torsdag 7. august 2014

Genial sparing, eller idiotsparing?

Jeg kom over denne artikkelen i Dagsavisen tidligere denne uka.
Green Piggy Bank Isolated
Om Siri på 24 år som har benyttet en "genial" sparemåte og slik finansiert en reise. Hver gang Siri bruker bankkort trekkes 5 kroner til en sparekonto. Lettvint, så absolutt, men genialt? Har Siri blitt lurt?

Jeg måtte raskt ta frem kalkulatoren.
I følge artikkelen er ca halvparten av 17000 kr oppspart til reise finansiert vha denne sparingen. Det vil si at Siri har spart ca 8500 kroner ved å bli trukket en 5'er hver gang hun betaler med kort. Med andre ord må Siri ha trukket kortet 1700 (!) ganger på 9 måneder for å spare 8500 kroner. Greit nok, Norge ligger på toppen i kortbruk, vi går mot et kontantløst samfunn, og de yngste er ivrigst. Så over tid blir det fort endel transaksjoner.

De som har lest her inne en stund aner kanskje hvor jeg vil med dette. For jeg mener oftest at det absolutt er mest å spare på de kjøpene man ikke gjør. Så jeg ble litt nysgjerrig på om denne formen for sparing egentlig er spesielt smart, i og med at et stort spart beløp nødvendigvis må medføre mange korttransaksjoner, med andre ord mange kjøp.

I følge Dine Penger blir snittbeløpet per transaksjon bare lavere og lavere, men i februar i år lå allikevel snittet på 310 kr per transaksjon. Nå er Siri ung, og jeg ser for meg at hennes snitt må være betydelig lavere enn dette, så si at det er mange småkjøp, og at snittet ligger på 25% av normalen i Norge. Det vil si et snittbeløp på 77,50 per transaksjon. La oss runde av til 80 kr. Et ikke utenkelig snitt for en 24 åring vil jeg si. Men det føles i alle fall konservativt og neppe for høyt.

Nå er det jo også slik at det er fint å spare litt i det man faktisk må bruke kortet, for man må jo kjøpe mat, fylle bensin osv. Men min erfaring, fra tiden før jeg ble økonomisk opplyst, var at det var utrolig mange unødvendige småkjøp. Og jeg så mange andre med tilsvarende handlevaner. Nå bruker jeg knapt kort, kanskje kjøpes noe inn 1-3 ganger i uka, så noen uker har vi - i husholdningen - bare én korttransaksjon. Og jeg tuller ikke. De ukene det blir med ukeshandlinga, det er diesel nok på bilen, og ingenting annet oppstår, så er det én handel i bare én butikk. Ofte blir det to ulike butikker, og da blir det kanskje 2-4 transaksjoner iløpet av en uke. I alle fall ser kortbruksmønsteret helt annerledes ut enn tidligere.

Men uansett, la oss si at halvparten av Siris innkjøp ikke kunne vært unngått med bedre planlegging. Så den delen er jo da helt grei å spare en femmer på i tillegg til kjøpet. Og ja, jeg føler meg ganske grei nå, for jeg vil tro at en større andel av kjøpene var unødvendige, men jeg skal være grei.

Da er ståa slik at Siri har gjort potensielt unødvendige kjøp 850 ganger. For et snittbeløp som jeg for å være snill har satt til å være 80 kroner per kjøp. Da har Siri brukt 68000 kroner på disse kjøpene, som muligens kunne vært unngått.

Om dette skulle være i nærheten av å holde vann så har Siri brukt 68000 kroner for å spare 8500. Er det flere enn meg som ser at denne sparemåten ikke nødvendigvis er særlig genial?! Om Siri hadde hatt lyst til å spare penger til noe spesielt, og bare planlagt litt bedre og droppet noen av kjøpene disse transaksjonene utgjør, hadde hun spart mye mer enn 8500 kroner.

Nå er det selvsagt slik at noe av disse pengene kanskje ville blitt brukt selv om de hadde vært samlet i større handler sjeldnere. Men gapet mellom de 8500 og 68000 er så enormt at det skal ikke mye bevisstgjøring til før man har spart mer enn 8500 kroner.

Jeg vil si at den som kaller dette for genial sparing ikke er spesielt god i matte. Jeg vil kalle det idiot-sparing. Idiot-sparing er kanskje bedre enn ingen sparing, men det man sparer mest på er kjøpene man ikke gjør. Derfor er sparing direkte tilknyttet kortbruk ikke nødvendigvis spesielt smart, i alle fall ikke til målrettet sparing av større beløp.


Så, hva burde Siri gjort i det hun ønsket å spare til reise?

  1. Satt seg et ønsket sparebeløp, fordelt på antall måneder frem til reise.
  2. Betalt seg selv først hver måned, satt av overnevnte beløp på sparekonto i det lønn/studielån kom inn.
  3. Levd på det som var igjen etter sparing
  4. Innført shoppe-stopp midlertidig for å kunne spare enda mer om ønsket - rett og slett bestemt seg for å handle minst mulig for å spare pengene, heller enn mest mulig for å spare en 5'er per korttransaksjon.

Egentlig er spareformen ikke helt ulik kort med cashback, annet enn at det i dette tilfellet er Siris egne penger som flytter på seg ved kjøp. Men samme prinsippet gjelder, du må bruke mye for å spare litt.

12 kommentarer:

  1. Er ikke mye enig i dette. Hun handler jo ikke mer for å spare penger. Klart det ville vært idiotisk, men det er jo like minst like idiotisk å tro at det er det hun gjør.

    SvarSlett
  2. Anonym; Har du lest artikkelen? Jeg synes det høres litt som "idioti-sparing" etter å lest (skummet) gjennom artikkelen.. Eksempel;

    Hvis Siri ikke hadde hatt denne automatiske og ubevisste sparingen, hadde hun vært nødt til å ha sommerjobb i stedet for ferietur, sier hun.

    Men er dette riktig? Pengene har jo alltid vært hennes? Det er ikke banken som har vært hyggelige å satt inn penger til henne, er det vel? Hvorfor må sparing være ubevisst? Hadde det ikke vært for dette... så hadde jeg nok vært litt enig med deg, Anonym..

    Ideelt sett ville jeg nok anbefalt henne: 1. Kutt unødvendig småkjøp.. Der kan en spare mye! 2. Ha femmer-trekket for andre transaksjoner, det skader jo ikke og hjelper på:)) 3. Selv om studinen velger en ferietur (hun var vel neppe på ferie i 6-8uker) så ville jeg nok tatt en liten sommerjobb.. og heller konsentrert meg litt mer på studiene ellers om året..

    SvarSlett
  3. Spør du meg er det ikke mye genialt å ha en spareform som er knyttet opp mot forbruk. Genialt vil være (i mine øyne) å være bevisst på sin egen økonomi og sette av penger til sparing FØR forbruk (Denne må gjerne også være automatisk).

    Denne spareformen blir nesten litt det samme som de som går rundt å tror at de sparer penger ved å kjøpe billige ting (sånn istedet for å IKKE kjøpe det).

    Det handler vel i mine øyne ikke om hun handler mer eller mindre ved å ha mikrospar, men det at hun egentlig ikke har kontroll over sparingen. Den følger liksom bare forbruket istedet for å faktisk sette av pengene og si at "disse skal jeg spare og resten kan jeg bruke".

    Virker ikke som hun akkurat bruker kortet lite hvis tallet hun oppgir stemmer, i så fall drar hun kortet mer enn 6 ganger dagen.. :o

    SvarSlett
  4. Jeg er helt enig med deg i at man sparer mest på det man ikke kjøper.

    Jeg vil si at idiotien i dette opplegget er at det er antallet transaksjoner som er driveren. Det hadde vært bedre med et opplegg der det var en viss prosent av kjøpsbeløpet som ble spart. Da ville det for øvrig ha lignet enda mer på cashback.

    Personlig bruker jeg mye kredittkort med cashback. Men utgangspunktet mitt er at jeg liker bedre å spare enn å bruke penger, slik at jeg ikke kjøper noe mer enn jeg ellers ville ha gjort pga. cashback-en.

    Jeg syns mye av det som skrives om kredittkort er for svart/hvitt. Et kredittkort er som en skarp kniv. En kyndig kokk har nytte av den, mens en klumsete person som ikke følger med på hva han gjør kan ta skade av den. Å anbefale eller ikke anbefale kredittkort blir derfor for enkelt. Det kommer helt an på hva slags person det er snakk om. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke uenig med deg i at mange fint kan bruke kredittkort altså. Men man klarer seg jo minst like fint uten også. For man må handle mye om det skal bli store summer ut av cashback. I noen tilfeller kan det jo faktisk bli litt, eks om man bygger hus, pusser opp osv, og uansett må ut med store summer. Men sånn generelt er det lite å tjene om man har fokus på fornuftig forbruk. Selvsagt skader ikke en krone her og en krone der heller, men for meg har det ikke en gang vært verdt å fylle ut en søknad for et slikt kort for de hundrelappene vi kunne spart i året. Så for oss er det ikke særlig mye vits å jakte på cahsback.

      Når det er sagt så bruker vi jo coop-kortet når vi uansett handler på coop eller fyller bensin på en av de stasjonene (fordi de har lavest bensinpris den dagen, ikke pga rabatten i seg selv). Hittil i år har vi tjent opp 134 kroner i bonus, samtidig har vi økt formuen med 154 000 kroner. Så det er ikke cashback som er svaret på formuebygging, ikke får vår del i alle fall. Men å begrense forbruket har en veldig god effekt ser det ut til.

      Slett
  5. Hei, lurer på et tips fra deg. Dere har jo akkurat kjøpt ny bil og vi må det samme da gamlefar snart takker for seg den møkkabilen. Tenker rundt 300000 ny med en gang da vi satser på å ha denne i mange mange år enn å bare bytte ut gamlebilen fra 03 med en litt nyere for så å måtte gjennom prosessen om noen år. Hva synes du først om det? Og så til det andre spørsmålet, har alle 300000 på bok så kunne ha cashet den ut, men så "kjedelig" å tømme hele supersparkontoen vår også kan vi få billån på 1,9 % rente i 3 år og ser for oss å alikevel fortsette å spare og absolutt greie å betale den ut før dette. What to do? Tømme spar eller ha lån?

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjøp mye billigere bil.
      Tøm maks halve sparekontoen.
      Du får fint en bil du kan ha i mange år for 150.000 kroner ;)

      Og selv helt nye biler ryker og kan koste deg penger, tross garanti (som ikke dekker alt som kan gå galt med en bil). Vi tenkte at om vi bruker 100.000 kroner mindre på bil enn vi kunne gjort, så kan vi reparere den bilen ganske mye før den har kostet oss like mye som om den kostet to hundre tusen. Mtp verdifallet som også er større på dyrere biler, så lønner det seg heller å kjøpe rimeligere bil som har rykte for å være driftssikker, og ta de reparasjonene som kommer uansett. Så vidt jeg kan forstå i alle fall. Og er man heldig så ryker svært lite på den rimelige bilen, og man har spart mye.

      Slett
    2. Det slår meg i tillegg at om du synes det føles litt ubehagelig å bruke alle sparepengene på bilen, så er det antagelig ikke verdt det for deg heller. Om du absolutt insisterer på at det er kjempeviktig for deg å kjøre så dyr bil, så burde det ikke plage deg å tømme sparekontoen for å få den drømmen oppfylt heller ;) Billån er ikke et svar du får fra meg for å si det sånn :)

      Slett
  6. Takk for svar. Men hvis jeg bare får spørre hvor lenge tror dere at dere kan beholde den bilen da før dere må bytte den igjen? Jeg tenker nå 300000 med en gang og (tar bare et enkelt tall) 10000 kr i rep hvert år så blir jo det 40000 kr i året. Hvis jeg får lov å ta samme på deres bil med 100000 og 10000, men at dere bare kan beholde den i 5 år pga allerede litt "høy" alder så blir jo det 30000 i året. Men som du skjønner så sitter dette langt inne, jeg skulle gjerne beholdt bilen 5 år til jeg for det er mye jeg heller ønsket for de pengene.. men når man bor på "landet" (altså ikke mitt i Oslo-gryta) så trenger man bil for her hos oss er det ikke mye fornuftig kollektivtransport.. så man kan vel oppsummere med at bil er dyrt og bare en utgift, men akk så nødvendig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, den gamle vi hadde ruslet og gikk uten større problemer egentlig, vi MÅTTE ikke bytte den heller, og det var en 98' modell. Altså 16 år gammel. Den vi har nå er 6 år og har også motor som sies at skal gå langt: Med vår relativt beskjedne kjøring er det ikke sikkert vi MÅ bytte bil de neste 10 årene. ) Og selvsagt kan vi ha uflaks, eller vi kan være heldige, det er jo vanskelig å si. Er jo litt gambling selvsagt, men det vil det være med en helt ny bil også ettersom årene går.

      Men, det er forskjell på må og "har lyst til", så jeg tviler på at vi har bilen i 10 år fra nå. Blir vel en 3-4 før vi selger, dekker verditapet og kjøper oss er bil i samme prisklasse eller litt over. sånn realistisk sett. Men bil til 300.000 kr tror jeg aldri det blir, iaf med en mann som har lyst til å bytte bil oftere enn hva du ser for deg å gjøre.

      Du gjør akkurat som du vil uansett, men jeg anbefaler å bruke sparepengene, det er ingen grunn til at banken skal tjene på deg i tillegg her. Samt at det betyr at du virkelig er overbevist om at det er det rett å gjøre, og det øker vel sannsynligheten for at du ikke plutselig får "lyst på" bil igjen de neste ti årene. Det vil nok sitte lenger inne om kjøpet "svir litt" nå. Redusert risiko ved ikke å ha gjeld, og redusert risiko for å overse din egen tanke om å ha bilen i minst ti år. Ja, bruk sparepengene i alle fall!

      Jeg kommer bare ikke unna tanken på at du faktisk har spart 150.000 (!) om du bruker tid på å gjøre et godt kjøp av bil til 150.000 nå OG du har den i 10 år. Noe som absolutt er mulig. Vil tro det er mulig med en bil til 100.000 også faktisk, selv om det da om 10 år føles som å kjøre rundt i ei gammal kjerre igjen. Men da er det vel også lov å oppgradere igjen for nye 100.000. Du kan mao ha bil i 30 år for 300.000, om du kan leve med at de blir gamle tilslutt. Å kjøpe brukt rimelig bil nå er ikke som før tror jeg, bilene har jo blitt veldig bra, selv de som er 4-5-6 år gamle har jo all den viktige teknologien på plass.

      Du må ha lykke til med avgjørelsen, oppdater meg gjerne på hva du landet på :)
      Jeg vill kjøpt rimeligere og for sparepenger om jeg var deg.

      Slett
  7. Bra innlegg. Idiotsparing er ordet! For et sinnsykt forbruk man må ha for å "spare" tusener på denne måten. Og for å toppe det hele så ble jo pengene likevel brukt opp på ferie, altså forbruk.

    SvarSlett
  8. Jeg har en lignende type sparing på mitt bankkort, bare med 10% sparing av beløpet jeg bruker helelr. Dette har hjulpet meg i forhold til å kutte ut noen av de unødvendige innkjøpene, for da blir jo alt 10% dyrere og da forsvinner lommepengene raskere.

    SvarSlett