mandag 29. april 2013

Billig strøm!

Da har jeg bestilt ny strømavtale hos Kraftinor!
Og den er nesten for god til å være sann, så spørsmålet er hvor lenge de beholder den.
Som jeg har skrevet om tidligere så har vi spotpris-avtale, da statistikken sier at det lønner seg over tid. Jeg har også skrevet om hvordan man selv lager seg jevn strømregning for å redusere farene for elektrosjokk (høhøhø).

Etter å ha vært fornøyd med avtalen vi har hatt gjennom boligbyggelaget vårt siden vi flyttet inn her vi bor for 16 måneder siden, så kom det for ikke lenge siden en epost som forteller at påslaget på spotprisavtalen skrus opp. Hittil har den vært på 9,- pr mnd, og således veldig billig i forhold til mange andre. Det betyr at vi i tillegg til å betale innkjøpspris for strømmen, kun har betalt 9 kroner ekstra hver måned. Nå skal påslaget opp i 37,50 pr mnd på avtalen vår!! Reaksjonsevnen er god her i huset, så jeg kastet meg over konkurransetilsynets nettsider, på jakt etter ny strømavtale.

Jammen har Kraftinor kommet med en ny avtale, kalt Lavpris Mobil, som nå topper konkurransetilsynets strømprisranking, i alle fall når det gjelder spotavtaler med etterskuddsbetaling (= betaling for faktisk forbruk) i min kommune. Påslag: kr 0,- Det vil si, strøm til den prisen strømselskapet betaler hos Nord Pool, markedsplassen for kraftomsetning i Norden, uten at vi betaler strømselskapet noe ekstra. Det følger selvsagt noen kriterier; Man må ha en smarttelefon og laste ned MinStrøm-appen for å kunne bestille avtalen, man må godta regning på epost og opprette avtalegiro, og man må betale etterskuddvis hver måned. Avtalen har ingen bindingstid. For oss er dette perfekt. Tilfeldigvis gjør vi jo allerede alt dette, og det er akkurat slik vi vil ha det. Enkelt og greit. Deilig at det nå lønner seg i kroner og øre!

Så, er det flere enn jeg som ser at strømselskapet i utgangspunktet ikke tjener noe på oss? Det er ikke spesielt bærekraftig! Hvordan kan det ha seg? Jeg gjetter at de tydeligvis tjener nok på alle de andre kundene, fastprisavtaler, variabel-avtaler og sløve kunder som godtar høyt påslag uten spørsmål. I alle fall nok til å kunne kjøre slike kampanjer nå og da. Så det blir nok ikke evigvarende, men jeg for min del håper avtalen varer så lenge som overhode mulig. For det skal litt til å få det billigere enn til innkjøpspris tror jeg.

Reklame for Kraftinor? Ja, på en måte, og det synes jeg de fortjener denne gangen. 0,- i påslag på spotprisavtalen er et flott tilbud. Takker og tar imot så lenge det varer.

Det er allikevel viktig å huske at det lønner seg å redusere strømforbruket, da blir regningene lavest mulig. Les strømsparetips her: Grønn hverdag - Strømsparing

Nå er det bare å vente på fulle magasiner og varmere tider - så også strømprisen blir lavere :)

søndag 28. april 2013

Statusoppdatering april/mai

Ah, endelig tid til å sette seg ned å titte på økonomien igjen :)
Etter en utrolig travel uke med jobbreise, og etterfølgende travel helg, så ser jeg lyset i tunnelen. Det fine er at lønn kom inn før helga, slik at penger ble fordelt slik de skulle. Dessverre ble det mindre til buffer enn planlagt grunnet impulshandlingen forrige helg. Det føles litt surt nå, det må jeg si.

Inntekt: 28697,-
Utgifter totalt i mai: 15826,-

Sparing totalt: 8800,-
Av dette er langvarig sparing (buffer): 3000,-
Sparing til bryllupsreise:5000,-

Sparing til liten feriekonto (felles): 800,-
Satt av til eget forbruk (inkl klær/sko): 1074,-
Annet: resten går til å dekke kommende kredittkortregning etter shopping :(


Jeg er ikke fornøyd med å spare såpass "lite", dvs det er lite i forhold til hva det kunne vært. Utgiftene er høyere enn forrige måned, da vi skal betale første regning på boliglånet til Statens Pensjonskasse. I motsetning til forrige måned som var hel uten boliglånsbetaling etter bankbytte. Første betaling et litt høyere enn normalen, så neste måned vil utgiftene antagelig bli litt lavere igjen.

Nå ser jeg frem mot en nokså rolig og normal måned. Ingen turer som jeg vet om, ikke noe spesielt som skjer. Mange fridager og korte uker som gjør at tiden går raskere frem til neste lønn :) Også innså jeg plutselig at det bare er 2 måneder til feriepengelønn og sommerferietid! Wow, tiden flyr! For første gang på mange år har jeg ingen tullegjeld å betale med feriepengene. Det vil si at pengene er MINE, johoo!! Det er en herlig følelse! I fjor brukte jeg ca 17 000 kroner på å kvitte meg med gjeld for feriepengene, og sverget og bannet på at det skulle være siste gangen noen sinne jeg hadde forbrukslån som skulle betales tilbake!!! Nå skjønner jeg hvorfor, det føles helt fantastisk å vite at jeg er ferdig med det tullet der, og at pengene nå kan gå til å dekke ferietur og litt til sparing.

Jeg er ofte litt tidlig ute med planleggingen, og hittil er planen å spare alle skattepengene jeg får tilbake, i følge mine beregninger rundt 30 000 kroner (mye grunnet reisefradrag og betalte renter til Lånekassen). Det gir bufferen et betydelig løft, samtidig som det burde sikre at 20 000 kan gå rett inn i BSU i januar 2014. Av feriepengene så tenker jeg å spare som normalt budsjettert av den delen som er vanlig lønn. Alt overskytende vanlig lønn brukes først til å dekke ferietur i Europa i sommer, og litt Ikea-handling. Det som evt er igjen settes også til sparing selvsagt. Men for en gangs skyld skal jeg ikke være for streng med meg selv på den delen, det er gulroten min der framme :) Jeg er dårlig til å belønne meg selv for innsatsen og disiplinen jeg prøver å opprettholde i hverdagen, men akkurat i sommer så skal jeg jammen gjøre det tror jeg!!

Bare å se fremover mot sommeren!

søndag 21. april 2013

Au - shoppingsprekk!

Varsko varsko!
Det er lenge siden sist, men igjen må jeg tagge et innlegg med "budsjettsprekker".

Det er vel bare å gå rett i til den ubehagelige sannhet: 2500 kroner brukt på shopping i helga. På kredittkortet. Som egentlig skal ligge hjemme. Ikkje bra, ikkje bra! Og hadde det enda vært slik at klesskapet nå var fylt av årets mote og fine plagg jeg kunne bruke hele vår/sommer og kanskje til og med neste år! Men nei. Hovedutgiften ble en dunkåpe til litt under 50%. Jepp, et plagg som nå lagres forsvarlig på loftet for å hentes fram i november... I tillegg fikk jeg så lyst til å bytte ut skalljakka jeg har til en i finere farge. Er det ikke herlig? Å kjøpe noe for 800 kroner fordi det er feil farge på den hjemme?? Hører dette hjemme i et økonomisk disiplinert hjem? Nei, det gjøre det absolutt ikke.

Vel, siden dette nå er gjort, så må jeg si jeg tenker litt over hvordan det kunne skje. Jeg har jo tidligere laget meg et bulletproof opplegg for å forhindre nettopp dette: Tips for å unngå impulsshopping. Så, hva gikk galt? Jeg må sjekke lista. Her er tipsene som gjør det umulig å impulsshoppe, og hvor det gikk galt denne gangen:
  1. Ikke gå i butikken hvis ikke du trenger noe.
    Fail. Jeg ble med på handletur sammen med min kjære, fordi vi tilfeldigvis var i nærheten av et sted vi ikke har vært på lenge, siden vi bor langt unna. Han skulle "titte" og kanskje kjøpe jeans. Jeg trenger egentlig ingenting, i alle fall ikke som jeg hadde planlagt å kjøpe der og da.
  2. Ikke ha penger tilgjengelig
    Fail. Kredittkortet lå i lommeboka etter å ha vært brukt til utlegg i jobbsammenheng før helga.
    Det MÅ ut av lommeboka!!
  3. Ikke lær deg sms-overføring
    Kun aktuelt når man allerede har failet på nr 2t!!
  4. Erstatt shopping med foto-shopping
    Funker ikke like godt med klær som med ting dessverre.

Det er jo ingen tvil om hvor problemet ligger. Det kalles kredittkort, og for alle som mener at man kan bruke kredittkort når man har penger og kontroll, så er dette nettopp grunnen til at det er feil. Man handler mer enn planlagt! Ja, jeg har jo penger, på sparekontoer, og lønn kommer om en uke. Det blir ikke noe problem å betale regningen. Det som er problematisk er at dette ikke var et planlagt kjøp. Jeg angrer forsåvidt ikke, men skulle heller ønske at jeg hadde planlagt inn en titt på tilbud på vinterklær på denne årstiden. For det er ikke dumt å kjøpe vinterklær om våren, hvis man trenger eller ønsker seg nye. Men i såfall burde det vært planlagt inn.

Jeg vet jo at jeg egentlig ikke burde ha noe kredittkort. Samtidig føles det så greit å ha. Jeg er veldig god på å komme på gode grunner til at jeg har et. Begynte egentlig å skrive en lang forklaring, men så innser jeg at det er bortkastet. I mitt hode er det en viss trygghet i å ha backupen, men man skulle tro det kunne løses på andre måter enn med et kredittkort. Tanken er jo etterhvert, når bufferen blir større, å ha en liten mini-buffer i dagligbanken med noen tusenlapper som er raskt tilgjengelige ved behov. En slik konto vil kunne erstatte kredittkortet. Så at jeg MÅ ha det er bare tull. Jeg klarer bare ikke skille meg fra det akkurat nå. Det har endel praktiske funksjoner, men da må jeg klare å la det ligge hjemme ellers.

*går bort og begraver kredittkortet der det skal ligge*

mandag 15. april 2013

Nytt bankoppsett - yA Bank, sparesmart og Høland og Setskog sparebank

Nå nærmer det seg veldig at jeg er ferdig med å bytte banker. Det begynner å bli en stund siden jeg startet opp prosessen, og det tar jo litt tid å få alt på plass.Før hadde jeg pengene mine hos tre ulike banker, les mer om det i En bank for hvert sitt bruk. Jeg har fortsatt pengene mine hos tre ulike, men oppsettet har endret seg noe i jakten på gode renter.

Nytt bankoppsett:

Dagligbank: yA Bank
Mitt nyeste bankforhold. Her har jeg lønn og regningskonto, og vi har felles brukskonto og regningskontoer og feriesparing i denne banken nå. På brukskonto er rente p.t 2,9% og på høyrentekontoen som fungerer som lønns og regningskontoer er renta 3,4%. Det står jo gjerne noen tusenlapper på disse kontoene til enhver tid i påvente av regningsbetaling, så det føles fint å få bittelitt avkastning på de samtidig, Jeg har fått VISA debetkort til brukskonto og et kredittkort som er kjekt å ha til visse typer kjøp. Kortbruken er helt gebyrfri, noe som var en forutsetning for valg av bank.

Sparepenger: sparesmart.no
Dette har ikke endret seg. Her står buffer, bryllupsreisekonto og lånekassekonto, til 3,55% rente p.t.

BSU: Høland og Setskog sparebank
Flyttet BSU pengene fra Dnbs 4,65% rente, til HS sparebanks 5,1% rente.
Tjener noen kroner ekstra på det: Tjen penger på å flytte BSU

Og alle tre tilhører Eika-gruppen (tidl Terra), så tydeligvis er de ganske gode på innskuddsrenter for tiden.

Jeg har allerede avsluttet kundeforholdet mitt med Skandiabanken. Det var litt trist, har brukt de så lenge og vært veldig fornøyd med alt unntatt innskuddsrentene. De var min første ordentlige bank jeg valgte selv. Men banklojalitet er dyrt, så på tide å gå videre. Dnb skal avsluttes så snart lønn har kommet inn på den nye kontoen. Alle avtalegiroer er flyttet (det kan jeg kanskje skrive litt om hvordan man gjør etterhvert), efakturaer følger meg over til ny bank, og alle kontoene der står nå i 0,00 kr. Så lenge alt er ok i slutten av måneden så gleder jeg meg til å dumpe dem. For mange gebyrer, for dårlige innskuddsrenter, og da vi fikk boliglånet over til SPK er det absolutt ingenting som taler til Dnbs fordel. Gleder meg til å si farvel.

torsdag 11. april 2013

Selvangivelse 2012


Selvangivelse for 2012 ble levert for noen dager siden.
Frist for levering er 30. april - og som med hjemmeleksene så kan det lønne seg å se på det litt før i siste sekund.

Jeg er glad min hittil er relativt enkel, og enda er det jo litt å sette seg inn i. Jakten på fradragene er jo ganske viktig. Det samme er det å huske at vi er pliktige å kontrollere at all innmeldt informasjon er korrekt. Så uansett hvor kjedelig det er så må man gå gjennom selvangivelsen. Før tenkte jeg ikke så mye over dette, og jeg antar at det er veldig mange i dette landet som ikke tenker over det, og som leverer uten endringer.

Å levere selvangivelsen uten å gå gjennom den
Dette er nok en vanlig måte å gjøre det på, og da spesielt hvis det står at du får tilbake penger. Mange våkner nok hvis de skylder penger og ønsker da å finne ut hvorfor. Allikevel så velger mange å sende selvangivelsen inn uten gjennomgang eller endringer. Dette kan ha to konsekvenser, som begge bare rammer deg selv:
1) Du er fornøyd med utfallet (du får tilbake på skatten, hurra!) og glemmer derfor å føre inn fradrag du er berettiget til som kunne gjort at du fikk enda mer penger tilbake. Konsekvens: Penger tapt
2) Du godkjenner ubevisst å sende inn feil tall til skattemyndighetene. Det er faktisk ulovlig, og kam medføre tilleggsskatt og i grove tilfeller straff. Nå er det for oss vanlig dødelige vanskelig å unndra så mye på skatten at fengselsstraff er sannsynlig, i alle fall i form av feil. Men det er allikevel viktig å huske at man selv står ansvarlig for at selvangivelsen inneholder rett informasjon, uansett om det er en ulempe for deg eller ikke.

Det er med andre ord både riktig og viktig å gå gjennom selvangivelsen. Det høres kanskje kjedelig ut, og jeg for min del har jo alltid hørt at "å nei, det er selvangivelse igjen", som om det var et stort skummelt monster. Men nå har veiledningene blitt så gode, skatteetaten har egen facebookside for å hjelpe oss, så det er ikke lenger noen god grunn til å frykte. Samtidig skal jeg si rett ut at jeg synes det er synd at selvangivelsen er skrevet i et språk man nesten må være utdannet økonom for å forstå. Den kunne hatt et bedre brukergrensesnitt, men la oss gjette at den skal passe inn i diverse datasystemer og sånn. Uansett, man må bare finne ut av det, og så lærer man jo år for år.

Hva jeg har gjort og hvilke fradrag jeg fører opp:
  1. Først tok jeg meg tid til å lese Dine Pengers 10 kjappe finter for lavere skatt. Og dette har ingenting å gjøre med noe ønske om å "snylte på skatten", men å finne frem til de fradragene jeg er berettiget til i henhold til lovverket. Å oppgi feil eller holde tilbake informasjon med mål om å betale mindre skatt er ulovlig, men å sørge for å få med alle fradragene man skal ha er en klar oppfordring. Det er flere kilder også for å finne alle mulige fradrag:
    Skatt.no/fradrag
    Skattebetaleren.no
  2. Underveis er det lurt å notere seg de fradragene en selv må huske på å 1) sjekke at er rapportert inn riktig eller 2) legge til selv.
  3. Deretter må man finne frem årsoppgaver fra arbeidsgiver og banker. Disse skal være tilsendt per post eller du finner de i postkassen i nettbanken. Der står den informasjonen som skal være rapportert til skattemyndighetene.
  4. Så er det bare å logge inn hos Altinn.no og håpe på tilgang ;) I år gikk det visst ganske greit heldigvis. Jeg må innrømme at jeg først tok en utskrift an selvangivelsen min, jeg er litt gammeldags og synes den er ryddigst på papir hvor jeg kan notere ting.
  5. Sjekk at alle oppgitte tall stemmer med årsoppgavene.
  6. Legg til det som ikke er oppført, her er hva som gjaldt meg i år:
    Reisefradrag: Med 91 km en vei til jobb er dette en svært viktig post for meg. Samtidig må jeg følge regelen som sier at man skal regne faktiske reisedager hvis man er borte mer enn 15 dager i året. Jeg har ofte hjemmekontor 1 dag i uka og må derfor føre opp sånn ca de faktiske dagene jeg har pendlet til jobb. Jeg kan ikke blindt bruke 230 dager.
    Flytte boliglån over fra samboer: Her hadde vi begge en jobb å gjøre. Han står som hovedlånetaker i banken, derfor registreres lånet bare på han. Vi har lov til å dele dette mellom oss da jeg er medlånetaker. Det viktige her er selvsagt at jeg skal ha fradrag for rentene jeg har betalt på min del av boliglånet. Han halverer tallene i sin selvangivelse, jeg fører opp tilsvarende halvdel hos meg.
    BSU: jeg sjekker på siste side at BSU-tallene er rapportert inn.
Bra å få igjen på skatten?
I følge mine beregninger får jeg antagelig igjen rundt 30 000 kroner i år. Hurra? Vel, jo, det er jo hyggelig. Samtidig betyr det at jeg skattet 30 000 for mye i fjor, penger som kunne stått på høyrentekonto som i fjor hadde 3,7% rente. Istedet har jeg lånt de ut til staten til en rente på ca 1,08% (sjekk rentesatser her). Det er en viss forskjell kan man si. På høyrentekonto, med innskudd 2500 kr hver måned ville det blitt 520 kr i løpet av fjoråret. Med statens rente blir det ca 178 kroner i rente. Med andre ord et tap på 342 kroner. Småpenger, sier du kanskje? Joda, det er ikke mye. Men penger ER penger har jeg begynt å forstå. Nei, det lønner seg per i dag ikke å betale for mye skatt. Men samtidig er det hyggelig å få igjen endel som kan gå rett på sparekonto, det er klart :)

At jeg får igjen mye skyldes flere ting, reisefradraget utgjør ca 1/3, renter betalt på boliglån og studielån nesten 2/3 og de siste er de 4000 fra BSU. Så det har normale årsaker. Spesielt at jeg i hele fjor har betalt tilbake renter jeg skylder Lånekassen bidrar til denne summen. Og tro meg, det går på ingen måte i pluss. Det er 28% fradrag på gjeldsrenter, så jeg har jo betalt over 63 000 i renter i fjoråret. Omtrent halvparten til Lånekassen. Hyggelig å få igjen litt, men fy søren så mye bedre om jeg ikke hadde skyldt de en haug med renter!! Dumme betalingsutsettelser, dumme meg!


mandag 8. april 2013

Kredittkort med cashback

Jeg kom over en interessant forumtråd på internett her en kveld.
Hvor folk sammenlikner cashback kredittkort og mener de sparer masser i året på ørten ulike kredittkort. Blant annet en som oppgir å ha fått 15.000 i cashback i løpet av et år! Det høres unektelig fristende ut! Men Cash Visa, Visa Flex, Terra Gold, Cresco Car, NAF Extra, 365 privat og tilsvarende kort har et par utfordringer vil jeg si...

Naturligvis forutsetter slik kredittkortbruk at man alltid betaler regningen ved forfall, så ikke rentene rekker å spise opp "besparelsen". Det sier seg selv at med f.eks 1% cashback og 22% effektiv rente er det rimelig raskt gjort at en misset betaling eller utsettelse ødelegger regnestykket, til bankens fordel. Og det er jo nettopp derfor de så ivrig reklamerer for disse kortene. Folk fristes til å skulle lure banken, og mener på tro og ære at regningen selvsagt skal betales ved forfall. De skal tjene på andres dumhet.

Jeg tror at nær opp mot 100% som anskaffer kredittkort for cashbackens skyld mener at det er de som skal klare det. Bankens inntjening på kortene viser at langt i fra alle som går inn med den innstillingen klarer det. Så hvordan kan man vite sikkert at det ikke en dag er en selv som blir lurt? Av banken? Å ha tro på egen disiplin er forsåvidt bra, men realiteten er jo at flesteparten av kredittkortkunder ikke betaler innen forfall, ellers ville ikke kredittkort eksistert, hvis alle klarte å lure banken. Jeg ville aldri følt meg helt trygg, og av den grunn har vi heller ingen slike kredittkort hos oss i skrivende stund.

Jeg skal ikke nekte for at temaet har vært oppe. Nå som jeg har kontroll på økonomien, er engasjert, og burde ha alle forutsetningen for å havne på rett side i kampen mellom bank og kunde. Men det er en ting som matematisk ikke helt har virket fornuftig enda. Vi handler ikke spesielt mye! Så hver gang jeg blir litt fristet av disse kortene, så gjør jeg det faktiske regnestykket på hvor mye vi faktisk kunne spart ved å bruke slike kort, ved dagens forbruk. Og la meg si det sånn, det er ikke i nærheten av hva folk oppgir å ha tjent på et år!
Det er dog oppe til vurdering om vi skulle tatt dagligvarehandel med et slikt kredittkort, men ulempene utveier fordelene for vår del synes jeg.

Ulempe 1: Ingen kort gir fordeler alle steder
Ok, så hadde det kanskje vært interessant å hatt det ene kortet som sikret god rabatt på all handling alle steder. Men, overraskende nok (sier hun ironisk), så finnes ikke dette. Det finnes derimot et kort for nesten hvilken varegruppe du kan tenke deg å bruke penger på. Hvordan vet jeg det - vi som ikke har et eneste av disse? Jeg innrømmer å kun ha hentet info fra ivrige forumbrukere som forteller om hvordan de sjonglerer utallige kredittkort, med ulike navn, for å få ulike rabatter til ulike tider. Det levner lite tvil om at det ene fantastiske kortet ikke finnes. Man kan spare inn litt her og litt der på de ulike kortene, men for å komme opp i noe av betydelige summer må man ha en lommebok rimelig tykk av kredittkort ser det ut til.

Og med dette følger tiden man må bruke på å 1) finne ut hvilket kort man skal bruke når, og 2) sørge for at hver enkelt blir betalt rett beløp til rett tid! Man blir vel slave av kredittkort uten å se det selv. Skulle tro de samarbeidet om å skape mest mulig kaos for å øke sannsynligheten for det det en dag glipper, selv for den mest disiplinerte kredittkortbruker.

Ulempe 2: Kortet blir aldri tomt, en utømmelig pengekilde
Det er fort gjort å bruke mer enn budsjettert nå tilgangen er nesten ubegrenset! Det er mye enklere å holde seg innenfor planlagt forbruk når kontoen faktisk blir tom tilslutt. Det skal ikke mye ekstra handling til før all inntjening er borte. For eksempel har Terra Gold en grense på 2500 kr tilbakebetalt årlig, det tilsvarer faktisk bare 208 kr ekstra forbruk hver måned! Fort gjort å bruke unne seg det lille ekstra i forhold til hva man hadde tenkt når kontoen ikke blir tom på samme måte som med debetkort eller kontanter.

Eksempel hos oss: Akkurat nå lever vi litt på sparebluss, og spiser av lagervarer og er kreative med det vi har.  Etter å ha kjøpt inn mye ekstra gode råvarer til påskemiddag for familien (7 pers) så var det ikke mye igjen på felles matkonto. Hadde vi nå hatt et kredittkort skal jeg love dere at veien til å bruke litt ekstra nå hadde vært veldig kort (for vi kan jo bare betale det senere - vi har jo penger)! I stedet har vi nå diskutert om vi skal gjøre det vi kan for å klare oss med det vi har frem til neste utbetaling om litt under en uke. Og landet på at det skal vi klare! Heller enn å hente penger fra sparekontoer. Hadde vi tenkt i samme bane hvis vi hadde hatt kredittkort? Jeg tviler. Og det er denne tankegangen jeg tror vi faktisk sparer mer på enn hva vi ville fått i cashback.

Ulempe 3: Økt forbruk i jakten på cashback
Min tanke er at de som får veldig mye i cashback må bruke usannsynlig mye penger! For å komme opp i disse fristende summene måtte vi økt forbruket vårt drastisk. Og der det da egentlig penger spart? Nei, det er penger brukt! Mer enn nødvendig.

For de som skryter av 15.000 i cashback i året, så må de jo ha brukt 15 000/0,06 = 250 000 kroner på ting de får rabatt på, ved en rabatt på 6% i snitt. Overforbruk er nok en felle mange går i. Selv de som nødig vil innrømme at de kjøper mer enn nødvendig. Så om ikke bankene tjener på det så tjener handelsstanden på det. En eller annen tjener mer på opplegget enn DU gjør! Hvis ikke ville ikke disse kortene vært pushet så hardt som de blir. Reklame er ikke gratis.

Jeg har stor tro på at det er mer å spare på å redusere forbruket enn å jakte på noen % cashback og da samtidig løpe risikoen for at en eller annen regning ikke betales i tide.

Ulempe 4: Summen av ulempe 1-3
Jeg har hørt noe jeg tror er sant; Det er bevist av vi bruker mer penger hvis vi bruker kort fremfor kontanter. Og bruker vi kredittkort bruker vi mer enn om vi bruker debetkort, og betydelig mer enn om vi brukte kontanter. Kilde er som vanlig Dave Ramsey. Blant annet skal McDonalds ha utført en større undersøkelse som viser dette. Så, slår man sammen alt man har imot seg i ulempe 1-3 vil det se omtrent slik ut: Du bruker mer enn ellers helt ubevisst  bare ved å ha et kredittkort, i tillegg oppfordrer kortutsteder deg til  bruke enda litt ekstra fordi du tross alt får rabatt på det du kjøper. Det er jo nesten dumt å ikke kjøpe ny sykkel i år når du faktisk kan får rabatt hvis du gjør det?! Attpåtil har du ikke én slik situasjon i lommeboka, nei du har en 4-5-6 stykker, for å sikre deg rabatt i alle mulige varegrupper. Kortet ligger jo der og skriker etter å bli brukt. Kort som Terra Gold har faktisk et ganske høyt gebyr dersom det ikke er brukt iløpet av et år, hvorfor det mon tro?

Ulempe 5: Negativt inntrykk?
Jeg innrømmer at dette ikke egentlig er en matematisk ulempe, heller en psykisk ulempe som meget mulig bare gjelder akkurat meg. Med min tidligere historie som ivrig kredittkort- og handlekontoentusiast (her protesterer ordlista, men jeg lover dere at det er et ord. Slå opp i leksikon så er det illustrert med bilde av undertegnede), så kan jeg ikke annet enn å føle at hele kredittkortordet er negativt ladd. Jeg orker bare ikke tanken på å ha ørten kredittkort under mitt navn. No more! Jeg føler at de bankansatte vil le litt til hverandre i det jeg bestiller mitt tredje kort fra samme utsteder, og at de da tenker sitt. At de får dollartegn i øynene og et grinchen-smil om munnen... De ser katastrofen komme lenge før jeg erklærer "mayday mayday - going down"...

Dette kan illustreres med en selvopplevd hendelse; Jeg fikk en ubehagelig overraskelse da jeg før jul i 2011 måtte opprette konto i DNB for å få boliglån. Han bak skranken så på meg og sa "ja jeg ser du allerede har et mastercard registrert her", og jeg hadde virkelig ingen anelse om hvilket kort han snakket om. Ikke fordi jeg mente å ikke ha noen, men fordi jeg hadde hatt så mange og hadde null kontroll på hvilken bank som faktisk sto bak de ulike! Det var skikkelig ekkelt, jeg følte at han så bebreidende på meg, fordi jeg innså at han faktisk har en viss tilgang til tidligere økonomiske blemmer. Som da bare var noen måneder tilbake i tid for å være ærlig. Jeg ba en stille bønn om at det i det minste sto i null og at det ikke var noe jeg hadde glemt å få oversikt over. Det var det heldigvis, og det var da jeg lærte at det ikke holder å klippe opp kortene, man må jo også sende en beskjed om å avslutte kontoen. Til de som lurer så var det NAF-kortet mitt. Det som var skaffet for å få litt rabatt på bensin. Men som var maxet ut flere ganger med diverse andre kjøp. Flaut! Nei, den følelsen vil jeg ikke sitte med, det er ille nok å sitte på et kredittkort egentlig. Brent barn skyr virkelig ilden.

Så oppsummert er jeg svært skeptisk til disse cashback kortene som florerer, og jeg kan ikke annet enn å anbefale å heller holde forbruket på et minimum, helst så lavt at du som meg synes det er ufordelaktig lite å tjene på disse kortene. Et vanlig debetkort gir deg kanskje ikke rabatter, men det gir deg til gjengjeld kontroll på pengebruken. Jeg tror at sistnevnte ofte er viktigst.

lørdag 6. april 2013

Gjeldsfrihet - oppfølging av kommentarer

Etter at innlegget om mine tanker om gjeldsfrihet ble publisert på Vg.no ble innlegget vist over 30.000 ganger (noe som forresten føles nokså sprøtt), og det har kommet inn mange nyttige kommentarer! Jeg tenkte å følge opp noen av disse kommentarene i dette innlegget.

For det første fikk jeg svar på en ting jeg har lurt på - om det finnes folk der ute som allerede lever gjeldsfritt i Norge. Ja, de finnes!! Og det er, ikke overraskende, de som er mest positivt innstilt til konseptet. Det er veldig lovende synes jeg. Samtidig er det selvsagt de som ikke ser poenget, og mener vi bør låner mer penger og få gjelden til å jobbe for oss. Da med tanke på f.eks å investere i en leilighet for utleie. Tanken er ikke ukjent, og kanskje ikke dum heller. Det er jo noe endel gjør når det har mulighet til det. Så meningene er delte om hva som lønner seg, rent matematisk. Men så dreier ikke privatøkonomi seg bare om matte heller.

Noen aspekter som belyses:

Låne mer - kjøpe flere boliger for utleie
Ja, vi har jo alt for lite gjeld. Vi har nok mulighet til noe slikt hvis vi ønsker, i løpet av noen år i alle fall. Tankene våre har allerede vært innom å låne flere millioner, kjøpe hus med utleiedel. Det høres jo fint ut å få leietaker til å betale ned huset, selvsagt! Har ikke noe i mot de sosiale aspektene ved dette (utnytter man de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?), da jeg selv har finansiert andres boliger da jeg var leietaker. En evig runddans. Det jeg har noe i mot er å ha det store lånet som jo må betales, "ulempene" med å være utleier, mindre penger til andre investeringer og sparing. Og også risikoen forbundet med kjøp av dyr bolig. Selv om prisene har mangedoblet seg de siste 20 årene, så betyr ikke det at prisstigningen vil fortsette. I tillegg til da å være bundet av lånet, så føler jeg at frihetsbegrepet forsvinner litt. Men tanke på at vi faktisk har et absolutt beboelig sted allerede, som vi i løpet av få år ikke lenger deler med banken. Alternativt kjøpe tilleggsbolig for ren utleie, for mest mulig oppsparte penger.

I bunn og grunn snakker vi her om å investere i bolig og håpe at prisstigningen fortsetter, samt å få andre til å delvis eller helt finansiere boligen. Spørsmålet er om det nødvendigvis er mer å tjene på dette enn på rene bankinvesteringer, når alt kommer til alt.

Konklusjon: Tja - ikke umulig. Men sett om ikke det kunne spares opp til å kjøpe en utleiebolig cash i løpet av noen år etter gjeldfrihet er oppnådd? Fortsatt gjeldsfrie OG passiv inntekt og mulighet for verdiøkning. Går potensielt glipp av noen års verdiøkning, men tjener renter og betaler ikke renter på lån samtidig.

Luksusproblem?
Jeg er enig i at dette fremstår som et luksusproblem, men samtidig synes jeg det er positivt å gjøre det beste ut av det vi har, selv om vi er "heldige" å ha et boliglån å betale ned. Samtidig føler jeg meg alltid litt provosert hvis noen insinuerer at det er nær sagt flaks at vi har karret oss til denne posisjonen. Etter mange års studier for å ha mulighet til å ha en bra jobb med grei lønn, etter å ha ryddet unna luksusforbruk og kredittgjeld, ved å ha kommet inn på boligmarkedet ved å pendle med buss 3 timer hver dag ut av hovedstaden for å slippe å dra kausjonister og alt for høyt boliglån inn i bildet og på den måten ha ordnet det overskuddet som nå omtales som et luksusproblem. Vi har nær sagt jobbet oss til et luksusproblem. Så det er ikke egentlig et problem i det hele tatt, det er bare et ønske om å fortsette å være mest mulig fornuftige slik at vi om noen år frem har færrest mulige problemer og mest mulig luksus, selv med to relativt vanlige offentlige lønninger.

Barn
Nei - vi har ikke barn enda. Men ja, det er vel både ønsket og i planene for årene som kommer. Og ja, vi vet det koster. Det første året blir det antagelig ikke så ille, det vil være mye å spare for meg ved å ha permisjon og ikke betale busskort til jobb noen måneder. Mer enn barnet koster per måned antagelig. Men så blir det verre ;) Ja, får vi barn vil det medføre at gjeldsfrihet vil ta lenger tid, antagelig. Jeg må sannsynligvis bytte jobb, eller jobbe redusert en stund, da langpendling og småbarn ikke er den beste kombinasjonen. Men det får vi ta stilling til da. Er uaktuelt (grunnet alder) å utsette familieplanene særlig mye lenger. Men det kan uansett ikke sammenliknes med økonomi, så da må vi bare tilpasse våre økonomiske planer :)

Vann og brød?
Flere lurer på i hvilken grad planene om å betale ned så mye hver måned vil gå ut over livskvaliteten hos oss. Og sier at det ikke er verdt å ofre alt for å bli kvitt såpass "bra" lån. Til alle dere snille der ute som er så hyggelige å tenke på vårt beste og vår fysiske og psykiske helse: det er ingen fare. Beregningene er gjort ut i fra slik vi har det i dag, med det reelle overskuddet vi har slik vi lever nå. Og vi har det på ingen måte vondt. Er på flere ferieturer og/eller weekendturer hvert år, vi spiser sunt og godt, har råd til både øl og vin, det er med andre ord ingen nød. Men vi har heller ikke et forbruk som tilsvarer hva vi har til overs hver måned, så turene er aldri av det dyreste slaget, og vi er opptatt av å få mest mulig for pengene. Og jeg har ved beregningene av å komme i mål på 4-5 år ikke regnet med eventuelle lønnsøkninger, skattepenger eller feriepenger.

Vi snakker altså ikke en 5 års slankekur, heller fortsatt 5 år disiplinert kontroll på pengene.

Investeringer
Det som slår meg er at diskusjonene i kommentarfeltet ofte dreier seg om hvordan vi best kan investere pengene våres. For bolig (ut over det man trenger for å oppbevare seg selv og kommende familie) må jo kalles en investering. La oss nå ta utgangspunkt i at boligbehovet vårt er dekket. Så er spørsmålene:

1. Skal man investere i bolig? Finnes det andre like gode alternativer?
Bolig er historisk sett en ok investering, bolig har stort sett gått opp i verdi. Det er samtidig en ikke ubegrunnet frykt for at vi nærmer oss en form for topp. Samtidig sa de det samme for 10 år siden også! Men utleiebolig i pressområde, f.eks nær et studiested, vil antagelig være et nokså trygt sted å sette pengene, så lenge man er villig til å ta jobben som følger med. Samtidig ryktes det å finnes aksjefond som historisk sett også har gjort det godt. Jeg skjønner at jeg må undersøke alt dette nærmere.

2. Skal man låne penger for å investere?
Jeg føler egentlig ikke for å låne penger for å investere. Alle investeringer innebærer risiko, spesielt de som kan gi god avkastning! Å ha lånt penger gjør risikoen desto mer ubehagelig. Og det er ikke til å komme utenom at selv boliglån ER lån, og når boligbehovet er dekket, så tar man da lån for å investere. Det er jeg usikker på om jeg har lyst til.

Fordel av skattefradrag
Flere nevner dette. At vi bør låne penger for å investere i utleiebolig blant annet fordi det er så gunstig med tanke på skatt i Norge. Er tankene bak dette de 28% man får i skattefradrag på renter? Det er i såfall lite sammenliknet med at man da må betale 72% av rentene selv. Og selv om det belastes utleier så reduserer det overskuddet fra utleien. I tillegg snakkes det gjerne om en ekstra leilighet vi ikke bor i selv, noe som medfører at vi også må skatte av utleieinntekten. For å ha noe igjen for utleien bør det helst gå litt mer enn i 0 å leie ut. Det virker risikabelt å ta til takke med tap på utleie for å håpe på verdiøkning.

Jeg tenker så langt at utleiebolig kan være greit så lenge den ikke er belånt i særlig stor grad.
Å være utleier medfører også litt jobb og ekstra bekymringer, utover om boligprisene stiger eller ei.
Derfor er jeg nysgjerrig på om det finnes gode alternativer der vi kan investere penger vi faktisk har.
Per i dag er selvsagt vår beste investering å betale ned boliglån. Så alle disse andre tankene ligger litt i fremtiden.

Så - hva gjør vi?
Har vi kommet til noen konklusjon?
Både ja og nei. Det frister fortsatt mye å jobbe hardt mot gjeldsfrihet! Men kanskje blir det på en annen måte som gir flere valg i fremtiden, da lite kan sies sikkert akkurat nå. Jeg tror vi kommer til å sette så mye som mulig hver måned inn på høyrentekonto i en bank vi ikke har kort til og ikke logger inn i så ofte. Slik at de mentalt blir litt "glemt". Nesten som om de var borte ved å ha redusert lån. På den måten kan vi etterhvert vurdere når vi betaler inn på lån, en dag vil vi jo ha nok til å cashe ut boliglånet i sin helhet! Og hvis det da fortsett fremstår som det beste alternativet så kan vi gjøre det. Samtidig gir cash i banken oss flere muligheter dersom vi vil ta andre veier underveis. Rentesituasjonen kan endre seg, boligpriser kan endre seg, mye kan endre seg i løpet av 5 år som vi ikke ser i dag. På den måten beholder vi alle valgmuligheter, men samtidig med et mål klart i sikte. Så lenge sparerenta er høyere enn boliglånsrenta fremstår dette som en fornuftig løsning. Det viktigste er at vi har fokus på å spare så mye som mulig, på lik linje som om vi betalte ned på lånet direkte. Rett og slett høyt gir, fokus og disiplin.

Takk til alle for nyttige kommentarer! Jeg skal selvsagt oppdatere videre angående disse planene :)
Men først et år med sparing til bufferkonto, bryllup og bryllupsreise.






onsdag 3. april 2013

Mitt budsjett - april 2013

Jeg tenkte jeg kunne dele en liten bit av det aller helligste - nemlig budsjettet mitt!
Det er jo så mange budsjettprogrammer ute og går, finurlige og flotte!
Men her ser dere hvor enkelt det egentlig kan gjøres.




Dette er jo tilfeldigvis for denne måneden. Budsjettet forandrer seg gjerne litt fra måned til måned.
Denne måneden er for eksempel uten boliglånsbetaling. Men med dette oppsettet er det ikke så vanskelig å finne ut hvor jeg skal gjør av det ekstra overskuddet. Rett inn på bufferkonto selvsagt! En av mine største motivasjonsfaktorer er linje nr 19 som viser % spart av inntekten (C18/B2*100). Den bør helst ligge rett over 40% normalt sett. Denne måneden ble den enda høyere av overnevnte grunner.

For de som da måtte lure skriver jeg her opp hvordan jeg har summert:
Linje 13 - regninger totalt, celle C13=SUM(C3:C12), altså summen av alle utgiftene i linje 3 til 12.
Linje 18 - sparing totalt, celle C18=SUM(C14:C17), altså summene av sparepostene i linje 14 til 17.
Linje 22 - SUM utgifter og sparing = C13+C18+C20+C21, summen av samlede utgifter i linje 13 og sparingen i linje 18 (som allerede er sum av alle enkeltpostene), samt de to linjene for penger til eget forbruk i linje 20 og ekstralinje 21 som er spesifikt lagt til for denne måneden..

Sist - og viktigst - linje 23 - differanse, celle C23=B2-C22, altså: utbetalt lønn - alt av utgifter og sparing. Denne skal hos meg være null. Da har hver krone blitt planlagt for, selv de som er satt til forbruk i linje 20 er jo planlagt brukt. Og det er ikke noe galt med forbruk, så lenge det er planlagt, og alle de andre postene i lista er ivaretatt på best mulig måte.

Fordelen med regneark og summeringsfunksjonene er at hvis jeg endrer et tall, så endrer alle andre summer seg også. Så hvis jeg dobler innskuddet på felleskonto til 5000 i stedet for 2500, så får jeg en fin -2500 i bunnen av arket. Som et tydelig spørsmål om "hvor vil du ta de pengene fra da?". Lønna inn er den begrensende faktor.

For neste måned lager jeg da en kopi av dette arket, og endrer det til å omfatte det som da kommer av utgifter neste måned.

Mitt regneark er laget i google docs, men excel i openoffice, eller i microsoft office kan selvsagt også brukes. Selv et godt gammeldags linjeark, en penn og en kalkulator kan brukes for å få til dette :)

Hvordan lager dere budsjettene deres?

mandag 1. april 2013

Statusoppdatering mars/april

Tiden flyr, vinteren er snart over, vi går våren i møte. Lønn kom inn på konto før påske, og det er tid for en oppsummering av hvordan de blir brukt:

Inntekt: 28697,-
Utgifter totalt i april: 13085,-

Sparing totalt: 14593,-
Av dette er langvarig sparing (buffer): 8793,-
Sparing til bryllupsreise:5000,-
Satt av til eget forbruk (inkl klær/sko): 719,-
Annet: satt av 300,- til en mulig hotellnatt i hovedstaden i april, i forbindelse med et bursdagsselskap.

Inntekten er som vanlig.
Utgiftene lavere enn normalt.
Etter at vi betalte i masse ekstra på boliglånet og fikk det refinansiert hos Statens Pensjonskasse, så er første innbetaling på lånet først i mai. Grunnet refinansieringen blir det en måned uten betaling av boliglån. De pengene går rett tilbake til buffer, da det var den som ble tappet før refinansieringen.

I tillegg hoder jeg på med bytte av dagligbank. Noe som ikke er så lurt å gjøre når påsken står for døra, hehe. Kjedelig å vente gjennom hele påsken for å motta kort f.eks. Men men. Jeg kommer tilbake til valg av ny bank. I forbindelse med bankbytte har jeg bestemt meg for å slutte med mine små-kontoer for f.eks betaling av årsavgift på bil, tannlege, frisør og gaver. Med et normalt overskudd til sparing på over 10.000 kroner hver måned er det utgifter jeg nå kan budsjettere inn ved behov. Dermed ble det noen ekstra hundrelapper inn på bufferkonto denne måneden.

Det var annerledes da jeg brukte hele overskuddet mitt på å betale ned gjeld så raskt som mulig. Da var jeg avhengige av de kontoene for å få satt av penger til de utgiftene jeg jo visste at kom. Det føltes mye bedre å sette av en liten sum hver måned enn å få betalt ned mindre gjeld når utgiftene kom. Samt at de jo fungerte som mini-buffere i tillegg til lille-bufferen på 10.000 kroner mens jeg betalte gjeld. Det var veldig fint til jul i fjor å ha gavekonto på plass, slik at halv-skatt kunne brukes til sparing. Men nå tror jeg den tiden er forbi, penger går inn på sparekontoer, buffer bygges opp. Det spiller ingen rolle om det settes av litt hver måned eller om utgiftene tas der og da. 

Men en ting fortsetter jeg med, det er å ha egen sparekonto (høyrente) hvor jeg månedlig setter inn det som skal betales til lånekassen. Den utgiften er så stor at jeg må ha kontroll på den.

Ellers er jeg litt lei av å sjelden kjøpe meg noe nytt. Spesielt klær. Blir nesten trist når jeg skal finne en genser å ha på meg. Hvordan har det seg at nesten alle er mørke blå? Gud så kjedelig. Vårnyhetene er i butikken og jeg sikler...! Det er vel på tide å innvilge litt handling. Det kommer potensielt sett en besparelse senere denne måneden, og/eller litt ekstra penger inn. Tror jeg rett og slett gir meg selv lov til å bruke de på litt fornyelse i garderoben. Når jeg ser på luksusfellen pleier de sette av 500 kr/mnd til klær. Det er 6000 kr per år. I løpet av det siste året tror jeg at jeg har brukt ca halvparten av det. Og mesteparten gikk til vinterens skinnstøvletter. Men, får se hvordan det ender, om det blir noe til overs etterhvert. Kan ikke selge skinnet før bjørnen er skutt.