lørdag 1. september 2012

Eksempler på fordeler med stor bufferkonto

Endelig nærmer det seg tiden for å ta fatt på å bygge opp det jeg vil kalle en livskrisebufferkonto. Det vil si en sparekonto av størrelse som tilsvarer 3-6 måneders utgifter og som er tilgjengelig på kort varsel.

Jeg har allerede bestemt at jeg skal spare opp 100.000 kroner på en slik konto. Jeg kan allerede avsløre at det blir neste års hovedmål, og at jeg ser ut til å komme ganske godt i gang med det mot slutten av inneværende år. Dette beløpet dekker ca 5-6 måneder med mine faste utgifter slik budsjettet er nå, noe som kanskje kan virke som litt unødvendig mye i Norge. Særlig siden jeg ikke enda har barn som er avhengige av meg. Så hvorfor så mye?

Jeg har tenkt gjennom noen mulige hendelser som gjør at det kan være behov for en god slump med penger på en gang. Et eksempel jeg ofte bruker er et samlivsbrudd. Noe jeg på ingen måte hverken mistenker eller ønsker! Men som jeg av tidligere erfaringer vet man må ta høyde for at kan skje. Det kan f.eks innebære et ønske om å flytte ut ganske raskt, og kanskje leie en leilighet før den vi eier er solgt. Å måtte bo sammen fordi noe annet er økonomisk umulig er en lite trivelig situasjon... Så da må det være penger til å dekke både depositum, samt leie og lån på to steder en periode. Det er mer enn min lønn kan takle for å si det sånn! Og da ville jeg vært sjeleglad for å klare alt dette og fortsatt ha litt backup igjen på konto, for livet og alle dets utfordringer går jo videre samtidig. Ting ryker, dyr blir syke, og gjerne midt oppi en annen krise. En krise kommer sjelden alene heter det jo.

Et annet navn på kontoen kunne jo være "krangle med NAV"-kontoen! Det har nok mange mye vond erfaring med. At selv om vi har instanser i Norge som skal gi støtte ved f.eks arbeidsløshet og sykdom så kommer ikke de utbetalingene alltid av seg selv, og de er ikke alltid store nok til å dekke alt heller. Dessverre opplever mange en kamp og lang ventetid for å få pengene de har rett på. Og i en allerede vanskelig situasjon er jo dét en påkjenning i seg selv som det kreves styrke for å takle. Da er en stor bufferkonto verdt sin vekt i gull. Det er ikke lett å samle krefter til å kjempe i NAV-systemet mens man frykter inkasso og kemner på døra eller å miste huset fordi lån ikke blir betalt. Å vite at alt det økonomiske vil gå greit noen måneder er kanskje tryggheten som gir styrken til å takle stadig forsinkede utbetalinger. Det er forsåvidt ille at man skal måtte planlegge for slikt, men en liten reality check viser jo at det må man i dag.

Ellers er det også situasjoner hvor man selv må legge ut større beløp som man har krav på å få tilbakebetalt. Fra forsikringer f.eks. Dette har jeg jo selv erfart i det siste, da jeg aldri hadde hatt mulighet til å legge ut for veterinærutgiftene uten den (per i dag) vesle bufferkontoen min. For et år siden hadde det å hoste opp 6000 kroner "over natta" betydd å bruke kreditt, dvs ta opp lån. Og når familiehunden blir påkjørt og trenger akutt operasjon en lørdag ettermiddag så er det ikke bare 6000 kroner det er snakk om heller for å si det sånn. Forsikringer gjør slike hendelser greiere, men man må ofte legge ut en del selv. Og når Murphy har flyttet inn på gjesterommet og kjøleskapet ryker dagen etter, så har størrelsen på sparekontoen faktisk litt å si.

Et siste eksempel er jo ved permitteringer, hvis man mister jobben, eller av en eller annen grunn må bort fra jobben man er i. Å ha en stor bufferkonto vil da bidra til å dempe panikken og desperasjonen etter ny jobb. Å vite at alle regninger blir betalt i 5-6 mnd gir tid til å finne en ny jobb, og ikke bare måtte ta det første og dårligste man kommer over. Det igjen gjør noe med selvtilliten man utstråler i intervjuene (sies det), at man ikke lyser desperasjon kan være en fordel som gir bedre jobbmuligheter lettere og dermed kanskje også bedre lønn! Å ha de pengene i backup kan være forskjellen på om man ender med en dårlig betalt drittjobb eller har tid til å finne bedre muligheter.

Dermed synes jeg egentlig ikke en stor bufferkonto er overkill. For min egen del liker jeg tryggheten den vil gi.

Det finnes helt sikkert mange andre selvopplevde eksempler der ute da sparepenger har vist seg å være svært viktige. Eller der man tydelig har sett at det hadde vært en fordel... Nå har jeg vært så heldig (faktisk, for det meste kalles det flaks) å ikke ha vært utsatt for så mye av dette enda, men en dag kommer regnet, og da skal jeg ha en stor paraply klar! Her lærer jeg av andres uheldige erfaringer. Og vet du? Det sies at en stor bufferkonto holder Murphy unna dørstokken, fordi en krise ikke blir en krise, men en mindre ubehagelighet.

Og det verste som kan skje, er at ingenting ille skjer, og at de 100.000 får stå på høyrentekontoen å formere seg i år etter år. Det er et worst case scenario jeg kan leve med!




3 kommentarer:

  1. Dette er jeg helt enig i! Jobber for tiden mot samme mål. Cash is king. :) -Banjosnorkel

    SvarSlett
  2. Oh, jess. Knallbra skrevet om behovet for en tålig stor bufferkonto, også i "velferdsNorge".
    -Låna-

    SvarSlett
  3. Stod der plutselig høsten-09 - samlivsbrudd, mindreårige barn, total livskrise og null penger oppspart, opplevde det som en livstruende krise... knallhardt. Så 100.000 megabuffer er svært viktig, og dit er jeg på veg! :-)) anneo

    SvarSlett