tilbud, og da kjøper vi inn endel av ting vi bruker ofte. Kjøtt og kylling kjøper vi utelukkende i Sverige, og på et eller annet sparsommelig øyeblikk oppdaget vi at når vi lager gryteretter eller wok så klarer vi oss med en kyllingfilet, fordi det er masse grønnsaker, ris osv. Vi MÅ ikke ha 1 filet hver i retten. Kjøper kjøttdeig som brukes til mye (taco, chili con carne, spaghettisauser, hamburgere osv). Avhengig av fryseren kan man trygt si.  Fisk kjøper vi hos Rema1000, fersk laks, 4x125 gram for 43 kr. Wok-sauser, tacokrydder og mye annet handles inn endel av når det er tilbud. Nudler fra Sverige, koster jo nesten ingenting. Frossen wok-blanding, også fra Sverige, er genialt å ha i fryseren. Tilsetter litt ferskt også da, hva enn vi har liggende. Vi handler også endel i utledningsbutikker, der er det mye god billig mat man da kan lage. Samt endel frukt/grønt som er billigere. Middagsrester til overs blir naturligvis en av oss sin lunsj dagen etter.

Så kort oppsummert: vi handler kjøtt i Sverige og er flinke til å bruke alt og ikke bruke mer enn vi faktisk trenger til middagen. Vi handler ofte litt ekstra av ting vi vet vi bruker mye når det er tilbud. Vi har med et par års trening blitt veldig prisbevisste og vet godt hva som er et godt tilbud og hva som er bare tull. Handler i de billigste butikkene.

Og når vi handler så ukeshandler vi: Ukeshandling
Med handleliste - skrevet hjemme mens vi går gjennom skuffer og skap. Hva har vi? Hva kan vi da lage til middag? Hva mangler vi for å lage det vi har planlagt? Det må vi kjøpe inn. Ofte har vi mye vi kan lage ut i fra et "basislager" og lite ekstra vi trenger å kjøpe inn. Så også nettopp på Luksusfellen - og det slo meg at det er en gjenganger at alle der handler minst en gang om dagen. Ser ut til å være en sammenheng mellom gjeld og daglige handleturer, så ukeshandling er nok en lønnsom vane.

Vi startet vel treningen på dette den gang vi ikke hadde så mye penger. Da gjaldt det å få mest mulig ut av de. Og etter det har det bare blitt en vane tror jeg. Og ellers så tror jeg vi også har funnet ut hva som er billig og hva som er dyrt. F.eks lager vi hjemmelaget pizza bare hvis vi har ost vi kan rive til den. Vi kjøper ikke ost bare for å lage pizza. Vi prøver å bruke det vi har til en hver tid, og hva vi har styres litt av hva som har vært på tilbud i det siste.

Anbefaler:
Ukeshandling
Basislager
Tilbudsweb.no
Restemat.no
Handleliste
Være prisbevisst - les kilopris!
Teste billigmerker - finne ut hva som funker og ikke
Utlendingsbutikker
Harryhandel (hvis Svenskegrensa er innen rimelig nærhet!)

Oversikt over husholdningspengene

Som tidligere beskrevet i innlegget Unngå pengekrangel - hvor jeg beskriver hvordan vi har løst samarbeidet om økonomi i heimen - så har vi en felles husholdningskonto hvor vi begge setter inn like mye hver måned. En løsning vi er fornøyde med!

Ved årsskiftet bestemte jeg meg for i ett år å føre regnskap over hva vi bruker disse pengene på, for å få bedre innsikt i forbruksvanene våres, og en formening om det budsjetterte beløp er nok og om det dekker behovene vi har, eller om pengene burde brukes annerledes enn vi gjør. Vårt beløp er ikke det største, bare 5000 pr måned totalt til mat, husholdning, kos og bensin (fritidsbruk). Det er allikevel interessant å sjekke at pengene brukes fornuftig, at pengebruken tilsvarer våre prioriteringer.

Jeg innrømmer at det begynner å bli litt nitidig å føre regnskapet, men her er hvordan det foregår:

1. Alle kvitteringer ved bruk av penger fra felleskonto samles på. Det tok veldig kort tid å få den rutinen på plass. Kvitteringer overleveres regnskapsfører (moi), og det er deilig å ha mannen med å laget, for selv når jeg er bortreist samler han opp kvitteringer til meg, veldig flink!
2. Eget regneark holder oversikten. Der føres det inn:
   Butikk - dato - totalt beløp - beløp brukt på de ulike postene
   I bunnen summeres det både for totalen og for de ulike postene.
3. Våre poster er følgende:
   Mat - godis - brus - husholdning - kjæledyr - cafe/restaurant - bensin - hus/interiør - hobby/fritid - bæreposer - annet.
4. Alt som føres på annet skal kommenteres.
5. En fane per måned - og en fane som sammenstiller hele året samlet.

Fordelen med regnearket er at nerder som meg selv kan lage fine statistikker. F.eks fører jeg også opp total for hver butikk hver måned, og kan slik sammenlikne hvor vi bruker mest penger og hvor mye det dreier seg om. Det er også lagt inn en sammenlikning av alle månedene, for å se hva som påvirker forbruket. Det viser seg f.eks (ikke overraskende) at nå en eller begge er bortreist brukes det mindre penger fra felleskontoen. Det hjelper at minst en person lever på et annet budsjett noen dager her og der.

Slik ser det ut for oss hittil i år:

Det er faktisk litt overraskende å oppdage at kun 45% av pengene brukes til mat, det er under halvparten av hva vi setter inn. Ut over det så er det liksom ikke en stor post som tar resten, resten fordeles på mange små. Det er forsåvidt urovekkende at vi hittil i år har brukt snart 3000 kroner på godis og 1700 kroner på brus. 4700 kroner til unødvendige og usunne varer. Jeg liker å telle sløseri i sydenturer, og her snakker vi jo faktisk en ukes restplasstur for oss begge, ikke inkl lommepenger. Samtidig er det jo bare sååå godt da ;) Og vi liker å kose oss i hverdagen også, spørsmålet er jo om ikke tekoppen er like kos selv uten sjokolade til! Og middagen smaker jo like godt uten brus, sånn egentlig.

Ellers mye positivt også, de litt dyrere månedene veies opp av de litt billigere. Også positivt at vi bruker lite på hjem/interiør - for det er virkerlig lite need og mye want på den fronten. Vi klarer å vente litt til.

Coop extra og Rema 1000 får det meste av pengene våres, det er helt greit siden de kniver i toppen av pris-testene. Eurocash får også en betydelig del, siden Sverige ikke er langt unna.

Og bæreposer? Hittil 121 kroner (ja, etthundredeogtjueen kroner) brukt på plastikkposer fra butikken. Det hender vi husker handlenettene når det ikke er plass til mer plastikk hjemme. Her kan det skjerpes mye tror jeg!! Ikke bra for miljøet, og jammen koster det mer enn man tenker over også.

Sist men ikke minst - jeg er så glad vi ikke røyker!!!!! ;)

Har dere noen oversikt over hvor husholdningskronene tar veien?

Mulig kupp - 9 kg vaskepulver

I går kom jeg over tilbud på Omo hos Europris.
4,5 kg for 99,99.
Så jeg kjøpte to, og følte meg rett nok litt merkelig i det jeg drasset med meg nesten 10 kg vaskepulver hjem. Men nå slipper jeg å tenke på vaskepulver på en stund ;) Om det er det billigste man får er jeg usikker på (av Omo altså), jeg vet vi tidligere har kjøpt 3 x 1,17 kg for 100,- Og har syntes det var billig. Dette gir ca 1 kg mer for samme prisen.

Det er viktig å tenke kilopris ved slike tilbud, for å finne ut hva som faktisk er billig og hva som ikke egentlig er det. Coop Extra har også tilbud på Omo nå, 2 x 0.675 kg for 50, dvs 2,7 kg for 100,-. Kilopris på 37 kr. Europris har nå en kilopris på 22 kroner. Betydlig billigere, samme produkt.

Tilsvarende gjelder alt annet, jeg ser knapt nok på prislappen når jeg sammenlikner mer, jeg sammenlikner kun kilopris. Noe de aller fleste butikker er flinke med å oppgi. Det er ikke alltid jeg velger det billigste, men veldig sjelden jeg har behov for den dyreste!! Er det flere enn meg som har sett kiloprisen på tannkrem?? Det gjorde jeg i går, kjøpte en av de rimeligste (Zendium), bare 283 kr pr kg. Colgate og Solidox lå på rundt 350 kr pr kg. Føles annerledes enn å sammenlikne 23 kr mot 28 kr, for det er uansett småpenger. Og heldigvis går det ikke kilovis med tannkrem årlig heller ;)

Jeg har satt i gang mitt eget lille dopapirprosjekt. For det er en av tingene jeg synes er utrolig vanskelig å sammenlikne. Antall meter per rull varierer, antall ruller i pakken varierer osv osv. Noen blir fort tomme, andre varer lenge. Men hva av det er egentlig billigst? Det har jeg planer om å finne ut etterhvert. Sært, men sant! Sist vi kjøpte var det tilbud i Sverige på familypack, betaler 8 øre per meter dopapir for det vi har nå. Det tror jeg er billig. Det er irriterende at det skal være vanskelig å sammenlikne, for kanskje er det sånn at de billigste pakkene også har færrest meter, og kanskje er de ikke egentlig billigst allikevel?

Og tilbudet på vaskepulver varer til og med i morgen, 1/9.
Det er litt "løp og kjøp" over dette faktisk.

Mine beste sparetips for studenter

Det er kanskje litt rart at jeg - som gikk ut av studietiden med mer studielån enn jeg skulle hatt, og forbruksgjeld - skal komme med tips til studentene? Men kanskje kan noen lære av mine feil? Derfor vil jeg skrive om hva jeg ville gjort annerledes nå. Kjære studenter - ikke gå i de samme fellene jeg gikk i!

Hovedtips: Sett opp budsjett over inntekter og utgifter - ikke bruk mer enn du har, slik jeg gjorde. Lag rom for sparing i budsjettet! Husk at det ikke utbetales studielån i juni og juli, dette må tas høyde for. Første utbetaling i semesteret er også stor og bør strekkes så langt som mulig utover de andre månedene. Etterfølgende tips angående områder hvor penger kan spares.

Bolig
De aller fleste lever på studielånet og inntekt fra deltidsjobb i studietiden. Av inntekten utgjør bolig opp mot 80% av utgiftene! Mitt alle første tips omhandler derfor bolig - det er her det er mest å hente! Som ny student er det nesten umulig å få leid studenthybel til studiestart hvis ikke man søkte rette etter nyttår. Ikke alle kan være så tidlig ute og blir nå stående på venteliste, men mange har vært det - og der oppstår første lyspunkt. Mange har fått tildelt bolig, men ikke kommet inn på studie de søkte. De må si i fra seg boligene sine, noe som deretter krymper ventelista. Men ventelistene er så lange at det fortsatt er umulig å forvente bolig akkurat nå. Men noen tips kan allikevel komme med i søknadsprosessen:

1. Søk! At det er håpløst betyr ikke at du ikke skal søke. Let etter privat hybel samtidig som du har en søknad inne hos studentsamskipnaden. 
2. Ikke søk på de nyeste "hotteste" studentbyene, søk på de som ligger langt unna studiestedet, de fleste som søker ønsker seg antagelig nærmere. Søk på de hyblene andre ikke ønsker seg! Får du en fot innenfor studentsamskipnaden blir du nemlig prioritert ved neste boligsøknad! Å komme seg innenfor er gull verdt. Det er bedre å få en hybel på et "ugunstig" sted enn alle de som har søkt de nye flotte men ikke får.
3. Hvor enn du ender opp med å bo i starten av semesteret - fortsett å søke til samskipnaden. Utover høsten faller flere og flere fra, mange flytter ut igjen, finner andre kollektiver, ønsker å leie privat, har valgt feil studie, trives ikke i ny by,ja, mange grunner gjør at mange faller fra utover høsten. I oktober begynner dette virkelig å merkes. 
4. Søknadene er absolutt flest til studiestart i august - mens mange blir ferdig med, eller gir opp(?) studier til jul. Så fra november - februar burde man ha sjans på å få tak i en studenthybel så lenge man har aktiv søknad og står på venteliste.

Det viktigste er å komme seg inn i systemet og få den første boligen. Slik blir du deretter prioritert foran utenforstående. Les mer om prioriteringsrekkefølgen f.eks i Sio her: http://www.sio.no/files/info/bolig/Tildelingsreglement.pdf 

Hvorfor ikke bare leie privat? I følge Dine Penger er studentboligene i snitt 800 kr billigere enn privat leie hver mnd. Men det er bare snittet. Visse av studenthyblene er veldig rimelige - så her er det absolutt mulig å velge en rimelig bolig - bare du kommer deg inn i systemet. Da kan det være flere tusen spart hver måned i forhold til å leie privat! Eks er billigste studenthybel på Sogn studentby nede i bare ca 2000 kr pr mnd i husleie. Så muligheten er der - det er bare å søke og ikke gi opp. Husk at studietiden gjerne er 3-5 år, om du må bruke 6-12 måneder på å få en rimelig hybel så er det verdt det hvis du da får fylt BSU årlig fordi du har lavere husleie. Kanskje kan du også bruke mer tid på å studere og mindre på å jobbe.

Vet jeg hva jeg snakker om? Ja!
Jeg har bekymringsfull lang fartstid i Sios studentboliger, inn og ut, frem og tilbake. Totalt sett har jeg bodd i 7 ulike studenboliger til ulike tider gjennom årene. Har søkt så mye i Sio at de antagelig kjente meg igjen når søknaden kom. Så jeg gjentar - å komme seg innenfor er veldig lurt. (Men å bruke så mye tid og penger på å flytte er IKKE lurt! Finn et billig sted og bli der!)

Bøker
Skolebøker er dyrt, særlig hvis du kjøper de nye.
Undersøk på første forelesning hvilke bøker du MÅ ha nye (dette skjedde ikke ofte i løpet av alle mine år ved UiO - men jeg kjøpte de nye og fine allikevel jeg da selvsagt. Nevnte jeg at jeg kom ut av studietiden med forbruksgjeld på toppen av et svært studielån?) og hva du kan kjøpe brukt. Søk på nett, oppslagstavler eller om du kjenner noen som har tatt faget før deg. Kjøper du brukt kan du antagelig selge til samme pris etter endt semester - bokpris kr 0,-! Ellers kan endel fagbøker også lånes på biblioteket. Dette er jo oppdaget av endel og bøkene er ofte mye utlånt, men det kan absolutt gis et forsøk! En av mine studiekamerater hadde fag der han kom gjennom semesteret med lånte bøker, så det er absolutt mulig!

Ønsker du å ta vare på fagbøkene dine? Trenger du de senere? Ta vare på det du virkelig har behov for senere, men jeg kan gjerne fortelle om alle bøkene jeg har liggende på loftet som jeg aldri har hatt behov for å slå opp i, etter 3 år i jobb etter studiene. Men dette kan kanskje variere etter fag så det må jo vurderes.

Mat
Mat er også dyrt - i hvertfall når man har lite penger. Det er mange godt kjente måter å leve billig på.

1. Smøre matpakke - kantinene på studiestedene er "rimelige" men en matpakke er mye mye billigere. 
2. Lage middag for flere dager på rad - billige middager er jo typisk spaghetti med kjøttsaus, evt bare tomatsaus. Bruk gjerne fullkorn selv om et ikke er billigst. Metter mer, varer lenger. Gryteretter kan lages for flere dager osv osv. Prisen reduseres mye så lenge man har middag i 2-3 dager! Sparer tid og penger. Ris i store kvanta fra utlendingsbutikker er billig. Kan brukes til så mangt! 
3. Deler du kjøkken eller bor i kollektiv? Lag liste over middagsansvar - her er det faktisk en fordel å dele kjøkken! Her kan kollektivet fungere som en husholdning - X antall kroner inn i matkassa - skrive middagsliste, handleliste og storhandle en dag i uka. Deretter fordeles ansvaret for å lage middag på alle, en dag hver. Evt blant alle som ønsker å delta i ordningen. Slik kan middager bli veldig rimelige for alle som deltar i ordningen! Og tenk så deilig de dagene man kan komme hjem til ferdig middag :)
4. Kjøpe billige merker - firstprice er fint! Samme med Euroshopper, Coop og Rema 1000s egne varer. For det meste like bra som de mer kjente merkene! Bare billigere.
5. Vær nøye på kilopris. Kjøp en hel ost en gang selv om den er dyr, heller enn skivet ost flere ganger i uka. Følg med på tilbudsaviser.
6. Kjøp frukt og grønt i innvandrerbutikkene eller på tilbud. 
7. Man må kanskje finne seg i et noe skrøpeligere kosthold i studenttiden - men det er jo nesten litt av sjarmen ved det hele ;) Jeg husker vi spiste mye boller fra Bunnpris - en bollepakke til 16 kroner holdt sulten unna det meste av dagen. Ikke så sunt i lengden, men i noen dager før lønn/utbetaling går det jo greit.
8. Øl? Ja, det hører jo med! Men få det inn i budsjettet, bestem hvor mye som kan brukes på  uteliv og sørg for å holde budsjettet. Se hvordan øldrikking reduserer mulighetene for å spare (eller spise!).
   Digresjon: I studietiden var det en i gjengen som var litt kjip når vi var på puben og som ofte mente han ikke hadde råd til mer enn et par øl. Jeg synes jo det var veldig teit selvsagt! Men hva kan man si - det er samme person som nettopp har kjøpt seg leilighet i Oslo til 3,2 mill mens jeg måtte flytte ut av byen for å får kjøpt noe i det hele tatt omtrent. Sier litt om hvem som var smartest. Ikke jeg! Gjør som han - ikke som meg!!

Annet forbruk

Reduseres til minimum!

• Trening - bruk naturen! Til nød kan man melde seg inn i studentsamskipnadens treningssentre.
• Mobil - bruk "pakkeabonnementer" og se nøye på eget forbruk, finn de pakkene som passer ditt forbruk best. En 100-200 kr pr mnd burde holde i mobilregning.
• Transport - billigst: gå, nest billigst: sykkel fra Biltema som sykles til den ryker, tredje billigst: bysykkelkort, fjerde billigst: studentkort på kollektivtrafikken. Bil? Glem det, bare årsavgiften er alt for dyrt i studietiden.
• Bruk studentkortet og få studentrabatt! F.eks har mange tannleger studentrabatt. Men husk å ikke gå i rabatt-fella! Kjøp bare ting/tjenester du faktisk trenger, og ja, tannlege er en av tjenestene du trenger.
• Undersøk om studiestedet tilbyr gratis eller rabattert fastlege og/eller tannlegeordning! Se for eks. Studentsamskipnaden i Oslo sin Studenthelsetjeneste. 
• Bruk studentpakker på banktjenester, forsikringer osv. Tar du mastergrad - medlemskap i fagforening er gjerne gratis eller svært rimelig og gir rabatterte forsikringer. Sjekk evt om du kan være medlem i fagforening via deltidsjobben. Hvilke forsikringer trengs? Innboforsikring og evt en helårs reiseforsikring av typen som gjør at du er forsikret i det du går ut døra. Studenter med barn bør også vurdere livsforsikring. Ikke kjøp forsikringer du ikke trenger.

Sist, men ikke minst: 

Husk at studielån skal tilbakebetales, det tar tid og at banken faktisk må se på de månedlige utgiftene når de vurderer låneevne for boligkjøp. Et stort studielån reduserer låneevnen din, jeg snakker av dyrkjøpt erfaring. Ikke ta mer i lån enn absolutt nødvendig!! 

 

Legg gjerne igjen flere gode tips i kommentarfeltet!

Harryhandel

I dag skal vi på harryhandel, noe vi gjør hver måned.
Enda en av fordelene med å ha flyttet ut av Oslo, det er bare et litt langt steinkast til svenskegrensa. Vi handlet i Sverige tidligere også, jeg er tross alt oppvokst med harryhandel. Men da var det mye lenger, og kostet derfor mye mer, selve turen. Så hvis ikke handlingen var i forbindelse med å besøke familie, så gikk nok mye av vinninga opp i spinninga. Men nå koster det heldigvis mindre å reise dit, og jeg tror vi sparer litt på å handle der.

Som erfarne harryhandlere og prissammenliknere er det kanskje interessant for noen hva vi velger å kjøpe i Sverige - for det er virkelig ikke ALT som er billigere i Sverige! Endel er betraktelig dyrere, så det gjelder å ha en viss formening om prisnivået på ulike varer. Dagens handleliste består av følgende:

Karbonadedeig (2 kg ca 100 SEK), kyllingfilet (Kronfogelen, 2 kg ca 180 SEK), knekkebrød (betydelig billigere enn i Norge - dette blir billige matpakker på jobb), brus (ca 100 NOK inkl pant for et brett), kjøttpålegg, frossent lammekjøtt (grytebiter), appelsinjuice (fra kjøledisk, billigere enn tilsvarende i Norge, men her kan man gå ned i kvalitet og få billigere både i Norge og Sverige), Extra tyggegummi (kjøpe 10-pk), sukker, tannkrem, og tilslutt litt øl selvsagt.

Andre ting vi pleier å ta med fra Sverige ved behov: fullkornspaghetti, frosne grønnsaker, ost (ikke hva som helst, pris sjekkes nøye her), gresk yoghurt, saft, egg, barberblader.

Og i tillegg polvarer nå og da. Og innimellom fyller vi faktisk også bensin i Sverige.
Vi tar også med oss brusboksene tilbake til Sverige for å pante dem, det er 24 kr på et brett.

Vi kjøper selvsagt bare varer vi vet koster mindre eller like mye som varene i Norge, av tilsvarende kvalitet. For eksempel kjøper vi ikke de billigste kyllingfiletene vi finner i Sverige - av erfaring er det mest vann.  Nesten alltid vil det være billigere å kjøpe firstprice i Norge enn å handle varene i Sverige, så er matbudsjettet trangt er ikke harryhandel nødvendigvis det billigste. Faren er også stor for å handle inn mye man ikke trenger (særlig uten handleliste, ja, for vi skriver selvsagt handleliste for harryturene også!), spesielt hvis man er i troen om at ALT er billigere enn i Norge, pga kursen. Det er feil, endel er såpass mye dyrere enn i Norge at kursen på ingen måte veier opp for det. Man må i tillegg huske bensinpengene man bruker på turen. Men fordelen er at man kan kjøpe større kvanta på en gang, noe som reduserer kiloprisen en god del i forhold til enkeltpakker her hjemme. 

Ellers er det ikke bare endel matvarer som anbefales kjøpt i Sverige, men på sentrene langs grensen er det gjerne de samme kjedebutikkene som i Norge, med tilsvarende priser som i Norge. Da får man en 10-15% rabatt, avhengig av kursen. Sist f.eks kjøpte jeg en jeans på HM som koster 399,- her og 399,- der. Den kostet da 50 kr mindre der. Vi finner ofte billigere sportsklær og sko også, samt dunjakker og vinterutstyr. Mest fordi det er andre, billigere, merker enn Bergans å få tak i! Men vær obs - endel butikker har justert opp til svenske priser, som da ligger omtrent tilsvarende høyere enn i Norge. Ikke alltid noe å spare da. Spesielt elektronikk gjerne en god del dyrere enn her hjemme.

Mine tips for harryhandel:

• sett deg inn i hva dagligvarene du handler koster (kilopris) i Norge, skriv gjerne ned eller ta vare på kvitteringer en stund. Slik kan du sammenlikne når du er i Sverige. Ikke la deg lure til å tro at alt er billigere!!
• skriv handleliste - det er fort gjort å gå bananas i de store matbutikkene. Ikke kjøp noe du ikke trenger!
• husk å regne med bensinpengene før du mener at turen lønner seg.
• Betal med visa - alltid! Butikkens kurser er ofte dårligere. Be om å betale i svenske kroner med bankkortet ditt, og det går automatisk på visa-delen.
• Husk igjen at det ikke nødvendigvis er billigst i Sverige - firstprice-varer i Norge er gjerne billigere.
• Les kilopriser også i Sverige. Store pakker lønner seg ofte, så lenge du har tid til å spise de, eller plass til å lagre varene over lengre tid.

Det viktigste er utvilsomt å fortsatt bare handle ting man trenger - og å ha en god formening på varenes prisnivå her hjemme. Da kan harryhandling være lønnsomt.

Smalhansuke - Restemat.no

I ferien har fruen i Pengebingen fått ansvar for mat og middagslaging, mens herren er ute og tjener penger, noe som i og for seg ikke er så galt! Resten av året er det som oftest han som tar seg av middagene siden jeg pendler. Men nå er det altså jeg som har ansvar for at det står mat på bordet rundt middagstider, og jeg som har ansvar for felleskortet. Ingen overraskelse da at det ikke er så mye igjen nå, en uke før neste lønn.

Nå skal det sies at dette skyldes et litt større, felles avtalt, innkjøp til leiligheten som endte opp utført fra matkontoen. I utgangspunktet tenkte vi at vi kunne sette inn penger igjen, men jeg tror jammen jeg skal få det til å gå rundt den siste uka uten å overføre noe ekstra. På den måten slipper vi å bruke mer penger enn planlagt! Jeg gikk over matlagret i skuffer, skap og fryser, og ser det er nok middager for en hel uke hvis jeg er litt kreativ. Det blir kanskje ikke de mest spennende middagene, men det blir da mat i magen. Det lille vi trenger ekstra av pålegg og grønnsaker skal vi klare på de gjenstående 250 kronene.

I slike trange uker (enten de er frivillige eller ei) er bloggen Restemat.no å anbefale!
Der er det utallige gode eksempler på hva man kan lage av restene man har i kjøleskapet, og det er uansett en god vane å bruke opp alt man har kjøpt inn. Der fant jeg jammen tips til enda et par middagen jeg kan legge til på lista over billige men gode middager!

(Ja, jeg har stjålet bildet - håper de ikke har noe i mot litt ekstra reklame for bloggen sin)

Pengebingen stemmer i - spis opp maten din! Godt for samvittigheten og godt for lommeboka.

Ny ukeshandling

Da var det lørdag igjen tid for handling av neste ukes middager og annet behov!
Alltid kos å sitte med kaffekoppen og planlegge dette på morgenen :)
Skrive handleliste før vi drar av sted er jo selvsagt viktig.

I dag var vi heldige, Coop Mega hadde tilbud, 40% både på yoghurt og på utvalgte Taco-ting. Yoghurt går det mye av, det er min frokost hver dag, så her er det bare å slå til når det er nedsatt! Hurra! Da lagrer vi opp så mye vi rekker å spise før det går ut på dato. Taco-ting er alltid kjekt å ha liggende. Det er lurt å følge med på tilbud i butikkene du har i nærheten, dette kan du gjøre blant annet hos Tilbudsweb under dagligvare. Men husk at du ikke bør kjøpe ting du ikke trenger bare fordi det er på tilbud. Se opp for dårlige lokketilbud! Hvordan vite hva som faktisk er et godt tilbud? Heldigvis er det en engasjert blogger som avslører dette, sjekk Sparebloggen. Vår erfaring er at ihvertfall 40% tilbudene er ganske bra. Disse går igjen i løpet av året, så det er bare å følge med, vente, og lagre opp basisvarer hvis mulig når det er på tilbud. Sjekk datoer. Jeg har f.eks ikke kjøpt vaskepulver (OMO) til full pris på flere år. Når prisen er god kjøper vi inn endel pakker.

Her hamstrer vi yoghurt og andre tilbudsvarer. Det er ikke en vare i kurven
som ikke har nedsatt pris. Vi reise til Mega bare for å handle tilbudsvarene.
Resten handler vi i en billigere butikk med lavere priser.

Det tar selvsagt litt tid å planlegge middager for en uke, skrive handleliste og ikke mist reise på handletur i flere ulike butikker for å sikre seg best mulig pris. Men i løpet av et år får man ganske godt betalt for innsatsen ved å bry seg om matvarepriser. F.eks handler vi aldri på Meny eller Ultra, med unntak av spesielle ferskvarer som sjømat og noe hel fersk fisk, da det ikke er andre butikker som kan tilby dette der vi bor. Men da kjøper vi konsekvent alt tilbehør på Rema eller Coop Extra. Billigere! Evt hvis Meny kjører faktisk gode tilbud, det skjer hvert skuddår sånn ca.

Uka som kommer har vi fordelen av at min kjære skal ut å tjene penger (hurra!) to kvelder, han har en fritidsgesjeft han liker å drive med som han samtidig tjener penger på. Det er nokså genialt. Samtidig blir det da ikke tid til middag disse to dagene, og jeg gidder ikke spise noe fancy alene. Så her sparte vi noen kroner ved å kunne planlegge kun 3 middager.

Endelig fikk vi også somlet oss til å bli Coop medlemmer. Vi handler såpass mye hos Coop at det er greit med noen kroner rabatt her og der. Jeg var ført svææært skeptisk pga faren for at vi skal handle mer enn nødvendig bare fordi vi har medlemskort. Men med handleliste og er bevisst forhold til at det er nettopp det Coop ønsker at vi skal gjøre, så tror jeg det skal gå fint å la være. Vi lar oss ikke lure :)

Totalt har vi brukt 795 kroner i dag, inkl 70 kr for nytt batteri til røykvarsleren fra Biltema. 10 års garanti visst, jeg sparer den kvitteringen.  Så 725 kroner i dagligvarehandel for en hel uke + taco-ting og yoghurt for 2-3 uker. 795 er en god del mindre enn budsjettet på 1250 kroner i uka. Men det er bra, for i går gikk det 200 kroner til takeaway pizza...!

I dag blir det laks i asiatisk soyasaus til middag, med fersk laksefilet fra Rema1000. De anbefaler jeg mer enn gjerne. 4x125 g for 43,68 kroner,man får også nå mindre pakker med kun 300 gram marinert laks til kr 29,-. Det skal sies at Meny også kjører sommertilbud på pakket laksefilet naturell, 375 gr for 29,90 (det er jo skuddår, hehe). Men fordelen med Rema er at de har samme priser hele året, så det har vel blitt en vane for oss å handle fisken der. Og kvaliteten er god, ikke noe dårligere enn å kjøpe en bit fersk filet hos Meny eller Ultra som mange jo gjør. Bare ganske mye billigere vanligvis, og det liker vi!

Anbefales!

Ukeshandling

I vår husholdning, som hittil består av meg, min samboer og to hårdotter, handler vi i utgangspunktet en gang i uka. Hver lørdag morgen planlegger vi middager frem til neste fredag og skriver handleliste over hva vi trenger. Middagslisten baserer seg mye på hva vi har liggende, så handlelista skal bare utfylle det vi mangler, samt de vanlige hverdagstingene vi trenger i kjøleskapet.

Det er flere grunner til at dette virkelig lønner seg:

• Handlelista planlegges før butikkturen, så lenge man holder seg til lista slipper man å impulshandle i butikken. Der sparer man mye penger!
• Å handle etter liste en gang i uka gir færre butikkbesøk som igjen drastisk reduserer impulshandlingen.
• Det er også veldig behagelig å slippe å stå i butikken og prøve å planlegge middager, vi bestemmer oss på forhånd.
• At middagene er planlagte og alt er i hus gir mere tid til andre ting i løpet av uka.

Noen ganger kan det være at man kan legge inn en handling midt i uka, for å fylle på med meieriprodukter, frukt og grønnsaker som ikke holder hele uka. Men min erfaring er at det meste klarer seg fint en uke. Se på datostempling! Ellers er en rimelig fryser en god investering. Vi er bare to og klarer oss med frysedelen i kombiskapet, for en større familie kan det å ha en ekstra fryseboks være gull verdt! Da kan man handle større kvanta av frossenvarer eller slå til på tilbud på ting som er nær å gå ut på dato. I dag fant vi kjøttpølser til halv pris som går ut på dato i dag. Rett i fryseren med de, så klarer de seg fint en god stund til. Også grønnsaker er fint å ha i fryseren, det er like mye, eller mer, næringsstoffer i frossengrønnsakene som i de ferske.

Dette er et av de beste tipsene for å redusere matutgiftene.
Vi drar aldri på handletur uten handleliste!
Vi sjekker også hvilke tilbud butikkene rundt oss har, men her må man være kritisk og følge med for å vite hva som faktisk er et godt tilbud. En svært nyttig blogg å følge med på er http://spareblogg.blogspot.com/, der får du hver uke vite hva som faktisk er av gode tilbud. Men lurt å følge med selv også, f.eks på Tilbudsweb. Jeg kjøper f.eks aldri OMO til full pris, men hamstrer inn endel når de er på tilbud noen ganger i løpet av året.

Vil gjerne også utheve at det virkelig reduserer stressnivået resten av uka, så for større familier vil denne metoden kunne bidra til en mindre stressende hverdag. Anbefaler alle å innføre ukeshandling!