Økonomisk faste

Hoho, jeg har gått i konkurransefella og kastet meg på en kappsparingskonkurranse på www.pengevett.com! Det skjedde helt plutselig, i et uoppmerksomt øyeblikk (rett før ole lukkøye, med ipaden i senga), at konkurranseinstinktet i meg skrek ut at "du kan klare det bare du vil det nok!" Og på 30 sekunder hadde jeg flyttet årets sparemål et halvt år fram. Bare 6 mnd forskjell liksom. Vel, nå hadde jeg forsåvidt regnet med å nå målet mitt kanskje så tidlig som i slutten av august da, det var en hemmelighet. Så den reelle flyttingen er vel strengt tatt bare to måneder....

Så... nå skal jeg ha 100.000 kroner på bufferkontoen min innen 1.7.2013. (les om hvorfor her.)
Nærmere 70.000, 5 lønninger og en utbetaling av feriepenger unna. *skremt*

Dagen etter kom realiteten frem som en vondt fyllesjuke da jeg måtte opp med budsjettet for å se hvordan i all verden jeg skal få til dette. En kjapp beregning (70.000/6) viser at jeg måtte spart 11667 kr hver måned for å være i mål til 1. juli. Det er ikke mulig i mitt budsjett og på min lønn da jeg fortsatt ønsker å opprettholde sparing til feriekonto og en ekstra tusenlapp inn på boliglånet (grunnet fellesskapsfølelse med sambo som er med på den sparingen). Etter mye subtraksjon på poster som klær/interiør, frisør og eget forbruk (som strengt tatt kunne vært samlepost, men jeg har behov for å dele de) så kom jeg på et vis til punktet da det står 10.000 kr til bufferkonto fra lønninga. Forutsatt samme lønnsutbetaling som i fjor. Da har jeg knepet så kraftig inn på penger til eget forbruk (inkl klær) at det bare er noen få hundringser totalt hver måned. Og plutselig er jeg tilbake der jeg var for et år siden når det gjelder forbruket. Nær null.

Så oppstår spørsmålet: Er dette egentlig mulig? Klarer jeg 6 måneder med nær innkjøpsstopp?

Gjør jeg det mangler jeg bare 10.000 som jeg kan ta fra feriepengene, og boom, målet nådd! Samtidig som det er igjen ca tilsvarende til ferie. Så, strategien er lagt, men den er så skjør. Jeg estimerer sannsynligheten for å nå målet til å være ca 30%. Da også iregnet faren for at dyr blir syke, at det blir umulig å ikke kjøpe noenting når våren endelig er her, dra på en fristende ferietur eller at noe viktig i hjemmet ryker. Evt om noe min samboer anser som viktig skulle ta kvelden. For selv om jeg skulle synes vi kan klare oss med enten stekeovn eller koketopp (herregud, jeg må jo spare!!), så er jeg ikke overbevist om at han er helt enig ;) Spesielt hvis sparekontoen nærmer seg et hundre tusen kroner...! Så, med kryssede fingre og en bønn om litt flaks, store mengder viljestyrke og selvdisiplin de kommende måneder tar jeg fatt på 174 dager økonomisk faste.

Mitt første tiltak er nettopp det, å ta en dag av gangen. Det er bare å ikke bruke penger, en dag av gangen. Det kan jeg klare tenker jeg liksom...
I dag vurderte jeg å kjøpe en börek til lunsjen for 15 kr, men innså at det er 15% av innestående beløp på brukskonto konto. Så jeg lot det være og knasket videre på knekkebrødene mine. Dag 1: suksess

Heftig kjedelig start på nytt år, men dæven det hadde vært moro å komme i mål! Konkurranseinnstinkt må være viljestyrkens beste venn. Så da er alle informert om vårens styrkeprøve. Det er så rart når utfordringen egentlig består i å ikke gjøre noenting.

Ekstra info
Det er forventet ganske mye tilbakebetalt fra skatteetaten i år, potensielt sett i slutten av juni. I fjor fikk jeg de dog midt i august, så jeg kan ikke regne med å bruke av de for å komme i mål med dette.

Det kan bli nødvendig å senke lånegraden på boligen de siste 3,5 prosentpoengene for å komme under 80% hvis vi får flytte boliglånet vårt til Statens Pensjonskasse. Da må jeg naturligvis bruke oppsparte midler og vinke farvel til å nå dette hårete målet. Men såpass fornuftig må jeg være selv om det er moro å konkurrere. Betydelig lavere boliglånsrente må da gå foran.