Ny (gammel) bil!

Hei igjen, enda en nyhet som handler om økonomien i heimen:

Samtidig som aksjemarkedet føltes som en nesten-flykræsj, så hadde vi gamle gampen av en bil, vår 11 år gamle Scoda Octavia på service...

De gnåler nå om registerreim, knekte understellsgreier, og et klimaanlegg som artig nok funker motsatt av sin hensikt, og som de må demontere halve bilen for å finne ut av. Første estimat på fiksingen på 25.000 kroner. Da kom jo dagen jeg har fryktet, på tide å vurdere om vi skal fikse gamle gode kjerra og håpe den går noen år til, eller krype til korset og kjøpe ny bil. Når tanken først var tenkt ble vi fristet til å prøvekjøre el-bil, og når det først var gjort, så ble det ny bil. Ny dyr bil. Aldri har vi hatt så ny bil (2021-modell), og aldri har vi brukt så mye penger på bil (fikk 70k for kjerra utrolig nok, hos en bilforhandler med personlige kontakter. Totalt sett koster gleden oss 280.000 kroner. Gamle gampen kjøpte vi for 160.000 og syntes det var mye. Pluss på nesten 20.000 for å installere el-bil-lader, så sier vi 300.000 kroner. Sykt mye penger.

MEN - vi kjøper da bilen cash kontant. Uten spesielt dårlig samvittighet tar vi hver av oss ut 150.000 av innskuddet i aksjefond. De har jo kastet veldig godt av seg de årene de har stått der. I praksis kjøper vi egentlig bilen på avkastningen av de sparepengene. Omtrent på krona faktisk. Det får være innafor. Så, vi låner av oss selv, og over nyttår skal fondssparingen eskaleres kraftig er planen, så vi betaler oss selv tilbake. Jeg elsker å kjøpe biler for cash. Vi er i en fase av livet der vi trenger plass i bilen, vi kommer til å kjøre mye (barna har blitt 7 og 9 år og skal hit og dit i økende grad), og det føles som en ok prioritering nå. Vi kjøper en Skoda Enyaq. Videre er da planen at 5000 kroner omfordeles i budsjettet for allerede å spare til neste bil på en egen konto, slik at vi om en 3 års tid bare bytter til oss en nyere versjon av samme bilen, og deretter er min plan å bare holde det gående inn i evigheten. Sånn ca. Eller...? Den andre muligheten er å heller allokere pengene til boliglånet og håpe bilen vi kjøper nå kan gå helt til boligen er betalt..hmmm..også fristende. Eller, sette pengene på en konto til enten bil eller boliglån, og ta avgjørelsen senere. Får tenke litt på den delen.

Vi har solceller på taket, så nå må vi ordne oss så vi kan lade bilen på egen (les:forhånedsbetalt) strøm. Selv om bilen er dyr, tror jeg driftskostnadene kommer til å gå ganske mye ned.

Dermed er vi ikke lenger fondsmillionærer, litt pga tapt avkastning, men mest fordi vi bruker penger til å kjøpe bil. Men, jeg har trua på at vi skal komme opp i millionen igjen. Planen er å ha betalt oss selv tilbake innen 3 år. OG ha penger på en annen konto til å fortsette bilgaloppen.

Så, totalt sett har vi vel gjort det dummeste man kan gjøre, solgt aksjer billig for å kjøpe bil, som vi trolig ender opp med å kjøpe inn igjen dyrere. Men jeg velger å se det annerledes. Pengene har stått bedre plassert viser tilbakeblikket enn om de hadde stått i banken. Det står mer avkastning igjen som kan vokse videre enn det ellers ville ha gjort. Så selv om alternativkostnaden er høy, så får det gå, bil ER en enorm utgift, samme hvordan man vrir og vender på det. Vi tenker at vi velger å prioritere det.

Dave Ramsey, min lille rettesnor, selv her i Norge, har en regel om å ikke ha bil verdt mer enn 50% av årsinntekt. Og at om man låner må den betales innen 3 år. Ikke at han anbefaler å låne til den! Vår årsinntekt er på 1,1 mill ETTER skatt (jeg tror han mener før skatt til og med), så bil til 350.000 uten lån skal i teorien være økonomisk fornuftig nok til at vi ikke havner på fattigkassa av det. Så da dropper jeg dårlig samvittighet for den saken og skal kose meg gløgg med ny bil i helga!

Nedgangstider - hva gjør vi?

Beklager langt mellom oppdateringene her, men den siste tiden har vært spesiell, så på tide å skrive litt om våre strategier, eller mangel på...?

Så ble jo vi aksjefondsmillionærer i august i fjor: Millionærer!
Og det var jo gøy!
Men så er vi jo ikke lenger det da, men, det skyldes ikke bra herr Trump altså.
Utviklingen har vært slik, at vi kom opp i 1,158 millioner, før det hele snudde.
Allikevel hadde vi i utgangen av mars fortsatt 1,026 millioner.

Vi er jo to som sparer dette sammen.
Jeg har min aksjesparekonto, samt ansvar for kontoene øremerket sparing til barna.
Mannen har sin egen konto.
Vi snakker jo om og er enige om de store tingene, men det var morsomt å se ulikhetene når ting endret seg. Det første som skjedde var at han fikk panikk og solgte alt ut av de globale indeksfondene som var i fritt fall. Jeg derimot satt lenge stille og gjorde ingenting. Før jeg fikk tenkt litt på HVA jeg eventuelt skulle gjøre. Jeg, som så mange andre, hadde kanskje ikke tatt inn over meg at våre såkalt globale indeksfond var 70% investert i USA. Plutselig føltes ikke det så globalt. Men det følger av oppgangstidene for særlig teknologi i USA om jeg forstår ting rett. Indeksfondene justerer seg for å treffe på indeksen når det kommer til avkastning. Sånn sett ikke unaturlig eller feil at det var mye i USA. Det var bare en liten ulempe når de uventede tingene inntreffer. Mannen har visst gått all in i Europa tror jeg, i europeiske indeksfond. Jeg synes har satser merkelig høyt på Europa selv om verden er litt rar akkurat nå. Men det er så mye som fortsatt er uavklart, at å gjøre store grep er jo litt prematurt kanskje. For min egen del har jeg bestemt meg for å justere litt, jeg endrer bare på spareavtalen min. Jeg lar alt som nå står i de globale indeksfondene (rundt 700.000 kroner) stå der, men så begynner jeg heller å kjøpe indeksfond i andre deler av verden for noen småkroner hver måned, pluss litt til de globale fondene som fortsatt er veldig mye USA. Så blir det litt i europeisk indeksfond, asiatisk indeksfond og en ørliten dæsj faktisk i norsk indeksfond, som p.t er heftig investert i olje og gass. Av det jeg har lært nå, får jeg nok en bedre global spredning i fremtiden av å sette det sammen litt mer selv. Og, det har vist seg å kunne ha noen fordeler. Det sprer i alle fall risikoen litt mer. Men siden jeg kjøper for bare 5-6000 kroner pr mnd, vil det ta lang tid før porteføljen er jevnt fordelt. Jeg velger å ikke gjøre mer med den saken, fordi jeg tenker 10 år frem i tid, og har faktisk trua på at Amerika kommer tilbake. Ellers vil vel fondet justere seg. Så at overvekten blir der lenge er jeg fortsatt komfortabel med.

Så det er slik det har blitt hos oss.
Vi fortsetter det samme sparebeløpet, og fast månedlig sparing, og tenker det bare er fint at det blir litt billigere enn det var en liten stund. Hadde absolutt regnet med en justering, det har gått drøyt mye oppover og oppover. Men hvordan det skulle skje visste jo ingen. Men så skjer det rare uforutsigbare ting, fordi mennesker er involvert. Risikoer det er vanskelig å forutse eksakt.

Vi sitter relativt stille i båten, bare mannen som var vei over ripa et øyeblikk, før han fikk hentet seg inn igjen, og bare flyttet litt om på ting heller enn å rømme aksjemarkedet.

Jeg er spent på hvordan dette skal utvikle seg videre. Jeg er optimist av natur, det kommer enten godt med nå, ellers blir det min bane...

Lavere boliglånsrente - et tips ved rentenedgang

Da kom endelig den første gladnyheten for vår del, om at renten på boliglånet senkes.

Vi har lånet vårt i Bulder for tiden, som en av noen å banker som lønner seg for oss med lav lånegrad. Hvilken bank som lønner seg avhenger av flere ting, så jeg anbefaler alltid å bruke Finansportalens nettsider for å sammenlikne renter: Boliglån – Finansportalen Husk å legge inn alder, særlig dersom du er 35 år eller yngre. Vår nominelle rente er på 5,43%. Jeg vet det finnes hakket rimeligere renter der ute nå, men med relativt lavt lån på 1,5 millioner er forskjellen i rente så liten, at det i kroner og øre ikke utgjør nok til at jeg styrer med å bytte nå. 

Nå kom endelig nyheten om at renten senkes med 0,15 prosentpoeng fra 5. desember. Alt maset om å binde rentene er også et tegn på at rentene forventes å gå litt nedover etterhvert. Vi velger å ikke binde nå, av flere grunner. De to viktigste kanskje at lånet er lavt (en rentediff har ingen enorm økonomisk påvirkning) og at vi har under 30% lånegrad og er kvalifisert for de laveste rentene i markedet (for oss "gamle") uansett. Vi hadde sikkert vurdert å binde for kanskje 3 år nå om lånet var stort, så rentediffen utgjorde mye mer i kroner og øre. 

Så, nå som vi forhåpentligvis er på rentetoppen, så har jeg et triks på lur som jeg ønsker å dele med dere!

Nå er jo vår økonomi godt vant med dette betalingsnivået, vi har jo levd med dette en god stund nå. Så det jeg nettopp i gå gjorde var å låse terminbeløpet vårt på dagens betalingsnivå. 

Det vil da si, at fra desember, da renten blir hakket lavere, vil (det ørlille) overskuddet gå dirkete til ekstra nedbetaling av avdrag, og korte ned nedbetalingstiden. Og det helt uten av vi føler vi betaler inn ekstra, for i vårt budsjett ligger jo den summen inne uansett, og alt ellers er tilpasset den. Nå er det jo snakk om sånn 100 kroner i mnd for vår del så jeg, ikke noe å blir rik av i seg selv. Men om rentene fortsette litt nedover slipper jeg å tenke mer på hvor mye ekstra som går inn. Det bare skjer. Og en ting jeg nå har lært om å bygge formue, uten å ta særlig stor økonomisk risiko, er at det er en maraton, ikke en sprint. Så et slikt lite grep på rentetoppen i dag, vil kunne bidra til at formuen øker raskere enn man tenker over.

I Bulder var dette en enkel øvelse viste det seg. Under Bolig, gikk jeg på Lånekonto, og fant frem til "terminbeløp". Der kan jeg selv bestemme beløp. Mulig jeg kunne satt det ned, men jeg satte det 93 kroner opp for å runde av til nærmeste hundrelapp. Det kommer en advarsel om at om man setter det opp kan man aldri senke det igjen. For det første skal ikke vi senke det igjen Det er uaktuelt for oss. Og jeg er også ganske sikker på at det ikke er helt sant. Men kanskje man ikke kan gjøre det selv i nettbanken uten prosess, det vil jeg tro på. Så der kommer det også inn en barriere mot å angre seg som er litt fin om man først har bestemt seg for å satse litt. Allikevel verdt å være obs på, at å angre seg sikkert krever litt mer arbeid. 

Dette anbefaler jeg å tenke gjennom.  Jeg anbefaler det ikke hvis økonomien pga rentene er så stram at man sliter med å få mat på bordet og strøm i panelovnene! Da må man bruker de kjærkomne hundrelappene til de viktigste tingene. Men om man har mat på bordet, varme, lys og kommer seg til-fra jobb, kan det å sette boligbetalingen på dagens nivå medføre at veien til nedbetalt bolig blir kortere, nesten av seg selv. 

Betale ned huset?

Jeg nevnte det kanskje i forrige innlegg angående millionen vår i aksjefond (som antagelig ikke er så mye etter et lite børsfall sånn ca dagen etter jeg skrev om det - men men - det tar seg nok opp igjen), at det neste som frister er å betale ned huset...

Og siden da har jeg tenkt mer seriøst på det.
Og ikke minst regnet på det.
Jeg har brukt kalkulatoren hos Smartepenger.no til å se litt hvordan ting ligger an, og det er jo ganske interessant.

Først kan jeg jo si litt om noe annet som forundrer meg på en måte, og det er jo hvordan gapet mellom utgifter og lønn er økende. For jeg justerer jo budsjettet vårt hvert år og ser grundig over utgiftslisten. Men helt ærlig så er den omtrent lik som den har vært i veldig mange år. Prisene har økt litt, men antallet og omfanget av utgifter er det samme. Det er en stor fordel. Jeg vil at listen over faste utgifter skal være kortest mulig egentlig. Og tar nøye stilling til den med jevne mellomrom.

Samtidig skjer det nå noe som gjør at vi må se på økonomien på nytt. Fra og med i år tror jeg - hvis vi får det til - at vi er ferdige med barnehage og SFO regninger. Nå starter yngste på skolen, så selv om vi gikk glipp av lavere barnehagepris, så forsvant regningen helt, til fordel for 1/2 plass på SFO - gratis. Nå betaler vi kun for mat. Så det frigjør 6000 kroner i måneden, og det er en drøy forskjell fra en måned til den neste egentlig. Det krever at vi klarer å tilpasse tidlig henting til jobbhverdagen, og eventuelt at barna kommer seg hjem selv og kan være litt alene ved behov. Og det klarer de nå. Men vi har så gode muligheter for å jobbe hjemmefra, at så lenge vi planlegger for det er det som oftest en voksen hjemme her. Dermed må vi få 1/2 plass på SFO til å funke. Vi strekker oss langt for å slippe den utgiften. Eldste er garantert på sitt siste SFO-år, men her ble ordningen med 12 timer gratis SFO også utvidet til 3.trinn. Og dermed tror jeg faktisk vi er ferdige med den kostnaden. For godt! Og det er da mitt hode begynner å kverne med hvor vi skal gjøre av de 6000 ekstra... og hva som skjer hvis vi stopper sparing til aksjefond og putter ALT overskudd inn i boliglånet. Hittil uten å regne med feriepenger og halv skatt...

Vi har jo allerede et ganske stort overskudd hver måned. Og i denne nye situasjonen uten barnehage/SFO, har vi mulighet til å betale ca 27.000 per måned. Det er helt sykt mye. Og det må nå planlegges bedre for. Og det er før jeg har justert for høyere lønn etter årets forhandlinger (fordi jeg ikke vet hva det blir i utbetalt enda, og mannens forhandlinger skjer i høst).

Først en grusom innrømmelse, og det er at sparekontoen vår er helt tom. De ble tømt for en litt for impulsiv avgjørelse om å få malt huset... Altså, jeg visste det trengs, mannen har snakket om det i flere år, men plutselig skulle det bli virkelighet. Så siden vi hadde pengene, så sa jeg ok, bare få det gjort. Så den er så skrapet tom... At nå lever vi med at innskuddet hos Nordnet er bufferen vår. Der har vi 1/2 million tilgjengelig skattefritt, men de er jo utsatt for litt risiko tross alt, og er absolutt ikke i henhold til "boka" å ha de som buffer. Så, før det blir faktisk aktuelt å betale ned huset, må vi jo fylle sparekontoen igjen. Men med mulighet til å spare nesten 30.000 i måneden, så er jo den ganske full igjen innen utgangen av 2024. Så det er hva høsten skal brukes til aller først. Den kontoen bær være på 2-3 mnd faste utgifter, så en 100-150.000 kroner for vår del.

Men hvorfor drømmer jeg om å betale ned huset? Når vi allerede har så mye i overskudd.
Vel... Bare tenk hvordan det hadde vært UTEN regningen på 17.000 kroner til lånet hver måned...
Altså, vi kunne omtrent levd på en lønning! Og hva vi skal med det, det vet jeg ikke. Men jeg har SÅ lyst til å bare gjøre det! Proklamere høyt at vi skal betale ned huset!

For her er statusen... Hvis vi kan putte 27.000 ekstra kroner inn i på boliglånet hver måned, så skal vi klare å betale ned huset på bare tre år! Tre år altså... Det er jo - ingenting! 

Det er tre år vi uansett bare skal kjede oss med ekstremt rutinepreget hverdagsliv med barn i småskolen og på mellomtrinnet etterhvert. Eldste er nå 8,5 år, og med andre ord kan vi være uten boliglånsbetaling før hun er 12 år. Yngste er da 10. Vil de merke særlig mye til dette, hvis vi bruker feriepenger og halv skatt på å finansiere litt sydentur som de iker så godt? Det tror jeg ikke. De skal i såfall både vite om det og delta (skal komme tilbake til den saken) og vite godt hvorfor vi gjør det og at det skjer, men de vil ikke merke noen endring på sin hverdag. De får fortsatt gå på sine aktiviteter, få både jule- og bursdagsgaver, og ukelønna si. Men det betyr at bilen vår, som nettopp rundet 10 år, må gå i en 3-4 år til... hvis ikke ryker planen. Det er den største risikoen egentlig. Drømmen er at bilen kunne gått i 5 år til, så når vi har betalt ned huset, så flyttes alt av penger til bilsparing, og så kan mannen endelig få kjøpe seg dyr bil som han har lyst til. Om vi kan spare 50k i mnd, tar det 6 mnd å spare 300 k til ny bil. Tenk for et liv det vil bli! Kanskje han kan slutte å klage de gangene jeg har lyst på nytt spisebord også ;) Min svakhet akkurat der...

Jeg vedder også mye på at om vi først sier det høyt og går i gang, at vi klarer det på under tre år...når man få iveren på plass og ser målet i andre enden. 

Andre risikofaktorer: Vi begynner å ane fare for at mannen ender opp som helt eller delvis ufør pga helseutfordringer. Når er et tidsspørsmål tror jeg. Det kan hende det blir lavere inntekt fra høsten pga AAP. Alt avhenger av diagnosen som benyttes, om om uføreforsikringen dekker den eller ikke... Dette er work in progress. I såfall kan det jo bli vanskeligere. Og en ting er sikkert, jeg orker ikke gå i gang med det prosjektet før det er innenfor et ok tidsperspektiv. Men det er 3 år altså.. Virkelig! Shit. 

Det hadde vært SÅ GØY!

Så, først fylle sparekonto frem til nyttår sånn ca... og så får vi se da, hva man skal sette for mål for 2025...

Millionærer!

 Vel, nesten i alle fall!

En milepæl er nådd, en jeg har ventet på i flere år og sett komme nærmere og nærmere for hver måned som har gått. Og endelig...!

1.8.2024, over 8 år siden vår fondshistorie startet med ca 85.000 kroner registret 1.2.2016, så viser samlet fondsbeholdning i dag:

 1 011 563 kroner!

Det er jo helt fantastisk!
Vi har over 1 million kroner på konto!
Herregud...så gøy!
Håper det holder seg helt til neste måned, haha.
Ulempen med fond er at det går litt opp og ned, men allikevel en merkedag, den første gangen man tipper over millionen føles helt fantastisk!

Så er det det med skatt osv da...Nå er jo va halvparten innskudd, og ca halvparten er avkastning. Og på avkastningen er det jo en beskatning ved uttak som gjør at pengene definitivt blir stående for å si det slik. Så tatt høyde for skatt ved realisering er vi jo ikke millionærer helt enda. Men, det går jo fremover på den delen også, sakte men sikkert.

Nå føles 8 år lenge. Og det kunne gått mye raskere. Hadde det ikke vært for at det vi egentlig prioriterer er å betale ned boligen vår. Så mye penger går dit, særlig etter renta ble høy. Tross relativt lite lån på under 1,6 mill nå, så har vi også under 10 år igjen å betale på lånet. Og sist jeg regnet på saken kunne vi betalt huset på 4 år. Om vi satte alle kluter til. Noe som begynner å friste! Tenk så deilig det ville vært! Men så er barna vel så glade i en sydentur som et betalt hus, så vi klarer ikke bruke alt vi har på å betale ned enda. Men en dag skjer det nok, om ikke alt for lenge.

Men hurra, dette må feires!!
Vi tar en tur på kino!

1,1 millioner i utbetaling!

Ja tenk det!

Er det ikke gøy?

Hva pleier man å spørre Lottomillionærer om?

"Hva skal du gjøre med alle disse pengene?"

Ja si det du, det er jo det store spørsmålet!

Bildet er tatt av Joseph V M fra Pixabay

Men nå er det jo ikke fra Norsk Tipping disse kommer, dette er ganske enkelt vår forventede samlede utbetalte lønn i 2024. 1 145 000 kroner, uten feriepenger beregnet inn. Så hakket mer da. Men tenk det, over 1,1 million kroner skal innom vår bankkonto i løpet av 2024. Og da er det lurt å tenke over hvilket muligheter lønninger faktisk gir og hva man har lyst til å bruke pengene på. Det kan være en givende øvelse å summere opp hva man får utbetalt, legge frem et blankt ark, og se hvordan pengene kunne vært brukt. For deretter å ta en titt på hvordan pengene faktisk blir brukt. Kanskje ser man behov for noen endringer. 

For vår del så er det ikke så spennende egentlig. En god dæsj av utbetalingen går selvsagt til boliglånet for tiden. Selv om vi ikke har så høyt lån, bare 1,6 millioner, så har vi 10 års nedbetalingstid, og rentekost er jo også en del. Så den største enkeltutgiften i vårt budsjett er boliglånet som får 17.000 kroner i måneden nå.

Nest størst utgift er mat, drikke, husholdning, der vi setter av 11.000 pr mnd. Det er passe romslig for oss.

Og tredje største utgift er barnehage og sfo, på tilsammen nesten 6000 kroner. Denne går ned med en tusenlapp fra august, da vi har begge over på sfo. Og da har vi bare ett, eventuelt maks to år igjen, før den halveres eller rett og slett forsvinner. Det ser jeg frem imot.

Fjerde størst er pendlerkostnaden man får igjen for å bo utenfor hovedstaden, med ca 3000 i periodekort på toget for begge to når det trengs.

Og femte størst er da strømregningen nå vinterstid. Vi installerte solcelleanlegg for et år siden, januar 2023, og det har dekket ca 1/2 av strømforbruket vårt i 2023, samt solgt endel i sommer. Men vi bruker som aller andre mest strøm når strømmen er dyrest og vår produksjon er lav. Så solcellene er ikke noe å bli rik av, men det bidrar da såvidt.

Men selv alle disse kostnadene er jo ting man kan vurdere, dersom det ikke passer med hva man ønsker seg. Vil vi bo så dyrt? Vil vi bo så billig? Skulle vi kjøpt oss sentralt og sluppet å reise? Skulle vi økt nedbetalingstiden på boligen og hatt mer å rutte med hver måned? De største kostnadene er jo de som har mest effekt om man gjør noe med.

For vår del går overskuddet i 2024 til to ting, reiser, og maling av huset vårt. Sistnevnte klarer vi ikke selv pga helse/tid (mannen har dårlig rygg og slitasjegikt påvist - jeg har mer enn nok annet å ta meg av enn å male et høyt hus. Helt ærlig så tør jeg ikke opp i høyden...), så vi må belage oss på å leie inn noen til å vaske og male. Det hører med å ha hus, og det må vi gjøre i år. Regner med det koster oss minst 50.000 kroner. Og mye av det som da gjenstår av overskudd brukes på ferier i sommer. Det blir "bare" en uke i Danmark første uka etter skoleslutt, og en uke på Mallorca mot slutten av juli. Mer enn dyrt nok å reise i skoleferier, så koster oss nok nærmere 100.000 kroner totalt. Men det er noe vi ønsker å bruke penger på, da skal vi kose oss skikkelig :) Reising vil seile opp på prioriteringslista nå som barna har kommet i en veldig fin alder å reise med dem. De er snart 6 og 8 år og glade i spennende opplevelser de neste årene. Før det tipper over til at de neppe vil hjemmefra egentlig. Så jeg regner med å bruke stadig mer penger på å reise med dem, mens de enda vil. 

I tillegg er bufferkontoen litt slank for tiden, kun 30.000 kroner, etter litt misbruk i 2023... Så den må fylles på. Og kanskje omdefineres til en sparekonto som kan benyttes ved behov. Så der skal vi pøse inn så mye som mulig i løpet av året. Med unntak av ca 4000 kroner som går inn i aksjefond. De skal fortsette å rulle inn dit. På en måte ser jeg litt på innskuddet i aksjefond som en slags krisebuffer også, og der står det ca 500.000 i innskudd nå, som vi har full tilgang på skulle det bli virkelig krise. Men allikevel skal bufferen opp i størrelse igjen altså. Trives ikke med at den er så slank. For nå fungerer den ikke etter hensikten. Før jul røyk kjøkkenmaskinen  (etter 12 år da gitt...) og før der røyk vår eldgamle robotstøvsuger. Så trenger 20.000 til å erstatte dette, men kan jo ikke ta 20.000 av 30.000 liksom. Så p.t klarer vi oss uten kjøkkenmaskin, og med manuell støvsuging. Får se om det blir rom for å kjøpe inn senere i år, eller ikke. Maling av hus må prioriteres. Og reisene har også høyere prioritet enn både kjøkkenmaskin og robotstøvsuger.

Så alt handler om prioriteringer. Vi får sykt mye penger inn, vi blir millionærer hvert eneste år. Så dreier det seg bare om hva man gjør med pengene...

Sist men ikke minst er jeg litt interessert i lønnsoppgjøret i år...jeg håper det sper på litt her. Så vi kan få inn enda litt mer vi kan bruke på det vi ønsker: male hus, reise og spare. 

Så uansett om man få inn mye eller lite, er det å sette opp oversikten over hvordan pengene blir brukt, og vurdere om de brukes riktig ifht hva man selv ønsker, en veldig god ide. Ofte kan man bli overrasket over totalsummen man får utbetalt i løpet av et år! Og lure på hvor de blir av om man ikke har en plan for dem! 

Cash kontant eller i banken - barnas penger

 Hei sann, alle der ute.

Vi nådde en ny slags milepæl i huset vårt nylig, som det er verdt å skrive noen tanker rundt.

Her har vårt eldste barn fått sin første egne bankkonto.

Før i tiden fikk alle egen konto i lokal-banken, og dit bar vi stolt sparegrisen vår med jevne mellomrom. Men nå er det jo andre tider, og hittil har vi kun spart til barna i eget navn, så de har aldri fått noen egen konto. Før nå. Men hensikten er ikke stor-sparing, men bruk...så smått. Hun er nå 7 år, og over sommeren har det vist seg en stor interesse for å spare penger. Der lillesøster på 5 fortsatt lever i en drømmeverden av unicorns og kosedyr, og vil kjøpe hver eneste en hun ser, så er eldste der at hun ikke vil kjøpe for å kjøpe. Faktisk finner hun ingenting hun vil ha der og da, om lillesøster får innvilget noe til samlingen sin. Og da oppstår behovet for å kunne gi henne tilsvarende beløp som hun kan spare til hun faktisk finner noe hun kan tenke seg. 

Jeg hadde jo egentlig tenkt at barna mine skulle bare få kontanter. Og det er en flott tanke. Og de har jo fått kontanter, småpenger her og der. Men, problemet er innlysende, med unntak av når vi husker å få utbetalt pantelappene, så har vi jo aldri kontanter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "du skal få neste gang vi har kontanter", for så å glemme det. Så jeg er ikke så sikker på om kontanter fungerer helt lenger. Så kanskje er det like greit å venne dem til å vokse opp i et relativt kontantfritt samfunn, der penger egentlig er et tall å forholde seg til på en skjerm. For det er jo slik de opplever det nå, og ikke minst, siden vi snakker en del om penger her i hus, så er det også slik vi voksne snakker om det. Vi snakker om pengene på konto, ikke de i skuffen. Dermed innså jeg tilslutt at realiteten i 2023 er at penger er tall vist på skjerm.

Så, da blir det bankkonto, hennes helt første egne konto, der alt vi setter inn faktisk er 100% hennes. Bankkort kan vente litt, for hun er ikke ute og handler alene enda, vi kan overføre til våre bankkort enn så lenge. Og slippe å betale for kortet ikke minst. 

Og hittil har ikke interessen for å få penger vært spesiell stor, og egentlig er den fortsatt ikke det. Og det overrasker meg. Men for å tjene noen kroner så har de småjobber mot betaling per nå. Som er arbeid utover det å hjelpe til med å holde orden her hjemme. Men jeg outsourcer noen kjedelige arbeidsoppgaver jeg vet de klarer, og som jeg da slipper å gjøre, for å begynne å sette sammenhengen mellom innsats og lønn. 5 kr for å ta ut søpla, 10 kr for å vaske trappa, 10 kr for å tørke støv av alle listene ved gulvet, 10 kr for å vaske speil og vasken på badet, og 5 kr for å feie under spisebordet. Litt ulikt nivå på oppgavene, så begge har noe der de klarer. Og at disse tingene kan de gjøre en gang i uka, hvis de vil tjene noen kroner. Og så er det krav til at jobben er gjort ordentlig og fullført for å få betalt. Greiere når jeg kan overføre penger til konto enn å håpe på å finne en 10'er her eller der.

Men hva som egentlig er riktig mtp barn og penger i 2023, det vet jeg egentlig ikke. Jeg tror kanskje at noe av det viktigste er å dra dem med i hvordan vi styrer vår økonomi. Så de vet f.eks at aktivitetene deres koster penger, de vet også at det er masse vi ikke har råd til å gjøre, fordi vi var på 14 dagers kjempefin sydenferie i sommer, og at om vi skal kunne gjøre slikt, så kan vi ikke gjøre alt annet også. Da må vi tenke oss om. De vet også at strømmen vår koster penger, og det gjør også vannet. Så selv en lang dusj tar penger fra muligheten til en spennende ferie neste år. Og jeg synes det med feriene er et fint konsept, når de blir gamle nok til at klarer konseptet om et helt år. Yngste her på 5 år er ikke helt der kanskje, men hun som starter 2. klasse har en bedre forståelse for årets gang, og at hun startet på skolen i fjor, for ett år siden. Så når de kommer opp i skolealder så er det med sommerferien nesten like fint som det å utsette ønsker til jul. Å spare litt gjennom hele året for å kunne gjøre noe ekstra gøy i sommerferien. Det øver vel den samme viktige muskelen - tålmodigheten. Og trener på å se lenger frem enn akkurat nå. Hvilket i økonomien er en nokså viktig ting. Så vi snakker mye om hvordan jobb, lønn, forbruk og livet henger sammen her. Jo større de blir jo mer får de vite og jo mer detaljert kan det bli. Så får de øve seg på egenhånd under vårt tak med sine penger. Alt i håp om å ruste dem litt bedre for livet på egenhånd enn det jeg var.

Hvis noen har fine ordninger som funker bra for egne barn, legg gjerne inn en kommentar :)

Oppdatering!

 Hei!

På tide med en liten oppdatering.
Ting rusler og går økonomisk, det viser seg at innsatsen vi la ned for mange år siden nå bare fortsetter å kaste av seg, på alle måter. 

Så nå, når mange har det vanskelig, har vi det veldig greit.
Den store bufferkontoen er flyttet til Svea, med over 3% rente, og diffen mellom sparekontoen og boliglånsrenta er ikke sånn kjempestor. Forleden med at rentene øker, er jo at rentene øker. Så den sparekonten har det bedre enn på lenge.

Samtidig har vi betalt ned masse i lån, ved å sette kort nedbetalingstid på lånet. Så nå har vi bare 1,746 millioner i boliglån, hvilket også betyr at selv om rentene øker, så er effekten fullt håndterbar. Det er nå vi virkelig ser fordelen med å ha betalt ned mye på lånet. I tillegg har vi best mulig rente grunnet en belåningsgrad på bare drøye 30%. Ja, det var virkelig et godt trekk å sette boliglånsbetalingen så høy vi omtrent klarte den gangen i 2016 da vi kjøpte hus. Det har virket rart underveis her, når renta var nesten i 0, å bruke så mye penger på det lånet. Men ved å være helt bevisst på at økonomien alltid svinger, så var det allikevel lurt.

Og sist men ikke minst så kom det en fin optimisme i aksjemarkedet med et nytt år. Så i år hittil har avkastningen på aksjefondene mine vært over 9%, og på disse 6 ukene utgjør det 42.000 kroner ekstra. Og totalen vår i aksjefond nådde ny maks i slutten av januar, med en total på ca 770.000 kroner. Jeg lengter fortsatt etter millionen... men må smøre meg med tålmodighet grunnet et valg vi tok i fjor høst...

Vi har valgt å selge ut noe av aksjefondene våre, og kjøpe solcelleanlegg til taket. Jeg tenkte som så, at det er i hovedsak forbruk, vi ville ikke øke boliglånet for dette. Det vil ta mange år før det kan sees som en investering. Så vi fant ut at med så god avkastning på aksjefond kan vi "låne" litt penger av oss selv til solceller. Bedre å låne av oss selv enn av noen andre. Bufferkontoen må vi ha til kriser, så den er uaktuell til forbruk. Men vi synes aksjesparing er gøy, og tror det er der vi har best motivasjon for å betale oss selv tilbake også. Samt at med litt flaks så tjener anlegget seg selv inn igjen ganske raskt egentlig. Selv om alternativkostnaden for anlegget da selvsagt er stor, men det får så være. Vi er klar over det, og velger å gjøre det slik allikevel. Kunne selvsagt spart opp, men da måtte vi betalt mye mer for anlegget tror vi, allerede nå må eventuelle naboer som ønsker samme betale mer enn vår avtale fra før nyttår. Noen ganger greit å bare få ting gjort.

Angående solcellene så har vi nå et anlegg på taket med en kapasitet på 6,75 kWp - for de som forstår seg på dette. Ikke så veldig stort anlegg, og vi vet jo ikke sikkert akkurat hvor mye vi får produsert på et år heller, samt at det selvsagt avhenger av noe så uforutsigbart som vær og temperatur. Anlegget kom igang i slutten av januar, og hittil har det gitt oss hele 48 kwh, hehe. Det dekker iaf litt varmepumpe og en klesvask eller to. Jeg skal komme mer tilbake til om vi sparer noe på dette osv. Litt innsparing blir det jo. Men anlegget kostet ca 150.000 kroner, så vi ser det som å ha forhåndsbetalt strøm i 2022 kroner for veldig mange år fremover. Enova bidrar med 21.000 kroner til prosjektet, så vi har da betalt ca 129.000 kroner selv. Og for å dekke det solgte vi begge 65.000 kr av innskudd i aksjefond. Vårt eget, ikke barnesparingen, selv om det står i vårt navn også. Så, vi har en liten jobb med å øke sparingen vår litt.

Men, i den forbindelse innså jeg også at det var over tre år, og en god kompetanseheving, siden forrige lønnskrav på jobben. Så jeg bar om mer i lønn, og fikk mer i lønn, fikk innfridd hele kravet mitt og tipper da over 800.000 i årsinntekt. Det var ca 50.000 opp, og utgjør faktisk 4000 kroner mer hver måned. Resten av livet! Sier litt om hvor viktig det er å be om høyere lønn i det man innser at man har økt i verdig for arbeidsgiver. Spør man ikke - får man ikke. Mannen har sine planer om nytt krav om ikke lenge. Etter en lang tids sykemelding og periode på AAP igjen grunnet skade og sykdom, så er han tilbake i 100% stilling. Den store bragden der er at han har mast og mast på sin arbeidsgiver om tilrettelegging som fungerer med sykdommen hans. Kompetansen hans er knallgod, han må bare å få brukt den uten av kroppen kollapser. Så det tok vel halvannet år med mas og egne forslag, før de faktisk opprettet en ny avdeling (hans forslag) og ga han en ny stilling der som passer han. Jeg har aldri hørt om noen som har gjort så stor innsats for å få tilrettelagt for å klare å stå i 100% stilling. Mange hadde helt ærlig bare endt opp som ufør. Han har fått en sykdom som gjør mange uføre eller delvis uføre. Men hans plan er å unngå det så lenge det lar seg gjøre. Og det er en veldig god plan - også økonomisk. For selv om vi har uføreforsikringer som dekker sykdommen, så taper han både pensjonsopptjening og feriepengeopptjening, hvilket utgjør ganske mye. Så jo lenger han klarer å stå i full jobb, jo bedre på alle måter. Så masse cred til mannen min for en innsats få ville gjort for å komme seg tilbake i arbeid. Passende med litt ros og stolthet på Valentines Day <3

Så sånn ser det ut her. Ellers kjenner vi bare masse på effekten av to års virus-isolasjon. Vi er syke som aldri før. Vannkopper, influensa, RS-virus, koronavirus. Vi mangler bare omgangssyke, så har vi tatt alt denne vinteren. Det mest ironiske er at jeg fikk brev om lønnsøkning 3. januar. Og siden da har jeg nesten bare vært hjemme syk. Det er god arbeidstager det tenker jeg... Huff... mye å gjøre opp for resten av året, bare våren kommer.

For de som lurer på hvordan vår vei hit har vært, ta en titt på Min historie. Dette kom ikke av seg selv kan man si. Jeg husker fortsatt busspendlingen min 4 timer daglig ja... det var verdt det. Sett tilbake høres det litt absurd ut, men det var et knallvalg altså, lureste noen sinne. Deilig med lave økonomiske skuldre nå :)

Rotet bort en formue!

 Heisann!

Vi har de siste par ukene vært nede med covid, tre av fire klikket inn positive tester, den siste var bare syk men klarte ikke slå ut positivt. Det er det rareste... men, det gikk nå greit, og litt godt å ha testet første runde med covid, så trenger vi ikke være så bekymret for den lenger, for egen del.

Men, det har ikke så mye med økonomi å gjøre.
Men det som skjedde under denne tiden er jo verdt å skrive om!

Vi er jo litt opptatt av strømregninger for tiden, så nå kom det jo inn ny strømregning. Men mannen begynte å stusse, på hvor det ble av pengene vi skulle få i støtte, dvs. at det var et beløp vi tydeligvis skulle få utbetalt, da nettleieregninga kom på 0,- og det ikke var trukket fra strømregninga. Så leste han ting med liten skrift på faktura og fant at det skulle overføres til konto xxxx. Men han kjente ikke helt igjen kontonummeret, før det begynte å demre noe om vår forrige bruksbank. Het ærlig var jeg helt overbevist om at vi hadde avsluttet alle kontoene i den banken for flere år siden. Jeg har ikke en gang lagt merke til det på skattemeldingen! Men der var det visstnok fortsatt en konto der strømstøtten da ble utbetalt.

Så, ok. Han logger inn da for å sjekke at vi har fått det vi skal, og å overføre de til nåværende dagligbank. Så kommer det: "Du...? Visste du at NAV betaler inn til denne kontoen hver måned? Ser ut som at dette er barnetrygden... så på denne kontoen står det nå 68.000 kroner!"

Wow!!

Nei, ehm, det visste jeg ikke. Men når han sa det... så stemmer det nok at jeg ikke husker å ha sett innskudd fra NAV i nåværende dagligbank ja. Jeg har lagt merke til det i skattemeldinger, årsoppgaver og brev om omregninger osv, så jeg visste at vi fikk pengene. Men jeg har aldri oppdaget at de mangler på inntektssiden! Så, hver måned har vi spart barnetrygden både på høyrentekonto OG i aksjefond, og jeg har ikke merket at over 3000 kr mangler i inntekt. Jeg har slitt med å å få ting til å gå helt opp, men tenkt at det sikkert bare er at vi har utbetalinger av lønn to ganger i måneden osv.  Men nei, at det mangler over 3000 kr i forhold til hva regnearket mitt sier forklarer jo en hel del.

Da lo vi godt ja! Og lenge! Det er jo ikke så dumt å finne en glemt konto med 68.000 kroner på! Nå leter vi etter flere, haha. Men ser ut til å ha vært bare den ene. Og visstnok, logget inn på NAV, og der ligger det kontonummeret inne som jeg sikkert la inn da første barn ble født, hvilket er straks 6 år siden. Og som jeg deretter glemte å endre da vi byttet bank. Og tydeligvis glemte jeg å avslutte akkurat den kontoen da vi byttet bank også. Så med nok glemsel ble det en hemmelig sparekonto som ingen visste om! Fantastiske saker. Vet ikke om jeg er glad eller skremt. Litt av begge deler tror jeg.

Jaja, men så fint, etter bygging av bod etc. i sommer skylder vi fortsatt bufferkonto en haug penger, den gikk ned fra 150.000 til 90.000. Og jeg har slitt med å finne overskudd til å putte inn igjen. Men da var det jo ikke rart, og veldig lett å ordne opp i. Med noen tastetrykk er nå bufferkonto tilbake til 150.000 kroner, og mannen skal få ta seg en sverigetur for litt av overskytende. 

Men da kan jeg jo plutselig gå igang med aksjesparing igjen, vi har hatt en pause for å fylle bufferkonto, så har bare spart til barna. Fine saker!

Så, dagens sparetips, glem en konto og få et statlig organ til å sette inn noen tusen der hver måned gjennom noen år. Oppdag den ved en tilfeldighet! 

Eller ikke. Flaut å ha misset den altså. Bra, men flaut. 

Strømregninga...

 Ja der kom strømregninga da!
Vi har jo vært spente på hva som ventet, etter utallige skrekkhistorier i media den siste tiden.

Og konklusjonen hos oss er at den er litt over doblet i forhold til samme i fjor. Fikk en regning på 3270 kroner for desember. Og dette er jo da inkludert strømstøtten. Så kanskje nærmere 3x uten. Ja det er ingen som helst tvil om at brått seiler strøm opp som en av de større utgiftene vi har, og jeg forstår veldig godt at de som har høyt strømforbruk normalt sett nå får problemer. Dessverre er jeg også redd dette er kommet for å bli. En viss form for støtte fra staten kan man kanskje forvente, men allikevel tror jeg vi må anse dette som et skifte som kommer til å være med oss lenge. Med andre ord, noe man bare må rigge økonomien til å tåle. 

Jeg ble plutselig optimistisk i forhold til årets lønnsforhandlinger, for det kan føles urimelig å øke utgiftsnivået såpass mye såpass brått uten at det gjenspeiler seg også i høyere lønnsvekst. Så det blir jo spennende å se. 

For vår del klarer vi oss selvsagt, det føles bare...synd... når vi tydeligvis har vært bortskjemt med billig strøm. Holdt på å skrive at vi har bedre ting å bruke pengene på, men ok, strøm er ganske kjekt å ha altså. Det skal jeg innrømme. Og det er også et av dilemmaene. Alle vil og må ha strøm. Man kan i liten grad velge å leve uten. Og samtidig kan strømselskapene ta seg betalt som de ønsker og vil, i et marked der ingen kunder bare kan "droppe" strømmen i protest. Det er få incentiver for lavere priser i det hele tatt. Heldigvis en viss konkurranse mellom selskapene, men nettleia er det jo monopol på. Vil du ha strøm må du bare betale. Så lenge det var billig tenkte vi ikke så mye over det. Nå er det ikke like hyggelig lenger. 

Men igjen, det er realitet. Det er lite du og jeg kan kontrollere rundt dette, og jeg har lært meg å bruke energien på det jeg KAN kontrollere. Hvilket er hvordan økonomien er ellers, og å ruste den til å kunne betale for strøm. 

Litt flaks skal man også ha, det var ikke i våre tanker en gang det med strømforbruk da vi kjøpte huset vårt fra 2009. Annet enn i en bisetning om at nyere hus sikkert er billigere mtp. strøm. Og ja, tett hus er en fordel nå, uten tvil. At vi kjøpte et lite hus var av helt andre årsaker enn strømforbruk, men igjen nå ser vi jo den økonomiske fordelen også av det valget. I tillegg fjernet vi panelovner og installerte varmepumpe før vi flyttet inn. Og vi syntes det var koslig med vedovn, så det var en pluss ved huset. Men fortsatt tenkte vi ikke på strøm. Så akkurat nå har vi det perfekte hus, helt utilsiktet. Så nå bare gleder jeg meg til mars da sola begynner å ta skikkelig på vinduene, og det meste av fyringsbehov faktisk opphører. Sommertid har vi kun brukt noen hundrelapper på strøm normalt sett. Man kan vel mistenke at situasjonen også vil påvirke boligmarkedet noe. Eldre utette boliger har fått en ekstra ulempe nå, utvilsomt. 

Men igjen, jeg tror vi alle må legge om litt økonomisk og ta inn over oss at strøm faktisk koster penger og at det er lurt å kunne betale for, uansett hvilket nivå regninga er på. Dette er kommet for å bli.

Motkraft - billigst strøm - for alltid?

 OBS: IKKE sponset!

Men disse fortjener hederlig omtale.
De vekket min oppmerksomhet i et innslag i Dagsrevyen, og de skal få litt reklame på min blogg også. 

Motkraft
Landets første og eneste non-profit (!!) strømselskap.
Med formål at du skal betale for strømmen du bruker, og det er det. Ingen skjulte gebyrer, ingen forvirrende avtaler, fordi de virkelig er registrert som et non-profit selskap, og de skal ikke sko seg på andre behov for oppvarming. Alt eventuelt overskudd doneres til frivillige organisasjoner. 

Men så er det jo slik, at alle bedrifter må holde seg gående. Og Motkraft er ærlige på at bedrifter betaler litt for å være kunder, og det er slik de tjener noen kroner. Ærlighet altså. Beste som finnes. Privatkunder betaler 19 kr pr mnd for å dekke driftskostnader. Og maks 1 øre pr kwh i påslag.

Jeg liker tanken. Skikkelig godt. Jeg tror vi blir kunder der etterhvert.
Men ikke enda? For de er ikke billigst for oss. Og de ryker på de 19 kronene i måneden. Men - det i forhold til kampanjeavtaler for nye strømkunder med negativt påslag og uten månedkostnad. Og der er prisgarantien kun 14 mnd. Så må man bytte. Det er jo slitsomt. For veldig mange vil jeg tro de 19 kr/mnd til Motkraft kan bety at man faktisk slipper å tenke på om man blir rundlurt neste uke. En liten kostnad for å slippe å følge med og holde seg oppdatert, og gud forby å glemme å skifte avtale når prisen endrer seg. Fort at de 19 kronene er innspart da. 

Jeg tror Motkraft har skikkelig stort potensiale, ideen er knallgod! Spent på om de klarer å håndtere hvis "alle" i Norge skjønner at dette er genialt og etterlengtet og vil gi bang i øvrige kraftselskaper før de skjerper seg inn og blir like ærlige og redelige. Jeg tror Motkraft kan komme til å endre svært mye i kraftbransjen, når kunder begynner å rømme fra andre selskaper rett og slett på grunn av måten de holder på og holder sine kunder or narr. Det er så provoserende. Såpass at jeg selv må ta stilling til om jeg faktisk skal støtte dem. Det er ikke akkurat store prisforskjellen det er snakk om. Og helt ærlig, jeg vet ikke hva "prisgaranti" egentlig garanterer heller jeg. Så sitter her redd for å allikevel bli lurt av de som tilbyr noe bra. Og det er f⋅⋅⋅ meg umulig å lese seg frem til det på nettsidene, hva som garanteres. Det er absurd. Kanskje like gjerne støtte Motkraft for å prøve å få en slutt på galskapen.

Høye strømpriser - viktige tiltak for privatøkonomien

Ja folkens, det var den strømmen da.
Tror alle har fått med seg det som skjer, enten via å se på strømregningen eller i media. Strømmen har blitt MYE dyrere og det forventes at den forblir så dyr eller dyrere. Økonomisk sett et uønsket skifte spør du meg. Man får utøve påvirkning på de arenaer man kan politisk sett, men utover det er det ikke så mye man får gjort på overordnet nivå. Allikevel er det mange muligheter for å gjøre tiltak for privatøkonomien!

1. Sørg for å ha den mest gunstige avtalen! Altså den billigste. Dette er IKKE tiden for å sponse kraftselskapene litt ekstra. Der er fortsatt slik at det mest trolig lønner seg med en etterskuddsbetalt spotprisavtale. Styr unna alle andre uoversiktlige avtaler. Betal for det du har brukt etter hver eneste måned. Slik unngår du overraskelser ved slutten av året, eller ved endring av avtale. Min sterkeste anbefaling. Finn den spotprisavtalen som er billigst (lavest påslag), og betalt for månedlig forbruk i påfølgende måned. Jeg anbefaler å se etter avtaler som kvalifiserer for å inngå i Forbrukerrådets prisoversikt. De som har mange skjule kostnader osv når ikke opp til denne prisoversikten, så dette er godt startsted for å finne en grei avtale.

Sjekk avtalen din! Bytt gjerne! 
Og om noen tilbyr kampanjepris - sjekk hvor lenge de garanterer for prisen. Og sjekk at du står fritt til å bytte avtale når prisen endrer seg. Legg så varsel i kalenderen, eller skriv det ned. Dato for tid for ny gjennomgang av strømavtaler. Og bytt. Bytt. Bytt. Som med bank. Det spiller ingen rolle hvem som får betalt for å sende strøm inn i huset ditt. Det eneste som påvirkes er lommeboka og bankkontoen. 

2. Sett av penger til høye strømregninger. Ja nå bare må vi det. Dersom økonomien uansett fint takler regningene er det uproblematisk, men dersom strømregninger på mange tusen kroner er et problem, så må det nå prioriteres å sette av penger til dette. Gå over utgifter, reduser utgifter, sjekk at det er en god sparekonto i bakhånd osv, sikre at det er penger til å betale strømregningene for vinteren. Skulle det stå dårlig til får mange halv skatt på lønn i desember. Da kan dette være året for noen få koslige oppmerksomheter som julegaver, og å sette penger på konto for å dekke strømregninger frem til våren. Ikke så moro bruk av pengene, men absolutt nødvendig.

Og så gjelder det vel å komme skikkelig igang med å spare på strømforbruket og bli bevisst på hvordan man kan holde regninga lavest mulig. Som alltid er det oppvarming som koster mest. Å senke innetemperaturen er en god ide. Kle seg bedre i stedet. Sørge for tidsstyring på alle panelovner om man har slikt! Vi har panelovner på soverommene. De er av en eldre type uten integrert timer, så de har jeg koblet til en timer i stikkontakta. Så på barnerommene går den på et par timer før leggetid, så har den kun noen få perioder der den går på ila natta. Og av på dagtid normalt sett. Disse kan ikke bare stå og gå, det blir svindyrt. Dette er vel også antagelig året for vedfyring om man kan. Selv om ved også koster. Vi pleier kjøpe 1 pall ved før vinteren, fordi vi har plass til å lagre den. MYE billigere enn typ en liten sekk i butikk. Men det krever selvsagt plass til å oppbevare den. Og i tillegg det evigvarende rådet om å skru av lysene i rom man ikke oppholder seg. Og når man drar ut. Her har mannen til og med begynt å skru av lysene i rommene vi ER i, og det er kanskje å gå litt langt, haha. Vinteren er mørk nok som den er, og vi har råd til strøm... Selv har jeg økt bevisstheten rundt å redusere ned på tørketromling. Nå tørker jeg klær hengende uansett, kun sengetøy etc som går i trommelen. Så nå er jeg bevisst på å samle opp, fylle opp og få færrest mulig tromlinger. Blir da med et par i uka vanligvis. Men som småbarnsfamilie er jo tørketrommelen en kjærkommen luksus i hverdagen når vi har råd til det.

Viktig også å sette seg inn i valgte strømavtale, for å vurdere ulike tiltak. Noen avtaler har timespris på strøm, men dyrere pris morgen og ettermiddag f.eks. Da bør man unngå så mye strømbruk som mulig akkurat da. Og har du et hus som holder godt på varmen vil de da f.eks heller lønne seg å varme opp om natta til lavere pris, for å senke temperaturen ila dagen.

Forøvrig leste jeg en "sjokk-overskrift" i en nettavis, om en stakkars student som måtte sove med to dyner for å spare strøm. Jeg tenkte bare "ja" Topp, hva er problemet?! To dyner er en genial løsning det!" Det handler om å klare å ta ansvar for situasjonen så godt man kan - selv om situasjonen er uønsket. Så tommel opp herfra til å ta nødvendig ansvar og tilpasse seg for å sikre egen økonomi!

Økonomisk opprydning

Ja, det har gått litt over styr her det siste halve året. 
Det har vi vel begge litt skyld i.
Det har blitt litt for mye forbruk, litt for mange kredittkort med høye summer når lønna kommer og sniklån fra andre kontoer - rett og slett litt udisiplinert. Nå har hensikten vært bevisst, det skal sies. De dyreste valgene også meget bevisste. Det handler i hovedsak om to ting:

Bygging av bod og oppgradering av uteområdet:
For å være ærlig, her gikk jeg vel i fella og har sammenliknet meg med "the Jonses", altså naboene. Det er rimelig strøkent i nabolaget. Og hos oss... not so much. Carporten full av sykler og greier, området rundt mest steinørken og lite annet. Hagen på BAKSIDEN av huset er fin. Forsiden/førsteinntrykket har vært nedprioritert. Og greit er det, vi har bare bodd her i 5 år og brukt det meste av de til å lage og bære frem barn på en måte. Og ta oss av de. Men så kom korona, og det ble så tydelig. Og vi fikk mer tid. Så da fikk mannen fatt i sin snekker-kompis og sammen bygde de boden på kveldstid. Så nå har alle greiene i carporten fått vegger rundt seg i praksis. En låsbar dør er også en fordel når sykler blir stadig dyrere til ungene, og utstyr også får stadig større verdi når 3-hjuls syklene er byttet ut med mer ordentlig saker. Og carporten kan være ryddig. Steinørken er byttet ut med gressplen og blomsterbed (hvem f*** visste at noen skarve planter kostet skjorta?!), 1/3 av tujahekken er byttet ut med hjemmesnekret blomstekasse (rester fra boden), og søppelkassene har fått pene vegger rundt det. 

Men fælt å si - det handler jo fortsatt mest om at vi ikke vil skille oss helt ut i negativ retning her. 

Og den andre store kostnaden handler om akkurat det samme.
I mange år har jeg ønsket meg bunad. Jeg har prøvd billige festdrakter, men aldri fått det til å bli noe å satse på. Nå i sommer svingte jeg tilfeldig (ikke helt...?) innom den lokale bunadsforhandleren der jeg kommer fra, og etter en snakk med mannen kom vi hjem fra ferie med masse bunadsstoff og noen og tjue tusen kroner fattigere. Han sa at nå er han så lei av å høre meg snakke om den bunaden 17 dager i mai hvert år at han syntes vi bare skulle skaffe en. Så da lånte vi penger fra bufferkontoen da. Hvada liksom?! Hva ville Dave sagt?? Låne penger fra krisebuffer til å betale for klesplagg man bruker én gang i året? Det er absurd. Og sier litt om at jeg har mistet disiplinen. 

Så da er det på tide å rydde opp. Vi hadde spart 50.000 til neste bilkjøp. De flytter nå til bufferkonto. Og så stopper vi fondssparingen til pensjon, og fortsetter bare å spare barnetrygden. Til vi har fylt opp buffer til 150.000 igjen OG reetablert sparing til bil. Da får vi starte opp fondssparing igjen. Men jeg ser jo at dette vil ta 1/2 år det altså. I mellomtiden får fondssparingen bare stå og godgjøre seg, mens vi tar konsekvensene av våre handlinger.

Vi har kanskje "spart oss til fant"?
Fort gjort når det er moro å putte penger i aksjefond.

Heldigvis HAR vi jo penger. Men vi har ikke brukt de helt slik vi mener vi bør.
Det går mot en spare-vinter rett og slett.
Ehm - ja unntatt at noen faktisk må sy sammen bunaden min da. Er ikke gratis det heller. 
Men jammen som jeg gleder meg til 17.mai neste år! Det må jeg ærlig si. Men jeg vet det jo selv - utrolig hvor mye penger man skal bruke på bare å "passe inn".

Vi bytter bank!

Ok, dette er ikke sponset, first of all.
Men, allikevel for å påminne alle om å følge med på boliglånsrenter og bankkostnader, så føler jeg for å nevne at vi igjen gjør et bankbytte. Det er en stund siden sist. Akademiker avtalen hos Danke Bank har vært best for akkurat oss lenge nå. Men endelig er lånet nede i nesten bare 40% av verdi på boligen, og Bulder bank kan da tilby oss hakket lavere rente enn Danske bank. Med nominell rente på 1,28% og effektiv på 1,29% så er det så lavt som vi kommer i dag. Men fordelen, hvilket jeg alltid elsker, er muligheten til å skille mellom dagligbank og boliglånsbank. Ikke noe krav til å bruke Bulder bank for øyeblikket iaf, utover å ha lån hos dem. Nå er banken også interessant grunnet at det er en app-bank i praksis. Men vi har dagligbanken satt opp hos OBOS. Med den fordelen at for 200 kr hver i året (medlemskap) kan vi ha så mange bankkort vi trenger helt gratis. Og det er billigere enn Danske bank og Bulder bank, som skal ha det normale årsgebyret til Visa/Mastercard på 275,- kr. Muligheten til flere kort er ogå en fordel for oss som lever etter "konvoluttmetoden", bare på konto i stedet. Dermed hopper vi ikke over til Bulder som dagligbank akkurat nå i alle fall. Ting kan endre seg, det gjør det alltid.

Så, nå har lånet flyttet seg og bare lønna følger etter avslutter jeg forholdet med Danske Bank for denne gang. Man blir jo alltid litt slik "hva om jeg angrer? Vil de ha meg tilbake?!" - men jeg tar sjansen på at de er profesjonelle og at vi kan bli kunde igjen dersom rentesituasjonen tilsier det. 

Føles alltid forfriskende å bytte bank. Man blir litt hekta? Litt bank-rastløs? Kanskje...

Det var ikke akkurat den enorme forskjellen i rente heller, vi hadde 1,33 % effektiv rente og får nå 1,29%. Så må man trekke fra de 275 kr i året jeg ikke må betale for bankkort hos Danske bank. Og så har Sparebanken Vest (hvilket Bulder Bank er en del av) også en ordning med utbytte som betales ut ved overskudd. Hvilket også de siste årene har gitt noen kroner inn for de som har lån der. Så regner man med dette (ingen garanti for utbytte vel og merke...) så blir den effektive renta enda lavere. Men mest egentlig det å kunne gå tilbake til en bank for kun boliglånet som føltes som frihet. Og noen få kroner i vårt favør selvsagt. Alle monner drar. Og helt ærlig. Bare å slippe å betale 45 kroner i irriterende månedsgebyr er en befrielse. Når man er allergisk mot gebyrer. Det var verdt det for lavest rente, men når noen har enda lavere rente...får man gebyret i halsen hver mnd rett og slett. 

Så det var dagens herfra. Penger i cyberspace og litt endringer på kontofronten.

Men så deilig å ha så lav lånegrad, og bare 13 år igjen å betale på huset. Nydelig.

En liten oppdatering herfra

 Heisann!

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå, det er jo litt dumt.
Men tenkte jeg kan gi en liten status nå da!

Tiden rusler og går og det skjer ikke så mye hos oss. Vi tar oss av barna som vokser opp, jobber i jobbene våres, tjener penger, bruker penger og sparer penger. Det siste halvannet året på hjemmekontor i kjedsomhet har gitt økt forbruk. Mindre fokus på sparing. 

Forbruk:
Mest penger har, som hos svært mange andre nordmenn, gått til hus. Vi har bygget på en ekstra bod og fått utført noen grunnarbeider som har ligget på vent. Der gjenstår nå bare å få inn en elektriker. Men det skal sies, at mannen måtte bli kreativ for å få arbeidene utført. Som kjent har vi alt for mange tommeltotter til å drive med slikt selv, så vi måtte finne folk. Men de tilbudene vi fikk inn var helt hinsides, fordi alle som driver med sånt arbeid har mer enn nok å gjøre. Men mannen har litt kontaker, så en eks-snekker tok jobben "på si", og et gravefirma som jobbet i nabolaget kom innom en fredag og tok de tre skuffetakene som trengtes av maskinkraft for grunnarbeid. Han stakk bare bort og snakket med dem, og plutselig var de der. Lurt. Resten krevde bare mye fysisk arbeid og alle har hjulpet til.

I tillegg går det kroner til maling innendørs. Noen ganger føler jeg bare for å ha noe å drive med. Slik er disse tidene for mange tror jeg. Men ellers blir det netthandlet ende, uten tvil. Både ting som "trengs" og ting som ikke trengs. Vi bygger huskestativ på hytta til mine foreldre der vi er to ganger i året liksom. Hvorfor? Aner ikke. Det skjer bare. Bare tull egentlig. Men av en eller annen grunn svært vanskelig å ha fokuset på rett sted. Kan ikke forklare hvorfor. Noe med kjedsomhet antagelig. For mye tid hjemme.

Siden det ikke ble utelandsferie denne sommer kjøpte vi nytt dyrt telt, som vi enda ikke har fått tatt tur med. Da vår bookede telthelg på morsom campingplass kom, ble ungene syke. Selvsagt. Så vi har bare testet det i hagen. MEN, vi har i tidligere tider spart mye penger på å telte rundt heller enn å betale annen overnatting, så skal se om ikke det sparer seg inn igjen. Telt med mørklagte soverom, ungene som som steiner til det ble normal morgen. Fantastisk!

Ferie:
Ferie i år blir en uke på Lillehammer, med Lilleputthammer og Hunderfossen. Vi var der i mai også, og ingen barn klagde på en ny tur dit. Leier et stort gårdshus med en annen familie vi er venner med. Det blir en fin uke tror jeg! Svindyrt med billetter til disse greiene men. Det får gå for i år. Neste år er vi tilbake i Danmark!

Sparing:
Vi sparer jevnlig i aksjefondene, det begynner å bli såpass med penger at når det går opp blir vi raskt rikere, og når det går ned ser vi en annen vei, haha. Men jevnt over stiger det greit. Vi har ikke spyttet inn noe særlig ekstra dessverre. 

Dagens nyhet er at vi flytter boliglånet. 
Akademikeravtalen i Danske Bank er bare nest best for oss nå, så nå flyttes lånet til Bulder Bank. Ikke de helt store summene å spare, men rundt en tusenlapp i året. En god del av det beløpet er at jeg da slipper et årsgebyr på Visa-kort bare fordi jeg må være kunde i Danske Bank. Den kostnaden er ikke medregnet i effektiv rente, men er jammen verdt å huske på. Vi bruker OBOS-banken som daglig bank, da medlemskapet der er billigere enn årsgebyret til Visa, og da er kortene gratis. Så det er noen kroner spart. Så når den effektive renta hos Danske Bank er på 1,349% og tilsvarende i Bulder Bank på 1,29% - og jeg kan kutte ut et årsgebyr på 250 kr eller hva det er - ja da bytter vi. Vurderte å prute hos Danske Bank, men jeg er så glad i å kunne ha boliglånet separat, at jeg fant ut at jeg ikke vil bli hos Danske nå uansett. Mulig en dag vi går tilbake. Vi bytter bank etter rentene. Grunnen til de gode rentene nå er jo at vi har belåningsgrad på under 45%. Bulder Banks grense var på 50% så vi ligger godt under den. Dette blir bra! For nå. 13 år igjen å nedbetale boligen. Rekker mange bankbytter underveis vil jeg tro.

Den ikke så bra greia er at vi har tatt litt penger ut fra bufferkontoen. Det ble på en måte i stedet for å ha spart opp. Men så fortsetter vi heller fondssparingen enn å sette tilbake. Det er ikke helt bra. Jeg er hekta på fond. Men nå er bufferen litt slunken. Får se om det kan bli ordnet opp i etter hvert.

Slik ser status ut nå:

Dato	Gjeld	Investeringer inkl avkastning	Langsiktig sparing bank	Formue inkl salgsverdi bolig	Endring i formue siden forrige kvartal	Kommentar
1.1.2017	−2 956 680 kr	112 259 kr	105 610 kr	1 251 189 kr
1.4.2017	−2 919 388 kr	121 000 kr	105 610 kr	1 697 222 kr	446 033 kr	Ny verdivurdering bolig
1.7.2017	−2 869 792 kr	127 183 kr	105 610 kr	1 753 001 kr	55 779 kr
1.10.2017	−2 849 229 kr	131 508 kr	105 610 kr	1 777 889 kr	24 888 kr
9.1.2018	−2 805 788 kr	159 527 kr	107 747 kr	1 841 486 kr	63 597 kr
16.4.2018	−2 762 003 kr	149 923 kr	107 747 kr	1 875 667 kr	34 181 kr
1.7.2018	−2 718 303 kr	170 833 kr	107 747 kr	1 940 277 kr	64 610 kr
1.1.2019	−2 633 054 kr	202 666 kr	109 987 kr	2 047 359 kr	107 082 kr	To kvartaler i ett.
1.4.2019	−2 588 489 kr	239 671 kr	109 987 kr	2 128 929 kr	81 570 kr
1.7.2019	−2 775 725 kr	253 034 kr	140 000 kr	2 245 056 kr	116 127 kr	Ny verdivurdering bolig
1.10.2019	−2 679 324 kr	303 027 kr	150 000 kr	2 433 027 kr	187 971 kr
1.1.2020	−2 638 443 kr	329 499 kr	150 000 kr	2 501 056 kr	68 029 kr
1.4.2020	−2 598 097 kr	333 542 kr	151 273 kr	2 536 718 kr	35 662 kr	Corona-krise og oljeprisfall
2.7.2020	−2 554 588 kr	401 887 kr	152 155 kr	2 649 454 kr	112 736 kr
1.10.2020	−2 510 946 kr	458 078 kr	152 969 kr	2 750 101 kr	100 647 kr
1.1.2021	−2 467 091 kr	499 880 kr	153 555 kr	2 819 768 kr	69 667 kr
31.3.2021	−2 422 422 kr	550 048 kr	133 987 kr	2 901 613 kr	81 845 kr
1.7.2021	−2 377 678 kr	609 673 kr	111 321 kr	2 983 316 kr	81 703 kr

Håper vi nå klarer å ta en liten forbrukspause. 
Flere ting vi har lyst til å gjøre inne også, men ikke noe som egentlig haster.

Håper alle får en god sommer og at vi går en bedre høst i vente nå.
Selv har vi en dose av den viktige vaksinen, og får siste i slutten av september.
Da håper vi at vi kommer tilbake på kontoret og slikt.