onsdag 22. oktober 2014

Tre tanker som redder økonomien

Privatøkonomi skulle man tro handlet om tall og matematikk. Og det er selvsagt fryktelig enkelt, det handler om å bruke mindre enn man får inn. Rent matematisk en no-brainer. Så hvorfor er det da så vanskelig å få det til?

Psykoligi spiller en enormt stor rolle for privatøkonomien. Det er ikke uten grunn at Dave Ramsey sier at "personal finance is 80% personal and 20% finance". For matematikken i det hele er enkel å forstå, men det er tankegang som i stor grad styrer økonomien. Og det i slik grad at det hjelper lite å kunne matten om tankegangen er feil.

Her er tre tankeganger som kan være nøkkelen til økonomisk suksess, helt fra å komme ut av et gjeldsproblem og til at fokuset er på å bygge formue.

Prosjektleder for egen økonomi
Du har ansvar for ditt liv. Dette er etter min mening det aller meste essensielle, og omhandler egentlig ikke bare økonomi, men alt man foretar seg i livet. Men, det har også en enorm påvirkning på økonomien.

Det handler om å se at det ikke er noen andre som bryr seg om eller tar seg av pengene dine. Det er du som styrer de. Det er også en selv som bestemmer hvilken økonomisk situasjon man vil være i. Det høres drastisk ut, og jeg får sikkert mange på nakken som mener at de har så lite at de ikke har noen valg. Men jeg tør å stå for at det er feil. Man har alltid et valg. Man har mange valg! I hvilken grad man er villig til å ta de nødvendige og økonomisk fornuftige valgene er en annen sak.

Rent økonomisk kan det være nyttig å snu om tanken på egen økonomi til noe du har fått i oppgave av noen andre å styre. Sett at et firma ga deg i jobb å styre økonomien deres best mulig. I lønn skulle du få en % av den økningen i formue du klarte å få til. Hva ville du gjort? Hvordan ville du gått frem og hvilke valg ville du tatt? Er det noe du ser de gjør helt feil? Eller noe som helt klart har forbedringspotensiale? Bruker de pengene sine på riktige ting til rett tid? Har de klart definerte mål for hver måned, hvert år?

Se på egen økonomi på akkurat samme måte!
Sett deg selv, eller du og din partner, som prosjektleder for økonomie i Familen AS eller DegSelv AS. Lag mål om alltid å gå i overskudd, identifiser hvordan målene kan nås. Få totalt kontroll over hver krone. Innbill deg en skikkelig sint sjef som kaller deg inn på teppet om du ikke kan vise til gode resultater. Du vil oppdage at du har både ansvar for, og mulighet til, å styre økonomien din.
For hvis ikke du gjøre det, hvem skal gjøre det da?

Å se på egen økonomi "utenfra" gjør at man blir klar over feilene man kanskje egentlig ikke har lyst til å innrømme for seg selv, og man kan se løsningene som finnes selv om de er personlig ubehagelige. Det kan da også bli lettere å gjennomføre ubehagelige løsninger, fordi det er "jobben din" å gjøre det.

"Jeg må..." eller "jeg velger å..." ?
Det er lett å la seg styre av gamle vaner, misforståtte forventninger eller hva andre måtte mene. Men det kan også være fryktelig dyrt. Mange lever i tro om at de må ditt og må datt, og at det derfor er umulig å gjøre noe med en gitt situasjon. Jeg leser for øyeblikket boken "7 habits of highly effective people", og selv om jeg ikke har blitt spesielt mye mer effektiv enda, så kom jeg over noe svært interessant om at vi bør slutte å bruke begrepet "må" hele tiden. Det er ikke mye vi må. Vi må puste, vi må sove, vi må spise og vi må gå på do. Alt utover dette er ting vi velger å gjøre.

For virkelig å få en følelse på hvor mye vi faktisk bruker ordet "må", så forsøk å bytte det ut med "jeg velger å..." en hel uke. Legg merke til hvor mye du og andre rundt deg sier "jeg må...ditt...jeg må datt..." selv om ting som absolutt er helt valgfritt. For eksempel sier vi vel som oftest "nå må jeg dra på jobb". Nei, det må vi ikke. Vi velger å dra på jobb, for å tjene penger og bidra til samfunnet. "Det er ikke tid til å trene fordi jeg må kjøre ungene til pianotime" - nei det må du ikke! Du velger å kjøre ungene dine til pianotime, av en mer eller mindre god grunn. Vi bruker masse "må" i språket vårt, og sitter igjen med en følelse av lite makt over egen hverdag, og dermed også liten makt over egne økonomiske valg. "Jeg må bo her fordi ungene har venner her" - nei, du velger å bo der fordi ungene har venner der. Ikke noe må. "Jeg må ha 4-hjulstrekk for å komme frem til hytta på fjellet." - Nei, du må ikke en gang ha hytte på fjellet! Alt dette er valg som er tatt og som klart påvirker økonomien.

Så forsøk å bytte ut "jeg må..." med "jeg velger å...fordi..." og se hvilken effekt det har på tanker om ansvar og påvirkning på eget liv og egen økonomi, jmf avsnitt over.

Legg også merke til hvordan dårlige unnskyldninger fortoner seg svært annerledes om du setter det bak "jeg velger å..." heller enn "jeg må...".


Ønske eller behov?
Min egen erfaring tilsier at dette er er noe av det mest vesentlige for å skape et gap mellom inntekt og utgifter. Dette går direkte på utgiftsdelen, og har således direkte effekt på å øke overskudd eller minimere underskudd. Alle burde ha et tett og godt "wants vs needs"-filter installert. Et enkelt filter som trer i effekt hver gang hodet kommer opp med en god ide om å bruke penger på noe. Spørsmålet som bør oppstå er: Er dette noe jeg virkelig trenger? Eller er dette noe jeg bare har lyst på/kunne tenke meg? Hvilken innvirkning vil dette kjøpet ha for mine økonomiske mål? Er det verdt det?

Det er utrolig hvor mange kjøp man da velger å stå over fordi de ikke oppfyller noe egentlig behov. All småhandling av nips eller annet tull utgår rimelig kjapt med et sterkt filter av denne typen. Også større unødvendige innkjøp forbigås grunnet at man ser konsekvensene av kjøpet.

Filteret justeres etter økonomisk situasjon og økonomiske mål. Jobber man med å betale ned gjeld bør dette filteret være potte tett for unødvendige innkjøp. Kun rene behov bør innvilges. Med andre ord blir det lite annet enn gjeld å bruke penger på i en slik situasjon. Om økonomien er solid kan man selvsagt innvilge seg å bruke penger på ønsker også. Men er man godt trent vurderer man selv viktigheten av disse opp mot hvor mye det koster. Noen år med trening i dette og man ender med å kun bruke penger på det som betyr noe viktig. Så med andre ord reduserer det unødvendig sløsing og tilrettelegger for formuebygging.

For en god stund tilbake skrev jeg litt om hva jeg mener er behov, og hva som kun er ønsker:
Må ha - vil ha

Om man bruker tid på disse tre tingene; Å ta ansvar for egen økonomi, å innse at man faktisk har utrolig stor grad av valgfrihet og å skille mellom hva som faktisk er behov og hva som bare "hadde vært kjekt å ha", så vil det for de fleste ha positiv innvirkning økonomien. Når alt kommer til alt er det bare du som bestemmer hvordan du vil leve ditt liv, og hvordan din økonomiske situasjon skal være.

9 kommentarer:

  1. Hei, jeg kommer til deg med et spørsmål som jeg håper du kan hjelpe meg med. Jeg har for eksempel hatt Trumf lenge (mange år faktisk), men fikk en sjekk i posten i går med penger som var på den og da for første gang gikk jeg inn å så hva som var av "medlemsfordeler". For eksempel en av de tingene som var der var rabatt 30 øre literen på bensin på Shell som jeg ikke visste om og jeg har drevet å fylt bensin på andre stasjoner... FY MEG!! #måfølgemermed.. Det er da jeg lurer på, vet du om flere slike sparetriks som jeg kan benytte meg av? Eller som er lurt å mele seg på osv? Dette er kanskje noe du kunne lagd et helt innlegg om også for det er garantert flere enn meg som er interessert i dette. Ha en fin dag:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er mest enig med anonym under her når det gjelder slike kort og "rabattavtaler".
      Mener jeg har skrevet om min mening om liknende type ting tidligere: http://pengebingen.blogspot.no/2013/04/kredittkort-med-cashback.html

      Nå er ikke Trumf-kortet et kredittkort i utgangspunktet, så det er jo ikke noe feil med å ha det liggende heller og bruke det til rett sted og rett tid. Slik som å fylle bensin på Shell om du uansett må ha bensin. Eller på butikken om du allikevel handler i en av Trumf-butikkene. Fellen de ønsker du skal gå i er selvsagt å øke forbruket fordi du ønsker å få mer tilbakebetalt og "spare opp" på den måten. Da lønner det seg ikke lenger. Det lønner seg mye mer å fokusere på lavt forbruk enn å sikre seg noen øre i rabatt.

      Men, vi har selv et kort, Coop-kortet, fordi vi handler endel på vår lokale Coop extra butikk. Og noen ganger fyller vi Diesel på Esso og bruker da Coopkortet. Men noen ganger er andre stasjoner billigere selv fratrukket rabatten, og da fyller vi selvsagt der det er billigst! Og vi handler i flere butikker enn coop, og det er prisen på varene som bestemmer hva som kjøpes hvor, ikke coop-kortet.

      Kunne selvsagt hatt Trumf i tillegg til Coop, plusset på noen kredittkort med rabatter osv. Men, velger heller å bruke tiden og energien på å ikke forbruke mer enn nødvendig. I stedet for å hige etter 30 åre rabatt på drivstoff sykler jeg mest mulig for slik å ha minst mulig behov for drivstoff. Og fyller der det er billigst, og på søndag, da vi må ha diesel.

      Ha fokus på lavest mulig forbruk, men det er selvsagt ok å bruke et slikt type ikke-kredittkort med rabatt når du først må bruke penger :) Kommer ikke på andre enn Trumf og Coop som har disse kortene som ikke er betalingskort; kanskje andre kommer på noen.

      Slett
  2. De smårabattene som det du får av å bruke Coop-kort eller Trumf-kort er mer en gimmick enn noe vesentlig. Mitt medlemskortet i Coop gir ca. 300,- utbetalt per år, så det er ikke akkurat beløp som endrer livet. Å prøve å styre økonomien ved å gå etter slike rabatter er som å klippe håret og negler for å gå ned i vekt.

    Faren er at det lurer folk til å bruke mer penger i jakten etter rabatter, av og til helt ubevisst. Hvis et Trumf-kort får deg til å forbigå konkurrerende bensinstasjoner, eller lar være å ta hensyn til den oppgitte bensinprisen, fordi du vil på en Shell-stasjon som gir litt rabatt, så har du frivillig gitt fra deg frihet og tid (muligens penger også dersom du ender opp med å kjøre lengre), og de som utstedte kortet fikk det de ønsket seg, nemlig økt salg for seg selv. Selskap utsteder ikke sånne kort for å være snille.

    Finnes mange sånne gimmicks der ute, for eksempel bonuspoeng på fly, som lett kan være avhengighetsskapende. Folk er villige til å velge et dyrere flyselskap for å skrape sammen poeng. Eller til og med reise på frem og tilbake på såkalte "mileage runs" uten noen annen hensikt enn å skaffe seg bonuspoeng for en "gratis" flyreise.

    SvarSlett
  3. God artikkel! Jeg likte passasjen i Early Retirement Extreme som gikk på det med wants&needs - at det finnes mer eller mindre ingen needs - alt dreier seg om en persepsjon av et behov og denne persepsjonen er det kun en selv som kan svare for.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, så i bunn og grunn handler det kun om å prioritere hva man har lyst til å bruke pengene sine på i forhold til hvordan man ønsker å leve livet, både i dag, og i fremtiden. De fleste har fortsatt litt igjen etter nødvendighetene er ivaretatt.

      Slett
  4. For å si noe om Trumf Visa. Jeg har hatt dette kredittkortet siden oppstart og satt all bonus inn på sparekonto til min datter. Siden 2008 har jeg spart ca 18 000,- til henne og dette er 100% fra Trumfbonus.

    SvarSlett
  5. For å få 18000 i bonus med trumf visa må man ha handlet for 900 000 kroner. Det er ikke noe man blir rik av. :)

    SvarSlett
  6. Kommentar til anonym 24.oktober 2014 kl. 12.06:

    Jeg 'fryktet' den ville komme:-). Da vi gikk til anskaffelse av det kortet (da det kom) var det trippeltrumf på samtlige transaksjoner i matvarebutikker tilknyttet NorgesGruppen i 3 år. Da vi konsekvent handler i disse butikkene (det er det eneste som finnes i nærheten av der vi bor) og vi bruker ca 8 000 på mat i måneden (vi er 4 i husholdningen) blir Trumfbonusen derfor på de første 3 årene alene: 8640,- Dette er ved en bruk av 288 000,- til mat i 3 år. (fra 2011, eller var det 2012 ble det 2 % bonus). I tillegg får vi 1% bonus på alt annet. 288 000,- er ca forbrukt i perioden 2012-2014 (2014 er ikke over enda).

    Vi får også bonus kjøp av et høyst nødvendig månedskort på NSB. Det koster oss 1140 pr måned og med utgangspunkt i perioden 2009 til i dag har vi opparbeidet bonus på 1641,-

    I tillegg kommer 30 øre literen for diesel som i denne perioden har utgjort ca 1500,-

    Vi har forbrukt ca 5 000 hver pr måned i hele perioden siden som gir bonus på 1% . Dette har gitt en akkumulert 'bonus' på 7 000

    Regnestykket blir derfor:

    Mat med trippeltrumf (2009-2011) 8460,-
    Månedskort (2009-2014) 1641,-
    Forbruk (2009-2014) 7000,-
    Diesel (2009-2014) 1500,-
    Mat med 2% (2012-2014( 5760,-

    Sum 24361,-

    Mange bekker små gjør en stor Å.

    Ca 27 500,- stemmer bra overens med (høyrente)sparekontoen vi har på mine døtre som kun er Trumf Visa penger.

    Man blir 'litt rik' av å bruke Trumf Visa riktig.

    SvarSlett
  7. Enig med anonym(siste i rekken) ovenfor i at det er gratis penger å hente ved bruk av Trumf Visa.

    F.eks benytter jeg selv dette kortet til å legge ut for forretningsreiser. Siden slike utlegg refunderes løpende av selskapet, så er dette penger rett i lomma for meg. Mer penger i lomma betyr mer penger til investeringer, som igjen gir meg mulighet til å besitte "FUCK YOU MONEY" innen rimelig tid.

    Sier derfor aldri nei til å plukke opp gratis penger, selv om det er snakk om mindre beløp ;)

    SvarSlett