onsdag 26. juni 2013

En ubehagelig sannhet

Som nevnt i forrige innlegg har denne måneden vært noe stressende. Det har dessverre medført mindre fokus på økonomi, som igjen har medført endel småhandling her og der. Jeg har i utgangspunktet sluttet med småhandling, kioskbesøk, "en tur innom butikken" og sånt. Fordi det blir dyrt! Spesielt da i kiosker hvor varene er overpriset. Men de siste to-tre ukene har jeg ikke hatt tid eller ork til å bry meg, det har blitt noen lettvinte løsninger. En kjapp titt på trekk fra brukskonto ser slik ut:

25.6 - Varekjøp Rema: -36,8 (en sjokolade og en hygieneartikkel)
24.6 - Sverigetur: - 202,6 (et brett øl og to neglelakk)
21.6 - Varekjøp Rema: -18,19 (husker ikke)
21.6 - Varekjøp Stratos: -152 (en øl og en rødvin på sommerfest)
21.6 - Varekjøp Kiwi - 29,90 (en 1/2 øl til hotellrommet)
21.6 - Varekjøp Kjøkken og Bar - 34,- (0,25 l øl)
21.6 - Comfort hotell - 490 (planlagt og budsjettert for, i forb med sommerfest)
20.6 - Varekjøp espresso bar: -30 (kiosk, kvikklunch og banan?)
19.6 - Varekjøp espresso bar: - 49 (smoothie og liten melkesjokolade?)
18.6 - Varekjøp Rema: - 18,80 (peppermakrell til lunsjen)
14.6 - Varekjøp Rema: - 10,80 (god morgen yoghurt til lunsj)
13.6 - VISA varekjøp: - 170,96 (3 l vin fra systembolaget)
13.6 - Varekjøp Rimi: - 17,90 (husker ikke)
13.6 - Varekjøp Rema: - 41,6 (husker i hvertfall ikke)
13.6 - Varekjøp Masala food: - 30 (nanbrød til middag)
13.6 - Varekjøp Statoil: - 60 (stratos, solo, wiener på veien)
11.6 - Varekjøp Statoil: - 20 (is på veien)
7.6 - Varekjøp Rema: -31,6 (husker ikke)
5.6 - Varekjøp Rema: - 18,30 (husker ikke)
5.6 - Varekjøp Coop extra: - 33,80 (noe til bakst?)
3.6 - Varekjøp Plantasjen: - 153 (innfytningsgave, budsjettert for)
3.6 - Varekjøp biblioteket: -15 (kaffe)

Lista er laaang. Og så mye Rema, kiosk osv har jeg ikke sett på lange tider. Noen av kjøpene var forsåvidt budsjettert for, f.eks utgifter i forbindelse med sommerfest, samt innflytningsgave. Resten er kun en konsekvens av sene arbeidsdager og kjappe løsninger.

Legger jeg sammen for alle kjøpene som var unødvendige og normalt sett burde vært unngått (svart tykk skrift) så blir det den nette sum av 432,50 kroner. Sånn går det når man lar småhandling ta overhånd og ikke orker å planlegge. Jeg tør ikke tenke på hvordan dette var før, for selv om det tok litt av denne måneden så mener jeg allikevel at jeg har vært litt flink. Har forsøkt å velge rimelige løsninger f.eks. Det kunne vært mye verre enn dette. Og allikevel er over 400 kroner forduftet...

Skummelt hvor mye som går bort på småhandling hvis man ikke passer på...


Små summer blir raskt store...

mandag 24. juni 2013

Skatteoppgjør 2012 og bruk av skattepenger


Den siste tiden har jobben og sommeren tatt all min tid. Det har vært nær unntakstilstand på jobben, noe som har resultert i mange plusstimer på kontoen. Dessverre ikke overtidsbetalt, men en god arbeidsinnsats er aldri dumt uansett. Nå roer det seg ned igjen, og feriemodus begynner å senke seg. Samtidig er ikke dette årstiden for å sitte så mye inne ved pc på fritiden, her skal sol og varme nytes. Slikt er tross alt gratis glede :) Derfor er det lenge siden forrige blogginnlegg, og dette skrives på bussen hjem.

I dag kom min favoritt-sms, fra skatteetaten! Mitt skatteoppgjør for 2012 er tilgjengelig, noe jeg håper betyr at jeg også får en liten utbetaling i løpet av uka! 31.325 kroner skal jeg få tilbake. Jeg hadde selv bereget 31.072 kroner, vi er rimelig enige. Størstedelen av dette er reisefradrag for 20 mil daglig pendling, og nest størst er renter betalt på det alt for store studielånet. Med andre ord er det vanskelig å se på dette som kosepenger, for egentlig er det penger som skulle vært spart i 2012 men som ble holdt tilbake i form av for mye skattebetaling. Dermed er konklusjonen for bruken av disse klar: direkte inn på bufferkonto. Kontoen kan glede seg til en fordobling, noe som gjør at jeg da allerede er i boks med målet om å ha minst 2x netto månedslønner på konto. Sparingen fortsetter mot 100.000, og jeg har i bakhodet at 20.000 av innestående ved nyttår skal over i BSU 1.1.2014. Men årets skattepenger bidrar absolutt til fremgang på sparefronten.

Da kommer bufferkonto opp i litt over 60.000 kroner, som nevnt litt over 2 måneders utbetalte lønninger, og mer interessant ca 4 måneders faste utgifter. Det er positivt i seg selv.

Jeg har lovet en grundig oppsummering av økonomisk status og fremgang 1.juli, og den holder jeg fast ved. Antagelig kommer den allerede i slutten av denne uka :)

Må ellers benytte anledningen til å ønske alle en god sommerferie, uansett hvordan den tilbringes og hvor mye penger som brukes på den ;) Våre ferieplaner får jeg komme tilbake til, de er enda 3 uker frem i tid og budsjettet er ikke satt enda. Men at det blir et budsjett er det ingen tvil om!


mandag 10. juni 2013

Hvor mye kan jeg få i lån? Eller: hvor lite lån kan jeg klare meg med?

Et gjentakende spørsmål i forumverden for tiden er «Hvor mye kan jeg få i boliglån?». De fleste ser ut til å ville låne så mye som overhode mulig for å kjøpe seg dyrest mulig bolig. Det er selvsagt ikke så rart, i dagens opphausede boligmarked. Media bidrar sterkt ved å fokusere på boligmangel og å fremstille det som underlig om man tipper over 25 år og ikke har egen bolig enda. Spredning av slike holdninger bidrar til det opphetede boligmarkedet, og skaper desperasjon blant yngre som ikke har kjøpt bolig enda. Forståelig nok, når noe fremstilles som en mangelvare, frister det desto mer. Et kjent markedsføringstriks. «Begrenset antall!» ser man stedig vekk i kampanjer, selv om det kan være langt fra sannheten. Desperate folk betaler mer, så enkelt er det.

Det hender jeg prøver å nevne at det kan være lurt å tenke at man ikke alltid MÅ låne maks av hva som er mulig, uavhengig av behov. Det kan være mange fordeler med å faktisk kjøpe en rimeligere bolig enn hva banken tillater, jeg tenker for eksempel på:

Raskere nedbetaling
Hvis man ikke låner maks av hva økonomien tillater så har man mer penger til å betale ned lånet raskere. Det er MYE å spare på å betale ned boliglån raskereenn hva nedbetalingsplanen tilsier. Og sammenhengen mellom hvor mye ekstra man betaler inn og hvor mye man tjener på det er krystallklar, jo mer du betaler ekstra hver måned, jo mindre koster lånet deg. Med andre ord, jo mer jo bedre. Dersom lønningene i all hovedsak går til å dekke dagens avdrag og renter, er det lite igjen til ekstra innbetaling.

Sparing
Det er viktig å bygge opp bufferkonto, for å få til dette trengs det penger til overs hver måned. Eller å spare til ulike mål som ferie, ny bil eller liknende. Ting man helst ikke låner penger for å kjøpe, fordi det er dyrt og ulønnsomt.  Bruker man for mye på boliglån er det lite igjen til annen sparing. Hvis man f.eks må ta billån ved kjøp av bil fordi boliglånet er så stort at det tar "evigheter" å spare, så har man enten for dyr bolig (og glemte at det er andre ting man kunne komme til å ha lyst på også) eller man ser på for dyr bil i fht de prioriteringene man allerede har gjort..

Alt av likviditet bundet i boligen
Jamfør punkt over. Det er fordeler med å ha cash i banken. Å investere alt man har i boligen kan virke fristende i dagens tilstand med stadig økende boligpriser, det er dog viktig å huske at dette er penger man ikke har tilgang til uten å selge hjemmet sitt. Skulle man ha behov for penger eller lyst til å gjøre noe annet med de enn å bo, så sitter man jo der. Den første tiden i ny bolig virker det helt greit å sitte hjemme og stirre i veggen, man har jo betalt mye for den veggen. Etter noen år blir man vant til den gamle veggen og begynner å drømme om andre ting. Og siden lån er dyrt bør drømmer oppfylles ved hjelp av oppsparte midler, og helst uten å måtte selge huset.

Oppfylle drømmer
Det kan med tiden dukke opp ønsker og drømmer som rett og slett lar seg stoppe av store boliglån. Eksempler kan være:

Være hjemme med barn. Mange er kritiske til at barn skal ha 8-10 timers dager i barnehagen fra før de fyller året. Stadig flere ser verdien av å kunne ta ut et år eller fler ulønnet permisjon fra jobb for å faktisk ta seg av sine egne barn, heller enn å sette de bort til fremmede. Dette koster, og krever enten godt med sparepenger, eller muligheten til å leve på redusert inntekt. Noe et maksimalt boliglån basert på to fulle lønninger setter en effektiv stopper for i mange tilfeller.

Se verden. Etter mange års studier kommer man endelig ut i jobb. Penger strømmer inn, lån tas opp i banken basert på den fine lønningen. Bolig kjøpes, avkastning fås i form av verdiøkning. Kanskje kunen det vært gøy å oppleve litt mer? Ta litt ekstra fri fra jobben for opplevelser? Eller skal det vente til man blir pensjonist? På min arbeidsplass har en av mine kollegaer nettopp gått ut i et års ulønnet permisjon for en jordomseiling. Og det lenge før pensjonsalder. Hun vil fortsatt være i form til å oppfylle denne drømmen. Ingen dårlig tanke.

Starte egen bedrift. En dag er du lei av sjefen. Lei av sjefer generelt! Hva med å bli din egen sjef? Leve ut din drøm? Å starte for seg selv krever ofte både egenkapital og muligheten til å gå i underskudd noen år i startsfasen. Med andre ord krever det sparepenger på bok. 

-fyll inn din drøm-

Selge boligen
Ja, det er klart man kan. Og det er lett å tenke det ved låneopptak, herregud, vi kan jo bare selge når vi vil. Flytte et annet sted, kjøpe noe billigere. En ting er at kostnadene ved kjøp/salg er ganske høye, et annet aspekt er selvsagt at man kanskje trives der man bor. Det er jo gjerne «drømmehuset» man har tatt opp maks lån for å kjøpe. Man er vant til huset, naboene, man får barn, barnets første hjem, første rom, første skritt. Så får ungene venner, går på skole i nabolaget, fritidsaktiviteter og hele deres sosiale liv tilknyttes nabolaget. Det er rett og slett mange røtter å røske opp. Kanskje gjør dette drømmene noe mer uoppnåelige for mange, tanken om hvor lett det er å selge er kanskje ikke den samme lenger. Og samtidig har også boligprisene steget andre steder og på andre boliger, og et sted må man jo bo.

Låne mer på boligen
Ja, absolutt. Mange gjør dette. Spesielt da den eldre garde som i dag har mye likviditet i sine boliger. For oss yngre er dette verre, så spørsmålet er hvor lenge man ønsker å vente med andre ting man gjerne skulle gjort i livet. Og skulle man ønske f.eks å være mer hjemme med barn så sier det seg selv at dette gjerne følger kun noen år etter større boligkjøp, det er jo en grunn til at man kjøper stort og dyrt. Har man lånt maksimalt, og betalt ned lite ekstra og spart lite, er det heller ikke sikkert man får øke lånet på boligen. Og ikke minst er det jo fordyrende å låne enda mer over så lang løpetid som et boliglån har. Det er kanskje mulig, men ikke ideelt tenker jeg.

I tillegg til alt dette innebærer det selvsagt risiko å ha høye lån, men det tenkte jeg ikke fokusere på her.  Jeg ville bare skrive litt om at det er andre fordeler med å begrense låneopptak til hva man trenger, heller enn å alltid forsøke å låne så mye som mulig. Og det sier seg selv det blir desto mer relevant når man tar risikoen med i beregningen.

Nå sier jeg absolutt ikke at man ikke kan lykkes med en boliginvestering. Jeg ser hvorfor det frister med dyr bolig. Prosentvis avkastning blir større med dyr bolig hvis boligprisene stiger, men selvsagt blir fallhøyden større ved prosentvis fall i boligpriser.

Bolig = investering?
Slik jeg ser det så er tak over hodet, et passende stort sted å bo i ok standard det man trenger. Alt av penger man legger i boligen ut over dette er en investering. Og investering i bolig har jo historisk vært en ganske bra investering. Men det er verdt å tenke over et par ting, for eksempel et av hovedprinsippene ved investering – å ikke satse alt på et kort. Det er vel også få som anbefaler å låne mye penger for å investere, da det alltid er en risiko for tap. Og at det i tillegg til bolig finnes andre investeringer man kan gjøre for å diversifisere. Men det krever naturligvis likvide midler å investere med. Kanskje bør man ved kjøp av bolig med maksimalt av lån behandle kjøpet på lik linje med andre investeringer og gjøre de samme vurderingene. Er det virkelig verdt det, eller kan jeg/vi ha det like bra i et annet område/ på mindre plass/ med lavere standard osv? Og slik ha penger til overs for å skape mer valgfrihet i livet til å vurdere hva de best kan brukes til?

Det er den vurderingen jeg etterlyser - for noen er sikkert bolig alt, mens jeg håper at det for mange andre også er andre ting man kunne tenke seg å bruke penger på. En ting er sikkert: lønna er en begrensende faktor, det kan være lurt å tenke gjennom hvordan pengene prioriteres.

Og skal man ta den videre er det jo sikkert interessant å regne litt på hvordan det ville sett ut om man investerte foreskjellen i rentekostnad på 2x lån og 4x lån i askjemarkedet langsiktig. Det vil definitivt bli nok til å oppfylle senere drømmer! For mange betaler jo en hel ekstra bolig bare i renter.

I pengebingen
Som flere vet kjøpte vi leilighet for ca halvparten av hva banken ville tillate oss. Noe som har gitt oss godt økonomisk spillerom. Selv er vi på punkt en og to, og muligens innom tanken om hva vi vil gjøre hvis vi får barn etterhvert. Vår leilighet stiger også i verdi, selv om den ligger utenfor allfarvei (i følge de som er oppvokst i Oslo). 12% i fjor faktisk. Samtidig har vi et lavt lån som gjør at vi har stor valgfrihet økonomisk, og det er verdt mye merker jeg nå! Jeg vil faktisk si det kompenserer for tanken på hva 12% ville vært på en dobbelt så dyr leilighet. Den tvangstrøyen av et boliglån vi da hadde hatt merker jeg så godt at jeg gjerne vil unngå! Penger går til sparing, sikre oss en bufferkonto, til bryllup og tilhørende reise neste år, og deretter går pengene til nedbetaling av boliglån/oppsparing av egenkapital til neste boligkjøp (avhengig av rentene). Jeg elsker å kunne velge, og det føles godt å bygge en trygg base først, for deretter å kunne begynne med andre investeringer. Jeg har virkelig troen på at det lønner seg i lengden, for vår egen del i alle fall! Det har bare ikke den store showoff-effekten, hehe.

torsdag 6. juni 2013

Hvem er denne Murphy og hvordan holde han utenfor dørstokken?

Det hender jeg nevner han, Murphy. Det hender jeg advarer mot besøk av han, og jammen hender det han tar med seg familie også. Hva er det så som er så ille med denne fyren?? Og hvorfor duker han stadig opp i skriverier om bufferkonto?

Definisjon
For de som ikke er kjent med det, så handler det fortsatt om Murphys Lov. Altså : «hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)». Direkte fra wikipedia. Les mer her for artige tillegg til denne fantastiske loven som de fleste opplever i en eller annen form nesten daglig. Dere vet: Brødskiva faller faktisk alltid med smørsiden ned (eller det føles i alle fall sånn når gulvet er fullt av syltetøy). Et par av tilleggene, eller omskrivingene, er særlig relevante i forbindelse med økonomisk trygghet: "Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som vil forårsake mest skade, være den ting som går galt." og "Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet." Det hinter til det gode gamle ordtaket: "en krise kommer sjelden alene."

Opprinnelse
Tja, si det. Forsøk å google selv og se hvor mange ulike teorier du finner. Har du fasiten, bruk kommentarfeltet. Det ville ikke overraske meg om denne teorien i ulike former har fulgt mennesket siden tidenes morgen, det er nær sagt en fysisk lov.


Dave Ramsey om Murphy, hør lydklippet her (anbefales).

Så, det er en ting som er ganske klart, vi kan bruke mye tid på å kjempe med denne Murphy på så mange områder i livet. I kjærlighet, i jobb og i familielivet. Det som kan gå galt har en tendens til å gjøre det, og er det for godt til å være sant, så er det gjerne det.

Også i det økonomiske livet er Murphy aldri langt unna, han er klar for å innta gjesterommet når som helst. I form av et tett toalett rett før en fest lørdag kveld, eller det kjøleskapet som ryker samme kveld som du nettopp tømte kontoen for å bestille årets ferie. Han er virkelig aldri langt unna. Så, hvordan får han til å gå forbi din dør og heller videre til naboen du ikke liker?

Steng Murphy ute
I følge Dave Ramsey er en bufferkonto et effektivt tiltak for å redusere besøkene av herr Murphy. Det virker til å være en motsatt sammenheng mellom størrelse på sparekonto og antall og varighet av Murphys besøk. Det handler naturligvis om å være forberedt på at ting går galt, slik at når det gjør det så vil det ikke føles som en krise, og dermed vil man sjelden kunne skylde på Murphy. Det handler om å vurdere risiko, og å identifisere risikofaktorer. De store, slik som: "hva skjer hvis jeg mister jobben eller bli ufør" og de små som "hva skjer hvis vaskemaskinen ryker nå". Forskjellen i svarene kan være dramatisk avhengig av om man har en buffer eller ei.

Eksempel 1: Hva skjer hvis jeg blir ufør?
I dette tilfellet kan forskjellen stå mellom å klare å betjene boliglånet i perioden det tar før man blir erklært ufør og har krav på støtte, eller til man får utbetaling fra uføreforsikring. Bufferkontoen kan være forskjellen på om familien får beholde boligen eller ei.

Eksempel 2: Hva skjer hvis vaskemaskinen ryker nå?
I dette tilfellet kan bufferkontoen utgjøre forskjellen mellom å kunne kjøpe en ny maskin kontant, eller å måtte ta opp et dyrt forbrukslån/avbetaling.

En bufferkonto gjør at det som ellers ville vært en krise krise, kanskje bare blir en krise, eller til og med bare en liten dump i veien. Og, når man vet at alt som kan gå galt vil gå galt på et eller annet tidspunkt (og gjerne når det passer dårligst) så virker det litt fornuftig å sette av til slikt man ikke ser komme. Nå er vel det at en vaskemaskin ryker ikke direkte uforutsett, det må man nok regne med, men er økonomien trang nok vil selv det føles som en krise. Og ikke minst så koster det egentlig ikke så mye å sette av litt penger på en sparekonto som får stå i fred, hvor mye avhenger selvsagt av inntekt i forhold til utgifter. Men bare det å ha 5-10.000 kroner stående vil hjelpe mye på de små hverdagslige krisene som noen ganger fører til unødvendig låneopptak. Murphy holder seg lenger og lenger unna i ditt økonomiske liv jo mer buffer du har i bakhånd.

Jeg skjønner at det er kjedelig å tenke på risiko, og at det er så liten sjans for at noe skal gå galt akkurat nå. Eller, det føles slik. Og hadde det vært en jorda-rundt-joggetur jeg anbefalte så ville jeg sagt meg enig i at det var for slitsomt til å gjennomføre, men strengt tatt snakker vi bare om å skape et økonomisk overskudd og å sette av noe av pengene på en krise-konto. Det er ikke romferd det er snakk om for de aller fleste.

Jeg fikk høre i dag, en mann på The Dave Ramsey show som ringte inn for å takke Dave. Hva hadde han å takke for, jo, for at de var gjeldsfrie, at de hadde gode forsikringer og at de hadde bufferkonto. For først hadde han fått kreftdiagnose, og heldigvis god oppfølging som konsekvens av en bra forsikring ( i USA er helseforsikring oftest privat) og råd til å betale det som ble av sykehusutgifter siden de hadde bufferkonto. Han er på bedringens vei. Så, for to måneder siden mister de sønnen sin, like før han fylte 18. Tragisk selvsagt. Siden de fortsatt hadde penger på bufferkonto hadde de råd til begravelsen, til tross for at han ikke hadde jobbet på lenge pga sykdommen. Jepp. To tragedier på en gang, gjort litt mindre vanskelige rent økonomisk grunnet god økonomi. Og så bor de i Oklahoma, og tornadoen tok huset, og firmaet, jevnet det med jorden for et par uker siden. Jepp, da er vi oppe i tre ting som virkelig er krise. Spesielt i et land hvor man har mye mer ansvar for å klare seg selv økonomisk enn vi har her i Norge. Igjen fikk de god nytte av å ha vært oppdaterte på forsikringsfronten, så tap av hjem og firma oppi det hele ble en personlig krise, men ikke en økonomisk krise. Å komme ut av disse hendelsene med økonomien i behold skjer bare ved å ha tatt sine forhåndsregler og vært bevisst at det alltid er en fare for at ting skjærer seg. Og skjønne at det er lurt å sette av selv om man virkelig tror at ingenting skal skje. For noen ganger skjer ting man aldri hadde forestilt seg.

Det er selvsagt umulig å sammenlikne dette rent økonomisk med Norge, da det offentlige her har en mye sterkere rolle i å ta vare på oss når ting går galt. Dog ikke ubegrenset, det er viktig å huske. Men jammen er det ikke et godt eksempel på nettopp det at en krise ofte ikke kommer alene, og fordelene det kan være ved å ha litt i bakhånd, slik at man ikke får en økonomisk krise oppå alt annet som går galt.

Det er ikke til å komme unna at det er på grensen til småreligiøst å klare å jobber for en solid økonomi når alt rundt oss virker så utrolig trygt og stabilt, at man gjør det for en grunn man ikke vet hva er enda. Det krever pågangsmot vil jeg si. Merker selv at det ikke er lett alltid. Mange fristelser der ute! men jeg velger å tro at bufferkonto avviser Murphy på dørstokken, så har jeg en grunn til å spare i alle fall. Og det skal sies, at det har gått veldig bra det siste halvannet året altså, på så mange områder i livet. Så kanskje er det sant ;)

tirsdag 4. juni 2013

Nå skal du få bedre informasjon om kredittkortregningen. Hurra for nye krav fra Finanstilsynet!

Dette er kjempegode nyheter!
Nå skal du få bedre informasjon om kredittkortregningen (Dine Penger) 

Jeg synes det er flott at det nå kommer nye krav til bankene fra Finanstilsynet som forsøker å få bukt med at det sendes ut fakturaer på kredittkort og forbrukslån hvor det nær sagt kun fremgår minstebeløp. Ofte er informasjonen om totalt skyldig beløp skrevet med liten skrift på baksiden av fakturaen, den siden mange ikke en gang gidder å lese, mens selve fakturaen er ferdig utfylt med minstebeløpet som sørger for lengst mulig nedbetalingstid og da selvsagt mest mulig rente til banken. Det fremgår sjelden hvor mye totalkostnaden blir ved å dele opp betalingen. Det er selvsagt triks fra banken som vil tjene mest mulig. Men nå må de forhåpentligvis endre praksis.

Dine Penger skriver: 

Her er de nye retningslinjene som Finanstilsynet vil følge opp i stedlige tilsyn og gjennom foretakenes rapportering:
  • En søknad om kredittkort bør alltid avslås ved negativ kredittvurdering.
  • Opplysningene i kontoutskriften skal gis på fakturaen eller i et vedlegg til fakturaen. Opplysningene skal gis månedlig og skal være godt synlige.
  • Det skal fremgå av fakturaen at kunden selv kan velge et annet og høyere beløp enn minimumsbeløpet.
  • På alle fakturasystemer skal fakturaens beløpsfelt være blankt, eller angi kundens totalt utestående kredittbeløp.
  • Kunden må alltid gis tilbud om å inngå avtale om fakturering av totalt utestående kreditt.
  • Avtalegiro bør bare benyttes hvis kunden har valgt å få fakturert totalt utestående kreditt.
  • Alle fakturaer hvor kunden har utestående kreditt, bør inneholde en tabell som viser kostnadene ved ulike betalingsløsninger

Det er dessverre eksempler på at noen tror at de ikke skylder mer enn det regningen er på. Altså noen hundrelapper. Hvordan det er mulig å tro noe sånt etter å ha brukt kredittkort på shoppingtur eller et forbrukslån til ny tv er for meg helt uforståelig, men sånn er det nå en gang. Bryr man seg ikke og slipper å tenke, så er det kanskje mulig å misforstå. Det blir dyrt. Ulempen er selvsagt at det går hardest ut over de som da allerede har dårlig eller ingen økonomisk sans eller oversikt, og derav også føler de har lite penger. Sånn havner man raskt i en ond sirkel og man sitter godt fast i bankens grep. De nye retningslinjene vil tvinge frem tankegang hos mottaker av fakturaen, og det vil bli vanskelig å skylde på at man ikke har oversikt over gjelden. Å dele opp betaling vil bli et svært bevisst valg, og så lenge det også er informert om de faktiske kostnadene av dette (ikke bare en renteprosent) så får det jo være opp til hver enkelt hva man ønsker å gjøre. Det kan jo være noen som synes banken trenger støtte mer enn sultne barn i Afrika (satt litt på spissen).

Hadde dette hjulpet meg i mine kredittglade dager? Nei, mitt problem var aldri at jeg ikke visste hvor mye jeg skyldte. Jeg hadde finurlige regneark med oversikt over gjeld og kreditter! Tenk på det, der jeg nå har oversikt over budsjett, sparing og nedbetaling av bolig- og studielån så var det tidligere kreditorers navn og skyldig beløp. Så jeg visste. Jeg visste i stor grad også hva det kostet meg, det var bare det at jeg syntes kostnaden var grei! *grøss* Den var liksom verdt det for å kunne kjøpe en ting NÅ heller enn å måtte spare til den. Men så våknet jeg jo tilslutt og kom meg ut av kredittfella også. Det er verre med de som faktisk ikke forstår hva de gjør, og som enten tror de ikke skal betale mer, eller som tror de kan betale når de vil, eller at det er gratis å låne penger. For sannsynligheten for at de våkner opp av seg selv en dag før det er alt for sent er nok mindre. Så dagens praksis rammer virkelig hardest hos de som trenger det minst.

Hurra for skjerpede retningslinjer fra Finanstilsynet!

søndag 2. juni 2013

Taco-mania!

Noen som kan gjette at det er tilbud på taco-ting?? ;)
Vi spiser egentlig taco og sånt bare i perioder etter at dette har vært på tilbud et eller annet sted. Selvsagt etter å ha sjekket at tilbudet er bra nok, dvs at man ikke får det til samme pris eller billigere andre steder. 40% var det denne gang, så nå har vi hamstret opp litt!

Anbefaler alltid å fylle på lagrene når ting man liker å bruke er på tilbud!

Edit: Gjelder selvsagt ting man trenger og bruker. Kjøp ikke 18 flasker ketchup på tilbud hvis du bruker to i året.