mandag 8. april 2013

Kredittkort med cashback

Jeg kom over en interessant forumtråd på internett her en kveld.
Hvor folk sammenlikner cashback kredittkort og mener de sparer masser i året på ørten ulike kredittkort. Blant annet en som oppgir å ha fått 15.000 i cashback i løpet av et år! Det høres unektelig fristende ut! Men Cash Visa, Visa Flex, Terra Gold, Cresco Car, NAF Extra, 365 privat og tilsvarende kort har et par utfordringer vil jeg si...

Naturligvis forutsetter slik kredittkortbruk at man alltid betaler regningen ved forfall, så ikke rentene rekker å spise opp "besparelsen". Det sier seg selv at med f.eks 1% cashback og 22% effektiv rente er det rimelig raskt gjort at en misset betaling eller utsettelse ødelegger regnestykket, til bankens fordel. Og det er jo nettopp derfor de så ivrig reklamerer for disse kortene. Folk fristes til å skulle lure banken, og mener på tro og ære at regningen selvsagt skal betales ved forfall. De skal tjene på andres dumhet.

Jeg tror at nær opp mot 100% som anskaffer kredittkort for cashbackens skyld mener at det er de som skal klare det. Bankens inntjening på kortene viser at langt i fra alle som går inn med den innstillingen klarer det. Så hvordan kan man vite sikkert at det ikke en dag er en selv som blir lurt? Av banken? Å ha tro på egen disiplin er forsåvidt bra, men realiteten er jo at flesteparten av kredittkortkunder ikke betaler innen forfall, ellers ville ikke kredittkort eksistert, hvis alle klarte å lure banken. Jeg ville aldri følt meg helt trygg, og av den grunn har vi heller ingen slike kredittkort hos oss i skrivende stund.

Jeg skal ikke nekte for at temaet har vært oppe. Nå som jeg har kontroll på økonomien, er engasjert, og burde ha alle forutsetningen for å havne på rett side i kampen mellom bank og kunde. Men det er en ting som matematisk ikke helt har virket fornuftig enda. Vi handler ikke spesielt mye! Så hver gang jeg blir litt fristet av disse kortene, så gjør jeg det faktiske regnestykket på hvor mye vi faktisk kunne spart ved å bruke slike kort, ved dagens forbruk. Og la meg si det sånn, det er ikke i nærheten av hva folk oppgir å ha tjent på et år!
Det er dog oppe til vurdering om vi skulle tatt dagligvarehandel med et slikt kredittkort, men ulempene utveier fordelene for vår del synes jeg.

Ulempe 1: Ingen kort gir fordeler alle steder
Ok, så hadde det kanskje vært interessant å hatt det ene kortet som sikret god rabatt på all handling alle steder. Men, overraskende nok (sier hun ironisk), så finnes ikke dette. Det finnes derimot et kort for nesten hvilken varegruppe du kan tenke deg å bruke penger på. Hvordan vet jeg det - vi som ikke har et eneste av disse? Jeg innrømmer å kun ha hentet info fra ivrige forumbrukere som forteller om hvordan de sjonglerer utallige kredittkort, med ulike navn, for å få ulike rabatter til ulike tider. Det levner lite tvil om at det ene fantastiske kortet ikke finnes. Man kan spare inn litt her og litt der på de ulike kortene, men for å komme opp i noe av betydelige summer må man ha en lommebok rimelig tykk av kredittkort ser det ut til.

Og med dette følger tiden man må bruke på å 1) finne ut hvilket kort man skal bruke når, og 2) sørge for at hver enkelt blir betalt rett beløp til rett tid! Man blir vel slave av kredittkort uten å se det selv. Skulle tro de samarbeidet om å skape mest mulig kaos for å øke sannsynligheten for det det en dag glipper, selv for den mest disiplinerte kredittkortbruker.

Ulempe 2: Kortet blir aldri tomt, en utømmelig pengekilde
Det er fort gjort å bruke mer enn budsjettert nå tilgangen er nesten ubegrenset! Det er mye enklere å holde seg innenfor planlagt forbruk når kontoen faktisk blir tom tilslutt. Det skal ikke mye ekstra handling til før all inntjening er borte. For eksempel har Terra Gold en grense på 2500 kr tilbakebetalt årlig, det tilsvarer faktisk bare 208 kr ekstra forbruk hver måned! Fort gjort å bruke unne seg det lille ekstra i forhold til hva man hadde tenkt når kontoen ikke blir tom på samme måte som med debetkort eller kontanter.

Eksempel hos oss: Akkurat nå lever vi litt på sparebluss, og spiser av lagervarer og er kreative med det vi har.  Etter å ha kjøpt inn mye ekstra gode råvarer til påskemiddag for familien (7 pers) så var det ikke mye igjen på felles matkonto. Hadde vi nå hatt et kredittkort skal jeg love dere at veien til å bruke litt ekstra nå hadde vært veldig kort (for vi kan jo bare betale det senere - vi har jo penger)! I stedet har vi nå diskutert om vi skal gjøre det vi kan for å klare oss med det vi har frem til neste utbetaling om litt under en uke. Og landet på at det skal vi klare! Heller enn å hente penger fra sparekontoer. Hadde vi tenkt i samme bane hvis vi hadde hatt kredittkort? Jeg tviler. Og det er denne tankegangen jeg tror vi faktisk sparer mer på enn hva vi ville fått i cashback.

Ulempe 3: Økt forbruk i jakten på cashback
Min tanke er at de som får veldig mye i cashback må bruke usannsynlig mye penger! For å komme opp i disse fristende summene måtte vi økt forbruket vårt drastisk. Og der det da egentlig penger spart? Nei, det er penger brukt! Mer enn nødvendig.

For de som skryter av 15.000 i cashback i året, så må de jo ha brukt 15 000/0,06 = 250 000 kroner på ting de får rabatt på, ved en rabatt på 6% i snitt. Overforbruk er nok en felle mange går i. Selv de som nødig vil innrømme at de kjøper mer enn nødvendig. Så om ikke bankene tjener på det så tjener handelsstanden på det. En eller annen tjener mer på opplegget enn DU gjør! Hvis ikke ville ikke disse kortene vært pushet så hardt som de blir. Reklame er ikke gratis.

Jeg har stor tro på at det er mer å spare på å redusere forbruket enn å jakte på noen % cashback og da samtidig løpe risikoen for at en eller annen regning ikke betales i tide.

Ulempe 4: Summen av ulempe 1-3
Jeg har hørt noe jeg tror er sant; Det er bevist av vi bruker mer penger hvis vi bruker kort fremfor kontanter. Og bruker vi kredittkort bruker vi mer enn om vi bruker debetkort, og betydelig mer enn om vi brukte kontanter. Kilde er som vanlig Dave Ramsey. Blant annet skal McDonalds ha utført en større undersøkelse som viser dette. Så, slår man sammen alt man har imot seg i ulempe 1-3 vil det se omtrent slik ut: Du bruker mer enn ellers helt ubevisst  bare ved å ha et kredittkort, i tillegg oppfordrer kortutsteder deg til  bruke enda litt ekstra fordi du tross alt får rabatt på det du kjøper. Det er jo nesten dumt å ikke kjøpe ny sykkel i år når du faktisk kan får rabatt hvis du gjør det?! Attpåtil har du ikke én slik situasjon i lommeboka, nei du har en 4-5-6 stykker, for å sikre deg rabatt i alle mulige varegrupper. Kortet ligger jo der og skriker etter å bli brukt. Kort som Terra Gold har faktisk et ganske høyt gebyr dersom det ikke er brukt iløpet av et år, hvorfor det mon tro?

Ulempe 5: Negativt inntrykk?
Jeg innrømmer at dette ikke egentlig er en matematisk ulempe, heller en psykisk ulempe som meget mulig bare gjelder akkurat meg. Med min tidligere historie som ivrig kredittkort- og handlekontoentusiast (her protesterer ordlista, men jeg lover dere at det er et ord. Slå opp i leksikon så er det illustrert med bilde av undertegnede), så kan jeg ikke annet enn å føle at hele kredittkortordet er negativt ladd. Jeg orker bare ikke tanken på å ha ørten kredittkort under mitt navn. No more! Jeg føler at de bankansatte vil le litt til hverandre i det jeg bestiller mitt tredje kort fra samme utsteder, og at de da tenker sitt. At de får dollartegn i øynene og et grinchen-smil om munnen... De ser katastrofen komme lenge før jeg erklærer "mayday mayday - going down"...

Dette kan illustreres med en selvopplevd hendelse; Jeg fikk en ubehagelig overraskelse da jeg før jul i 2011 måtte opprette konto i DNB for å få boliglån. Han bak skranken så på meg og sa "ja jeg ser du allerede har et mastercard registrert her", og jeg hadde virkelig ingen anelse om hvilket kort han snakket om. Ikke fordi jeg mente å ikke ha noen, men fordi jeg hadde hatt så mange og hadde null kontroll på hvilken bank som faktisk sto bak de ulike! Det var skikkelig ekkelt, jeg følte at han så bebreidende på meg, fordi jeg innså at han faktisk har en viss tilgang til tidligere økonomiske blemmer. Som da bare var noen måneder tilbake i tid for å være ærlig. Jeg ba en stille bønn om at det i det minste sto i null og at det ikke var noe jeg hadde glemt å få oversikt over. Det var det heldigvis, og det var da jeg lærte at det ikke holder å klippe opp kortene, man må jo også sende en beskjed om å avslutte kontoen. Til de som lurer så var det NAF-kortet mitt. Det som var skaffet for å få litt rabatt på bensin. Men som var maxet ut flere ganger med diverse andre kjøp. Flaut! Nei, den følelsen vil jeg ikke sitte med, det er ille nok å sitte på et kredittkort egentlig. Brent barn skyr virkelig ilden.

Så oppsummert er jeg svært skeptisk til disse cashback kortene som florerer, og jeg kan ikke annet enn å anbefale å heller holde forbruket på et minimum, helst så lavt at du som meg synes det er ufordelaktig lite å tjene på disse kortene. Et vanlig debetkort gir deg kanskje ikke rabatter, men det gir deg til gjengjeld kontroll på pengebruken. Jeg tror at sistnevnte ofte er viktigst.

5 kommentarer:

  1. Les flere uavhengige råd på vedlagte lenke

    SvarSlett
  2. Ser poengene dine, men er man en kontrollert bruker (noe de aller færreste er), er det bare fordeler med å ha kredittkort. Faktisk er det høyst nødvendig for meg so reiser en del i jobben min. Noen ganger må jeg legge ut 30-50.000 for fly og hotell, og det tar ofte tid før jeg får pengene fra jobben, og da er kredittkortet greit å ha. Selv om jeg har tilsvarende beløp (og vel så det) på sparekonto, syns jeg ikke noe om å ha såpass store beløp på debetkortet mitt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er enig med deg i det siste, jeg liker heller ikke å gå rundt med mye penger på debetkortet. Ikke fordi det kan bli stjålet eller skimmet, men fordi jeg er min verste fiende. Tilgjengelige penger er ikke min sterkeste side, fortsatt. Ser absolutt noen fordeler med kredittkort, men her tenkte jeg mest på de som tror det lønner seg så innmari med cashback og av den grunn har kredittkort i titall.

      Slett
  3. Cashback er nok kun for de med stålkontroll, som undertegnede ubeskjedent hevdes å være en av. Jeg er en gjerrigknark med nedbetalte lån som bare handler på Rema 1000, og da benytter jeg selvfølgelig et cashback kort som gir meg 4% rabatt på de få varene jeg unner familien. Jeg har flere andre kort jeg "sjonglerer" med som du kaller det, men i og med at jeg er og blir en gjerrigknark har det gått sport i å betale minst mulig for det jeg må kjøpe uansett.
    Forøvrig er en ikke nødt til å sjonglere heller, det finnes ett kort som gir 1% rabatt på absolutt alt. Jeg vet, jeg vet 1 % er ikke rare greiene, men mange bekker små og så gir det en tilfredsstillese at prosentene tar jeg fra kredittkortselskapene som lever av tyne kundene sine.

    SvarSlett
  4. Interessant debatt dette. Tar man utgangspunkt at mennesker har dårlig selvdisiplin og er impulsive, er jeg helt enig i konklusjonen din. Da blir argumentasjonen den samme som at en overvektig person ikke bør ha en sjokoladeplate liggende på benken hjemme. :-)

    Er imidlertid utgangspunktet at man ikke handler mer pga. at man har et slikt kort, blir konklusjonen en annen. Jeg vil påstå at dette er mitt utgangspunkt, og mitt cashback-kort gjør at jeg kan handle en stor andel av det jeg handler for mellom 97 og 99 % av full pris. Ikke at dette utgjør all verden, men kombinert med de ekstra renteinntektene jeg får pga. at jeg utsetter betalingen ved bruk av kredittkort, blir det da noen kroner i løpet av et år. :-)

    SvarSlett