Har noen sett disiplinen min??!
Den forsvant i slutten av forrige uke, jeg lette høyt og lavt, mellom sofaputer og under senga, men fant den ikke igjen. Så jeg reise på en liten hyggelig weekendtur - uten disiplinen min. Så her kommer noen confessions:
Forrige uke kom jeg over salg på HM.no. Hvordan fant jeg ut av det? Jeg får ingen reklame email, og ei heller var det et resultat av at min kjære satt og surfet etter kupp..hmm... nei, jeg vet ikke hvordan det hadde seg at jeg befant meg på den nettsiden. Men det skjedde jo tydeligvis. Resultat ble mange plagg rikere, og 1800 kroner fattigere. Garderoben fikk seg et klart og etterlengtet løft, men innkjøpet var allikevel ikke akkurat planlagt eller tatt høyde for. Halv pris ble bare for fristende.
Og så dro jeg som sagt avsted på tur. Turen er forsåvidt helt grei, vi har sparekonto for ferie, hvor det plutselig sto nok til å ta en liten tur til en storby lenger nord i landet. Nok penger til å dekke hele turen inkl både kro-mat, biffmiddag og hotellopphold. Koslig :)
Men...
Hvordan få svindyre sko til å fremstå som et godt kjøp?
Reis på weekendtur med kjæresten, bruk første halvpart av dagen i gullsmedbutikker på jakt etter gifteringer, bli totalt desillusjonert på priser. Bruk deretter andre halvpart av dagen på å titte i butikker (på disse sentrene man helst bør holde seg unna), finn et forrykende flott par med høstsko å forelske seg i (som passer veldig godt med de allerede ikke-planlagte plaggene som kom i posten), og oppdage at 1399 plutselig ikke fremstår som spesielt mye, etter å ha vært borti glitrende saker til ti ganger denne prisen. Kjøp skoene.
Legg på innkjøp av et "såååå fint" flanellsengesett, og fadesen er total.
Hvordan kan det ha seg at det å handle ting føles så innmari bra??
Over 3000 kroner har forsvunnet fra bufferkontoen (!!), det burde gå en panikkalarm, men allikevel gjør det ikke det. Noen ganger er det fristende å innse at jeg antagelig ikke egner meg som supersparer... Men jeg vil ikke gi opp av den grunn!!
Jeg må si meg enig med Dave Ramsey som så fint uttaler "Hello. My name i Dave and I love stuff", i beste AA-stil.
Hmf...
mandag 21. oktober 2013
fredag 18. oktober 2013
Kjæledyrforsikring og veterinærkostander
På generell basis heter det seg jo at man kun skal forsikre seg mot det man ikke har råd til å betale for. Slik som å ha uføreforsikring, innboforsikring i tilfelle brann, kasko på dyrere biler, båtforsikring på dyre båter osv. Alle andre ting er det mest fornuftig å ha sparepenger til å ta seg av.
Grunnen til å ikke forsikre seg mot småting er enkel, de fleste vil ende opp med å betale mer enn nødvendig. Det sier seg selv, hvis ikke hadde forsikringsselskapene gått konkurs. De tjener jo penger, noe som betyr at de får mer inn enn de betaler ut. Dermed betaler flesteparten mer inn enn de får tilbake. På større utgifter som nevnt over kan det være verdt å fraskrive seg risikoen, mens det på mindre ting ofte ikke er det.
Kjæledyrforsikring er en av forsikringene man strengt tatt ikke behøver, men som jeg allikevel har. Og som jeg har god nytte av utrolig nok. Jeg har tre hårballer, alle forsikret. Opprinnelig som et resultat av dårlig økonomistyring og mangel på sparepenger, så i dag ville jeg antagelig ikke gjort samme valg. Kun en av forsikringene gir noe tilbake, da det er en av de tre som sliter med helsa. De to andre bør jeg absolutt få ut finger'n å si opp. Men jeg må bare si det, at veterinær er utrolig dyrt når det først er noe alvorlig så man virkelig trenger hjelp. Og med dyrt mener jeg ikke at prisen ikke kan forsvares, for det tror jeg absolutt den kan. Det er en dyr tjeneste, som i motsetning til helsevesenet, ikke subsidieres av staten. Så det koster, og det er svært forståelig. Jeg merker jo at veterinærene helt tydelig er veldig vant med å få klager på hvor dyrt det er, for de unnskylder seg automatisk, uten at jeg har noen som helst planer om å klage på prisene. Medisinsk utstyr og kompetanse er kostbart, helt utvilsomt.
Men det er jo i disse tilfellene jeg er veldig glad i forsikringen min. Jeg synes det er fryktelig stressende å når en av mine små er syke, det er fryktelig vanskelig å se de ha det vondt og ikke kunne hjelpe dem godt nok selv. Samtidig er mine små av typen som når de først blir syke så er det alvorlig, og kan i verste fall ha et veldig trist utfall hvis ikke de behandles raskt. Så jeg merker at det er deilig å ikke i tillegg skulle irritere meg over kostnadene. Det er vel det aspektet jeg er villig til å betale for.Det er greit å kunne svare "gjør det dere må" helt uten tvil når veterinæren sier at det kan ende med behov for operasjon, heller enn å selvsagt svare det samme, men med en stor klump i magen med tanke på regningen. Samt at det gjør vurderingen av om noe så alvorlig som en operasjon er riktig kun ut i fra et helseaspekt, ikke økonomi.
Jeg tror også at kjæledyrforsikringene bidrar til at folk tar litt bedre hånd om dyrene sine, da terskelen for å oppsøke veterinær med et sykt dyr blir endel lavere, spesielt hvis man ikke sitter på fete sparekontoer.Men - som med absolutt alle forsikringer, er det utrolig viktig å grundig sette seg inn i hva forsikringen dekker og ikke. Ofte er det mye som ikke dekkes, og da må jo verdien av forsikringen vurderes. Da må det uansett en god sparekonto til.
Grunnen til dette innlegget er at mitt forsikringsselskap nettopp overførte tilbake 3574 kroner til kontoen min etter forrige veterinærbesøk. Og det av en regning på over 4600 kroner. Så min utgift ble reelt sett rundt 1100 kroner. Og dette er ikke første gang, siden jeg som nevnt har en som har litt helseproblemer. Siden juni 2012 har jeg veterinærregninger på hårballen på 12 358 kroner. Hvor mine reelle utgifter er rundt 3000 kroner, takket være at han er forsikret. Det er ingen tvil om at et normalt oppegående menneske ville vurdert det dit at å bruke over 12 000 på en liten pelsdott er økonomisk ufornuftig.Og uten forsikring måtte det jo vært et element å vurdere. Nå er det heldigvis bare hans velvære som er avgjørende :)
Så kan man jo regne litt på dette. Forsikringen på han koster meg ca 1300 kr i året, ganske mye. I tillegg har jeg to til som koster ca det samme (men som er friske og fine). Det vil si at med det jeg har fått tilbakebetalt på den ene forsikringen hittil gjør at forsikringen er betalt i 7 år fremover. De to andre vurderer jeg å si opp. Men det sitter langt inne, da jeg nå har hands-on erfaring med kostnadene hvis de først blir syke, noe som jo kan skje gjennom et langt hårball-liv. Samtidig har jeg jo nå en buffer til å ta meg av slikt den dagen noe måtte oppstå. Men syklingen vår er og blir forsikret for å si det sånn.
Og det kan kanskje overraske noen at privatøkonomi ikke er det eneste jeg er opptatt av, men jeg er også aktiv innen dyrevelferd. Og det er gjennomgående problematisk at folk ikke skjønner at det koster, og til tider koster ganske mye, å ha kjæledyr. De har krav på godt stell og behandling ved sykdom, men alt for få er klar over kostnaden som medfølger. Hadde jeg kun tenkt på økonomien min skulle jeg ikke hatt dyr, for det er langt i fra gratis. Og små dyr har samme krav på omsorg som større dyr som hunder og katter. Det ser jeg mange eksempler på folk som ikke har tatt inn over seg.
For noen år tilbake brukte jeg 1200 kroner på veterinærbesøk med en hamster som hadde infeksjon på øyet sitt. Noe som ikke er uvanlig blant hamstere pga utstående øyne. I tillegg kom medisinkostnadene. Altså, det kan jo virke absurd, men samtidig har alle kjæledyr samme krav på behandling ved sykdom, helt uavhengig av størrelse og innkjøpskostnad.
Det koster å ha dyr - enda en grunn til å ha orden på økonomien har jeg funnet ut :)
Så får jeg se hva jeg gjør med de to unødvendige forsikringene. Jeg lander nok på å si de opp og la bufferen dekke eventuelle hendelser hos de to andre.
 |
| Syklingen min hos veterinæren tidligere i år... http://maritemilie.com/2012/07/16/kanin-hos-veterinaer-storo-dyreklinikk/ |
fredag 4. oktober 2013
Fredagskveld og blogglesing
Det har kommet til noen nye blogger i bloggrullen min :)
To nye norske, ikke helt ulike min egen vil jeg si, men som begge på en fin måte forteller om hvordan de nå står midt oppi suppa og hva de gjør for å ro i land. På en måte den delen av bloggen min som mangler, da jeg startet skrivingen et stykke inn i jobben min med å ordne opp og få bedre økonomi. Dermed er disse to et godt tilskudd! Sjekk ut Fra kikerotte til Onkel Skrue og Sparepiken!
Spesielt førstnevnte imponerer meg, både i skrivingen og ikke minst handlingen. Der går det fra konvoluttskrekk til god gjeldsforhandler på utrolig kort tid, noe som er artig å lese! Ikke minst viser dette at det er mulig å gjøre avtaler med kreditorer selv, og at man kommer utrolig langt med å ta den telefonen! Inspirerende!
Jeg var aldri i den situasjonen at jeg hadde så mye gjeld at inntekten ikke strakk til, så det er fint å få inn noen som skriver om hvordan de jobber med den situasjonen. Selv oppdaget jeg at det ikke var inntekten det sto på, men hvordan jeg brukte den på all mulig tull og luksus, og på betaling av gamle kreditter.
Sist la jeg også til Mr. Money Mustache, som vel må sies å være i andre enden av prosessen. En pensjonert* fyr i 30-årene, som har funnet ut at man kan leve et ganske godt liv på avkastning av sparepenger og litt leieinntekt, bare forbruket holdes lavt nok. Det er helt sikkert også mulig i Norge, for det er faktisk utgiftsnivået som mye avgjør hvor mye man må tjene for å leve greit. Men klart - for sånne som meg, og for kirkerotter og sparepiker, så er veien til de nødvendige oppsparte midlene fortsatt ganske lang. Men det er langt fra uoppnåelig!
God lesing :)
*pensjonert, ikke som å ha sluttet med alt som heter jobbing nødvendigvis, men å gå over til å jobbe når man vil, med det man vil og hvis man vil. Noe jeg ser for meg at jeg antagelig vil, men tenk deg friheten det innebærer å ikke måtte ha den lønna inn hver måned...!
To nye norske, ikke helt ulike min egen vil jeg si, men som begge på en fin måte forteller om hvordan de nå står midt oppi suppa og hva de gjør for å ro i land. På en måte den delen av bloggen min som mangler, da jeg startet skrivingen et stykke inn i jobben min med å ordne opp og få bedre økonomi. Dermed er disse to et godt tilskudd! Sjekk ut Fra kikerotte til Onkel Skrue og Sparepiken!
Spesielt førstnevnte imponerer meg, både i skrivingen og ikke minst handlingen. Der går det fra konvoluttskrekk til god gjeldsforhandler på utrolig kort tid, noe som er artig å lese! Ikke minst viser dette at det er mulig å gjøre avtaler med kreditorer selv, og at man kommer utrolig langt med å ta den telefonen! Inspirerende!
Jeg var aldri i den situasjonen at jeg hadde så mye gjeld at inntekten ikke strakk til, så det er fint å få inn noen som skriver om hvordan de jobber med den situasjonen. Selv oppdaget jeg at det ikke var inntekten det sto på, men hvordan jeg brukte den på all mulig tull og luksus, og på betaling av gamle kreditter.
Sist la jeg også til Mr. Money Mustache, som vel må sies å være i andre enden av prosessen. En pensjonert* fyr i 30-årene, som har funnet ut at man kan leve et ganske godt liv på avkastning av sparepenger og litt leieinntekt, bare forbruket holdes lavt nok. Det er helt sikkert også mulig i Norge, for det er faktisk utgiftsnivået som mye avgjør hvor mye man må tjene for å leve greit. Men klart - for sånne som meg, og for kirkerotter og sparepiker, så er veien til de nødvendige oppsparte midlene fortsatt ganske lang. Men det er langt fra uoppnåelig!
God lesing :)
*pensjonert, ikke som å ha sluttet med alt som heter jobbing nødvendigvis, men å gå over til å jobbe når man vil, med det man vil og hvis man vil. Noe jeg ser for meg at jeg antagelig vil, men tenk deg friheten det innebærer å ikke måtte ha den lønna inn hver måned...!
onsdag 2. oktober 2013
Oversikt tredje kvartal 2013 (Q3)
Her kommer andre innlegg i den nye versjonen av statusoppdateringer - oversikt for tredje kvartal. Altså status per 1. oktober 2013.
Slik er status per 1. oktober 2013:
Kommentarer
Sparing
Hovedfokuset ligger fortsatt på sparing - noe det antagelig vil gjøre en god stund fremover, grunnet hyggelig rentesituasjon. Men formålene med sparingen vil endre seg i løpet av det kommende halvåret. Nå nærmer jeg meg veldig å ha 200 000 korner på sparekonto. Da inkludert BSU. Det høres jo helt sinnsykt ut!
BSU
Mye av sparepengene mine er budet i BSU. Jeg har nå to år igjen jeg kan spare i BSU før jeg går ut på dato og er for gammel. Og her er det jo bare å ta med seg gode renter og skattefradrag, så målet er fortsatt å sette inn 20 000 1. januar både 2014 og 2015. Nå i januar overfører jeg de fra bufferkontoen, så da flyttes det litt om på sparepenger, men de forsvinner heldigvis ikke :) Når jeg ikke kan spare mer skal pengene få stå på konto så lenge renta på kontoen er høyere enn hva vi har på boliglånet. Når den brukes vil fremtiden vise.
Buffer
Målet er å nå 80 000 før nyttår, slik at det står igjen 60 000 etter at jeg flytter penger over til BSU. Deretter matcher kommende ektemann med tilsvarende beløp, så får vi en buffer på 120 000. Det får holde i starten.
Bryllup
Ja, dette er forbrukssparingen. Så sparekontoen kommer til å få seg en real smell over nyttår. Men det kan jeg leve med, fortsatt fornøyd med å spare opp først og bruke etterpå. Må vel også innrømme at det er lett å skjule seg litt bak at vi som gifte går over til felles økonomi, andre sparemål og det vil rett og slett bli en ny liten makeover av statuser, mål og planer her, da de fra da av vil gjelde for husstanden som det så fint heter. Sammen er vi sterke, også økonomisk :)
Gjeld
På gjelden har jeg også dette kvartalet betalt minstebeløp, ingen ekstra innbetalinger. Men - i august var det første ordentlige avdraget på studielånet!! Hurra hurra! Så nå går endelig gjeldsbeløpet nedover hvert kvartal, selv med helt vanlig innbetaling. Det er positivt. Boliglånet er jo både lite og med lav rente (2,23%), og fortsatt over standard nedbetalingstid, så dermed en avdragene lave nå. Men jeg husker fortsatt at vi samlet betalte inn 50 000 ekstra på lånet i mars, så totalt sett for året har vi uansett betalt inn en god slump ekstra.
Reell formue
Her går det oppover! Nå er jeg over - 100 000, og øyner positivt tall i fremtiden! Men så skal jo endel brukes på bryllup i januar/februar, så sannheten er ikke så bra som det ser ut her. Og deretter skal jeg som nevnt over til å se på oss samlet. Vurderer å få en ny verdivurdering av boligen før jul i år også, hvis vi får den gratis eller billig. Liker å vite statusen, da boligen for øyeblikket er viktig for oss. Antar at det kan ha vært noe vekst, men neppe like bra som i fjor. Uansett går det i riktig retning!
Alt i alt er jeg nokså fornøyd, selv om jeg kanskje har mistet litt av den strenge selvdisiplinen i det siste. Det har blitt et par mindre innkjøp, men jeg merker jo at innstillingen til å bruke penger har endret seg. Det sitter langt inne, og jeg må tenke lenge før jeg faktisk kjøper noe. Så kanskje trenger jeg ikke være så streng med meg selv lenger som jeg har vært tidligere, kanskje vanen han begynt å sette seg?!
Etter å ha satt opp dette, så har jeg igjen hatt et av kjæledyrene mine hos veterinæren. Så selv om jeg hadde overført penger til bufferen, så må noe hentes ut igjen dessverre. Hvor mye blir klart når forsikringsoppgjøret er klart, men jeg estimerer en 1500 kroner sånn ca, uten å ha sett grundig på regningen enda. Men, det som skjer etter 1. oktober skjer etter 1. oktober ;)
Slik er status per 1. oktober 2013:
Kommentarer
Sparing
Hovedfokuset ligger fortsatt på sparing - noe det antagelig vil gjøre en god stund fremover, grunnet hyggelig rentesituasjon. Men formålene med sparingen vil endre seg i løpet av det kommende halvåret. Nå nærmer jeg meg veldig å ha 200 000 korner på sparekonto. Da inkludert BSU. Det høres jo helt sinnsykt ut!
BSU
Mye av sparepengene mine er budet i BSU. Jeg har nå to år igjen jeg kan spare i BSU før jeg går ut på dato og er for gammel. Og her er det jo bare å ta med seg gode renter og skattefradrag, så målet er fortsatt å sette inn 20 000 1. januar både 2014 og 2015. Nå i januar overfører jeg de fra bufferkontoen, så da flyttes det litt om på sparepenger, men de forsvinner heldigvis ikke :) Når jeg ikke kan spare mer skal pengene få stå på konto så lenge renta på kontoen er høyere enn hva vi har på boliglånet. Når den brukes vil fremtiden vise.
Buffer
Målet er å nå 80 000 før nyttår, slik at det står igjen 60 000 etter at jeg flytter penger over til BSU. Deretter matcher kommende ektemann med tilsvarende beløp, så får vi en buffer på 120 000. Det får holde i starten.
Bryllup
Ja, dette er forbrukssparingen. Så sparekontoen kommer til å få seg en real smell over nyttår. Men det kan jeg leve med, fortsatt fornøyd med å spare opp først og bruke etterpå. Må vel også innrømme at det er lett å skjule seg litt bak at vi som gifte går over til felles økonomi, andre sparemål og det vil rett og slett bli en ny liten makeover av statuser, mål og planer her, da de fra da av vil gjelde for husstanden som det så fint heter. Sammen er vi sterke, også økonomisk :)
Gjeld
På gjelden har jeg også dette kvartalet betalt minstebeløp, ingen ekstra innbetalinger. Men - i august var det første ordentlige avdraget på studielånet!! Hurra hurra! Så nå går endelig gjeldsbeløpet nedover hvert kvartal, selv med helt vanlig innbetaling. Det er positivt. Boliglånet er jo både lite og med lav rente (2,23%), og fortsatt over standard nedbetalingstid, så dermed en avdragene lave nå. Men jeg husker fortsatt at vi samlet betalte inn 50 000 ekstra på lånet i mars, så totalt sett for året har vi uansett betalt inn en god slump ekstra.
Reell formue
Her går det oppover! Nå er jeg over - 100 000, og øyner positivt tall i fremtiden! Men så skal jo endel brukes på bryllup i januar/februar, så sannheten er ikke så bra som det ser ut her. Og deretter skal jeg som nevnt over til å se på oss samlet. Vurderer å få en ny verdivurdering av boligen før jul i år også, hvis vi får den gratis eller billig. Liker å vite statusen, da boligen for øyeblikket er viktig for oss. Antar at det kan ha vært noe vekst, men neppe like bra som i fjor. Uansett går det i riktig retning!
Alt i alt er jeg nokså fornøyd, selv om jeg kanskje har mistet litt av den strenge selvdisiplinen i det siste. Det har blitt et par mindre innkjøp, men jeg merker jo at innstillingen til å bruke penger har endret seg. Det sitter langt inne, og jeg må tenke lenge før jeg faktisk kjøper noe. Så kanskje trenger jeg ikke være så streng med meg selv lenger som jeg har vært tidligere, kanskje vanen han begynt å sette seg?!
Etter å ha satt opp dette, så har jeg igjen hatt et av kjæledyrene mine hos veterinæren. Så selv om jeg hadde overført penger til bufferen, så må noe hentes ut igjen dessverre. Hvor mye blir klart når forsikringsoppgjøret er klart, men jeg estimerer en 1500 kroner sånn ca, uten å ha sett grundig på regningen enda. Men, det som skjer etter 1. oktober skjer etter 1. oktober ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)