mandag 28. desember 2015

Budsjettet 2016

Presentasjon av budsjett 2016:

Her er budsjettet vårt for 2016 slik det er planlagt for de tre første månedene. Normalt sett holder dette seg ca slik hele året, men muligheter for å gjøre endringer underveis er det jo alltid.

Det viktigste vi bruker budsjettet til er å ha oversikt over alle utgifter slik at vi kan betale oss selv først, dvs sende penger til sparekontoer så raskt som mulig, og at det deretter kun står igjen de pengene vi faktisk trenger til påfølgende måned på brukskontoer. Samtidig bruker jeg regnearket til å regne ut sparerater og holde litt oversikt over forskjellig også. 

Inntektene som er oppgitt er veiledende per nå. Jeg vet aldri nøyaktig hva mannen får utbetalt, men han sier ca 25.000. Og per nå ligger min inntekt inne slik den er i dag, men jeg må endre på skattekort og fjerne pendling og BSU, så jeg må nok skatte litt mer, så den vil synke noe. Lar det stå slik inntil eksakte tall er kjent ila januar. Utpå våren en gang blir det sannsynligvis også barnetrygd inn i regnskapet. 

Budsjettet for 2016 er vel det som hittil er minst stramt. Nå som vi er i mål med boligsparingen,og kun skal fortsette sparing, så blir budsjettet litt mer hyggelig også. Litt mer penger til reise/fritid, 1000 kr mer pr mnd, mtp at vi antagelig får endel tid til slikt i 2016 (tid betyr ikke at det blir mulig, det er en annen sak, hehe) med meg i permisjon, og mannen har ni uker ferie å ta ut. Så greit å øke den posten litt for å ha flere muligheter. Går det å reise litt med baby så gjør vi jo gjerne det. Gavekontoen får 500 kroner mer pr mnd, mest som et resultat av at krona er så svak, så vi merket i 2015 virkelig at overføringene til mannens familie kostet oss flere tusen kroner mer enn vanlig. Dermed må den posten økes også. 

Av innsparinger er det to viktige nyheter neste år,først og fremst at vi f.o.m februar (antagelig) ikke har boliglån å betale. Vi betaler ut alt som gjenstår i januar etter planen.Derfor er det ikke oppført her i det hele tatt. Herlig! Kun studielånene på lånekostnader for en liten stund. Det andre er at med undertegnede i foreldrepermisjon så forsvinner pendlerutgiften og vi sparer rundt 3000 kr pr mnd i utgifter der også. Totalt ca 7000 kroner mer å rutte med et års tid.

Nye utgiftsposter er det også. For det første setter vi av litt ekstra på mat/husholdning fordi det trolig blir bleiekjøp på den kontoen. Så den er opp 500 kr pr mnd. Om det er nok når det også varsles enda dyrere mat, det må vi bare se an. Det bør holde synes jeg. I tillegg setter vi av litt ekstra til babyutstyr/klær osv, 800 kr pr mnd. Tall hentet ra SIFO og nedjustert litt. Vi pleier å klare oss med mindre enn hva de foreslår. Men vi får se. Disse tingene er jo uvisst for oss inntil videre.

Mannen får trene på treningssenter. Ryggen hans har veldig behov for fast, riktig og god trening, så det er en kostnad vi gjerne tar! Etter to år med sykepenger og aap så er kostnaden for treningssenter liten i forhold til inntekten vi taper når han settes ut av spill pga ryggen. Gjelder selvsagt kun så lenge han ikke blir støttemedlem ;)

Strømutgifter er nå lagt inn etter siste 4 års snitt. Fordelen med å ha bodd i samme bolig lenge, og føre oversikt over strømkostnader, er at vi har en god anelse på ca hvor mye det koster hver mnd. Dette varierer jo kraftig gjennom året, så snittprisen en gitt mnd er fin å ta som et utgangspunkt.

Også fint å sette av 1000 kr pr mnd til veldedighet, da trapper vi opp litt fra 2015 hvor vi ga 7500 kr til veldedighet. I 2016 ligger det da an til å bli 12.000 kroner. Vi sørger selvsagt for å få skattefradrag på det vi gir, og å gi kun til seriøse organisasjoner.

Med endringene ligger vi fortsatt an til et godt spareår med et overskudd på minst 25.000 pr mnd. Dette fordeles mellom fortsatt sparing på konto i bank, for å øke buffer og spare mer til bolig, og betydelig økt fondssparing. Vi får passe på å øke den langsiktige fondssparingen før vi igjen pådrar oss boliglån og får mindre rom for sparing etterhvert. 10.000 kroner hver mnd i innskudd til fond er planen. Og i tillegg skal baby etter planen få øremerket fondskonto for barnetrygden blant annet.

Under er budsjettet vist, kom gjerne med innspill og tanker :)


InntektJanuarFebruarMars
Nettolønn 132 90332 90332 903
Nettolønn 225 00025 00025 000
Andre inntekter
Barnetrygd970
Sum inntekter (netto)57 90357 90358 873
Langsiktig sparing
Sparekonto bank12 50017 00017 000
Fondskonto 15 0005 0005 000
Fondskonto 25 0005 0005 000
Fondskonto baby1 000
Sum langsiktig sparing22 50027 00028 000
Sparerate (%)43%51%52%
Lån
Studielån 12 6762 6762 676
Hvorav avdrag1 4631 4701 552
Studielån 21 3251 3251 325
Hvorav avdrag1 0141 0321 053
SUM avdrag2 4782 5022 605
SUM renter/gebyrer1 5231 4991 396
Sum lånekostnader4 0014 0014 001
Faste utgifter
Mat/drikke/husholdning6 0006 0006 000
Husleie4 3784 3784 378
Strøm1 4001 150850
Reisekort2 67000
Fagforeningskontigent367367367
Treningssenter399399399
Mobiltelefoni150150150
Canal Digital374374374
Nrk-lisens1 37800
Helse/hygiene500500500
Bilutgifter/sparing2 0002 0002 000
Kjæledyr500500500
Baby (klær, utstyr)800800800
Sum faste utgifter20 91615 81815 518
Annet
"Lommepenger"4 0004 0004 000
Veldedighet1 0001 0001 000
Diverse (spesifiser)
Sum annet5 0005 0005 000
Kortsiktig sparing
Fritid/reiser3 0003 0003 000
Gaver2 5002 5002 500
Sum kortsiktig sparing5 5005 5005 500
Sum alt utgående57 91757 31958 019

tirsdag 22. desember 2015

Statusoppdatering desember

Jeg tar en egen liten statusoppdatering etter at penger endelig er fordelt for desember. Så kommer det en full oppsummering av status ved nyttår som går mer i detalj ang hvordan starten på 2016 ser ut hos oss.

Oppsummert for desember:
Netto inntekt desember: 78.132


Boligspar desember:4.500
Fond (pensjon): 10.000,-
Avdrag gjeld i desember
: 4282,-
Sum langsiktig sparing** desember: 18.782

Sparerate* desember: 24%
Sparerate hittil i 2015: 41%
Sparerate totalt i 2014: 46%

*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld


Som tallene tydelig viser ble det litt mindre sparing i desember enn vanlig. Rett og slett fordi vi etter å ha satt inn det lille vi manglet på boligsparingen og sendt 10.000 i julegave til fondskontoene våres, så ble resten rett og slett til forbruk. Ikke ofte jeg sier det, men vi har både satt av litt til resterende babyting, og gitt oss selv julegave med 5000,- ekstra til hver. Det er den berømte klappen på skuldra etter enda et godt spareår. Mannen vil ha ny iphone (må nok spare litt i tillegg selv, eller kjøpe eldre versjon), og jeg skal nok bli kvitt pengene også ;) Kose meg med å kjøpe nytt deilig sengetøy! Helt unødvendig, men bare en stor glede for meg av uviss årsak!

Med dårlig sparerate i desember sank totalen ned i 41% for 2015. I motsetning til 46% i 2014. Dette skyldes en kombinasjon av at vi har hatt noe redusert inntekt pga mannen på aap (ca 20.000 mindre i netto inntekt enn i 2014), og noen ekstra utgifter i siste halvår her. Men, så lenge spareraten ligger på over 40% av netto inntekt så synes jeg ikke det er noen grunn til å klage! Det betyr jo at vi har spart over 40% av alt vi har fått inn, noe som er akseptabelt vil jeg si. Og det er absolutt muligheter for at 2016 blir et bedre spareår enn 2015!

Nei, nå skal jeg få meg selv opp fra sofaen og hente inn juletreet! Hente kassene med pynt ned fra loftet og få frem jula!

Apropos jul, jeg skrev jo i november at julegavene var ferdige, og at utfordringen lå i å ikke kjøpe inn mer før jul. Vel, den utfordringen tapte jeg, for vi har supplert julegavene til nærmeste familie. *ehm...* Ja, jeg vet... Men vi sparte inn på julegavehandel fordi jeg ikke var sikker på å ha igjen nok til sparemålet, men da vi satt igjen med tretti tusen kroner, føltes det ok å ikke bare bruke de på oss selv... Så vi la til noen ting vi vet familien vil sette pris på :)




fredag 18. desember 2015

Hvordan nå et sparemål

Tidligere denne uka kunne jeg skrive et gledelig innlegg om at vi er i mål med sparingen, slik at vi kan betale ut hele boliglånet vårt i januar!

Totalt har vi i 2015 spart rundt 270.000 kroner, til tross for at mannen har hatt noe redusert inntekt grunnet aap, og på tross av noen nye utgifter i forbindelse med nyårets forventede familieforøkelse. Dette utgjør litt over 40% av vår netto inntekt i 2015.

Så hvordan får man til dette? Jeg nevner gjerne hva jeg mener er det viktigste:


  1. Sett et klart mål
    Allerede før nyttår 2014/2015 hadde vi bestemt at vi i 2015 kunne klare å spare opp nok til å kvitte oss med boliglånet, så lenge dette ble høyt prioritert. Så bestemte vi oss for å gjøre nettopp det! Målet var SMART, nemlig Spesifikt, Målbart, Ambisiøst, Realistisk og Tidsbestemt. Å sette et konkret mål er det første steget mot å oppnå noe.
  2. Del opp målet
    Vi har jo spart jevnt og trutt gjennom hele året. Jeg har hatt oversikt over både boliglånet og sparepengene, og hver måned har jeg visst omtrent akkurat hvor mye som gjenstår, og hvor mye som da måtte spares hver måned for å komme i mål.
  3. Vi har hatt kontroll på utgifter
    Vi har jo brukt et budsjett i flere år nå, og det er for oss vesentlig for å nå målene vi setter oss. Budsjettets viktigste funksjon for oss er at vi har stålkontroll på kommende utgifter, slik at vi har hatt mulighet til å gjennomføre punkt 4. Utover det følger vi ikke nødvendigvis budsjettet helt nøyaktig, men har alltid penger avsatt til alle faste og nødvendige utgifter.
  4. Vi har betalt oss selv først
    Når vi for hver mnd har visst hvor mye penger vi måtte spare for å nå målet, så har disse blitt sendt til en sparekonto i annen bank ("ute av syne ute av sinn") med en gang vi har hatt alle lønninger inne. Slik har vi vært sikret at vi har spart det vi må spare for å nå målet.
  5. Vi har vært disiplinerte og hatt gode vaner
    Det har tidvis vært krevende å styre unna ting vi har lyst på/lyst til å gjøre. Men selv om det føles litt kjedelig der og da, er det helt klart verdt det nå! I tillegg har vi lagt opp hele økonomien vår slik at det er en vane for oss å spare først, gjøre smarte valg hver uke og tenke gjennom forbruk. Gode vaner er den udisiplinertes beste venn!
  6. Vi har fulgt utviklingen hver måned
    Grafene og oversiktene jeg lager i regneark holder motivasjonen oppe, Å se sparepengene øke og øke gir inspirasjon til å fortsette! Anbefaler alle å lage en enkel (eller komplisert) graf som viser fremgangen mot et sparemål. Dette kan motivere hele familien!

Og vanskeligere er det jo egentlig ikke, det handler jo bare om å finne ut hva man vil, hvordan man skal komme dit, og så gjennomføre planen. Alle klarer det om de vil! Og om målet er 300.000 kroner eller 20.000 til en ferietur (for eksempel) spiller ingen rolle. Dette handler om hvordan å nå et sparemål, uansett størrelse på målet.

Nå skal vi i juleferien finne ut hva vi skal sette som økonomisk mål for 2016!

tirsdag 15. desember 2015

O glede!

Da har lønninger med halv skatt kommet inn, og vi har gått inn på diverse kontoer for å få en mest mulig nøyaktig oversikt over: 1) Status boliglån etter innbetaling i desember og 2) Status sparepenger, inkl beregnede og bokførte renter, på høyrentekonto og BSU.

Og jammen meg var vi ikke 10.000 kroner nærmere målet når rentene regnes med!
Det betyr at så lenge vi setter av litt over 4000 kroner nå, så kan vi cashe ut boliglånet i januar!! Hurra hurra hurra!

Så da kan jeg erklære årets mål for nådd, og det er vanskelig å si hvor mye jeg gleder meg til januar!

Hvorfor januar og ikke nå?
Fordi jeg har blitt gammel nok til å ikke lenger ha full glede av BSU-kontoen min, så siste innskudd ble i år. Over nyttår får jeg ikke lenger skattefradrag for BSU sparing, og renta går ned fra bra, til helt vanlig sparerente, mao ikke noe å skryte av. Det er derfor ingen grunn for meg å beholde BSU kontoen videre, og jeg velger da heller å tømme pengene inn på boliglånet med en gang. Men, pengene MÅ stå i BSU til og med 1. januar 2016 slik at jeg får skattefradrag for sparingen i 2015.

Så da starter jeg januar med å be BSU-banken betale pengene til boliglånet, da med alle de bokførte rentene osv. Da det er gjennomført vet vi nøyaktig beløp som står igjen på lånet, og bruker boligsparekontoen til å betale ut resterende. Og da - null boliglånsbetaling! Så, for første gang på endel år har jeg satt opp budsjett for 2016 med kr 0,- til boliglånsbetaling :) Det redusrer faste utgifter med ca 3000 kroner, ikke så mye, men alle monner drar! Disse pengene skal da finne et godt nytt formål i form av videre sparing på konto, og økt fondssparing.

Det har heller ingen skattemessige fordeler eller ulemper å avvente til januar. Pengene på konto går uansett opp i opp med boliglånet, så formuen vil ikke endre seg som følge av "pengeflyttingen".

Det blir en god del penger til overs denne måneden, det må bli et økonomimøte for å bestemme hvordan vi fordeler disse. Jeg tipper delvis fornuftig men at vi også belønner oss selv for strålende innsats på sparefronten i år!

Edit: Det er kanskje av interesse å vite at vi har ca 636.000 i boliglån og nå tilsvarende beløp på sparekontoer (eksklusive buffer!). Boligens verdi er vi selv nysgjerrige på, men vi kan håpe på rundt 1,2 millioner nå. Ser ut til at vi får en gratis verdivurdering før nyttår, så får vi svar. Viktig å nevne at måloppnåelsen er en konsekvens av å bo et sted hvor boligene er rimelige.


Bare drøye to uker til nytt år - uten boliglånsbetaling!
Det fortjener virkelig feiring!


fredag 11. desember 2015

Oppdatert spareticker og penger som flyr avsted

Oi!
Kom på nå at jeg helt har glemt å oppdatere sparetickeren i det siste :)
Den er jo mye nærmere mål enn det så ut som!
Har tross alt like under 15.000 kroner igjen før målet er nådd for i år!

Har så mye annet å tenke på for tiden, føler meg litt i tåka, også økonomisk.
Jeg bruker penger vi strengt tatt ikke har satt av, da det kommer endel tilbud på ting som står på vår innkjøpsliste til babyen. Samt at vi tilfeldigvis har fått gjort et par bruktkjøp i vårt nærområde de siste par ukene også. Så jeg bruker penger over en lav sko føler jeg, noe som er så uvant for meg. Har kontroll på utgiftene, og ser vi nå er oppe i totalt ca 15.000 kroner brukt. Og at vi har spart ca 5000 i forhold til nypris totalt sett.

I artikkelen Så mye koster babyen deg har SIFO bergnet pris for grunnutrustning på ca 21.000 kroner. Og nå mangler vi bare en dyr ting, nemlig bilstol og base til bilen. Om vi ikke får kjøpt det på tilbud så havner vi ca på samme som SIFO, trolig litt over. Men det fremgår ikke hva SIFO har med i sin beregning, mens jeg har lagt inn ALT vi har kjøpt i forbindelse med baby, selv klær, som muligens går under videre supplering hos SIFO. Hittil har ikke tulla et eneste nytt plagg, det får evt vente til januarsalg. Hittil kun slått til på et par pakker med nyfødtklær på finn.no. Synes det er greit når man kommer ned i rundt 30 kroner plagget, og det fremstår som nesten ubrukt. Knapt noe januarsalg som kan matche prisene ved å kjøpe brukt.

Så penger flyr ut, derfor er jeg litt spent når vi neste uke har desemberlønningene på konto og kan se på hvordan det går med årets mål og evt hvor mye som er til overs. Og da er det også snart juleferie, og på tide å lande neste års budsjett. Det skal jeg dele i løpet av jula regner jeg med :) Tanker om målsetninger for neste år tar også form!

mandag 30. november 2015

Status november/desember

Da er vi i slutten av november, og vi er veldig nærme årsslutt!
Nest siste mulighet til å sette av penger til å betale ut boliglånet i januar, og dermed nå årsmålet for 2015! Så nå er det nesten litt spennende ;)

Oppsummert i månedsskiftet november/desember:
Netto inntekt november: 56.889


Boligspar november:21.500
Fond (pensjon): 0,-
Avdrag gjeld i november
: 4237,-
Sum langsiktig sparing** november: 25.737

Sparerate* november: 45%
Sparerate hittil i 2015: 45%
Sparerate totalt i 2014: 46%

*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld


Se ellers status og grafer for oppdaterte tall.

Og mest interessant av alt:

Gjenstående boliglån: 638.405 kroner

Forventet avdrag i desember: ca 1700 kr
Gjenstående boliglån ved nyttår: Ca 636.705 kroner

Midler tilgjengelig for nedbetaling av boliglån:
BSU: 142.349 kr
Hittil beregnede renter BSU: 5800 kr
Totalt BSU: Minst 148.149 kroner

Boligsparekonto per 1.12.15: 473.800 kroner
SUM tilgjengelig: 621.949 kroner                  

Gjenstår å spare i 2015: 14 756 kroner!

Og vet dere, dét er jeg 99,9% sikker på at skal ordne seg!!
Med litt margin til og med. Beløpet ville vært uproblematisk på vanlige lønninger, men i desember kommer halv skatt i tillegg. Dermed ser det virkelig ut til at årets mål nås, og at vi gjør siste innbetaling på boliglånet i januar 2016 - hipp hurra! Blir spennende å se om det virkelig føles annerledes å heleie sin egen bolig, fremfor å dele den med banken :)

Spareraten ser ut til å havne litt under den for 2014, noe som skyldes en kombinasjon av litt lavere inntekt hos mannen grunnet AAP, og noen ekstra utgifter i forbindelse med forventet familieforøkelse å nyåret. Til gjengjeld har vi brukt relativt lite (ca 25.000 kroner, eller 3,6% av nettolønn hittil) på reiser i år, som utjevner litt. Jeg er spent på hva vi kan få til i 2016!

For ja, nå begynner jeg å planlegge for 2016. Nytt budsjettark er opprettet, og i jula får vi snakke litt om hvilke mål vi skal sette oss. Livet vårt er jo i ferd med å forandre seg totalt, så det er litt vanskeligere enn vanlig å forutse hvilken effekt det skal ha på økonomien. 2016 blir på en måte litt unntakstilstand hos oss. Men desto viktigere å sørge for i hvertfall et minium av månedlig sparing. Blant annet har vi allerede snakket om å kanskje spare opp litt som kan brukes til å ha mulighet for meg å jobbe litt redusert i 2017 f.eks. Mange drømmer, men kun et gitt antall kroner som kommer inn på konto. Derfor kan det ikke bli økonomisk unntakstilstand selv om resten av livet vil bli meget interessant ;)

Så, det jeg lurer mest på, og som jeg vet er umulig å svare på, er hvor mye en baby egentlig koster per mnd? Jeg vet at det spesielt vil avhenge av om amming fungerer eller ikke, da morsmelkerstatning kan bli kostbart dersom det blir nødvendig. Går 100% inn for selvprodusert, men man vet jo aldri. Lurer veldig på hvor mye sånn ca vi bør sette av hver mnd i 2016 for å dekke nykomlingens behov. Hvis noen har en formening om dette - rop ut! 


fredag 27. november 2015

Black Friday - Tipsene som redder lommeboka

Ja da var den her igjen, Black Friday.
Den amerikanske shoppingdagen som tar et stadig tettere grep om oss også her i Norge.
Det kan være hardt for lommeboka om man ikke passer på - for som dere alle vet, det billigste er kjøpet som aldri blir gjort.  Så her er mine tips for å unngå smeltede bankkort  dag:

#1 Det du ikke trengte i går trenger du heller ikke i dag
Det kan være fristende når tilbudene hagler, men hold fokus på behov og ikke lyster/ønsker. Det du plutselig i dag kommer på at kunne være kjekt å ha bør forbli i butikken. Det er derimot lov å lete etter gode priser på ting du har tenkt på en stund.


#2 Sjekk priser
Langt fra alle priser som oppgis er tilbudspriser. Uttrykk som "sjekk prisen!" og "wow!" i store bokstaver indikerer at en vare ikke selges på noe reelt tilbud, og det kan like gjerne dreie seg om helt vanlig pris, presentert ed store bokstaver. Så bruk prissjekkingsverktøy også i dag! Vi bruker prisjakt både på pc og mobil, og de tingene vi er ute etter gode priser på nå har vi fulgt prisen på i mange ulike butikker over lengre tid allerede. Slik har vi mulighet til å avgjøre hva som er en bra pris.


#3 Sammenlikn de riktige produktene
Ofte er det kun spesielle modeller/konfigurasjoner som selges til spesielt god pris. Her er det vesentlig å sjekke produktkode dersom du skal sammenlikne pris mellom flere butikker! Tilsynelatende samme vare kan ha ulike egenskaper og derav ulik pris.


#4 Black Friday er ikke den billigste dagen
I motsetning til hva man kan få inntrykk av er prisene jevnt over ganske like. I dag er bokstavene kanskje størst, men prisene ikke nødvendigvis lavest, viser en undersøkelse utført av Din Side. Dermed ingen grunn til å gå av skaftet! Om ikke lenge venter romjulssalg og januarsalg også.


#5 Se opp for lokketilbud og utsolgte varer
Ja, realiteten er at det ofte er svært få av en vare til god pris. I tillegg er mange av tilbudene slik at de kun gjelder i butikk - og ikke i nettbutikk. Dere vet jo hvorfor - for at vi skal dra til butikken og samtidig plukke med oss noen julegaver til fullpris eller bli overbevist av en ivrig selger om at Tre nøtter til Askepott fortjener en ny tv i år. Bli ikke for overrasket om det er tomt for det du var ute etter om du først drar deg til butikken.


#6 Bruk handlelisteprinsippet
Ikke kjøp annet enn det du skule ha! Gjør du det har du gått rett i de fella handelsstanden prøver å lure deg inn i. De ønsker ditt besøk i butikken eller på nettsiden i håp om at du skal finne noe annet som også frister og som fører til kjøp. Tilbake til tips 1!


#7 Bli under dyna - overse det hele
Det aller tryggeste for lommeboka er å ikke lese nyhetsbrev på epost, ikke se på reklamer, og å holde seg unna butikker denne dagen. Husk tips 1 - hvis du ikke trengte noe tidligere denne uka trenger du det heller ikke nå! Bli hvor du er og skalk lukene!


Selv har jeg utfordringen med å nettopp ha fått lønn, og samtidig har vi en innkjøpsliste til baby hvor det er noen ting jeg skal følge med på om kommer på uvanlig bra tilbud. I tillegg til noen andre småting som har vært påtenkt en stund, som vi kanskje slår til på ved en god pris. Men utover det gjelder det å holde seg i skinnet!

onsdag 25. november 2015

Tanker om foreldrepermisjon

I disse dager prøver vi å bestemme oss for permisjonsløsning :)
Jeg synes det tidlig, men jobben skal ha, og NAV skal ha, sine skjemaer som skal behandles. Så vi må få dette i orden. Er jo greit å få penger inn liksom! Men dette er et viktig valg for økonomien på mange måter, og mage aspekter som skal vurderes.

Dette er jo helt nytt for meg, og dermed endel å sette seg inn i.
Så jeg trengte eksperthjelp!
Og der andre sikkert spør på nettforum for vordende mødre, så spør jeg ekspertisen inne på Pengevett.com :) I et forsøk på å finne ut hvordan vi skal få til det vi vil (første pri) men slik at det ikke koster oss mer enn nødvendig. Vi er ikke i boks med dette enda, men vi nærmer oss. I praksis handler det bare om om det lønner seg å forlenge permisjon ved å ta ut 80% lønn, eller ved å ta ulønnet permisjon. Min arbeidsgiver dekker heldigvis full lønn, så folketrygdens øvre grense på 6G gjelder heldigvis ikke, og jeg får også fullt med feriepenger i permisjonstiden. Dette er ting jeg aldri hadde tenkt over før. Men som klart påvirker økonomien!

Så har vi ulempene med ulønnet permisjon, nemlig redusert rett til sykepenger før etter 4 uker i full jobb igjen. Dette kan dog løses dersom man legger 4 uker ferie på slutten av en periode ulønnet permisjon. Da er alle rettigheter på plass fra første arbeidsdag.

Det som er veldig fint nå er at vi har råd til å forlenge permisjon, uansett hvordan vi velger å gjøre det. Ingen av oss har sansen for å sende veldig små barn i barnehage - så lenge vi har råd til å utsette det litt. Vi tror vel begge at barnet har det best hjemme med oss til det er mer enn bare ett år gammelt. Så ideelt sett hadde det vært fint å utsette barnehagestart til sommer/høst 2017 f.eks, da barnet er rundt 17/18 måneder gammelt. Men, heldigvis trenger vi ikke ta den avgjørelsen enda, det kan vi se på over sommeren neste år. Da er det bare arbeidsgiver det må avtales med.

Over nyttår har vi jo ikke lenger noen boliglånsbetaling (ca 3000 pr mnd), og så lenge jeg er hjemme heller ingen pendlerutgifter (ca 3000 pr mnd - før skattefradrag), dermed er økonomien ganske grei. Noe som f.,eks kan benyttes til å spare opp for å dekke ekstra ulønnet permisjon. Bare pendlerutgiftene jeg slipper er nok til å dekke nesten en mnd ulønnet permisjon for meg, og mer til om vi synes det er ok med litt lavere inntekt en periode :)

Vi har med andre ord mulighet til å løse dette som vi vil, og det er en veldig behagelig tanke!

Men, nå først, regne på hva som lønner seg av 80% uttak, eller 100% uttak + ulønnet permisjon.

fredag 20. november 2015

Rask, billig og sunnere pizza!


Her kommer enda et lite tips om en kjapp, enkel og grei måte å lage billig pizza hjemme.
Vi kjøper mye Libabrød, som er tynne arabiske brød som kan brukes til så mangt. En av tingene er at de egner seg ypperlig som pizzabunn! Brødene fåes kjøpt hos de fleste utlendingsbutikker, og jeg foretrekker brødet med speltmel i. En 4 pk koster rundt 10 kr, og gir da 4 porsjonspizzaer.

Resten er uhorvelig enkelt, jeg skriver litt til bildene under:

Brødet = pizzapunn for porsjonspizza. Ca kr 2,50 pr stk.

Hjemmelaget tomatsaus av en boks hermetiske tomater og krydder etter ønske. Smak til!
Fordelen - du vet nøyaktig hva som er i sausen, noe som fort gjør at den f.eks er mye mindre salt enn på eks kjøpepizza.

Fyll av eget ønske eller hva man har. Denne gangen ble det løk, paprika (hjemmedyrket forøvrig!),
hermetisk mais (fra fryseren, spart 1/2 boks fra annen middag), og hermetisk ananas.

Akkurat denne gang litt ekstravagant med biffkjøtt på
(fant billig kjøttstykke i Sverige en gang som ble delt til ulike formål og frosset ned).
Men pizzaen kan like gjerne lages helt uten kjøtt som vegetar!
Fyll da gjerne på med sopp i stedet.

Klar for ovnen!
Revet xtra-ost i bunnen. Billig gulost som fungerer helt fint til pizza!
Vi steker på en pizzastein i stekeovnen, 250 grader, ca 7-8 minutter.

Mmmmm middag!
Mer enn nok for slike som meg for tiden, og akkurat passe porsjon for mannen som absolutt blir mett.
Jeg ble vel mer skikkelig stappmett :p

Så dette er MYE billigere enn kjøpepizza, den er sunnere fordi vi selv bestemmer hvor mye vil skal bruke av hva (mindre fett og mindre salt helt sikkert) og det er vel omtrent like kjapt som å steke en Grandis. Dog blir tomatsausen best om den får putre litt, så å koste på seg 10 minutter ekstra gir mer smak. Allikevel rask og enkel middag vil jeg påstå. Også smaker den jo hundre ganger bedre enn frossenpizzaene, ikke minst :)

Og ja, jeg tagger innlegget som vegetartips, selv om jeg jo har brukt kjøtt akkurat denne gang. Men lager den like gjerne vegetar, det er like godt - men billigere!

onsdag 18. november 2015

Om julegaver og ulikheter

E24 publiserte en artikkel om undersøkelse utført av TNS Gallup - som viser følgende:

Folk med en inntekt på inntil 400.000 kroner, planlegger å bruke 20 prosent mindre på julegaver. Men de som tjener over 1 million kroner, tror de kommer til å øke julegavebudsjettet med 5 prosent. Mens lavinntektsgrupper vil bruke litt under 3.000 kroner på julegaver, skal de med høyest inntekt bruke over 8.300 kroner.

Dette er jo interessant, og etter min menig hyggelig lesing!
For meg betyr dette at ikke alle lar seg styre av julens kjøpepress, men heller lar økonomien bestemme prisen på julehandel. Det er et sunnhetstegn! Selv om bankene selvsagt advarer mot krise i norsk økonomi om ikke vi handler til kredittkortet smelter i terminalen.

Det nevnes i denne sammenheng også dette med klasseskille og at det kan være vanskelig for noen:

Nordeas forbrukerøkonom Elin Reitan sier julen er blitt en forbruksdrevet høytid, og at mange sliter med å innfri høye forventninger. 
– Det gjør at klasseskillet blir mye tydeligere, noe som kan oppleves som vanskelig for mange, spesielt barna, sier hun til NTB. 

Jeg synes det er så trist at det skal være vanskelig at det er forskjell på folk. For vi kommer ikke unna at det er forskjeller, fordi ingen er like. Ikke alle har samme ønsker og behov, og hver og en av oss tar ulike valg. Norge er et bra land å bo i, der alle har tilnærmet de samme mulighetene for å lykkes med nær sagt hva man vil. Vi har gratis utdannelse, lav arbeidsledighet, vi må ikke bo i byen, vi kan drive egne bedrifter i havgapet om ønskelig. Vi kan bo der det er dyrt eller der det er billig. Så selv om ikke alle har samme utgangspunkt i livet har vi alle samme muligheter. I hvilken grad vi benytter oss av mulighetene er jo opp til hver enkelt.

Det er ikke alle som ser behov for veldig høy lønn. Selv om det medfører at julehandelen må bli rimeligere enn hos andre. Det er jo et valg man tar, og penger er ikke alt. For mange er det viktigere å ha en meningsfylt jobb f.eks innen helse eller utdanning enn veldig god lønn.

Jeg synes de som begrenser julehandel og tilpasser den til økonomien sin skal gjøre det med stolthet
- for det er den helt riktige måten å gjøre det på!

Foreldre har en viktig rolle når det gjelder hvordan barna opplever "klasseskille", det er fullt mulig å vise barn at det materielle ikke har den største betydningen, og få barn som ikke synes det er trist å ikke ha den dyreste dunjakka eller ny Michael Kors veske. Men dette krever da foreldre som ikke selv synes det er skamfullt eller trist å ikke være like forbruksdrevet som naboen. Unger plukker opp holdninger fra sine foreldre.

Det er nesten ingen foreldre i Norge som trenger å ha dårlig samvittighet for at ungene ikke får bra nok julegaver, uansett om man bruker mye eller lite. Skriver nesten fordi jeg vet det er noen få som ikke har råd i det hele tatt, og det er en vanskelig situasjon. Mitt eneste tips til denne gruppen er å gjøre tiltak for å bedre økonomien i fremtiden, heller enn å møte den dårlige samvittigheten år etter år. Som sagt har vi mange muligheter i Norge, det gjelder bare å benytte seg av de :)

onsdag 11. november 2015

DNB skrur opp prisene

Her kommer et varsko til DNB-kunder:

En leser, og DNB-kunde, har tipset meg om et varsel han har fått fra DNB som vil gjøre det betydelig dyrere å ta ut penger om du er DNB-kunde og bruker Bank-i-butikk, Post-i-butikk eller postkontor for uttak. Fra 1. desember vil DNB ha 10 kroner for uttak på disse stedene, og det vil koste 75 kroner (!!) å betale en giro!

Jeg forstår hvorfor DNB gjør dette, de ønsker minst mulig banktjenester utført i butikk, og vil vel forsøke å dekke kostnaden det er å ha ansatte til å ivareta disse funksjonene. Dessverre vil jo dette gå utover f.eks eldre på stedet hvor DNB ikke har filial hvor de kan utføre tjenestene. Mange eldre liker nok fortsatt å gjøre det på "gamlemåten". Andre også bør være obs på hvor mye dette nå vil koste.

Løsningen er jo relativt enkel for de fleste, ta ut penger i butikk eller i minibank, og bruk nettbank for regningsbetaling. Er du blant de som liker å oppsøke en filial for å ta ut penger eller betale regninger, så sjekk heller ut de lokale sparebankene, dersom DNB ikke har filial der du bor. Det kan faktisk lønne seg fremfor å utføre banktjenester i butikk/post.

Selv har jeg jo nesten ingen kontanter noen gang, og trenger jeg tar jeg nesten alltid ut i butikk. Ganske genialt for å slippe å bruke penger på vinlotteri på jobben faktisk, å aldri ha kontanter ;) Ikke en 10'er å oppdrive en gang, hehe. Jeg bruker jo også en bank som ikke ha filialer, men som til gjengjeld er gebyrfri. MEN - jeg kan heller ikke sette inn/ta ut penger i andre bankers filialer/bank-i-butikk/post, eller liknende uten å bli ilagt et relativt stort gebyr. Forståelig nok. Jeg er gebyrallergiker og har lagt opp bankhverdagen slik at jeg unngår gebyrer i størst mulig grad.

Som alltid: tommel ned til DNB - norgesmestere i bankgebyrer.

tirsdag 10. november 2015

Ferdig med julehandel

Foto: freeimages.com
Jepp, tro det eller ei :)
Ok, det mangler én bitteliten gave, men ellers er det hele i boks!
Ligger fint stablet og klar for at jeg skal kose meg med innpakking. Morsomt nok er det meste fra et og samme sted i år, men unntak av gavene til unger som har kommet til hos venner og familie, disse ble kjøpt på nett da en online leketøysbutikk hadde salg.

Faktisk var alt dette i boks før utgangen av oktober i år, og det har ALDRI skjedd før! Den første julegaven ble faktisk kjøpt i april. Den store utfordringen nå er å bare holde oss til det vi har kjøpt inn og ikke falle for fristelsen å kjøpe inn mer. Ved å holde seg unna butikker bør det gå bra. Gavehandlingen er lagt på et rimelig nivå i år, grunnet kommende utgifter i forbindelse med forventet familieforøkelse, samt av hensyn til sparemålet vårt. Og for å være ærlig er de fleste gavene spiselige/drikkbare i år. Jeg synes det er veldig greit, siden alle "har alt" uansett. Det handler om å gi en oppmerksomhet mer enn at det skal være dyrt.

Totalt havner gavehandlingen i år på rundt 3000 kroner, noe som er beskjedent i forhold til snittet som ligger på rundt 6000 kroner per person. Vi er nede i rundt 1500 per person. Ikke fordi vi ikke har penger eller er gjerrige, alle får noe de blir glade for (tror vi!), men fordi vi ikke vil kjøpe dyre ting bare for å kjøpe av forventninger til pris. Det er tullete synes jeg. Voksne trenger nesten ikke gaver lenger, det er bare symbolsk og for kosens skyld. Barn synes jeg jo skal ha noe, men prøver da å kjøpe noe lærerikt og/eller brukbart, ikke bare plastdingser.

Nå ser jeg frem til å innlede advent med årets pinnekjøttmiddag med familien  om et par ukers tid. Så tid for å jakte på billig og bra pinnekjøtt!

Flere som er ferdige eller godt i gang?






torsdag 5. november 2015

Vegetartips #06 - Taco med røde linser

Lenge siden jeg har delt vegetartips her nå, kanskje for mat en god stund ikke har vært mitt favorittema... Men det har kommet seg og kreativiteten kommer såvidt tilbake. Med litt drahjelp fra skumle oppslag om kreftfare forbundet med prosessert rødt kjøtt (og rødt kjøtt i seg selv).

Vi har jo allerede råd fra norske helsemyndigheter om å begrense inntaket av rødt kjøtt, men dette gir jo noen utfordringer. Hva med fredags-tacoen f.eks??

Jeg kom over denne linsetacoen hos Vegansmisjonen, og vi bestemte oss for å gi det et forsøk. Altså, hva enn man blander tacokrydder i bør jo smake taco! Og røde linser en en god vegansk proteinkilde, så alle behov dekkes. I tillegg er det naturligvis mye billigere med linser enn med kjøtt!

Vi koker linsene selv, fra tørrvare, men selv en kartong ferdigkokte linser koster ikke skjorta i butikken. Tørrvare er allikevel billigst, og gjerne kjøpt i ca 1 kg pakker i innvandrerbutikk. Da vi laget nå brukte vi ca 2,5 dl tørre linser, men det ble i overkant mye for to personer, det hadde nok holdt med 1,5 - 2 dl tørre linser. Det vil gi ca 4,5-6 dl kokte linser. Og ellers var det bare å gjøre akkurat som vanlig, bare at de kokte linsene gikk i panna i stedet for kjøttet.

Og resultatet ble bra! Smaker absolutt taco! Så dette er en vinner vil jeg si :)
Med fullkornstortilla (50% på meny - hver helg!), grønn salat, hjemmelaget guacamole, litt revet ost (x-tra ost faktisk, fungerer helt fint, og er ikke like dyr som andre oster) og en dæsj rømme. Supergodt selv uten kjøtt! Veganere nyter selvsagt denne uten ost og rømme, da blir det også enda billigere. Ellers har jo Rema1000 billige tortillas, så vil man ikke ha fullkorn så er nok Rema sine et godt økonomisk valg.



onsdag 4. november 2015

Sider med inspirasjon til billige middager

Vi begynner å merke at matvareprisene har gått opp. Hele 4,1% økning det siste året, mens vårt budsjett står stille. Der merkes bedre og bedre om vi bruker av matpengene til annet, og et par ganger har vi sett oss "nødt" til å dekke diesel til bilen fra bilkonto, selv om vi hittil har dekket det av matkontoen. Selvsagt ikke noe galt i å ta det fra bilkonto, hører jo hjemme der, men det betyr jo at maten har blitt dyrere, for vi kjører ikke spesielt mye mer. Så, da må vi prøve å strekke matpengene enda lenger, ved å lete frem rimelige middagsalternativer. For vår del er det viktig at maten er næringsrik, spesielt nå som jeg er gravid, og da er det naturlig å fokusere enda mer på vegetarretter og heller skjære ned på inntaket av kjøtt. Litt kjøtt er selvsagt bra for jern-nivåene, men også fullkorn og grønne grønnsaker er gode jernkilder.

På min jakt etter tips til billige middager har jeg kommet over et par smarte sider som bør deles med dere:

Den første er Studmat - rett og slett mattips for studenter, og som kjent har studenter lite å rutte med. Fordelen er at disse tipsene er meget nyttige også for andre som har behov for å knipe inn på matkostnadene. Jeg ser f.eks ingen grunn til at dere som jobber med å bli kvitt forbruksgjeld skal bruke mer penger på mat enn en student i tiden det tar å betale ned. Utfordringen da er jo å få i seg mat som er næringsrik nok. Og jeg synes oppskriftene hos Studmat er rimelig næringsrike til å være så billige som de er! Her snakker vi langt fra bare spagetti med ketsjup på! Så stikk innom for inspirasjon til veldig billige middager! I tillegg er de superraske, noe mange også setter pris på.

Ellers har Vegansmisjonen denne uka ukesmeny med middager til under 100-lappen. I tillegg snakker vi da veganske retter uten kjøtt, noe som er bra for lommeboka. Her er det mye godt!

Forøvrig skal vi vurdere å skru opp matbudsjettet noe i neste års budsjett. Et par hunderlapper vil jo dekke økningen i matprisene. I tillegg blir vi jo en til som sikkert vil ha noe mat neste år, det må også tas litt hensyn til, selv om det ikke kreves mye i starten.

Edit: Glemte å skrive at dagens matbudsjett er på 5500 kr for oss to voksne. Skal da også dekke husholdningsartikler fra matbutikk, andre småting til hjemmet, evt felles cafebesøk/take-away og hittil har vi også dekket diesel fra det budsjettet.