mandag 10. april 2017

Skattemeldingen

Ja, selvangivelsen har fått nytt navn :)
Og greit er det, en skattemelding virker som et litt mer logisk navn når man rapporterer skatteopplysninger.

Men folkens - dere MÅ sjekke skattemeldingen!
Hvorfor?

  1. Fordi du er ansvarlig for at tallene som rapporteres inn er korrekte. Mange institusjoner rapporterer til skatteetaten på vegne av deg, ikke alle rapporterer inn korrekt. I enden av visa er det ditt ansvar å påse at opplysningene som gis er riktige.
  2. Du kan tape skattefradrag. Du kan ha rett på mange fradrag som ikke ligger inne automatisk. Blant de vanligste du må passe på er evt pendlerfradrag og fradrag for utgifter til barnepass (= barnehage og SFO). Diss fradragene kan utgjøre flere tusenlapper og må sannsynligvis føres inn manuelt. Skatteetatens fradragsveileder er veldig fin for å oppdage hvilke fradrag man har rett på. Sjekk også at lønn er rett innrapportert, slik at det ikke er feil i inntektsgrunnlaget.
  3. Det kan ligge opplysninger inne som ikke stemmer. For egen del var det med mistenksomhet jeg så at beregnet skatt til gode var 33.000 kroner. Jeg skjønte med en gang at pendlerfradraget mitt var satt inn basert på tidligere år, men i 2016 var jeg hjemme i mammaperm. Så dette fradraget skal jeg ikke ha. Hvor enn fristende det kan være å la slikt stå, så varer ærlighet virkelig lengst. På lik linje som jeg sørger for å få med meg alle fradrag jeg har rett på så må jeg også sørge for å fjerne de jeg ikke har rett på. Dette viser hvorfor det er så viktig å sjekke og oppdatere skattemeldingen. Den er ikke nødvendigvis riktig!


Smarte Penger har også lagt ut en fin liste over fradragsmuligheter.
For vi vil ikke betale for mye i skatt - vil vi vel? ;)

Jeg har kolleger som er så redde for å "snyte på skatten" som de sier. Personlig er jeg egentlig mer redd for å ikke få med meg alle aktuelle fradrag.

fredag 7. april 2017

Tid er penger - penger er tid

Jeg tenkte kanskje å introdusere dere litt for hva annet enn privatøkonomi som opptar meg for tiden. Nå som økonomien jo har vært på stell lenge så er det ikke så store utfordringer på den fronten lenger. Privatøkonomi er best når den er dønn kjedelig synes jeg. Full kontroll, få/ingen overraskelser, efaktura og avtalegiro, faste spareavtaler og en solid buffer. Da er det nesten ingenting igjen å tenke på, hvilket er helt nydelig befriende.

Men hva skal man da ta seg til?
Tydeligvis er jeg av typen som liker å jobbe med å forbedre meg på ulike områder.
Noen av grepene jeg tok for å få bedre økonomi har ført meg videre til det som nå fremstår som en naturlig utvikling derfra. Spesielt har vi lenge fokusert på å handle lite og selge ting vi har, samt bevisst på hva vi trenger og ikke. Dette startet jo med behov for å redusere utgifter for å få god økonomi. Det har ledet meg inn i tankene om moderne minimalisme. Hvilket jeg har veldig sansen for.

Hva menes med moderne minimalisme?
Jo, en tanke om å omgi seg med ting mang virkelig setter pris på.
En midlere versjon av ren minimalisme som kanskje handler om å ha få ting.
For vår del så har vi jo fortsatt endel, men bevisstheten har økt kraftig på hva vi faktisk har behov for/bruker, og alt annet kan vi egentlig bare droppe å bruke plass, penger og tid på. Ja, for økonomisk sett vil enhver ting man har koste noe, både i innkjøp og i vedlikehold. Og ikke minst koster enhver ting man må ta seg av, tenke på eller se på også tid og energi. Analogien er jo grei, jo flere møbler, jo mer tid må man bruke på å vaske de. Så vi reduserer stadig ned på sett og vis. Å ha et lite hus setter klare begrensninger, hvilket jeg elsker! Jeg er mer og mer fornøyd med valget av hus, det må jeg si! Lite hus betyr at husarbeid går raskt, det er begrenset hvor mye vi kan rote, det er begrenset hvor mange møbler vi kan ha og hvor mye ting vi har plass til. Det er helt fantastisk faktisk :)

Og nå har vi jo levd oss inn i denne typen moderne minimalisme over en tid, og uten å egentlig si at "nå skal vi bli minimalister". Det har bare fulgt av endret økonomisk livsstil. Og nå har dette ført videre, til å fokusere på tid.

Tid er ganske likt som penger egentlig. Det er en klart begrenset ressurs, og passer man ikke på prioriteringene så bare forsvinner den. Og dét er nesten skumlere når det gjelder tid enn når det gjelder penger, på et vis. For vi har bare ett liv, en tilmålt tidsperiode av ukjent lengde, og ingen muligheter til å starte på ny når tiden er ute. Desto viktigere å bruke tiden slik man ønsker. Så dette opptar meg for tiden. Antagelig fordi det å ha småbarn får en til å innse hvor fort tiden går, og hvor viktig tiden er. For øyeblikket kjøper jeg meg tid sammen med vesla ved å jobbe 80%, slik at vi kan ha late kosemorgener og jeg kan komme meg tidlig nok hjem til å få noen fine timer sammen før hun skal legge seg. Det er helt ypperlig! Jeg vil jobbe for å unngå den berømte tidsklemma. Jeg vil ikke føle det skviset så mange gjør, jeg tenker det må være mulig å gjøre noe med. Jeg tror det handler om prioriteringer som alt annet. Og jeg tror det handler om rutiner og å innse at godt nok får være nok. Så nå jobber jeg med å bli "unbusy", altså "utravel". Målet er å ha mye kvalitetstid sammen som familie, og at andre oppgaver gjøres effektivt og rutinemessig. Lenge har jeg endt opp med husarbeid i helgene, men det er ikke noen varig løsning. Så vi jobber med rutiner for husarbeid, og helt ærlig jobber jeg med å få tatt meg litt sammen og utnytte kveldene bedre, selv om jeg er sliten. Det er lett å havne i sofaen etter en dag på jobb og å ha lagt vesla. Men den tiden må nok brukes bedre.

Vi jobber mot at helgene er av typen "det er lørdag - montro hva vi skal finne på i dag?", med rom for impulsivitet og kvalitetstid. For at dette i det hele tatt går opp er vi helt avhengige av vår moderne minimalisme og å ikke ha alt for mye annet å ta oss av.

Så her jeg jeg nå - i gang med å forebygge mot fremtidige tidsklemmer så godt det lar seg gjøre. Montro om det lykkes?
Men som med økonomien - det er rart hvor langt man kommer bare ved å øke bevisstheten rundt hva man ønsker å oppnå.

Det er masse inspirerende lesestoff angående dette, blant mine favoritter er:
Becoming Minimalist
Slow your home
Be more with less
Organise my house


Foto: freeimages.com/Marcelo Gerpe

lørdag 1. april 2017

Oversikt 1. kvartal 2017

Siden jeg ikke lenger har tid til å ordne med månedlige statusoppdateringer (og siden det ikke akkurat skjer de store endringene på bare en måned heller...), så tar jeg nå er rask status hvert kvartal i stedet :)

Under ser dere tallene.


DatoGjeldInvesteringer inkl avkastningLangsiktig sparing bankFormue inkl salgsverdi bolig
1.1.2017−2 956 680 kr112 259 kr105 610 kr1 251 189 kr
1.4.2017−2 919 388 kr121 000 kr105 610 kr1 697 222 kr

Gjelden er redusert med 37.000 kroner, i hovedsak avdrag på boliglån som nå er satt med 15 års nedbetalingstid. Den totale gjelder består av boliglån og studielån.

Investeringene har økt noe, kun 3000 er innskudd, resten er avkastning i perioden. Fint i perioder med oppgang. Investeringene består av globale indeksfond. 

Langsikt sparing i bank er kun krisebufferen som står urørt og øker egentlig bare med renter hvert år, derfor et litt underlig beløp. Har ellers en liten ekstrabuffer som dekker ulønnet permisjon og litt fiksing på hus osv. Men det teller jeg naturligvis som forbruk.

Formuen har derimot økt kraftig som følge av ny verdivurdering av boligen i forbindelse med refinansiering av boliglån. Nå blir det nok en stund til neste verdivurdering antar jeg, og egentlig er jo den økningen ikke realiserbare penger. Jeg har over flere år regnet det med pga motivasjonsfaktoren, og fortsetter nok med det. Det sier jo noe om verdier i forhold til gjeld uansett om det er lite sannsynlig at verdiene realiseres med det første. 

Men man skal jo aldri si aldri egentlig, når det gjelder det å realisere boligverdi.
For vi har snakket om (kun på hypotetisk nivå) muligheten det byr på det at vi nå bor nærme hovedstaden med nokså kraftig prisvekst på bolig, men allikevel føler tilhøringhet noe lenger ut fra hovestaden hvor boligprisene er lavere og veksten også lavere. Hypotetisk sett er det i fremtiden mulig å velge å flytte tilbake, selge huset her og kjøpe oss noe rimeligere der, kanskje helt uten lån. Muligheten finnes. Det føles ikke sannsynlig, men skulle vi ha lyst på en annen økonomisk hverdag så kan det vurderes i fremtiden. Sånn sett har salgsverdi vs gjeld faktisk noe å si.

Synes det er positivt at det såvidt går fremover økonomisk selv om dette også er et annerledes år pga endel ulønnet permisjon frem til høsten. 

Neste status kommer til sommeren!
Det må bety at det nå blir vår - hurra!