Jeg skrev tidligere at inntekten i Pengebingen ble redusert i det mannen etter 1 års sykemelding er for frisk for AAP, men for syk for 100% jobb. Han jobber derfor 80%, noe som ser ut til å gå greit. I nevnte innlegg skrev jeg at tapet dekkes av forsikringen. Endelig kom brevet fra forsikringselskapet (SPK) som viser at det stemmer. Han vil få etterbetalt for to måneder og deretter fortsette å få dekket tapet på 20% i et år ved behov. Jobber han mer reduseres utbetalingen, akkurat slik det skal være.
Dermed er vi i den situasjonen at mannen jobber 80% og får allikevel betalt for 100%, takket være forsikringen han har gjennom sin arbeidsgiver. Og at han er "heldig" å ha en skade som dekkes av forsikringen.
Jeg vil med dette minne om viktigheten av å vite hva man er forsikret mot gjennom jobb. De aller fleste arbeidsgivere har eller tilbyr en eller annen form for forsikring, og det er lurt å sette seg inn i hva den dekker, slik at man vet om mulighetene dersom noe oppstår. For vår del dreier dette seg om nesten 6000 kroner før skatt hver mnd, så det er ikke småpenger det er snakk om heller. Vi hadde naturligvis klart oss uten, fordi vi jobber hardt for en robust økonomi, men samtidig er det jo fantastisk å ikke tape disse pengene! Tenk om vi ikke hadde visst eller ikke hadde giddet (det er jo litt papirarbeid...), det ville jo blitt dyrt.
Så husk de forsikringsordningene som finnes gjennom jobb, og benytt de ved behov!
Nå venter vi på etterbetalingen som skal være på konto innen få dager, før alle junis penger blir fordelt og ny kvartalstatus gjøres opp :)
mandag 29. juni 2015
tirsdag 23. juni 2015
Skatteoppgjør 2014
På torsdag ramlet skatteoppgjøret inn hos Altinn :)
Og snart kommer det litt penger på konto.
Jeg får tilbake 7094 kroner, noe jeg synes er litt for mye med tanke på at jeg egentlig vil gå i null. Det er litt rart, da jeg i starten av fjoråret endret skattekortet til å ta høyde for både BSU, pendling, lønn osv. Allikevel en litt for stor pluss. Vel vel, det får gå. Mannen får igjen en tusenlapp, så tilsammen rundt 8000 kroner som skal inn på sparekonto når de kommer.
Samlet har vi en netto skattepliktig formue på rundt 150.000 kroner. Det er i alle fall i pluss!
Det er selvsagt stor forskjell på den skattepliktige formuen og den net worth jeg oppgir her på bloggen. Forskjellen ligger i boligen, hvor jeg regner salgsverdi, mens skatteetaten regner likningsverdi. Det jeg oppgir på bloggen ligger jo også foran siden skatteoppgjøret er for 2014.
Her blir pengene spart. Boligsparingen får ekstra påfyll. De skulle jo vært spart gjennom fjoråret egentlig, derfor er det på sparekonto de hører hjemme.
Og snart kommer det litt penger på konto.
Jeg får tilbake 7094 kroner, noe jeg synes er litt for mye med tanke på at jeg egentlig vil gå i null. Det er litt rart, da jeg i starten av fjoråret endret skattekortet til å ta høyde for både BSU, pendling, lønn osv. Allikevel en litt for stor pluss. Vel vel, det får gå. Mannen får igjen en tusenlapp, så tilsammen rundt 8000 kroner som skal inn på sparekonto når de kommer.
Samlet har vi en netto skattepliktig formue på rundt 150.000 kroner. Det er i alle fall i pluss!
Det er selvsagt stor forskjell på den skattepliktige formuen og den net worth jeg oppgir her på bloggen. Forskjellen ligger i boligen, hvor jeg regner salgsverdi, mens skatteetaten regner likningsverdi. Det jeg oppgir på bloggen ligger jo også foran siden skatteoppgjøret er for 2014.
Her blir pengene spart. Boligsparingen får ekstra påfyll. De skulle jo vært spart gjennom fjoråret egentlig, derfor er det på sparekonto de hører hjemme.
fredag 19. juni 2015
Å spise opp maten - lag kyllingsuppe på kyllingskroget
En av tingene vi gjør for å spare litt penger er å bruke alle maten vi kjøper, og kaste minst mulig. Hver eneste ting vi må kaste har vi tross alt betalt for. Og mat er gjerne noe mange kaster mye av.
Et eksempel jeg tenkte å dele er rett og slett en middagsrett i hovedsak laget på skroget av en hel kylling. Vi kjøper nemlig ikke lenger billig frossen svenskekylling, men dyrere hel (og helst økologisk) kylling. Dette valget har naturligvis utspring i andre verdier enn økonomi og sparing, men det har gjort det desto viktigere å få mest mulig ut av kyllingen. En ny favorittrett har dermed oppstått, og med tanke på ingrediensene er dette er rimelig rett!
Når vi deler kyllingen er det lår og brystfileeter som er de beste delene. Disse bruker vi til andre retter. Jeg vil tro mange ville kastet kyllingskroget, men gud forby, da det er utrolig enkelt å koke skikkelig god kyllingkraft på det! Og like enkelt er det da å bruke kjøttet fra skroget i kyllingsuppe.
Siden denne tar litt tid å lage deler jeg den med dere rett før helga :)
Slik lager vi kyllingkraft og en kjempegod kyllingsuppe:
Skjær purre, gulrot og persillestilker (stilker av bladpersille, billig hos utlendingssjapper) i biter. Et
laubærblad skal være med. Nøyaktige mengder er ikke så viktig, med det som er vist på bildet er for å lage kraft på ett skrog i en kjele som rommer ca 2 liter, og lager middag til en 3-4 personer.
Fres grønnsakene i litt olje, salt og pepper (kun litt krydder, smak heller til tilslutt) en kort stund i kjelen, og ha deretter i kyllingskroget. Det må kanskje brekkes opp litt for å passe i kjelen. Vi har også i vingene her, da det skal bli kyllingsuppe, så det blir litt mer kjøtt i suppa.
Etter to timer helles kraften gjennom et dørslag og over i en bolle. Da er kyllingkraften klar! Den kan da brukes videre til ønsket suppe, kjøles ned og settes i kjøleskap eller fryses ned. Kraften er da laget på en del mange ellers vil kaste, samt noen rimelige grønnsaker og vann.
Vi bruker gjerne kraften direkte videre i kyllingsuppe, fordi det passer godt å kunne plukke kjøtt av skroget (og vinger) og få brukt dette til en middag, Slik får vi brukt maksimalt av kyllingen. Kjøttet er jo allerede kokt og klart. Men dette kan fint ligge i kjøleskapet til neste dag også.
Så lager vi en billig men knallgod suppe, med poteter, koriander, hvitløk og saften av en halv sitron. Smakt til med salt og pepper tilslutt. Ved å bruke sitronsaft reduseres saltbehovet, så smak kun til tilslutt. Altså, dette koster nesten ingenting.
Kyllingkjøttet, potetene i biter, hakket koriander og hvitløk (i skiver eller terninger) tilsettes kyllingkraften i en kjele og kokes opp. Kok til potetene er møre, så er det ferdig! Tar 15-20 minutter, avhengig av størrelsen på potetbitene. Smak til med saften av en halv sitron, samt litt salt og pepper.
Server med ris!
Dermed er kyllingskroget maksimalt utnyttet, og vi har fått en ellers rimelig middag. Og ikke minst knallgod! Den ser kanskje ikke kjempespennende ut, men smakene er nydelige! Og veldig mettende med kylling, poteter og ris.
Dette er ingen matblogg, så derfor er dette bare løst forklart. Men det hele er enkelt og noe alle får til. Det trenger ikke være nøyaktig for å bli bra!
Dette er et eksempel som handler om å spise opp maten som kjøpes inn. Det er dumt å kaste noe man har betalt for. Når vi kjøper en hel kylling nå, så får vi ca 4 middager ut av den: Skroget blir til kraft og suppe, to brystfileter blir til to middager og lårene blir til en middag. En pris på kanskje 150 kroner for en kylling fra Stange kjøpt hos Rema1000 er da ikke så ille, det er under 40 kroner for kjøttet i hver middag til to personer. Det er ikke den billigste løsningen selvsagt, men en bedre løsning for oss tatt andre verdier i betraktning.
Et eksempel jeg tenkte å dele er rett og slett en middagsrett i hovedsak laget på skroget av en hel kylling. Vi kjøper nemlig ikke lenger billig frossen svenskekylling, men dyrere hel (og helst økologisk) kylling. Dette valget har naturligvis utspring i andre verdier enn økonomi og sparing, men det har gjort det desto viktigere å få mest mulig ut av kyllingen. En ny favorittrett har dermed oppstått, og med tanke på ingrediensene er dette er rimelig rett!
Når vi deler kyllingen er det lår og brystfileeter som er de beste delene. Disse bruker vi til andre retter. Jeg vil tro mange ville kastet kyllingskroget, men gud forby, da det er utrolig enkelt å koke skikkelig god kyllingkraft på det! Og like enkelt er det da å bruke kjøttet fra skroget i kyllingsuppe.
Siden denne tar litt tid å lage deler jeg den med dere rett før helga :)
Slik lager vi kyllingkraft og en kjempegod kyllingsuppe:
Skjær purre, gulrot og persillestilker (stilker av bladpersille, billig hos utlendingssjapper) i biter. Et
laubærblad skal være med. Nøyaktige mengder er ikke så viktig, med det som er vist på bildet er for å lage kraft på ett skrog i en kjele som rommer ca 2 liter, og lager middag til en 3-4 personer.
Fres grønnsakene i litt olje, salt og pepper (kun litt krydder, smak heller til tilslutt) en kort stund i kjelen, og ha deretter i kyllingskroget. Det må kanskje brekkes opp litt for å passe i kjelen. Vi har også i vingene her, da det skal bli kyllingsuppe, så det blir litt mer kjøtt i suppa.
Hell over vann til det meste er dekket, og la koke i ca 2 timer.
Etter to timer helles kraften gjennom et dørslag og over i en bolle. Da er kyllingkraften klar! Den kan da brukes videre til ønsket suppe, kjøles ned og settes i kjøleskap eller fryses ned. Kraften er da laget på en del mange ellers vil kaste, samt noen rimelige grønnsaker og vann.
Vi bruker gjerne kraften direkte videre i kyllingsuppe, fordi det passer godt å kunne plukke kjøtt av skroget (og vinger) og få brukt dette til en middag, Slik får vi brukt maksimalt av kyllingen. Kjøttet er jo allerede kokt og klart. Men dette kan fint ligge i kjøleskapet til neste dag også.
 |
| Kyllingkjøtt plukket av det kokte skroget og to vinger. |
Så lager vi en billig men knallgod suppe, med poteter, koriander, hvitløk og saften av en halv sitron. Smakt til med salt og pepper tilslutt. Ved å bruke sitronsaft reduseres saltbehovet, så smak kun til tilslutt. Altså, dette koster nesten ingenting.
 |
| Mengder til middag nok til 3-4 personer. Ps. Kun 1/2 sitron brukes her. |
Kyllingkjøttet, potetene i biter, hakket koriander og hvitløk (i skiver eller terninger) tilsettes kyllingkraften i en kjele og kokes opp. Kok til potetene er møre, så er det ferdig! Tar 15-20 minutter, avhengig av størrelsen på potetbitene. Smak til med saften av en halv sitron, samt litt salt og pepper.
Server med ris!
Dermed er kyllingskroget maksimalt utnyttet, og vi har fått en ellers rimelig middag. Og ikke minst knallgod! Den ser kanskje ikke kjempespennende ut, men smakene er nydelige! Og veldig mettende med kylling, poteter og ris.
Dette er ingen matblogg, så derfor er dette bare løst forklart. Men det hele er enkelt og noe alle får til. Det trenger ikke være nøyaktig for å bli bra!
Dette er et eksempel som handler om å spise opp maten som kjøpes inn. Det er dumt å kaste noe man har betalt for. Når vi kjøper en hel kylling nå, så får vi ca 4 middager ut av den: Skroget blir til kraft og suppe, to brystfileter blir til to middager og lårene blir til en middag. En pris på kanskje 150 kroner for en kylling fra Stange kjøpt hos Rema1000 er da ikke så ille, det er under 40 kroner for kjøttet i hver middag til to personer. Det er ikke den billigste løsningen selvsagt, men en bedre løsning for oss tatt andre verdier i betraktning.
mandag 15. juni 2015
Tømme sparekontoen?
En av forrige ukes økonomisnakkiser var helt klart da sjef i Nordea Norge gikk ut i mediene og ba folk tømme sparekontoene sine. Hun anbefaler å heller satse på aksjefond. Leser man hele artikkelen går det forsåvidt frem at hun antagelig sikter til de over 200.000 nordmenn som har mer enn 1 million kroner på konto, og at rådet grunner i de lave innskuddsrentene som nå taper seg mot inflasjonen. Men er dette et godt råd?
Selv har vi per nå rundt 600.000 kroner på sparekonto. Så selv om vi ikke er i millionærklassen, så er det godt med penger som står i banken nå. Men jeg mister ikke nattesøvn over at disse "taper seg i verdi" når inflasjonen tas i betraktning. Hvorfor ikke?
Slik jeg ser det handler spørsmålet om hvor man skal plassere sparepenger aller mest om tidshorisont. Det fremgår ikke av artiklene om noen har spurt de 200.000 nordmenn om hvorfor de har over 1 million på konto. Det kan være mange gode grunner til å ha større beløp på konto - for en kortere periode. For vår del handler det selvsagt om at sparepengene i banken består av 1) buffer: Penger som må være tilgjengelige når de av en eller annen grunn trengs. Disse kan ikke investeres i aksjer og utsettes for risiko for å selge med betydelige tap i det vi plutselig trenger pengene. Og 2) sparepenger til boligkjøp som er forventet innen kort tid (1 år?). Disse vil jeg på ingen måte utsette for risikoen for svingninger i aksjemarkedet. Jeg er ikke villig til å risikere større tap på disse pengene.
Det finnes også mange andre ting man kan spare opp til, fordi det ikke nødvendigvis lønner seg å ta opp lån. Bil, båt, utleiebolig osv. Så det kan være mange grunner til å ha større summer på sparekonto en stund.
Investeringer i aksjefond er anbefalt for penger som skal spares med en horisont på minst 5 år. Nylig ble det også rettet kritikk mot at den horisonten kanskje er for kort som en generell anbefaling, og at man bør se mot minst 6-7 års horisont for å redusere risikoen for tap i aksjemarkedet.
Slik jeg ser det er det tre ting man bør tenke på om man vurderer å flytte sparepenger fra bankkonto til aksjer eller aksjefond:
Selv har vi per nå rundt 600.000 kroner på sparekonto. Så selv om vi ikke er i millionærklassen, så er det godt med penger som står i banken nå. Men jeg mister ikke nattesøvn over at disse "taper seg i verdi" når inflasjonen tas i betraktning. Hvorfor ikke?
Slik jeg ser det handler spørsmålet om hvor man skal plassere sparepenger aller mest om tidshorisont. Det fremgår ikke av artiklene om noen har spurt de 200.000 nordmenn om hvorfor de har over 1 million på konto. Det kan være mange gode grunner til å ha større beløp på konto - for en kortere periode. For vår del handler det selvsagt om at sparepengene i banken består av 1) buffer: Penger som må være tilgjengelige når de av en eller annen grunn trengs. Disse kan ikke investeres i aksjer og utsettes for risiko for å selge med betydelige tap i det vi plutselig trenger pengene. Og 2) sparepenger til boligkjøp som er forventet innen kort tid (1 år?). Disse vil jeg på ingen måte utsette for risikoen for svingninger i aksjemarkedet. Jeg er ikke villig til å risikere større tap på disse pengene.
Det finnes også mange andre ting man kan spare opp til, fordi det ikke nødvendigvis lønner seg å ta opp lån. Bil, båt, utleiebolig osv. Så det kan være mange grunner til å ha større summer på sparekonto en stund.
Investeringer i aksjefond er anbefalt for penger som skal spares med en horisont på minst 5 år. Nylig ble det også rettet kritikk mot at den horisonten kanskje er for kort som en generell anbefaling, og at man bør se mot minst 6-7 års horisont for å redusere risikoen for tap i aksjemarkedet.
Slik jeg ser det er det tre ting man bør tenke på om man vurderer å flytte sparepenger fra bankkonto til aksjer eller aksjefond:
- Kan jeg nok om aksjemarkedet? Er jeg komfortabel med svingningene og risikoen som må til for å få avkastning? Forstår jeg hva dette går ut på? Hvis ikke, les og lær MYE før betydelige summer investeres. Ikke ta bankers eller andres "gode råd" for god fisk, lær selv og forstå hva du driver med. I alle fall på et grunnlegende nivå.
- Når skal pengene brukes? Er sparehorisonten med sikkerhet mer enn 5 år? Eller kanskje til og med mer enn 6-7 år? Dette må du vite med sikkerhet. Er du i tvil bør pengene stå i banken til dette er avklart.
- Om planlagt brukstidspunkt sammenfaller med nedadgående trend og tap på investeringen, kan planene endres slik at pengene kan stå til markedet tar seg opp igjen? Denne type fleksibilitet er fornuftig å ha, selv om sparehorisonten i teorien er lang nok.
Dette er spørsmål som er viktig å stille seg.
For selv om pengene tapper seg litt ved å stå i banken nå, kan de tape seg mye ved en dårlig planlagt investering i aksjemarkedet! Og handler det om penger som er tiltenkt et spesifikt formål innenfor f.eks de neste 10 årene kan et lite men kontrollert tap lønne seg fremfor risikoen for større tap. Slik tenker jeg, og derfor gir det meg fortsatt god nattesøvn at pengene våre står i banken nå.
Men - når det gjelder sparing med lang horisont, for de fleste vil dette handle om pensjonssparing, eller annen type fremtidig formuebygging, så er det fornuftig å sette seg inn i aksjemarkedet for å plassere pengene fornuftig i f.eks aksjefond. Dette er antatt å gi en avkastning betydelig høyere enn inflasjonen, og med lang tidshorisont reduseres risikoen for tap. Denne typen sparing bør ikke skje i banken i disse tider. For de som er nær pensjonsalder, eller allerede er pensjonister, og fortsatt har sparepengene i banken kan det være fornuftig å finne gode kilder for råd om en trygg investering for det som da blir en noe kortere tidshorisont. Vi setter også litt penger i aksjefond øremerket pensjonssparing. Denne andelen vil øke etterhvert som mer permanent boligsituasjon er oppnådd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)