Skattemeldingen

Ja, selvangivelsen har fått nytt navn :)
Og greit er det, en skattemelding virker som et litt mer logisk navn når man rapporterer skatteopplysninger.

Men folkens - dere MÅ sjekke skattemeldingen!
Hvorfor?

1. Fordi du er ansvarlig for at tallene som rapporteres inn er korrekte. Mange institusjoner rapporterer til skatteetaten på vegne av deg, ikke alle rapporterer inn korrekt. I enden av visa er det ditt ansvar å påse at opplysningene som gis er riktige.
   
2. Du kan tape skattefradrag. Du kan ha rett på mange fradrag som ikke ligger inne automatisk. Blant de vanligste du må passe på er evt pendlerfradrag og fradrag for utgifter til barnepass (= barnehage og SFO). Diss fradragene kan utgjøre flere tusenlapper og må sannsynligvis føres inn manuelt. Skatteetatens fradragsveileder er veldig fin for å oppdage hvilke fradrag man har rett på. Sjekk også at lønn er rett innrapportert, slik at det ikke er feil i inntektsgrunnlaget.
   
3. Det kan ligge opplysninger inne som ikke stemmer. For egen del var det med mistenksomhet jeg så at beregnet skatt til gode var 33.000 kroner. Jeg skjønte med en gang at pendlerfradraget mitt var satt inn basert på tidligere år, men i 2016 var jeg hjemme i mammaperm. Så dette fradraget skal jeg ikke ha. Hvor enn fristende det kan være å la slikt stå, så varer ærlighet virkelig lengst. På lik linje som jeg sørger for å få med meg alle fradrag jeg har rett på så må jeg også sørge for å fjerne de jeg ikke har rett på. Dette viser hvorfor det er så viktig å sjekke og oppdatere skattemeldingen. Den er ikke nødvendigvis riktig!

Smarte Penger har også lagt ut en fin liste over fradragsmuligheter.
For vi vil ikke betale for mye i skatt - vil vi vel? ;)

Jeg har kolleger som er så redde for å "snyte på skatten" som de sier. Personlig er jeg egentlig mer redd for å ikke få med meg alle aktuelle fradrag.

Skattejakt!

Har du husket å sjekke selvangivelsen?

Visste du at det kan være flere tusen å spare ved å gå gjennom selvangivelsen og sørge for at du får med alle fradrag du er berettiget til? Og visste du at skatteetaten ikke vet alt om deg? Det er kanskje lett å tro at de sitter på alle opplysninger om deg fra forrige skatteår, men slik er det ikke. Dermed bør selvangivelsen absolutt sjekkes! Spesielt om ting i økonomi eller livssituasjon har endret seg siden tidligere år.

Her finner du en oversikt over hva som bør sjekkes og hvilke fradrag du kan ha krav på: Selvangivelsen  - hva du må sjekke.

Ellers har Dine Penger også i år skatte-spesial, og er du i tvil om du kan ha krav på mer kan det være en god investering å kjøpe månedens nummer! Selv abonnerer jeg på internettilgang av bladet, praktisk og nyttig synes jeg. Deilig å ikke fylle hyller eller papirsøpla med bladene!

For min del er det ingen store overraskelser eller endringer i 2015, så alt så greit ut på selvangivelsen. Jeg får igjen ca 6000, mannen er skyldig ca 10.000. Så tilsammen må vi ut med 4000 kroner sånn omtrent, men det er jo ikke noe problem heldigvis. Vi visste at han ville få baksmell, så det er vi forberedt på.

Min oppfordring er klar: sjekk selvangivelsen nøye!! 

Skatteoppgjør 2014

På torsdag ramlet skatteoppgjøret inn hos Altinn :)
Og snart kommer det litt penger på konto.

Jeg får tilbake 7094 kroner, noe jeg synes er litt for mye med tanke på at jeg egentlig vil gå i null. Det er litt rart, da jeg i starten av fjoråret endret skattekortet til å ta høyde for både BSU, pendling, lønn osv. Allikevel en litt for stor pluss. Vel vel, det får gå. Mannen får igjen en tusenlapp, så tilsammen rundt 8000 kroner som skal inn på sparekonto når de kommer.

Samlet har vi en netto skattepliktig formue på rundt 150.000 kroner. Det er i alle fall i pluss!
Det er selvsagt stor forskjell på den skattepliktige formuen og den net worth jeg oppgir her på bloggen. Forskjellen ligger i boligen, hvor jeg regner salgsverdi, mens skatteetaten regner likningsverdi. Det jeg oppgir på bloggen ligger jo også foran siden skatteoppgjøret er for 2014.

Her blir pengene spart. Boligsparingen får ekstra påfyll. De skulle jo vært spart gjennom fjoråret egentlig, derfor er det på sparekonto de hører hjemme.

Planer for skattepenger og feriepenger?

Det nærmer seg feriepenger og evt skattepenger med stormskritt!
Har du lagt en plan for hvordan du vil bruke de?
Det er mye lettere å å bruke de fornuftig dersom det bestemmes på forhånd og settes som en regel. Heller enn å se om det er noe igjen på slutten av sommeren.

Hos oss går skattepengene, knappe ti tusen kroner om jeg husker rett, direkte til sparing. Fordeling mellom boligsparing og evt fond har vi ikke avgjort enda. Men langsiktig sparing blir det.

Feriepengene, definert som overskudd i forhold til vanlig lønn, settes på en egen konto innledningsvis. Det har vært snakk om besøk fra utlandet (mannens familie), men det går mot en avklaring og avventes trolig til neste år. Når dette er avklart setter vi et lite feriebudsjett for oss selv og sender mesteparten til sparing. I fjor innvilget vi et par tusenlapper ekstra hver i lommepenger fra feriepengene, som en slags belønning for god spareinnsats. Jeg vil tro det repeteres i år også. Undertegnede har lyst på et sitrontre blant annet :) Litt småtteri av unødvendige "har lyst på" kjøp kan innvilges.

Så vi har delvis en plan, og endel tanker rundt bruken av det som kommer ekstra nå.
Dessuten får budsjettet fra nå av en veldedeighetspost på minst 500 kr pr mnd (1000 kr når mannen en dag til tilbake i full jobb), og det er ikke umulig at litt av feriepengene også går til veldedig formål.

Anbefaler alle å tenke gjennom bruken av skatte- og feriepenger FØR de står på konto og skriker etter å bli brukt.

Min anbefaling av bruk, i prioritert rekkefølge:

1. Betale ned kredittgjeld, forbrukslån, billån eller privat gjeld.
2. Fylle buffer til å dekke 3-6 måneders utgifter i husstanden.
3. Langsiktig sparing (betale ned på bolig eller investere).
4. Eventuelle kortsiktige sparemål (bil, dyr ferie, bryllup etc).
5. Unne seg litt ekstra som klapp på skulderen for å ha kontroll på alt ovenfor på lista, samt gi til veldedige formål.

Selvangivelsen - hvordan fordele renter mellom samboere

Ektefeller kan fritt fordele gjeldsrenter mellom seg på sine selvangivelser.

Men visste du at samboere også har denne muligheten?

Dette kan være relevant dersom man har lån sammen, men banken innrapporterer lånet kun på den ene. I et slik tilfelle vil alle gjeldsrenter som er registrert føres på selvangivelsen til den som er hovedlånetaker, selv om begge har betalt like mye på lånet. Det er da urettferdig at kun h*n skal få skattefradrag for renter begge har vært med å betale. Og ikke minst sier regelverket at skattefradrag for renter skal fordeles etter det reelle ansvaret for lånet. Det vi si at samboere med felles lån skal fordele rentene seg i mellom. Dette gjelder alle felles lån, hvor det vanligste trolig er boliglån:

Slik går dere frem

Begge må i sin selvangivelse krysse av for å ha samboer og felles gjeld med vedkommende, samt oppgi samboers fødselsnummer. Det skal også oppgis om dere har felles barn. Eventuelt bare kontrollere at det som står registrert fortsatt stemmer. Dette gjøres i post 1.3.1 og 1.3.2.

Hvis begge står likt ansvarlige for lånet (50/50)

I dette tilfellet skal halvpartene av lånet og halvparten av betalte renter føres på begges selvangivelser. Det betyr at den som har fått hele oppført på seg må endre beløpene til halvparten i sin selvangivelse. Den andre, som ikke har denne posten oppført, må legge den til, med tilsvarende beløp. Dette handler om post 3.3.1/4.8.1, og det er enkelt å legge til i den nettbaserte selvangivelsen.

Hvis det er avtalt en annen ansvarsfordeling på lånet

I dette tilfellet fører hver enkelt opp sin andel av lån og betalte renter på sin selvangivelse. Den ene må endre sin post og trekke i fra, mens den andre må legge til gjelden og rentene i post 3.3.1/4.8.1. Det må her foreligge en skriftlig avtale på hvordan ansvaret for lånet er fordelt. Den trengs ikke sendes inn, men skal foreligge på etterspørsel. En samboeravtale hvor dette er omtalt er godt nok.

Eierforhold bolig/eiendom

Det kan også være greit å sjekke at eierforhold i bolig/eiendom er oppgitt riktig i post 4.3.2. Andel av eiendommen man eier skal være oppgitt her. Dette ligger til grunn for beregning av formue.

Dette må dessverre gjøres hvert år.

Selvangivelsen - hva må du sjekke

Det er igjen tid for selvangivelse.
3,4 millioner nordmenn har nå tilgang til sin selvangivelse og frist for å gjøre endringer er 30.april. Selvangivelse er jo alltid en hyggelig påskeaktivitet! Yes, I'm weird!

Det første du får er en foreløpig beregning. Dette er viktig å forstå! Selvangivelsen er for at du skal fylle inn dine opplysninger. Den endelige fasiten kommer i et dokument som heter "Skatteoppgjør" senere i år. Med andre ord er det nå du har mulighet til å kontrollere at skatteetaten har de rette opplysningene som gjør beregning av nettopp din skatt helt riktig. Og skatteetaten vet aldri alt om deg, så det er veldig viktig å gå gjennom selvangivelsen og utføre rettelser og ikke minst tillegg av opplysninger.

Det du trenger av papirer for å gå gjennom selvangivelsen er alt av årsoppgaver fra arbeidsgivere, banker osv. Noe har kanskje kommet i posten, annet finnes gjerne i bankenes innboks i nettbanken.

Her er noe av det viktigste å sjekke:

Skatteklasse
Sjekk at du er plassert i rett skatteklasse.

Inntekt

• Er inntekten som er oppgitt riktig?
• Sørg for at det ikke er oppgitt frynsegoder som ikke er skattepliktige.

Det kan være mye penger å spare dersom oppgitte inntekt viser seg å være for høy. Derfor bør dette sjekkes grundig mot årsoppgaver fra arbeidsgiver og evt lønnsslipper mottatt gjennom året.

Formue/Gjeld

• Er alle beløp registrert? Dette gjelder både formue og gjeld.
  Sjekk dette mot egen oversikt, og mot bankenes årsoppgaver. Jeg har selv opplevd flere ganger at det har manglet innrapportering av gjeld. Vel og merke den gangen jeg hadde en lang gjeldsliste, huff. 
• Registrert verdi på bil, dette må du gjøre selv. Se hvordan her.
• Det skal også oppgis verdi på båt, motorsykkel, moped og campingvogn.
• Sjekk at likningsverdi på boligen er riktig registrert. Her er det forskjell på egen bolig og utleiebolig.
• Sjekk at alle rentebeløp er korrekt oppgitt.
• Har du private lån med låneavtale og har betalt renter? Disse er også fradragsberettiget.

Det er viktig at formue er korrekt oppgitt, selv om noen frykter formueskatt osv. Jeg synes uansett at man skal være helt ærlig, og føre opp de tillegg som måtte mangle i selvangivelsen. Penger å spare er det ved å sikre at alle gjeldsrenter er oppført, da man får 27% fradrag på disse.

Fradrag

Før opp alle relevante fradrag som kan føre til lavere beskatning. Mye av dette er info skatteetaten ikke nødvendigvis sitter på, så her har de fleste en jobb å gjøre. De avdragene flest har nytte av er:

• Pendlerfradrag ved reisevei lenger enn 44 km t/r.
• Fradrag for barnepass. Skatteetaten vet f.eks ikke om poden begynte i barnehage i 2014
• Fradrag dersom du må kjøre omvei til barnehagen
• Fradrag for tap på investeringer
• Fradrag for erstatning til bank ved brutt fastrenteavtale
• Fradrag for utgifter ved refinansiering av boliglån, her eks utgifter til ny takst/verdivurdering
• Fradrag ved store sykdomsutgifter (avvikles, men 2014 inngår i en overgangsordning, les mer her)
• Fradrag for BSU-sparing, 5000 kroner ved spart maksbeløp på 25.000 kroner i 2014.
• Fradrag ved slag av bolig/fritidsbolig med tap
• Fradrag for fagforeningskontingent
• Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Fradragslisten er lang og lenger enn lang, og det lønner seg å få med absolutt alle muligheter for fradrag. Sjekk også skatteetatens fradragsveileder!

Ellers synes jeg nå at skatteetatens nettsider har blitt veldig gode for å hjelpe til med både å forstå selvangivelsen og rettledning for utfylling og endringer. Faktisk er det mulig å finne ut av ting via nettsidene deres nå. En stor forbedring har skjedd de seneste årene.

Så da burde alt ligge til rette for en grundig og god gjennomgang av selvangivelsen i løpet av april. Og et siste tips, ikke vent til dagen før. I tilfelle det dukker opp spørsmål det kan ta litt tid å finne ut av. Det lønner seg å ha tid til å få med alt som kan spare noen kroner! Og det er faktisk ditt ansvar.

Obs. Tipsene er i hovedsak rettet mot privatpersoner, ikke bedrifter. Og rådene er basert på skatteregler for skatteåret 2014.

Selvangivelsen 2014 - foreløpig resultat

I starten av 2014 skrev jeg at jeg endret på skattekortet for å betale mest mulig riktig skatt. Mannen gjorde det samme og ga slipp på sin restskattfrykt og sluttet å betale inn ekstra skatt. Dette med bakgrunn i at det er mer lønnsomt at vi sparer pengene selv på høyrentekonto enn å midlertidig låne de ut til staten.

Statens rente på skatt tilgode er 0,91% årlig beregnet fra 1.juli 2014 og til beløp utbetales i 2015, så selv om rentene på høyrentekonto i fjor lå på bare rundt 3% så er det betydelig mer lønnsomt å få pengene inn på egen konto hver måned enn å spare de opp hos staten. I teorien kunne vi også betalt inn for lite skatt for å spare det midlertidig selv, men da det medfører økt risiko ønsker vi heller ikke den løsningen. Å sikte mot 0,- er derfor ideelt for oss. Vi har jo også en bufferkonto stor nok til å ta seg av litt restskatt dersom det skulle tippe feil vei.

Så derfor var det jo litt interessant å se om vi lyktes.
For 2013 fikk vi igjen ca 35.000 kroner.
For 2014 får vi igjen ca 8.000 kroner viser den foreløpige beregningen, og den ser ved første øyekast ganske riktig ut.

Dermed er vi mye nærmere å ikke ha betalt inn for mye skatt enn tidligere, men kanskje ikke helt i mål. Jeg vet ikke helt hvorfor vi får igjen såpass heller, men litt +/- må man vel regne med. Det viser i alle fall at det var lurt å endre på skattekort for å få en mer riktig beskatning gjennom året. For det vi da ikke har betalt for mye i skatt har vi kunnet spare selv. I hovedsak er det at skattekortet mitt har tatt høyde for pendlerfradraget som gjør det største utslaget.

Det som da er viktig nå, uansett om foreløpig resultat viser pluss eller minus: Sjekk selvangivelsen nøye! Skatteetaten vet ikke alt om deg, så nå er det din tur til å fortelle dem det de ikke har fått med seg. Der kan det være penger å spare!

Jensen-posen - hvordan slippe unna avgiften?

De aller fleste har vel fått med seg statsbudsjettsnakkisen om Jensen-posen.
Ironisk nok er det en drøss andre aspekter som heller burde fått medias oppmerksomhet heller enn den nå så berømte pose-avgiften, men Ikke utenkelig at det er nettopp derfor avgiften er innført. For å skyve fokuset bort fra de vanskelige sakene og over på noe virkelig tabloid. Dette handler om strategi, intet annet.

Men uansett, resultatet av dette behovet for unnamanøver er at plastposene øker i pris i 2015. Opp med 1,50 kroner. Og allerede koster poser endel. Kanskje husker noen at jeg registrerte all dagligvarehandel i 2012? Og at selv med ukeshandling og en viss bevissthet så brukte vi 154 kroner på bæreposer. I 2015 ville jo dette beløpet økt en god del med ny pris på posene!

Og i dag er VG ute med regnestykket som viser at regjeringens skattelette dekker fem plastposeavgifter i uka. Det er noen ting her jeg selvsagt reagerer på, for eksempel innledende setning om at " Siv Jensen gir folk flest 400 kroner i skattelette. Det dekker én plastposeavgift hver dag - unntatt lørdag og søndag". Her ønskes det nok å hisse opp nordmenn med helt standard handlevaner, nemlig de som er innom butikken hver dag. Og som hver gang tar med seg minst en pose.

I andre innslag i media har jeg også hørt følgende svart på spørsmålet om Ola Nordmann vil fortsette å kjøpe poser: "Selvsagt, hva skal jeg ellers kaste søpla mi i"?

Men selv er jeg dønn rolig i forhold til den nye avgiften, og søpla finner allikevel veien til søppelkassa, i samlet tropp. I tillegg til allerede å ha lagt inn noen særdeles smarte økonomiske vaner, så blir jeg stadig mer allergisk mot å betale alle disse skjulte skattene staten prøver å pålegge oss. Inntektsskatt og formueskatt betaler jeg med glede og er glad for systemet vi har, men alle de skjulte avgiftene er det jo faktisk mulig å sno seg unna uten at det ansees som skattefusk. Således blir dessverre disse skjulte avgiftene også en skatt som rammer de uopplyste.

Så, oppskriften for å senke eget skattenivå ved å styre unna plastposeavgiftene er selvsagt å kjøpe færrest mulige Jensen-poser. Og dette er såre enkelt, kun to ting trengs: handlenett og ukeshandling. 

Handlenett kan man noen ganger få utdelt her og der, jeg tar alltid i mot og har derfor fått endel gratis. I tillegg kan man kjøpe de for 10-20 kroner i butikkene. Evt kan man jo sy noen selv. Fordelen er at de varer og varer, flere av mine har jeg hatt fra tiden da de først dukket opp for mange år siden! De er vaskbare (fant jeg ut etter et uhell med en grillet kylling i et av nettene) og solide. I tillegg kan de henges på skulderen som en veske og det er mye lettere å bære tunge varer! Det er faktisk bare fordeler med handlenettene så vidt jeg kan se. Vi har en liten gjeng handlenett samlet i skapet i gangen, og vi tar de med ut til hver ukeshandling. "Pose?" "Neitakk, vi har!"

Og selv om man fortsatt tyr til plastposer fra butikken vil antallet trolig reduseres om man handler en gang i uka heller enn daglig. Fire poser på en lørdag er færre enn en hver dag resten av uka. I tillegg medfører ukeshandling behov for planlegging, gjerne en handleliste og en oversikt over hva man trenger og ikke. Noe som kan redusere mengdene som handles inn, og derav også behovet for plastposer.

Men hva med søpla da?
Jo, vi kjøper ruller med avfallsposer, enten på et rimelig sted som europris eller liknende i Norge, men vår favoritt er å kjøpe de enda rimeligere over svenskegrensa. Jeg husker ikke nøyaktig pris nå, men det blir litt under 1 kr pr pose. Godt under ny posepris i Norge! I tillegg tar vi selvsagt med poser i butikkene hvor de deles ut gratis, disse havner i poseholderen og brukes til søppel også. Men siden vi ikke handler så mye, så blir det mest rullene med avfallsposer det går i. Og de fungerer helt fint!

Det er dermed enkelt å styre unna Jensen-posen og således senke eget skattenivå! Ja, det er snakk om småpenger, men allikevel, en krone her og en krone der fyller jo pengebingen over tid :)

Restskatt - frykte eller ikke frykte?

I dag ble selvangivelsen for 2013 gjort tilgjengelig for e-brukere, du finner den i såfall på Altinn. Ikke e-brukere må smøre seg med tålmodighet en liten stund til.

Det blir mye skatteprat for tiden - og en ting som slår meg er hvordan folk frykter restskatt som djevelen selv. Folk har ekstra skattetrekk på lønn, setter kunstig høy skatteprosent eller andre kreative metoder for å unngå den fryktede restskatten.

Min mann er ikke norsk opprinnelig, han har vokst opp i en annen kultur. Allikevel har han helt tydelig lært seg at  i Norge er man redd for restskatt. Altså, akkurat på samme måte som at det virker rart å kjøpe bil uten billån. Det bare ER sånn, det er slik det alltid har vært, og vil alltid være slik. Den store skumle restskatten som kjører enhver økonomi over kanten til den dypeste avgrunn. Skulle man tro. Og kanskje var det slik før. Fordi det fort dreier seg om mye penger på en gang, og at du får staten som innkrever dersom du ikke betaler. Grøss og gru - den forstår jeg faktisk! Staten er ingen hyggelig kreditor.

Så kombinasjonen av skummel kreditor og store beløp skaper tydeligvis utrygghet og mareritt for endel, den dag i dag. Og ja, selv liten restskatt er stor hvis man ikke kan betale den.

Men, nå har det seg sånn, at skatten du skal betale er skatten du skal betale. Får du mye igjen har du betalt for mye skatt hver måned i fjor. Får du restskatt, ja da har du betalt for lite skatt, hver måned. Med andre ord har du hatt mer utbetalt enn du skulle hatt. Du har allerede fått pengene, og du har allerede brukt de opp. Og det er i sistnevnte at feilen oppstår. For klart restskatt er skummelt når man ikke har noe å betale den med, fordi man ikke har spart noe det foregående året.

Igjen må jeg innom viktigheten av å ha en bufferkonto. Uansett hvor lang utgiftslista er, hvor mange du skylder penger eller hvor lite du tjener, så MÅ bufferkonto prioriteres høyest på lista, helt til den inneholder rundt 10.000 kroner. Og når kredittgjeld er betalt ned må bufferen økes til minst 3-6 måneders utgifter.

Magien med bufferkonto er at den også dreper den store skattesmellfrykten. Og i det man ikke lenger handler i redsel, så tar man plutselig klokere valg. Og plutselig går det kanskje opp at man i stedet for å trekke ekstra skatt hver måned i redsel for restskatt, kan sette tilsvarende på egen sparekonto? Vil ikke utfallet bli nøyaktig det samme? Jo, selvsagt. Om du ikke betaler 500 kr ekstra i skatt hver måned (=6000 kr i året), så kan du jo sette 6000 kroner på konto til å betale den restskatten du fryktet. Det blir jo helt fullstendig det samme, bortsett fra at du faktisk tjener litt på kronene mens de står på sparekonto.

Og den dagen bufferkontoen virkelig har lagt på seg endel, så er tiden inne for å gå i terapi og kvitte seg med restskattfrykten. Å spare endel hver måned gjør at du med høy sannsynlighet har satt av det du eventuelt har betalt for lite i skatt, og skulle du skylde noe så er det bare å betale, for pengene har du jo allerede fått.

Mannen har nettopp vært igjennom min lille restskattfryktterapi i forbindelse med at han avsluttet ekstra skattetrekk hos jobben sin i år. Vi har 100.000 på bufferkonto, vi har et overskudd hver måned etter alle absolutt nødvendige utgifter på rundt 25.000 kroner. Det er rimelig utenkelig at en restskatt skal vippe oss av pinnen nå. Allikevel var den iboende frykten hos han da han avsluttet ekstratrekket: "Jamen hva hvis jeg får skattesmell?". Ja, hva hvis det? Da har vi allerede fått pengene da. Da får vi betale de tilbake. Jeg tror det gikk et lys opp for han om at når økonomien begynner å få et godt fundament så kan man legge slike redsler bak seg. Enda en god grunn til å skape en trygg økonomisk grunnmur og gode sparevaner.

Mitt beste tips hvis restskatt fremstår som et stort og skummelt ord er å spare opp penger på bufferkonto, og kvitte seg med frykten.

Noen vil selvsagt si at det er lett for meg å si, som tjener "masse" og kan spare masse. Og ja, kanskje er det lett. Men for det første, tjener man mye skatter man mye. Tjener man lite skatter man mindre, i rene kroner og øre. Med andre ord er mitt potensiale for en skikkelig smell større enn hos de som tjener mindre. Med lavere inntekt vil også en evt restskatt bli tilsvarende lavere. Og å spare er noe alle kan bare det prioriteres høyt nok, det er jeg helt overbevist om. Hvis man får utgiftene til å stå i stil til inntektene skal det være mulig å spare opp nok til å ikke frykte problemer med restskatt.

Men - hva hjelper moralpreken når du nå sitter der med en restskatt du ikke kan betale?
Les f.eks her: Slik blir du kvitt restskatten, som har en ekstremt villedende tittel (ja, det er bare en måte, du må betale den), men allikevel noen gode råd. Jeg faråder derimot sterkt å låne penger til å betale restskatten med, det er bare å flytte gjeld. Prøv alt annet først:

• Sjekk først at opplysningene i selvangivelsen stemmer!! At oppgitte inntekt er rett og at alle fradrag er med. Finner du feil, klag! Det skjer stadig feil fra skattemyndighetenes side. Er alt riktig har du rett og slett betalt for lite og du må betale nå i stedet. 
• Kutt forbruk til beinet
• Selg ting! Utrolig mange har mye de kan selge hjemme. Elektronikk, møbler, bil, smykker, klær osv. 
• Be om forskudd på lønn, eller på feriepenger om restskatten er stor. So what om det ikke blir dyr  ferie i år, hjemmeferie kan også være kos! Ferie er i alle fall mye mer kos om ikke man har skattegjeld på skuldrene. Husk bare at du skal ha råd til alle regninger i juli også.
• I verste fall, betal minimum eller be om avdragsfrihet på andre lån, som f.eks boliglånet. 
• Til sist, når restskatten er betalt - ta en grundig gjennomgang av økonomien og finn rom for å spare på bufferkonto slik at små restskatter ikke blir en krisesituasjon. Sett deg som et mål at du aldri vil ha denne følelsen igjen.

Spent på selvangivelsen? For dårlig kontroll?

Er du av de som nå sitter på pinebenken i påvente av selvangivelsen for 2013 som er like rundt hjørnet, fordi du ikke aner om du får baksmell eller blir tilgodesett mange tusenlapper? I såfall kan det være lurt å ta litt bedre kontroll over skatten din, rett og slett følge bedre med og sette deg inn i hvordan ulike ting i din livssituasjon påvirker skatten din. En gylden mulighet er å bruke god tid på å forstå alle postene i selvangivelsen som er rett rundt hjørnet. Sett deg inn i alle fradrag og tenk over hvordan disse kan kompenseres for gjennom året. Er de fortsatt gyldige for 2014? Ja da kan du i prinsippet heller betale mindre i skatt hver måned enn å få det igjen neste år.

Målet bør for alle å gå i +- 0, altså hverken få tilbake eller få restskatt. For skatten må betales, men det er få grunner til å betale inn mer enn nødvendig. Rentene hos staten er elendige i forhold til høyrentekontoene, så å låne staten penger er unødvendig. Da er det i såfall nesten bedre å låne penger av staten, det vil si betale for lite skatt, og heller ha pengene på konto til å cashe ut restskatten da den kommer. Men det må selvsagt gjøres bevisst slik at pengene er satt av, og anbefales kun for de som vet de har selvdisiplinen og motivasjonen på plass. De fleste bør holde seg unna dette, da den verste kreditoren du kan ha er staten. Å skylde skatt du ikke får betalt kan føre til lønnstrekk og mye ubehag. Så betal skatten du skal, men heller ikke mer.

Det er en smal sak å endre på skattekortet for inneværende år, så når likningen kommer kan det være på tide å vurdere om det er behov for å gjøre endringer for å komme mest mulig i 0 for 2014. Får du mye igjen, eller stor restskatt, så bør noe gjøres dersom du ikke utfallet var bevisst fra din side.

Det skal ikke være noen grunn til å være spent på selvangivelsen.
Det finnes relativt gode skatteberegningsverktøy på nett som gjør at du kan følge med gjennom året, og evt justere skattekortet underveis. Selv har jeg fått justert for reisefradraget mitt for dette året, og får derfor heller utbetalt et par tusenlapper ekstra hver måned, enn å få igjen mye neste sommer.

Hvilke fradrag du er berettiget, og hvor mye skatt du skal betale, til avhenger av din livssituasjon og din økonomi. Derfor må dette vurderes årlig, eller ved endringer i livssituasjon. F.eks ved endring av lønn, barn inn/ut av barnehager, endring i skattepliktig formue osv.

Jeg testet Din Sides skattekalkulator for skatt i 2014, og den traff nokså nøyaktig ut i fra mine data. Der kan du se i bunnlinjen hvor mye du omtrentlig bør ha utbetalt hver måned. Jo mer nøyaktig input jo mer nøyaktig er utfallet. Slik er det lett å se om du betaler for mye eller for lite skatt, og om du bør justere på skattekortet, evt be arbeidsgiver trekke mer eller mindre skatt for de som har den muligheten.

Synes du fortsatt at eneste måte å få spart på er å betale inn for mye skatt?
Da bør du se nærmere på sparevanene dine. Et godt tips er å heller opprette høyrentekonto i en annen bank enn dagligbanken, og å sette på automatisk overføring dit på lønningsdag. Slik blir pengene fortsatt automatisk flyttet ut av ditt synsfelt, men de kan stå til mye bedre rente, og du blir faktisk litt rikere enn om du låner pengene til staten. Samme effekt, du får bare mer penger ut av det. Og det er vel ikke feil? Og disiplin til å la pengene stå er en øvelse som kan være uvant, men mangler den bør den jobbes med. Jeg har jobbet med den i flere år nå, og det begynner å komme seg, så det er mulig!

Endre skattekort

I år får alle skattekort elektronisk, noe som har mange fordeler! For det første henter arbeidsgiver skattekortet elektronisk, vi trenger ikke lenger levere det. Og for det andre er det nå veldig enkelt å gjøre endringer av skattekortet i Altinn!

Jeg har nå vært inne og endret litt på skatteberegningsgrunnlaget, da jeg i fjor fikk tilbake veldig mye på skatten for 2012, noe som er litt unødvendig. I år tas det høyde for reisefradrag, BSU-sparingen, høyere forventede renteinntekter og en god del mindre gjeldsrenter enn foregående år. Boliglånet står på min kjære nå. I 2013 har jeg betalt litt mindre renter enn han, som kompenserte for at han får fradrag for rentene og ikke jeg, så på en måte har jeg også fått det. Nå som vi uansett gifter oss hadde det ikke spilt noen rolle. For 2014 blir vi uansett liknet som ektefeller, og har felles økonomi, det er derfor helt greit at gjelden står på han, og at han får fradraget på rentene. Derfor har jeg vært inne og justert på skattekortet for å sikte på å betale mest mulig riktig skatt i 2014, og gå mest mulig i +- 0 ved skatteoppgjøret for 2014.

Fra hva jeg kan se betyr det at jeg kommer til å betale litt mindre skatt, og få litt mer utbetalt. Noe som virker fornuftig pga at reisefradraget er tatt høyde for. Det er bedre at jeg får pengene utbetalt og at vi kan spare de selv, enn at staten skal spare de for oss til elendig rente!! Og skulle det bli en liten minus så har vi så absolutt økonomi til å takle det i 2015. Det betyr jo bare at det står mer sparepenger på kontoen våre enn det skulle gjort, hehe.

Så da blir det spennende i 2015, se hvor godt jeg treffer!

Kanskje må det justeres litt ila året også, da vi vel får håpe på litt lønnsøkning i år også.

Har dere sjekket skattekortet på Altinn?

Statsbudsjettet 2014 - slik påvirker det min økonomi

Som overskriften sier, hvordan vil jeg påvirkes av det nye statsbudsjettet og endringene som gjøres? Vel, i realiteten ikke stort sånn umiddelbart. Men la oss nå se.

Lavere skatt
Skattesatsen for personbeskatning reduseres fra 28 % til 27%, noe som gir litt mindre skatt. Hurra!

Arveavgiften fjernes
Den største endringen som er positiv for "folk flest" er at arveavgiften fjernes. Takk gode gud. Verre dobbelbeskatning skal man lete lenge etter! De som klarer å skape et overskudd som kan arves videre har jo gjort det med penger de allerede har skattet av. I tillegg har det tydeligvis styrt økonomien sin til et overskudd. Straffen for det har hittil vært at det skulle skattes av pengene - igjen - i det de gis videre til neste generasjon. Så at den fjernes er på høy tid!

Nå er det kanskje nærliggende å tro at jeg venter en stor arv siden jeg er så glad for at arveavgiften fjernes, men nei, langt der i fra. Men jeg er glad på vegne av de som har skapt en arv og som nå kan gi den videre uten å vite at staten skal ha en stor del av kaka.  Samtidig ser jeg for meg at det skal mye til for å gjeninnføre den avgiften, så en eller annen dag kan den også komme meg tilgode, muligens. Nå har det seg slik at arv ikke er noe man har krav på, våre foreldre og besteforeldre må få bruke pengene sine på akkurat hva de vil. Ev evt arv må anees som en bonus i regnskapet, ikke noe man regner med. Samtidig kan arv også være et betydelig beløp, slik at det i kroner og øre er denne endringen som har potensialet til å gjøre den største forskjellen økonomisk.

Økt BSU-sparing
Ja, endelig økes grensen for hva man kan spare i BSU!
Fra 2014 (?) øker årlig sparebeløp fra 20.000 til 25.000, og maksimal sparebeløp økes til 200.000 kroner. Effekten er et økt skattefradrag på 1000 kroner, og mer penger som kan stå på konto til BSU-rente. Dette er vel og bra, jeg putter inn de ekstra 5000 og håver inn en ekstra 1000-lapp i skattefradrag. Dessverre øker de ikke aldergrensen også, hehe (jeg bare tuller altså, jeg må skylde meg selv for å ha kommet sent igang), og jeg har bare 2 år igjen å spare i BSU.

Reduserte fradrag
Tilsvarende med at skattesatsen reduseres ett prosentpoeng, så blir det tilsvarende lavere skattefradrag på fradragsberettigede poster. Jeg har et relativt stort pendlerfradrag, og dette reduserer den totale effekten av skattelettet noe. Men det går allikevel i pluss, så ingen klager.

Jeg har ikke regnet på det enda, men i sum blir dette positivt ser det ut til, med andre ord mer penger i min lommebok som jeg selv bestemmer hvordan jeg skal forvalte. Det er fint. Jeg ser media er i full sving med å fortelle oss hvor utrolig lite dette utgjør. "Barnefamilie med halvannen million i årsinntekt får bare et skattelette på 4000 kr i året", ser jeg på Aftenpostens fremside. Ja huff, bare 4000 kr mer i året. Altså, er ikke enhver forbedring bra?? Media fremstiller det nesten som om folk flest får mindre penger?! Mens realiteten er det motsatte. Ja, de fjerner skatteklasse 2, dette vil gi økt beskatning for et fåtall. Og ja, de reduserer formueskatten bittelitt, noe som medfører at de med størst formue får mest skattelette. For sånn fungerer nemlig prosentregning. Og jøss, skal det lønne seg å ha formue nå plutselig? Som om det noen sinne ikke har lønnet seg å ha formue. Altså, noe av det jeg har hørt og lest i media er så absurd at jeg ikke orker å høre på.

Jeg skulle ønske media ikke prøvde så hardt å overbevise folk om at dette er en dårlig deal, mens det egentlig, for "folk flest" er positivt og fører til litt mer penger i lommeboka. Litt mer burde være bedre enn ingenting. For meg er det i alle fall det.

Edit: et grovt regnestykke viser følgende: skattelette: 2000 kr (redusert skatt på lønn) + 1000 (skattefrdarag økt BSU). Reduserte fradrag hadde for likningen 2013 hatt en effekt på ca -900 kr. Så totalt rundt 2100 kr mer å rutte mer i året. Jeg takker og tar i mot, heller enn å sutre over at det ikke er det dobbelte. Noe jeg helt ærlig tror er et fenomen media ønsker å skape, heller enn at det er det "folk flest" føler og mener.

Skatteoppgjør 2012 og bruk av skattepenger

Den siste tiden har jobben og sommeren tatt all min tid. Det har vært nær unntakstilstand på jobben, noe som har resultert i mange plusstimer på kontoen. Dessverre ikke overtidsbetalt, men en god arbeidsinnsats er aldri dumt uansett. Nå roer det seg ned igjen, og feriemodus begynner å senke seg. Samtidig er ikke dette årstiden for å sitte så mye inne ved pc på fritiden, her skal sol og varme nytes. Slikt er tross alt gratis glede :) Derfor er det lenge siden forrige blogginnlegg, og dette skrives på bussen hjem.

I dag kom min favoritt-sms, fra skatteetaten! Mitt skatteoppgjør for 2012 er tilgjengelig, noe jeg håper betyr at jeg også får en liten utbetaling i løpet av uka! 31.325 kroner skal jeg få tilbake. Jeg hadde selv bereget 31.072 kroner, vi er rimelig enige. Størstedelen av dette er reisefradrag for 20 mil daglig pendling, og nest størst er renter betalt på det alt for store studielånet. Med andre ord er det vanskelig å se på dette som kosepenger, for egentlig er det penger som skulle vært spart i 2012 men som ble holdt tilbake i form av for mye skattebetaling. Dermed er konklusjonen for bruken av disse klar: direkte inn på bufferkonto. Kontoen kan glede seg til en fordobling, noe som gjør at jeg da allerede er i boks med målet om å ha minst 2x netto månedslønner på konto. Sparingen fortsetter mot 100.000, og jeg har i bakhodet at 20.000 av innestående ved nyttår skal over i BSU 1.1.2014. Men årets skattepenger bidrar absolutt til fremgang på sparefronten.

Da kommer bufferkonto opp i litt over 60.000 kroner, som nevnt litt over 2 måneders utbetalte lønninger, og mer interessant ca 4 måneders faste utgifter. Det er positivt i seg selv.

Jeg har lovet en grundig oppsummering av økonomisk status og fremgang 1.juli, og den holder jeg fast ved. Antagelig kommer den allerede i slutten av denne uka :)

Må ellers benytte anledningen til å ønske alle en god sommerferie, uansett hvordan den tilbringes og hvor mye penger som brukes på den ;) Våre ferieplaner får jeg komme tilbake til, de er enda 3 uker frem i tid og budsjettet er ikke satt enda. Men at det blir et budsjett er det ingen tvil om!

Skattepenger og kontotrøbbel

Okay, så har jeg jo fått byttet banker, hurra!
Jeg var lykkelig da jeg for et par uker siden ruslet inn på DNBs kundesenter og sa takk og farvel til deres tjenester. Rett og slett ivrig på å få ryddet opp i kontohavet! Og å få vist DNB hva jeg synes om innskuddsrentene (eller mangel på), lånerentene (ikke dårligst, ikke best) og gebyrhavet dems. Og det fikk jeg gjort. Hun i skranken lurte på hvorfor jeg ville avslutte forholdet, men da jeg fortalte hvor jeg har flyttet pengene mine kunne hun ikke annet enn å forstå at de ikke lenger hadde noe å tilby. Så var det farvel.

Og ja - på chatten i nettbanken fikk jeg beskjed om at jeg måtte fysisk gå i banken for å avslutte forholdet. Okay, skulle man to. Men mitt lokale DNB-kontor har åpningstider 8-15.30. Jeg er borte fra 5.50-17.00 nesten hver dag. Og mellom 8 og 15.30 er jeg normalt sett i jobb! Så for å få avsluttet måtte jeg bruke litt av min høyt skattede fleksitid... Og det bare fordi jeg måtte signere på avslutting for hver konto, fysisk. Trodde det var slik vi hadde bank-id til jeg. I Skandiabanken gjorde jeg hele jobben selv, da det passet meg. Hurra for fornuftige løsninger!

Min kjære eks-bank Skandiabanken avsluttet jeg forholdet med i mars. Så endelig begynner ting å være ordnet! Det har tatt seg litt tid å venne seg til ny nettbasert bank (yabank), men jeg må si det gir meg glede å titte på rentene som samler seg raskere enn noen sinne på f.eks regningskontoen min. Etter 1,5 måned i drift er det allerede 50 kroner i renter opptjent. Det merkes jo såvidt at innskuddsrenta har gått fra 0,1% (!) til 3,4% på en konto der det jo står noen tusenlapper til enhver tid. I like!

Men - i min iver var det en ting jeg ikke tenkte på. Utbetaling av skattepenger.
De må jo inn på en konto. Kontoene er forhåndslagret i Altinn.
Så fant jeg denne: Fare for skattefelle: 182.000 kan få skattepengene inn på feil bankkonto
Og tenkte - jaja - best jeg logger inn og sjekker hvilken konto de har registrert da, siden jeg faktisk nå har avsluttet alle de gamle. Og ja, det var registrert utbetaling til ikke-lenger-eksisterende konto. Ok, så kan jeg bytte da, tenkte jeg. Men ingen av mine nåværende og eksisterende kontoer var registrert i listen i Altinn!! Plutselig begynte jeg å skjønne at dette vil kreve litt jobb. Takket være min egen overiver i bankryddingen.

"Hvis du har sagt opp kontoen din og ikke endret konto innen fristen, vil skatteoppkreveren forsøke å utbetale til den oppsagte kontoen. Skatteoppkreveren vil da få beskjed om at kontoen ikke kan brukes og utbetale beløpet på nytt til en annen konto som er registrert på deg, eller sende utbetalingskort. Dette kan føre til at utbetalingen blir noe forsinket." (ref artikkel i link)

Jeg ser for meg at pengene skal forsøkes utbetalt til alle de ørten ikke-eksisterende kontoene før jeg etter en uviss lang forsinkelse får et utbetalingskort jeg da må betale gebyr (antagelig) for å få hevet hos bank eller post. Dessverre er de ikke så ivrige på å sette penger gratis inn til andre banker enn seg selv. Det er eneste ulempen med å ikke ha fysisk bank. Men jeg hater gebyrer. Det måtte finnes en løsning! Og den måtte jeg finne snart, da fristen utløper 15.mai, om TO dager. Og jeg vet ikke hva som er verst, å vite at jeg må ut med et gebyr, eller muligheten for unødvendig forsinkelse...

Så ble det en telefon til kemneren i min kommune, men nei, vent nå, da havnet jeg hos kommunens servicetorg. Men samme det forsåvidt. Hyggelig hjelp å få på telefon, og like hyggelig beskjed om at jeg må møte opp personlig. Flaks (?) at jeg er hjemme med en eller annen uhyggelig virusinfeksjon som ikke slipper taket, så x-antall smertestillende og en utrolig slitsom dusj senere tropper jeg da hostende og harkende opp på servicetorget, etter å ha betalt 5 kroner til parkering. Fortsatt billigere enn bankens "sette inn i annen bank"-gebyr. Min hyggelige hjelper kan ikke annet enn å le da hun ser listen med de gamle registrerte kontonumrene. Hun skjønner hvorfor jeg ville rydde opp. Jeg holdt for meg selv at jeg fortsatt har en god del kontoer, bare at ingen av de er registrert der. Det var faktisk så uvanlig at hun aldri hadde vært borti det før. Hmmm, har folk virkelig bare en eller to kontoer?? Og den har de hele livet? Mulig mulig. Den lange lista gjorde det vanskelig å opprette enda et kontonummer, men tilslutt fikk hun da ordnet det. Ikke til sparekontoen slik jeg ønsket, for da måtte jeg hatt med meg bevis på at den kontoen er min, men i alle fall ble brukskonto i Yabank registrert, for den står på bankkortet. Å betale pengene derfra til sparesmart skal jeg nok klare selv.

Så - ja - hadde jeg tenkt på dette litt tidligere hadde jeg ventet med å avslutte alle de gamle kontoen til etter skattepengene ble utbetalt. Selvsagt. For det var unødvendig klønete å få registrert et nytt kontonummer.

Nå gjenstår det bare å håpe på at pengene finner veien til den kontoen allerede i slutten av juni, for jeg vil ha de inn på sparekontoen min så raskt som mulig. En av årets store gleder er jo et godt påfyll i Pengebingen!!

Moral: Hvis du bytter bank, ikke avslutt konto for utbetaling av skattepenger, før en av dine nye kontoer er registrert i Altinn. Har du ikke sjekket dine er fristen for å endre 15.mai, altså onsdag. For å se kontonumrene, eller bytte til et av de andre registrerte: les mer her.

Selvangivelse 2012

Selvangivelse for 2012 ble levert for noen dager siden.
Frist for levering er 30. april - og som med hjemmeleksene så kan det lønne seg å se på det litt før i siste sekund.

Jeg er glad min hittil er relativt enkel, og enda er det jo litt å sette seg inn i. Jakten på fradragene er jo ganske viktig. Det samme er det å huske at vi er pliktige å kontrollere at all innmeldt informasjon er korrekt. Så uansett hvor kjedelig det er så må man gå gjennom selvangivelsen. Før tenkte jeg ikke så mye over dette, og jeg antar at det er veldig mange i dette landet som ikke tenker over det, og som leverer uten endringer.

Å levere selvangivelsen uten å gå gjennom den

Dette er nok en vanlig måte å gjøre det på, og da spesielt hvis det står at du får tilbake penger. Mange våkner nok hvis de skylder penger og ønsker da å finne ut hvorfor. Allikevel så velger mange å sende selvangivelsen inn uten gjennomgang eller endringer. Dette kan ha to konsekvenser, som begge bare rammer deg selv:

1) Du er fornøyd med utfallet (du får tilbake på skatten, hurra!) og glemmer derfor å føre inn fradrag du er berettiget til som kunne gjort at du fikk enda mer penger tilbake. Konsekvens: Penger tapt

2) Du godkjenner ubevisst å sende inn feil tall til skattemyndighetene. Det er faktisk ulovlig, og kam medføre tilleggsskatt og i grove tilfeller straff. Nå er det for oss vanlig dødelige vanskelig å unndra så mye på skatten at fengselsstraff er sannsynlig, i alle fall i form av feil. Men det er allikevel viktig å huske at man selv står ansvarlig for at selvangivelsen inneholder rett informasjon, uansett om det er en ulempe for deg eller ikke.

Det er med andre ord både riktig og viktig å gå gjennom selvangivelsen. Det høres kanskje kjedelig ut, og jeg for min del har jo alltid hørt at "å nei, det er selvangivelse igjen", som om det var et stort skummelt monster. Men nå har veiledningene blitt så gode, skatteetaten har egen facebookside for å hjelpe oss, så det er ikke lenger noen god grunn til å frykte. Samtidig skal jeg si rett ut at jeg synes det er synd at selvangivelsen er skrevet i et språk man nesten må være utdannet økonom for å forstå. Den kunne hatt et bedre brukergrensesnitt, men la oss gjette at den skal passe inn i diverse datasystemer og sånn. Uansett, man må bare finne ut av det, og så lærer man jo år for år.

Hva jeg har gjort og hvilke fradrag jeg fører opp:

1. Først tok jeg meg tid til å lese Dine Pengers 10 kjappe finter for lavere skatt. Og dette har ingenting å gjøre med noe ønske om å "snylte på skatten", men å finne frem til de fradragene jeg er berettiget til i henhold til lovverket. Å oppgi feil eller holde tilbake informasjon med mål om å betale mindre skatt er ulovlig, men å sørge for å få med alle fradragene man skal ha er en klar oppfordring. Det er flere kilder også for å finne alle mulige fradrag:
   Skatt.no/fradrag
   Skattebetaleren.no
2. Underveis er det lurt å notere seg de fradragene en selv må huske på å 1) sjekke at er rapportert inn riktig eller 2) legge til selv.
3. Deretter må man finne frem årsoppgaver fra arbeidsgiver og banker. Disse skal være tilsendt per post eller du finner de i postkassen i nettbanken. Der står den informasjonen som skal være rapportert til skattemyndighetene.
4. Så er det bare å logge inn hos Altinn.no og håpe på tilgang ;) I år gikk det visst ganske greit heldigvis. Jeg må innrømme at jeg først tok en utskrift an selvangivelsen min, jeg er litt gammeldags og synes den er ryddigst på papir hvor jeg kan notere ting.
5. Sjekk at alle oppgitte tall stemmer med årsoppgavene.
6. Legg til det som ikke er oppført, her er hva som gjaldt meg i år:
   Reisefradrag: Med 91 km en vei til jobb er dette en svært viktig post for meg. Samtidig må jeg følge regelen som sier at man skal regne faktiske reisedager hvis man er borte mer enn 15 dager i året. Jeg har ofte hjemmekontor 1 dag i uka og må derfor føre opp sånn ca de faktiske dagene jeg har pendlet til jobb. Jeg kan ikke blindt bruke 230 dager.
   Flytte boliglån over fra samboer: Her hadde vi begge en jobb å gjøre. Han står som hovedlånetaker i banken, derfor registreres lånet bare på han. Vi har lov til å dele dette mellom oss da jeg er medlånetaker. Det viktige her er selvsagt at jeg skal ha fradrag for rentene jeg har betalt på min del av boliglånet. Han halverer tallene i sin selvangivelse, jeg fører opp tilsvarende halvdel hos meg.
   BSU: jeg sjekker på siste side at BSU-tallene er rapportert inn.

Bra å få igjen på skatten?

I følge mine beregninger får jeg antagelig igjen rundt 30 000 kroner i år. Hurra? Vel, jo, det er jo hyggelig. Samtidig betyr det at jeg skattet 30 000 for mye i fjor, penger som kunne stått på høyrentekonto som i fjor hadde 3,7% rente. Istedet har jeg lånt de ut til staten til en rente på ca 1,08% (sjekk rentesatser her). Det er en viss forskjell kan man si. På høyrentekonto, med innskudd 2500 kr hver måned ville det blitt 520 kr i løpet av fjoråret. Med statens rente blir det ca 178 kroner i rente. Med andre ord et tap på 342 kroner. Småpenger, sier du kanskje? Joda, det er ikke mye. Men penger ER penger har jeg begynt å forstå. Nei, det lønner seg per i dag ikke å betale for mye skatt. Men samtidig er det hyggelig å få igjen endel som kan gå rett på sparekonto, det er klart :)

At jeg får igjen mye skyldes flere ting, reisefradraget utgjør ca 1/3, renter betalt på boliglån og studielån nesten 2/3 og de siste er de 4000 fra BSU. Så det har normale årsaker. Spesielt at jeg i hele fjor har betalt tilbake renter jeg skylder Lånekassen bidrar til denne summen. Og tro meg, det går på ingen måte i pluss. Det er 28% fradrag på gjeldsrenter, så jeg har jo betalt over 63 000 i renter i fjoråret. Omtrent halvparten til Lånekassen. Hyggelig å få igjen litt, men fy søren så mye bedre om jeg ikke hadde skyldt de en haug med renter!! Dumme betalingsutsettelser, dumme meg!

Halv skatt - umyndiggjøring av det norske folk?

I desember (for de fleste) får vi halv skatt på lønningen vår.

Hvorfor får vi ikke være sjef over
egne penger?

Vel, nå er det jo ikke slik at vi faktisk slipper unna med å betale bare halvparten av skatten vår i årets siste måned akkurat. Men på lik linje med feriepengene er vi utsatt for tvangssparing. (Les mer i artikkel i Dine Penger)

Det er jo slik at vi bare betaler mer penger de andre månedene, for å slippe å betale full skatt før jul. Skatten skal inn den, dette er ingen julegave fra staten! Det er bare det at du slipper å spare selv.

Halv skatt i desember er en ordning som oppsto på 50-tallet, for å sørge for at folk hadde penger til jul. Allerede den gang hadde staten ingen tro på at den jevne nordmann kunne klare noe selv, og startet å sy puter under ermene til folk. Noe som tas godt imot hos de fleste, det er selvsagt behagelig å bli dullet med. Men om det er hensiktsmessig å la oss nordmenn leve i tro om at vi ikke trenger å ta ansvar for egen økonomi ser ut til å ha uønskede, men kanskje ikke overraskende, konsekvenser. At mange er uansvarlige med sitt pengebruk, og deretter forventer at staten skal rydde opp for dem. Noe staten i mange tilfeller gjør gjennom offentlige gjeldsordninger, gjeldsrådgivning hos NAV, startlån til vanskeligstilte som allerede sliter med økonomien osv. Snillismen gjennomsyrer Norge og oppfostrer stadig flere som mener at de ikke har noe ansvar for hverken eget liv eller egen økonomi. Skummelt skummelt. Og trist - da mange blir sittende uten å noen sinne oppfylle sitt eget potensial fordi de bare venter på at noen andre skal komme inn å oppfylle drømmene. Nå er det selvsagt flest av de som faktisk forstår at man ikke kan fraskrive seg ansvaret, men hos NAV ser de nok urovekkende antall unge (og gamle) som ikke forstår at de selv har et ansvar.

Burde ikke den jevne nordmann klare å spare til jula selv? Ved å betale litt mindre skatt hver måned ville det jo bli et tilsvarende beløp spart opp som det vi nå får utbetalt. Pengene kunne stått på høyrentekonto og faktisk også tjent noen kroner i løpet av året også. Vi har BSU-ordning for unge boligkjøpere som er ment til å "oppmuntre til sparing". Samtidig fratas vi ansvaret for egen sparing på andre områder. Jeg kan ikke annet enn å lure på hva de egentlig vil? Vil de at vi skal lære å spare, eller vil de ikke?

Det ville blitt ramaskrik hvis noen våget å fjerne ordningen, gi lavere jevn skatt året gjennom og si at vi faktisk er voksne, oppegående mennesker man kan forvente noe av. For som sagt, ekstra utbetaling før jul og sommer er ingen stønad, det er ikke ekstra penger staten gir ut, det er tvangssparing. Man ville ikke bli fratatt noe om ordningen forsvant, man ville bare bli pålagt et ansvar for å gjøre sine egne prioriteringer. Det er ikke sikkert at alle ville prioritert slik staten tror. En stadig større andel av det norske folk tilhører for eksempel religioner som ikke feirer jul. Kanskje ville de satt pris på å hatt de ekstra kronene på andre tider av året? Hvorfor kan vi ikke selv får bestemme hva som er viktig i våre liv?

Fordi vi blir ansett som inkompetente av våre egne myndigheter.
De bryr seg lite om å gi grundig opplæring i økonomi i skolen, flere og flere etterlyser privatøkonomi som eget fag. Temaet er så stort at det ikke kan favnes av et år med ukentlige dobbelttimer. Spesielt ikke hvis disse benyttes til å lære å skrive touch! Nå vet ikke jeg om det fortsatt er slik, det begynner å bli noen år siden mine år på videregående. Lærere jeg har snakket med sier at ungdom nå lærer å sette opp et fiktivt budsjett i det minste. Men at det er alt for lite fokus på grunnene til at det er lurt å være smart med penger. Dessuten burde kanskje faget inn allerede fra ungdomsskolen, før man begynner å få stipender på VGS som skal brukes opp.

Så, i stedet for opplæring, rådgivning og fokus på eget ansvar for egen økonomi så synes staten det er like greit å umyndiggjøre oss fra tidlig alder og i klartekst fortelle oss at vi er idioter og at de selvsagt vet hva som er best for oss mye bedre enn vi vet selv.  Og de lykkes med å overbevise endel om dette.

For min egen del setter jeg nå ca 2/3 av disse tvangssparte midlene inn på sparekonto, men er litt irritert over at mesteparten av tilsvarende beløp allerede kunne stått der. Hvis jeg hadde kunnet bestemme selv.

Nå er det nærliggende å si at det er lett for meg å mene dette, som har høy lønn, begynner å få penger på konto og tydeligvis har forutsetningene som skal til for å klare nettopp det å spare selv. At det for lavtlønte, vanskeligstilte og folk med økonomiske problemer er viktig å ha denne tvangssparingen slik at de har penger å bruke i jula. Etter alt jeg har lært og forstått det siste året så må jeg bare stille spørsmål ved om det er riktig at julegaver og en feit julemiddag en dag skal prioriteres foran å ha råd til smør på brødet resten av året. Det er jo spesielt vanskeligstilte som ville satt pris på et par hundrelapper mer utbetalt hver måned, heller enn å få mye midt oppi julas kjøpepress og oppfordres til forbruk. Det er noe galt med det hele. Det sies at vi skal bekjempe fattigdom, men jeg har problemer med at det å la folk tro at de ikke har noe ansvar for sitt eget liv er måten å gjøre det på.

Anyways, det er så mange aspekter ved dette at det kan diskuteres i det uendelige. Det er også er kontroversielt tema som få tør å ta i, så jeg frykter kommentarene som måtte komme. Men noe har gått galt et sted, men ingen tør å si det! Lurer på hva vi vil sitte igjen med den dagen ingen kan styre økonomi og oljefondet er oppbrukt, pensjonsordningene forsvinner, stønader kuttes. Og ingen kan tenke (eller gjøre noe) sjæl.

(Satt på spissen som vanlig)

Lenge til lønn i januar?

Det er helt sikkert flere som meg der ute, som har lønningsdag i slutten av måneden, og arbeidsgiver som er så "snill" og sørger for at vi får desemberlønn to uker for tidlig, så vi rekker å bruke opp alle pengene i julestria. Selvsagt gjøres det slik fordi det er halv skatt på den lønna, og de pengene er jo ment til å brukes opp på julefeiring, helt tydelig. Det ville vært surt for mange å få den ekstra utbetalingen i slutten av desember, det forstår jeg godt!

Samtidig oppstår det en stor utfordring - nemlig at det bli 6 lange uker til lønn i slutten av januar. Jeg innrømmer at det har pleid å være VELDIG slunkent fra midten av januar og ut. Og rundt meg hører jeg jo mange snakker om det samme. For vi får penger som er ment til å brukes opp, samtidig forventes det at vi skal klare å fortsette helt som normalt og få pengene til å strekke til over to uker ekstra? Noen har litt for høye forventninger til handleglade nordmenn tror jeg ;)

Men - i år blir annerledes!! Jeg har nemlig funnet en løsning som er like enkel som den er genial(?), som vil sørge for at desember og januar vil føles helt likt som april og mai utbetalingsmessig. Ikke noe mer klaging på at det er langt mellom lønninger og tomt på konto!

Så, når desemberlønna kommer inn, med halvskatt, i midten av desember (i stedet for 28.) så overfører jeg hele beløpet til sparekonto i en annen bank. Tilfeldigvis høyrentekontoen min, men det har ingenting å si for 14 dager egentlig. Men jeg må ha de ute av syn og ute av sinn. Deretter oppretter jeg en betaling fra sparekontoen  - til meg selv og dagligbanken min - den 27.12. Det er en av to effektive og faktisk fungerende romjulsdager, perfekt for å utbetale lønn til seg selv. Dermed er den lønningen ikke i effekt før til vanlig tid, og da er det den vanlige måneden frem til neste.

Av dette kan man lese at jeg ikke trenger mine halv-skatt-penger. Og det er sant. Julegavene er ivaretatt gjennom julesparekontoen, og det er ikke så mye mer jeg trenger. Allikevel kommer en liten andel av halv-skatt-pengene til å gå til forbruk, og de kommer jeg nok til å hente ut tidligere. Det viktigste er at det står en vanlig lønn til å dekke januar som vanlig på konto som "frigjøres" i slutten av desember.

Og er budsjett ellers på stell i husholdningen og dekker månedlige betalinger av strøm, studielån, tv-lisens og årsavgift på evt pengesluk i garasjen, så burde januar og februar passere forbi som hvilke som helst andre måneder i året, mens resten av det norske folk klager over hvor blakke de er hele våren ;)

Årsprognose 2012 og tanker om halv-skatt i desember

Det er 1. oktober og vi går inn i årets siste kvartal.

Høstmørket senker seg, regnet pøser ned og jule-utgiftene spøker i horisonten. Det gjør også overgangen til et nytt år, og det er på tide og ta en titt på de økonomiske utsiktene. Hvis alt går etter planen, hvordan ser status ut ved nyttår?

Regnearkene kommer med hyggelige nyheter: dersom jeg fortsetter å holde meg i skinnet (dvs innenfor budsjett) ut året vil det stå minst 42.000 kroner på bufferkontoen ved årsskiftet. Betydelig mer enn målet jeg satte meg ved forrige årsskifte,om å ha minst 26.000 på bufferkonto. Den gang tilsvarte det en månedslønn. Det skal sies at en månedslønn har økt litt siden da, så målet burde uansett vært litt oppjustert. Men det går i boks uansett ser det ut til.

 Det gjelder å strekke seg litt lenger så jeg har delvis satt meg et nytt mål - litt sånn inni meg.
Om at det burde stå igjen en månedslønn på bufferkonto etter 20.000 er overført til BSU den 1.1.2013. For å nå det målet mangler det antagelig en 3-4.000 kroner, i følge prognosene. Men da er det ikke medregnet halv skatt i desember, så den åpenbare konsekvensen av å uttale det målet høyt blir at over halvparten av de ekstra pengene må settes av til sparing. Noe de antagelig hadde blitt uansett, når den dagen kommer - eller?

Det hadde vært moro å kunne leke seg med halv-skatt pengene! Men samtidig hadde det vært veldig mye mer moro å starte 2013 med full BSU konto OG nesten 30.000 på konto!! Bare drøye 70.000 unna målet om 100.000 kroner på megabufferkontoen. Den situasjonen ville være nær sagt en revolusjon i min økonomi, da det å kunne fylle BSU allerede 1.1. aldri har vært i nærheten av en mulighet!

Dette ble detaljert, men nå er det out there. Det er mitt viktigste redskap for å komme i havn med dette - at det nå må forventes at jeg klarer å gjennomføre dette.

Er det for tidlig å begynne å tenke på halv-skatt pengene som er to-tre måneder unna? Nei, jeg synes det er akkurat passe tid. Jeg kjenner meg selv - jo nærmere jeg kommer den datoen, jo flere gode ideer får jeg om hva pengene kan bli brukt på. Og hvis ikke jeg allerede nå bestemmer meg for at de egentlig ikke er tilgjengelige, så blir de fort øremerket et eller annet forbruksformål som jeg egentlig ikke trenger. Garantert at det vil skje i løpet av to måneder! Derfor er jeg tidlig ute med å fortelle meg selv at det ikke er noe vits i å tenke på, for pengene skal inn på sparekonto. Øker sannsynligheten for at de havner der :)

Skattepenger og erkjennelse av synder

Da har jeg endelig fått utbetalt skattepengene mine!
Det var jammen på tide synes jeg. Det er jo morsomt å være så gira på økonomi at å vente på skattepengene føles som å være 4 år og vente på julegavene! Men - jeg har en innrømmelse å komme med. En del av pengene har jeg (som vanlig) klart å bruke opp på forhånd... Ja, jeg har lånt litt fra bufferkonto (igjen) som nå må betales inn igjen... La meg bekjenne mine synder!

Ved årets start sverget jeg at jeg ikke skulle reise så mye i år...
Vel - det har ikke lyktes så bra egentlig. Og reising er dessverre dyrt!
I mars var jeg i Polen en weekend, i juni på Santorini, nå blir det fjelltur i Norge og en weekend i München i august, og en kombinert jobbreise/weekend i Marseille i september. Og vi nettopp fikk vi tilbud om en førjulstur til Kiel sammen med et vennepar. Så den planen om ikke å reise så mye - nei, det har ikke lyktes så godt. Selv korte turer koster penger, selv om jeg har veldig fokus på å ikke bruke mer penger enn nødvendig (ja - jeg ser selvmotsigelsen her).

Turen til München har jeg hatt lyst på noen måneder, for å besøke en god venninne som nå har flyttet dit. Der bor jeg gratis - og det er en kjempefordel at hun også er ganske "blakk" (dvs fornuftig prioritert pengebruk). Med unntak av flybilettene trenger ikke turen koste skjorta, heldigvis. Turen før jul, hvis den blir noe av, er med venner som kjenner godt til prosjektet mitt og som ikke på noe vis vil se rart på meg om jeg passer på pengene mine på turen. De to andre turene er med folk som ikke kjenner til dette prosjektet (enda), og det byr på utfordringer. Det er aldri gøy å måtte skille seg ut med lavere forbruk. Å måtte lete etter unnskyldninger for ikke å bli med på shopping, eller å ikke spleise på den dyreste vinflaska. Det der er veldig vanskelig. Så jobbturen blir en absolutt utfordring, for tross at vi har "alt inkludert" så bruker folk mye penger ved siden av. Noe jeg må prøve å begrense. Det er ikke så enkelt. På en måte leter jeg etter de dårlige unnskyldningene, på en annen måte skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal måtte unnskylde meg for hvordan jeg prioriterer pengene mine. Jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å føle at det ikke var noe problem! Jeg har blitt mye flinkere enn jeg var - men det føles fortsatt ubehagelig å skille seg ut i sosiale sammenhenger. Noe som egentlig bare er tullete! Jeg vil tro mange skjønner hva jeg snakker om.

Nå har jeg satt opp budsjetter for de tre nærmeste turene, budsjetter jeg håper på at kan holde, uten at jeg er helt overbevist. Men jeg skal forsøke å få det til å holde på et eller annet vis.

Så - av skattepengene overførte jeg 50,5% til bufferkonto som da er oppe i 16.000 fine blanke kroner.
Resten dekker det jeg brukte opp på forhånd, og utgifter forbundet med turene ellers.

Det er helt ærlig litt surt å ikke få spart mer - men jeg kan ikke skylde på annet enn min egen reisefeber. Jeg ser virkelig frem til den dagen økonomien er skikkelig på stell og jeg kan reise på noen slike småturer uten dårlig samvittighet, fordi jeg har fundamentet på plass. Nå får jeg jo noen fine opplevelser ut av pengene jeg bruker på disse turene, og verdien av opplevelser er ikke alltid like lett å måle i penger. Trøster meg med at det finnes verre ting å bruke penger på :)

Sånn - ærlighet varer lengst - synder er bekjent.
Ny etikett opprettet - budsjettsprekker. Får håpe jeg ikke trenger å bruke den tagen så ofte!
Kursen mot årets mål er heldigvis fortsatt stødig.

Om feriepenger, skattepenger, budsjett og disiplin

I disse dager får nordmenn utbetalt millioner av kroner i ferie og skattepenger, og det er fort gjort å føle seg mye rikere enn man er. Det er derfor lurt å sette opp et budsjett også for bruk av ferie- og skattepenger.

Selv skal jeg jo bruke mye av pengene på å nedbetale på mine rentefrie lån, dette er derfor lagt inn i budsjettet som har uvanlig mye penger kommende inn. Totalt sett ca 28.000 kroner mer enn en vanlig månedslønn. Ca 18.000 går rett til de rentefrie lånene. 6500 brukes på refill til bufferkonto etter å ha gått i fella og lånt penger derfra pga tidlig ferie osv. Med andre ord er det ikke igjen så mye ekstra "å kose seg med". Men jeg koser meg gløgg ihjel med å betale på lånene og å gjøre herlig fremgang på årets målsetning!

Ellers må litt settes av til noen andre planlagte småturer i løpet av sommer og høst.

Og noe kommer til å bli brukt på litt småinnkjøp til leiligheten hvor jeg spleiser med sambo.

Blir Ikea-tur med handleliste og budsjett!

Har du tenk over hvordan du skal bruke dine feriepenger??

Hvordan klarer jeg å være så disiplinert når det venter en så stor utbetaling?

Hemmeligheten min er at jeg allerede har beregnet inn at hvis mye av pengene styres rett vil jeg nå målene mine så og så mye raskere. Slik har jeg allerede de to siste månedene forberedt meg på hvordan pengene skal fordeles. Dermed er ikke dette en "uventet bonus", det er forventede inntekter det foreligger en plan for lenge før den emosjonelle "åh så mye penger!!" har fått innpass. Så når pengene står på konto er det bare å ta frem planen og kynisk overføre gitte beløp til gitte kontoer. 

Dagens filosofiske:

Vet du - jeg har ikke lenger et like sterkt emosjonelt forhold til mine egne penger. Jeg føler mer at jeg ved hver utbetaling utfører en oppgave på vegne av noen andre. Omtrent som da jeg jobbet i butikk og kunne stå og telle opp flerfoldige tusenlapper på enden av en dag uten å føle noe som helst for de pengene. Det var bare papir, som skulle telles og lagres forsvarlig. Det var oppgaven forbundet med pengene - så det var det jeg gjorde. Nå har jeg gjort pengene mine om til "bare tall" i en plan som skal utføres. Det virker - for det er det jeg gjør! . Og planen er utarbeidet for å komme meg selv, min fremtidige familie (forhåpentligvis) og andre best mulig tilgode. Valg er tatt ut i fra kunnskap, fornuft og fremtidsdrømmer, heller enn ut fra impulsive lyster og midlertidige der-og-da-behov. Jeg har fått avstand fra pengene, og gått fra "hva kan de gjøre for meg akkurat nå" til "hva kan de gjøre for meg på sikt".Jeg tror jeg har overført lidenskap for pengene over til lidenskap for planen, det er derfor penger fortsatt er gøy, på en helt annen måte enn før!