torsdag 29. januar 2015

Sparerate

Det kan være nyttig å følge med på, og evt sette seg mål om, hvor mye man sparer hver måned i forhold til netto inntekt. Hittil har jeg bare registrert det, uten å tenke så mye over det.

Hva inngår i sparerate?
Jeg velger å inkludere all langsiktig sparing. Og i fjor lot jeg dette inkludere bilsparingen, selv om det ble til kjøp av noe som faller i verdi. Man kan vurdere om slikt bør inngå eller ikke, men pengene ble brukt på noe som økte vår formue, så jeg inkluderte den. Ellers er det da langsiktig sparing på konto og i aksjer/aksjefond, samt avdrag på gjeld. Sparing til forbruk inkluderes ikke.

Hvordan beregne sparerate?
Legg sammen all sparing og avdrag på gjeld, del på netto inntekt. Alt du har fått utbetalt uansett sammenheng. Dette kan gjøres hver måned, og sees på samlet i slutten av året også. Bregnes gjerne i % av netto inntekt.

Sparerate 2014
I 2014 ble vår sparerate gjennom året på 46%. Det betyr at litt under halvparten av alt vi fikk utbetalt gikk til å øke forme. Men så var 2014 et godt spareår for oss, om dette kan overgås i 2015 er usikkert.

Hvor mye bør man spare?
Det er vel ganske enkelt slik at jo mer du sparer, jo raskere øker formuen.
Når man skal starte å spare er tommelfingerregelen å spare langsiktig minst 10% av netto inntekt. Det bør være et minimum og noe alle bør etterstrebe. I den andre enden av minimum leser jeg i boka Early Retirement Extreme at det er en klar sammenheng mellom tiden det tar å oppnå økonomisk frihet, og spareraten. Om det skal gå veldig raskt må man opp i 70% eller mer. For mange er dette helt urealistisk, det fordrer en inntekt god nok til å dekke alle nødvendige utgifter på bare 30% av inntekten. Samtidig har dette mye å gjøre med utgiftsnivå, og det er gjerne der hemmeligheten ligger. Men klart, med kostnaden for tak over hodet vi har i dette landet er det vanskelig å oppnå noe slikt på lav inntekt uten å flytte ut i telt og ty til andre ekstreme metoder for å redusere kostnader.

For alle vil jeg si at man bør spare 10% av netto inntekt hver måned, eller mer. Jo mer, jo raskere øker formuen og økonomien blir bedre. Å jobbe med å holde utgiftene nede og øke inntektene vil kunne øke spareraten. For oss betyr f.eks aldri en lønnsøkning mer penger til forbruk. Forbruket ligger der det gjør, uendret.

Hvordan øke spareraten
Det er enkelt: Reduser utgifter og/eller øk inntekter.

tirsdag 27. januar 2015

Penger i madrassen

Det virker sikkert merkelig at vi fortsetter å sette penger på såkalt "høyrentekonto" i disse dager. Rentene går jo bare nedover, og nå er ingenting å tjene på å ha pengene i banken. Vi kunne like gjerne hatt pengene i madrassen.

Realrenta (sparerente minus inflasjonsmål på 2,5% og fratrukket skatt på 27% av fortjeneste) er negativ. Altså taper sparepengene seg ved å stå på konto. Ingen ideell situasjon selvsagt, vi vil jo helst at pengene skal vokse. Og det gjør de jo tilsynelatende, men justert for inflasjonen så gjør blir de allikevel bare mindre verdt for tiden. Men, hvilke alternativ finnes?

1. Bruke opp pengene mens de enda er verdt noe
2. Betale ned på boliglånet eller studielånet
3. Kjøpe ny dyrere bolig og benyttet pengene som egenkapital
4. Investere pengene i aksjefond

Hvorfor vi ikke gjør dette:

1.Bruke opp pengene mens de enda er verdt noe
Kunne vært fristende, men jeg tror ikke dommedag er fullt så nær at vi ikke kommer til å få brukt for pengene til noe mer fornuftig.

2. Betale ned på boliglånet eller studielånet
Lave sparerenter er en ting, men lånerentene er utrolig nok enda lavere hos oss. Boliglånet i SPK vingler litt, men p.t er effektiv rente på 2,6%. Denne vil gå noe opp, før den igjen vil gå noe ned. SPK har litt treghet i systemet i forhold til andre banker. Studielånet ligger på 2,5% effektiv rente. Vel og merke ikke for slike som meg som "hørte på ekspertene" og bant renta i 2011, men det ble uansett en utrolig dyr lekse. Lånene er med andre ord mer enn gratis justert for inflasjon. Og lånene forsvinner litt raskere enn hva sparepengene taper seg. Dette burde gjøre neste punkt mer relevant.

3. Kjøpe ny dyrere bolig og benyttet pengene som egenkapital
Det kan høres ut til at det er tiden for å ta opp mest mulig i lån nå. Vi får jo låne gratis! Så i teorien kunne vi kjappet på med boligkjøp, låneopptak og slik investert sparepengene i eiendom. Det er jo det de er tiltenkt tross alt. Så hvorfor vente? For det første er vi ikke helt klare enda selv på hvor vi skal gjøre av oss, og for det andre vil i alle fall det å ta opp ytterligere lån være noe som skal tenkes grundig gjennom uansett dagens gunstige situasjon. For et boliglån varer ikke bare et par år fremover, det blir gjerne med godt inn i fremtiden. Og det er vanskelig å se for seg at rentene aldri skal stige igjen. Så den delen må uansett være vel gjennomtenkt og planlagt, og beregnet ut i fra en betydelig høyere rente enn hva vi ser i dag. Men selvsagt, ingen grunn til å sitte på gjerdet alt for mye lenger heller, det ser vi også. Av rent prinsipp og ønske om måloppfyllelse blir det neppe realitet før i 2016, vi er så nærme å eie leiligheten vår at vi gjerne vil kjenne litt på hvordan det føles før vi tar noe endelig valg. Å ha gjeldsfri bolig kan faktisk endre tankegangen videre.

4. Investere pengene i aksjefond
Grunnet for kort horisont på sparepengene, ref punktet over om at noe trolig vil skje med de i 2016, så kan vi ikke sette pengene på spill i aksjemarkedet akkurat nå. Det vil binde pengene at vi ikke kan tape på de, og det er ingen ønsket situasjon. Vi får finne andre penger å investere langsiktig i aksjefond.

I bunn og grunn er det vanskelig å få avkastning på pengene annet enn i eiendom eller aksjemarkedet i disse dager. Men samtidig er det en ideell tid å redusere lånegrad, uansett om pengene spares opp litt først eller om man betaler ekstra hver måned. Å ha redusert gjelden kan lønne seg stort en dag i fremtiden. Spesielt siden mindre gjeld også er et risikoreduserende tiltak og et viktig steg om man ønsker økonomisk frihet og få bekymringer.

fredag 16. januar 2015

Økonomisk status per 1.1.15

Grunnet tidligere omskrevne omstendigheter kommer dette litt sent i år, men bedre sent enn aldri! Jeg har også ventet på å få oversikt over renteinntektene, få de på rett sted, få flyttet penger til BSU og andre småting som måtte på plass før jeg har en endelig status ved starten av året. Men, nå er det på tide med en oversikt, så vi ser hva vi skal jobbe ut i fra i 2015.

Starter med en kvartalstatus som da viser utviklingen fra i fjor også nå.



Sparing
Status på sparekontoer for langsiktig sparing er ved starten av 2015 541.098 kroner.
Det føles som vanvittig mye penger, faktisk over en halv million.
Men, slik bør det også være i det vi har uvanlig lave avdrag på boliglånet vårt og heller setter pengene på høyrentekonto. Jeg fikk en overraskelse da mannen har spart av sine "lommepenger" i fond, så der sto det rundt 20.000 mer enn jeg visste om plutselig. Det var jo hyggelig :) Ellers er det flyttet 25.000 fra høyrentekonto til BSU-konto med enda høyere rente, slik at de kan stå der hele året. Det var mitt aller siste innskudd i BSU, så da kan pengene bare stå og vokse til en dag vi bruker de.

Fordelingen av sparepengene kan sees i grafen under. Det viktigste er at den øker jevnt og trutt.

Vi fortsetter sparingen i 2015!



Gjeld
Lånene synker svært sakte, i og med at vi fokuserer på sparingen. Status er at vi skylder ca 1.250.000 kroner, ganske jevnt fordelt mellom boliglånet og studielånene. Men, hadde vi betalt inn på boliglånet med sparepengene øremerket bolig hadde vi hatt under 1 mill i gjeld nå. Det er fortsatt kjedelig å ha studielån på nesten seks hundre tusen kroner, men men, det går da sakte nedover. Så en dag skal vi nok kvitte oss med studielånene også. Men per nå er det fortsatt bolig som er førstepri, enten i form av flytting til dyrere område, eller større bolig her på landet.

Formue
Formuen øker stadig, og endringen fra 1.1.14 er på litt over 400.000 kroner*. Det er veldig positivt. Fortsetter vi slik har vi økt formuen med over 1 mill på kun tre år. Det er egentlig ganske gøy! Det er også fint å se at formuen er på over 1/2 million, det er halvveis til et mål der fremme et sted ;) Jeg velger fortsatt å regne med såkalt reell formue, ikke skattepliktig, og ikke sett bort i fra boligen. Vi liker fortsatt å se de store tallene, det motiverer oss, så da er det best å fortsette slik. Den observante leser ser også at jeg har nedjustert verdien på bilen med 10.000 kroner, etter å også ha sjekket Hva er bilen verdt hos dinside.no. Det blir jo bare ca, men verdien må i alle fall ned for hvert år som går. Vi har heller ingen ny verdivurdering av boligen, så jeg lar fjorårets stå, enda statistikken tilsier at prisene har økt også her. Det synes på salgspriser på liknende leiligheter også. Lar den allikevel stå som den er nå, så blir det heller en hyggelig overraskelse neste gang vi gjør en verdivurdering.

Grafen under viser formuen som øker, og jeg må jo si at slike grafer er utrolig motiverende. Økningen ble litt brå over nyttår grunnet pengene i fond jeg ikke visste om, endel rentekroner, samt at vi fikk spart endel av halv skatt i desember som inngår i status 1.1.15.



Mål 2015
For å gjenta, så et vårt primære mål for året, økonomisk sett, å matche boliglånet på sparekontoer. Slik at vi i prinsippet kan si at vi eier vår egen bolig fullt ut. Selv om rentesituasjonen antagelig tilsier at det fortsatt lønner seg å ha pengene i banken fremfor å ikke ha boliglån. Og så får vi se hva 2016 kan by på av målsetninger, mon tro om ikke det minst bør bli å bikke millionen i formue.


* Om noen la merke til at jeg skrev 350.000 i tidligere innlegg, så var det før renter var regnet med, og før jeg fikk vite om mannens ekstra fondssparing. Samlet utgjør det faktisk rundt 50.000 kroner mer enn hva jeg trodde. Hurra!

søndag 11. januar 2015

Pengebruk i tunge tider

Kanskje et innlegg jeg skulle ønske jeg slapp å skrive, men allikevel passer det greit akkurat nå.

I løpet av et langt liv skjer det jo dessverre ting som oppleves tungt, noe av det verste er jo å miste noen mang er glad i, enten i form av dødsfall, samlivsbrudd, tap av kjæledyr eller som jeg går gjennom, å miste et ufødt barn. Sorg er en helt naturlig reaksjon på det å miste, og med den opplever i alle fall jeg at det følger med en utrolig lyst til å flykte fra det tunge og vonde ved å finne på andre ting å tenke på.

Det som overrasker meg litt nå er hvordan nesten alt jeg har lyst til å gjøre er ting som koster penger. Jeg har utrolig lyst til å endre på ting hjemme, skulle gjerne malt en vegg eller fire, pusset opp byttet møbler eller gudene vet, bare for å endre på noe etter det som har skjedd. Eller reise bort, langt og lenge! En av de første tingene jeg gjorde var utrolig nok å kontakte en god venninne som vet om alt og begynne å se på flybilletter til en tur i vår. Og ellers har jeg saumfart finn.no etter kupp på ting jeg ikke trenger, men ikke en gang finn.no er på min side nå, kanskje heldigvis! Ikea frister masse! Jeg har til og med hatt lyst på ny bolig! Rett og slett en veldig trang til å trøsteshoppe...

Men jeg skal ikke trøsteshoppe. Mannen kjøpte inn rosa tulipaner, jeg trengte noe med litt farge på i det triste. De var dyre og ikke på tilbud, men det var greit :) Satte veldig pris på de!

Jeg skjønner nå enda bedre hva Dave Ramsey mener med at man aldri må ta viktige økonomiske avgjørelser når man har det vanskelig og sørger. Jeg forstår så absolutt at man skal la alle dyre tanker ligge, fordi det er mer et ønske om en flukt fra det som er vanskelig enn et faktisk behov eller ønske om noe. Og det vil heller ikke hjelpe å bruke masse penger, selv om det er fristene å falle i "dette fortjener jeg nå"-modus. Men det vil ikke gjøre noe lettere allikevel, kun veldig midlertidig. Og slik skjønner jeg hvordan det kan balle på seg med forbruk og kredittkort i slike situasjoner. Fullt forståelig, men også mulig å unngå så lenge man vet og forstår hvorfor shoppingtrangen oppstår.

Så jeg skal være flink, og heller prøve å bruke tid på aktiviteter som er gratis og som i bunn og grunn hjelper mye mer enn hva en midlertidig shoppingrus gjør. Slik som turer i lys og frisk luft, trening og rett og slett tid til å kjenne på at det er vondt, men at det er helt greit, og ikke minst helt normalt.

Men herregud så lyst jeg har til å "unne" meg noe akkurat nå.
Og det er ikke helt utenkelig at det blir flybilletter til en tur sener i vår.
Men jeg drøyer den avgjørelsen en liten stund, da jeg uansett må se det an ifht jobb etterhvert.


onsdag 7. januar 2015

Renteinntekter og avkastning investeringer 2014

Nytt år med nye muligheter, og ikke minst renteinntekter fra i fjor som gir en blid start på et nytt år!

Renteinntekter:
Vi har en drøss ulike kontoer, men jeg har allikevel regnet sammen våre renteinntekter fra 2014, og synes egentlig tallet er overraskende bra med tanke på at rentene ikke er spesielt høye for tiden!

Sparekonto med buffer og boligsparing: 6274,-
BSU: 5674,-
Brukskontoer og kortsiktig sparing: 2474,-
SUM: 14422 kroner                                 


Nesten 15.000 kroner i renteinntekter før skatt er ikke så ille.
I 2013 hadde jeg 5525 kroner i renteinntekter selv, hvor mye mannen hadde vet jeg ikke. Men det er jo mer enn doblet, så det går fremover! Siden vi fortsetter å spare på konto i år så vil dette øke til neste år. Rentekronene blir selvsagt spart, så kan de rente seg også! Rentersrente er jo bare herlig!

Avkastning investeringer:
Fondene våre hadde i 2014 en avkastning på ikke mindre enn rundt 25%. Noe som er alt for høyt i forhold til indeksen, så vi kan ikke regne med at det fortsetter slik for å si det sånn. Nå har vi ikke så mye i fond, men jeg fikk meg en overraskelse, da mannen for moro skyld har satt inn endel av sine "lommepenger" i sine fond også, så vi har samlet endel mer enn hva jeg har registrert. Ikke den verste overraskelsen!

Samlet har vi hatt en avkastning på fondene våre på ca 10600 kroner i 2014.
Dette utbyttet er ikke realisert, og skal således ikke skattes av enda.

I og med at mannen hadde satt inn mer enn jeg visste om, som skal regnes inn i langsiktig sparing, så er startbeløpet i fond 2015 på 52099 kroner. Vi håper på å øke dette endel i 2015!

Alt i alt betyr dette at sparepengene våre i fjor ga oss rundt 25.000 kroner inn helt av seg selv! Vi begynner å se effekten av innsatsen vi legger ned for å få pengene våre til å jobbe for oss.

mandag 5. januar 2015

Utført i 2014 og mål for 2015

Hei igjen kjære lesere, og riktig godt nyttår!

Vi tilbragte nyttår på fjellet med gode venner og hadde noen flotte dager der, på en leid hytte, hjemmelagde middager og generelt gikk det ikke så mye penger selv om vi var på tur. Skeiet ut med 60 kroner til lange stjerneskudd nyttårsaften, ellers holdt vi oss som vanlig å se andres penger gå opp i røyk ;)

Det er på tide å ta en titt på hva vi fikk gjort økonomisk i 2014, og hva vi skal gjøre i 2015!

2014 oppsummert:

  • Året startet med bryllup og bryllupsreise i Karibien, totalpris ca 103.000 kroner.
  • Deretter kjøpte vi bil, Skoda Octavia, til god pris. Verdi ca 120.000, vi betalte 100.000 kontant til privat selger med hastverk!
  • Etter bilkjøp startet vi årets egentlige mål, sparing til bolig/nedbetaling boliglån: I løpet av 2014 fikk boligsparekontoen 263.000 kroner.
  • I løpet av 2014 satte vi også 33.000 kroner i indeksfond, i hovedsak globale indeksfond. Dette er starten på langsiktig pensjonssparing.
  • Boliglån ble i 2014 redusert med ca 20.000 kroner (normale avdrag).
  • Studielån ble i 2014 redusert med ca 22.000 kroner.
  • Samlet sett, inkludert bilen, langsiktig sparing og betaling av gjeld økte vi vår samlede formue med ca 350.000 kroner i 2014.

Mål for 2015:
I 2015 fortsetter vi boligsparingen! Denne gangen er målet gitt, det gjenstår nøyaktig 657.291 kroner på boliglånet nå, vi har ved starten av 2015 (etter renteinntekter for 2014) 386.624 kroner på boligsparingskontoer (BSU og egen boligsparing). Dermed gjenstår det 270.667 kroner å spare for å i prinsippet ha en nedbetalt leilighet.

Rentenivået er fortsatt slik at vi har høyere rente på høyrentekontoer og BSU enn på boliglånet vårt, og dermed fortsetter vi å spare på konto også i 2015.

Mål for 2015 er dermed: Spare 270.667 kroner på boligsparekonto.

For å få til dette må vi spare 22.556 kroner hver måned.
I og med at vår overskudd pr mnd oftest er noe større enn dette har vi også et ekstra mål om å øke fondssparingen med det som måtte bli av overskudd etter boligsparingen.

Kanskje virker dette litt for lett for oss? Lite ambisiøst?
Men, året byr også på noen utfordringer på utgiftsfronten som gjør at det kan bli lett å skeie ut! Undertegnede ruger nemlig på en ny budsjettpost som forhåpentligvis vil gi oss store nye spennende utfordringer til sommeren :)