Redusert inntekt i Pengebingen

Ja, tro det eller ei!
Men fra og med mai kommer det mindre penger inn hos oss.

Årsaken kan være av interesse for alle der ute som mener at de ikke trenger bufferkonto fordi de har fast trygg jobb. For det er fint å ha fast trygg jobb, det er bare sånn at helsa ikke alltid er like stabil. Og selv alle dere som sier at dere er unge og friske, ja selv da kan ulykker skje.

Hos oss har pengebingemannen nå vært helt og delvis sykemeldt i over ett år.
Grunnen er en alvorlig prolaps i korsryggen etter fjorårets skifte til sommerdekk. Så fort og uventet kan livet ta en annen vending. Nå er han tilbake i 60% jobb, og det står stor respekt av at han de siste to ukene har jobber 80% tross 60% sykemelding, for å finne ut om han tror han klarer 80% fremover. Noe han forhåpentligvis gjør, men 100% blir det nok ikke enda. Og dermed blir inntekten også redusert, da han ikke har krav på sykepenger ut over ett år, og AAP ikke er aktuelt siden han er såpass arbeidsfør. Han er i dialog med forsikringsselskapet (SPK siden han er statlig ansatt) som vil dekke en god del av inntektstapet, men de beregner ut fra en lavere sats enn hans lønn, og dermed blir det ikke 100% dekning av tapet. Med den konsekvens at vi rett og slett får mindre penger i kassa inntil videre. 80% lønn betyr ca 5000 kroner mindre utbetalt. Det er også slik at det som dekkes av forsikringen ikke utbetales enda, og jeg vet ikke nøyaktig når.

Nå er jo ikke dette noen krise for oss, vi har lave utgifter og tåler uten problemer en redusert inntekt. Vi har også bufferkonto og andre sparepenger, men de trenger vi ikke bruke av grunnet det gode overskuddet hver mnd. Dette er ikke for å skryte, men for å vise viktigheten av å legge økonomien til rette for å tåle slikt, selv om man håper og tror det "ikke kan skje oss". Det vil naturligvis kunne gå utover sparingen og sparemålet, men forhåpentligvis redder vi det ved å bruke litt av feriepenger og halv skatt i desember uansett.

Forhåpentligvis blir han etterhvert frisk nok til å jobbe 100% igjen, men det skal vi heller ikke ta for gitt. Ryggen er skumle saker.

Så selv hos oss, med en mann som jobber i NAV og som har vridd og vendt på hver eneste mulighet for å ikke gå ned i inntekt, så er det ikke mulig å unngå. Sånn til alle som tror at man er så godt dekket i Norge at det ikke er noe problem å bli syk. Vel, over lengre tid så vil det faktisk ha konsekvenser for økonomien. Så det er smart å kunne takle det. Og et år har gått overraskende fort egentlig. Det er egentlig bare flaks at han ikke nå må over på AAP og betydelig redusert inntekt.

Og kan dette skje med min relativt unge og friske mann, så kan det skje med hvem som helst.
Så sørg for å gjøre økonomien robust slik at disse situasjonene ikke blir en økonomisk krise.

Hvordan skape robust økonomi:

• Ha laver utgifter enn inntekter, jo større gap, jo større "månedlig buffer". 
• Spar penger på bufferkonto/sparekonto som er tilgjengelige ved behov. Bør kunne drifte husholdningen i 3-6 mnd uten inntekt. Dvs 3-6 mnds utgifter på konto.
• Vær forberedt på å kutte ytterligere utgifter ved behov.
• Vær oppdatert på hvilke forsikringer som finnes gjennom jobb og hva de dekker, og/eller vurdér å tegne egen ulykke/skade- og uføreforsikring. Disse kan i endel tilfeller redusere inntektstapet.

Under har jeg hentet ut det som i vår situasjon er de relevante reglene når det gjelder støtte fra NAV i denne sammenhengen. Det er interessant at det tydelig er en forventning om at man skal kunne klare et mindre inntektstap selv. Her faller pengebingemannen nemlig mellom to stoler. Ikke rett på sykepenger da det har gått over et år, men ikke rett på AAP da han faktisk er frisk nok til å jobbe 60-80%. Tapet dekkes heldigvis delvis at forsikringen han har i SPK, men ikke fullt ut. Med andre ord må man ha mulighet til å tåle en slik inntektsreduksjon. Det er nettopp denne situasjonen som blir vanskelig dersom man har så mye lån (være seg tullegjeld eller boliglån) at dagens inntekter akkurat dekker utgiftene i husholdningen. Spesielt for unge som kanskje har lånt maks av hva de kan klare til å kjøpe bolig.Da kan en 20-30% nedgang i inntekt være dramatisk. Selv vår reduksjon med 5000 kroner ville vært dramatisk om økonomien var trang fra før. Og ved ulykker, skader og sykdom kan man fort havne nettopp der at man klarer å jobbe mye, men ikke fullt, når retten til sykepenger er over.

Om sykepenger:
Du kan få sykepenger i inntil et år. Tidsbegrensningen er den samme om du er helt eller delvis sykemeldt. Det er egne regler for deg mellom 67 og 70 år. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. For igjen å få rett til sykepenger fra NAV må du ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV. Kilde: nav.no

Om arbeidsavklaringspenger (AAP):

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50%.

Fulle AAP utgjør 66% av inntektsgrunnlaget ditt. Kilde: nav.no

Pengebingen er 3 år!

Det er i dag nøyaktig tre år siden første innlegg på bloggen min :)

Første blogginnlegg kom vel rundt et halvt år etter at jeg hadde min økonomiske oppvåkning. Jeg følte at jeg hadde lært mye, og hadde en følelse av at det kunne være flere der ute med samme interesse, samt flere på søken etter "løsningen" på sine økonomiske problemer. I årene som har gått har jeg fått flere veldig hyggelige tilbakemeldinger fra lesere som setter pris på og finner inspirasjon i bloggen min. Og det er hovedgrunnen til at bloggen fortsatt eksisterer i beste velgående!

Det er spennende å spre det som hos noen sikkert oppfattes som nokså kontroversiell og ekstrem tankegang rundt økonomi. For alle som er vant med et normalt norsk forbruksmønster og låneopptak så vil det naturligvis fremstå som ekstremt at noen sparer nærmere halvparten av årlig nettoinntekt, enda man ikke må. Det kan virke overraskende at vi allikevel lever et nokså normalt liv og har det veldig bra :)

I disse tre årene har jeg skrevet intet mindre enn 284 innlegg, og fått rundt 800 kommentarer til sammen. Aller mest lest er innlegget Gjeldsfrihet - hva er poenget, etter at det havnet på VG-nett. Tett fulgt av God budsjettmal for månedsbudsjett, et tema som virker til å være noe overraskende mange også søker etter. Faktisk er det mest lest nesten hver måned. Det er positivt!

1. juli 2012 fant også bloggen veien til Facebook. I skrivende stund følger 105 personer bloggen på facebook og får da raskt beskjed når nye innlegg legges ut. Ikke dårlig for en liten privat økonomiblogg synes jeg!

Bloggen er ingen gullgruve, spesielt siden jeg hittil ikke har hatt et eneste sponset innlegg som jeg har tatt betalt for. Det mangler ikke på forespørsler, men jeg er nokså restriktiv på hvem som evt skal få vise seg frem på bloggen min. Det handler i stor grad om at innholdet skal være i tråd med hva jeg selv mener og står for. De fleste forespørsler om sponsing kommer naturligvis fra steder som på et eller annet vis oppfordrer til økt forbruk. Og det er årsaken til at ingen har sluppet gjennom - enda. Jeg mener som alltid at å øke forbruk sjelden er positivt for økonomien, uansett hvor rabatterte tingene man ikke trenger er. Billigst er alltid det som ikke blir kjøpt.

Så det eneste jeg tjener noen kroner på her er Google Adsense, men selv ikke den er konfigurert for maksimal inntekt, fordi jeg ikke ønsker at det første man møter på bloggen er reklame. På tre år har bloggen gitt meg en inntekt på 3178 kroner. Altså ca en tusenlapp i året. Ikke noe å bli rik på, og det har heller aldri vært formålet med bloggen.

Samtidig har bloggen en stor påvirkning på min/vår fremgang økonomisk, da det virkelig hjelper på innsatsen at jeg må dele sannheten med dere lesere. Og jeg er ei heller perfekt, og har innimellom vært utsatt for sviktende motivasjon. Noe som går frem under knaggen Budsjettsprekker. Det begynner å bli en stund siden de store blunderne, noe som i hovedsak skyldes mye bedre økonomi, og at små utskeielser merkes i mye mindre grad.

Jeg har skrevet 39 statusoppdateringer, 13 stk per år i snitt. Så dere er alltid oppdatert! Og faktisk er det å oppdatere bloggen ved månedsskiftet noe jeg alltid gleder meg til, og kvartalsoppdateringene er jo enda mer moro! Fordi det har en meget positiv virkning å se fremgangen, både hver måned og ikke minst over tid.

Dere lesere har vært med meg og oss gjennom både gode og dårlige stunder, fordi det viser seg at alt som skjer i livet har påvirkning også på økonomien. Og å være bevisst på dette kan være redningen som gjør at økonomien ikke går skeise når det føles som at livet gjør det. Derfor deler jeg på godt og vondt. Heldigvis for det meste godt :)

Jeg har ingen planer om å gi meg med bloggingen, og gleder meg fortsatt til nye temaer i årene fremover. Boligkjøp nærmer seg sakte men sikkert, og det vil være naturlig å bruke endel plass på bloggen til dette som for de aller fleste nordmenn er den største investeringen man faktisk gjør.

Jeg håper alle faste lesere vil følge med videre, og jeg håper nye lesere kommer til og finner nytte og inspirasjon i bloggen min!

Takk for tre gode år - og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Spørsmål fra en leser: Hvordan redusere formue for ikke å tape stipend fra Lånekassen?

Jeg har fått et spørsmål fra en leser, og jeg tenker at svaret godt kan gjengis i et eget innlegg, siden mine meninger om temaet antagelig skiller seg litt ut.

Spørsmålet er som følger:
"Hei! Spørsmålet mitt er ikke relevant til innlegget ditt. Men hva ville du gjort med pengene dine dersom du holdt på å krysse formuesgrensen til lånekassen men ikke har råd til å betjene et boliglån? Samtidig som halvparten av pengene er låst til BSU, men BSU ennå ikke er fylt opp? Konsekvensen er redusert stipend, så jeg trenger bare noen innspill på hva som er lurt å gjøre når man ønsker å redusere nettoformuen sin noe :)"

Mitt svar:

Mitt svar skiller seg kanskje fra endel andres. Men for å svare deg helt konkret, om du vil redusere formuen så må du bruke opp pengene, eller kjøpe noe noe med lavere likningsverdi enn salgsverdi. Når bolig er utelukket synes jeg alle andre alternativer blir for dumme bare for å komme under formuegrensen. Jeg vil ikke anbefale å bruke penger på ting du ikke trenger bare for å spare litt stipend. Det er fort gjort å bruke mye mer enn du taper.

Nå blir jo også stipendet redusert ut i fra hvor mye du overskrider grensen, med 2% av overskytende beløp per mnd støtte per år. Så selv om du overskrider litt forsvinner ikke hele stipendet. Du tar jo også opp lån, så det er jo litt hjelp til å holde formuen nede.

Men, jeg ville ikke brukt særlig mye tid på å irritere meg over tapt stipend. Du har en formue på snart 370 000 kroner, jeg ville heller fortsatt å øke formuen ved å jobbe og tenke smart økonomisk. Jeg ville sørget for å få best mulig avkastning på formuen innenfor fornuftig risikobilde. F.eks bør du absolutt fylle BSU om du har skattepliktig inntekt. Og om resten av formuen er sparepenger til bolig f.eks, så sørg for at de står til best mulige rente. Og er boligkjøp helt sikkert mer enn 5 år frem i tid kan jo noe investeres i aksjefond, om ikke du allerede har endel der. Ved å maksimere avkastning (uten å riskikere større tap) vil jo redusere effekten av det du taper i stipend. 

Jeg tenker at med en slik formue allerede i studietiden er din økonomiske fremtid lys. Spesielt om den i hovedsak er opparbeidet av egen innsats. Da er det meget sannsynlig at formuen din vil øke betydelig i fremtiden, og at du om 30 år ikke vil ofre de pengene du tapte i stipend en eneste tanke. Selv nå, med en viss reduksjon i stipend, så vil det ikke utgjøre mer enn 1-2% av formuen din antagelig, så jeg ser ikke poenget med å stresse over det. Skjønner at det isolert sett føles surt å ikke få maks stipend, men ser du på det store bildet har de tusenlappene trolig ingen større betydning for deg uansett, og du vil ha mye mer glede (og avkastning) i fremtiden av å fortsette å spare og øke formuen din.

Derfor ville jeg fortsatt å bygge formue, og levd med konsekvensen at stipendet blir redusert. Det vil høyst sannsynlig gå deg godt økonomisk uansett. Så bruk kreftene på noe mer produktivt enn å tenke på det lille du taper ;)

Bakgrunn for mitt svar
Det virker sikkert litt underlig at en økonomiblogger kan gi råd som tilsynelatende oppfordrer til å godta tap av penger. Men det har med perspektiv å gjøre. Sett rent isolert på at stipend reduseres så er det naturligvis ikke positivt. Men når man ser på årsaken til at stipendet reduseres så er jo saken en ganske annen, nemlig at at ligger en betydelig formue i bakgrunnen.

Den formuen gir forhåpentligvis en avkastning allerede som i stor grad veier opp for reduksjon i stipend. I tillegg må formuen være akkumulert på et vis, og om det dreier seg om arv eller liknende, så har spørsmålsstiller i ale fall ikke brukt opp pengene. Med andre ord er nok vedkommende allerede greit økonomisk oppegående. Det i seg selv sier noe om at en reduksjon i stipend trolig ikke vil ha noen stor påvirkning på spørsmålstillers fremtidige økonomiske situasjon. Da er jeg tilhenger av å ikke bruke krefter på å irritere seg over det, men heller jobbe med å øke formuen og skape avkastning på pengene vedkommende allerede har. Om reduksjon i stipend fører til ekstra motivasjon på den fronten så kan det faktisk ha positive konsekvenser for økonomien, utrolig nok.

Det er underlig hvordan noe som fremstår som negativt rent økonomisk egentlig kan ansees som et tegn på noe som er positivt. 

Hovedpoenget er kanskje å bruke energien der man får mest igjen for den. Dette ved å vurdere en gitt situasjon, også økonomisk, opp mot hvor stor del av livet det egentlig utgjør. Ting som i praksis har svært liten betydning er det unødvendig å bruke mye energi på å gjøre noe med. Da er energien bedre benyttet på andre områder som kan skape fremgang. 

Man kan jo regne endel på dette også, når man vet at stipend reduseres med 2% av overskytende beløp per mnd studiestøtte et gitt år. Formuegrensen i 2015 er 370 304 kroner, og maksimalt stipend man kan motta i år er 40 368 kroner. For eksempel kan dette være interessant:

Formue	Reduksjon i stipend gitt 10 mnd støtte	Påkrevd avkastning for å gå i null (%)
kr 370 304,00	kr -	0
kr 400 000,00	kr 5 939,20	1,5
kr 450 000,00	kr 15 939,20	3,5
kr 500 000,00	kr 25 939,20	5,2
kr 530 000,00	kr 31 939,20	6
kr 572 144,00	kr 40 368,00	7,1

For det første må man ca 200 000 kroner over formuegrensen før hele stipendet forsvinner. Og selv da kan det faktisk lønne seg å ha formuen, om pengene er investert i aksjefond for eksempel. Med en forventet langsiktig årlig avkastning på 7-8% vil det rent matematisk også lønne seg å ha formue. Hvor mye over grensen man er har betydning for hvor mye avkastning man må ha for å ikke tape på å ha formuen.

Et vesentlig aspekt her er også at dette handler om noen få studieår, for de fleste en ca 5 år, hvor man samtidig tar opp studielån som er med på å begrense formuens vekst. Og selv om det kan virke surt i de få årene å få redusert stipend og kanskje tape litt, så er jo fortsatt formuen der den dagen man er ferdig studert! Og da tar det ikke lang tid før tapet er innhentet ved avkastning på formuen, om den investeres fornuftig. Derfor vil det for fremtiden uansett lønne seg å bygge formue, selv om man da må leve med å få redusert stipend fra Lånekassen.

Tilslutt skal det sies at dette ikke handler om hvorvidt Lånekassens regler er fornuftige eller ei. For øyeblikket er de slik, og det gjelder å forholde seg til de på mest mulig konstruktivt vis. Og ikke la Lånekassen styre om man skal bygge formue eller ei. Men man kan helt klart diskutere hvorvidt det i dag er riktig å "straffe" studenter for å ha formue. 

Veldig kort oppsummert vil jeg ikke anbefale studenter å begrense formuevekst bare for å ligge under Lånekassens formuegrense. Man vil oftest få mer igjen for å faktisk ha formue enn hva man taper, sett i et større perspektiv enn de få studieårene.

NB. Jeg vil heller ikke anbefale risikofylte investeringer for å begrense tap. Sparing i aksjefond må ha en horisont på minst 5 år for å forsvare risikoen. For studenter som kanskje sparer til f.eks første bolig ville jeg da heller hatt pengene i BSU og høyrentekontoer, og levd med et litt større tap akkurat i de årene dette er relevant for. Heller det enn å risikere enda større tap i risikofylte investeringer.

Status april/mai

Da har enda en måned gått, og det er på tide med en oppdatering!

Jeg går rett på tallene:

Boligspar april: 20.500
Fond (pensjon): 0
Avdrag gjeld i april: 4058
Sum langsiktig sparing** april: 24.558
Sparerate* april: 36%
Sparerate hittil i 2015: 40%
Sparerate totalt i 2014: 46%

*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld


Det ble litt mindre spart enn forrige måned, da vi brukte litt for mye penger på ferietur dessverre. Men, vi venter fortsatt på å få betalt 800 euro fra Turkish Airlines, så det vil dekke minusen og mer enn det. Det blir sikkert mer sparing  i mai! Kommende måned er det særdeles få planer som koster ekstra penger heldigvis. Spareraten henger fortsatt litt etter, så jeg er spent på om vi klarer å komme opp i fjorårets rate eller ikke. Mye avhenger av bruken av ferie- og skattepenger ser det ut til.

I forhold til årets mål ligger vi greit an. 33,3% av året har gått, og vi har oppfylt 31% av målet. Den lille differansen skal vi nok hente inn etterhvert :) I regnearket mitt har jeg en fin formel som forteller meg nøyaktig hvor mye vi må spare hver mnd for å nå målet. Så ut året må vi spare 21 465 kroner hver mnd for å komme i mål. Det skal nok gå greit, særlig fordi hverken feriepenger, skattepenger eller halv skatt er medregnet for å komme i mål. Har derfor litt ekstra å gå på egentlig. 

Reell formue er nå på 618 904 kroner, og egenkapital til bolig (som jo er hovedmålet vårt for tiden) er totalt på 939 186 kroner. I sommer tipper vi over 1 mill i egenkapital. Da medregnet likviditet i dagens bolig (underestimert antagelig, grunnet gammel verdivurdering), BSU og boligsparekontoen.

Fordelingen av egenkapital til boligkjøp vist under. Omtrent halvparten er låst i dagens bolig. Vi har grublet på å betale inn mer på lånet i det siste, grunnet at rentene på høyrentekonto for øyeblikket er hakket lavere enn lånerenta vår. Men når vi regner på hva vi taper utgjør det kun noen få hundrelapper i år. Vi opplever at fordelene ved å ha pengene på konto oppveier det lille tapet. Det kan være fordeler med å ha penger tilgjengelig når vi skal kjøpe bolig neste år, for eksempel er det ikke utenkelig at vi ikke kommer til å være like avhengige av å få solgt dagens leilighet umiddelbart da vi trolig har nok egenkapital i cash for et lån på ny bolig uten å selge den gamle. Det reduserer stress og hast, noe som kan være en økonomisk fordel. Forhåpentligvis blir banken også grei å ha med å gjøre om vi har endel cash, og ikke er avhengige av salgspris på dagens bolig. Derfor velger vi å å beholde pengene på konto inntil videre, selv om vi taper litt på det nå. Vi føler at de mulige fordelene oppveier ulempene. Dette føles ok siden horisonten på planene er på rundt ett år. Det reduserer betydningen av hvor pengene står. Hadde det vært snakk om mange år fremover hadde vi nok tenkt annerledes.