Jeg visste det, og jeg har visst det lenge. Mannen trodde vel ikke på meg, men nå har pipen fått en annen lyd. I Pengebingen har vi nemlig eksperimentert noen måneder med å betale for mat og annen husholdning med det fryktede kredittkortet. Bakgrunnen er Yabank som hver mnd tilbyr valgfri rabatt ved kjøp på kredittkort, og mannen ville gjerne ha 4% rabatt på dagligvare.
Så, vi gjorde en avtale, for å unngå det jeg frykter med, å miste oversikten. Avtalen var grei, han betaler, og overfører deretter umiddelbart fra matkonto til sin egen konto (for å betale regningen), slik at vi alltid ser hvor mye som er igjen å handle for. Vel, det gikk jo nesten bra. Men vi (og jeg skylder ikke på han, jeg er like mye skyldig selv) gikk i den sedvanlige og største fellen ved det hele, nemlig å handle selv om matkontoen egentlig var tom. "Vi kan jo bare overføre ekstra når pengene kommer inn". Og vi hoppet rett inn i kredittkortets onde sirkel.
Neste gang penger kom inn på matkonto trakk vi jo samvittighetsfullt fra det vi hadde brukt for mye. Men den konsekvens at det ble enda raskere tomt på konto (døh!) og igjen handlet vi for mer enn vi egentlig hadde. Etter kun noen få mnd med dette lå vi nå så langt bak at da mannen hadde tatt alt han skulle ha så var det knapt penger igjen til mat de neste 14 dagene. Og da sa jeg stopp. Dette finnes ikke verdt de få kronene vi får i rabatt. Nå ligger vi rett og slett bakpå, og selv om det på ingen måte er noen økonomisk krise for oss, så synes jeg ikke noe om å leve på etterskudd. Jeg bare liker det ikke. Jeg vil bruke penger vi har (satt av til det formålet)! Og mannen er enig i at det skled for lett ut.
Men jeg er ikke overrasket, for det vil nesten alltid skje når man handler fra (tilsynelatende) utømmelige kontoer. Selv for meg. Som er en av de opplagte grunnen til at mitt kredittkort ligger godt gjemt og kun brukes til visse spesifikke formål. Og da må det fysisk hentes frem og bli med. For jeg orker ikke ligge på etterskudd hele tiden. Det føles så mye bedre å ligge på forskudd :)
Dere som kanskje aldri har prøvd å ligge på forskudd, gi det en sjanse, for det føles faktisk annerledes. Selv om du alltid betaler kredittkortregningen med en gang og unngår renter, så er det en annen opplevelse å kun bruke pengene du allerede har satt av.
mandag 24. august 2015
mandag 17. august 2015
NAV ja, hva skal man si...
Det er ganske spennende å ha mannen på begge sider av NAV-systemet kan man si.
Han jobber jo i NAV, har gjort i over tre år nå, så han er rimelig god på alt av regelverk, skjemaer, hva som skal fylles ut hvor osv. Over snittet god på det kan man vel si, hehe.
Allikevel blir det krøll med NAV og utbetalinger, og krøll med kommunikasjon mellom SPK og NAV, osv. Jeg husker jeg tidlig skrev "krangling med NAV" som en viktig grunn for å ha litt størrelse på bufferkonto, for at økonomien ikke skal gå til grunne når man av en eller annen grunn må inn i NAV-systemet. Først nå ser jeg hvor utrolig sant det er! Det er jo bare tilfeldig egentlig at vi ikke må ta av bufferkontoen nå som utbetalinger fra både her og der uteblir. Jeg håper pengene som skulle kommet i juli kommer i august, det hadde vært hyggelig.
Og selv min kjære NAV-ansatte mann får seg nå mang en overraskelse over hvor fantastisk tungrodd systemet er fra brukersiden. Det har vært litt fresing over ting som oppleves som utrolig unødvendig og tungvint. På en måte kanskje fint for han å få opplevelsen fra andre siden enn han vanligvis sitter på, men jeg bare tenker at når ikke en gang han klarer å få til så alt kommer når det skal, da er det ingen som klarer det. Med andre ord - sørg for å ha økonomi/bufferkonto som tar høyde for manglende utbetalinger fra f.eks NAV ved langvarig sykefravær. Seriøst. Det virker nesten til å være flaks om alt går på skinner. Og slike sjanser bør man ikke utsette økonomien sin for.
Han jobber jo i NAV, har gjort i over tre år nå, så han er rimelig god på alt av regelverk, skjemaer, hva som skal fylles ut hvor osv. Over snittet god på det kan man vel si, hehe.
Allikevel blir det krøll med NAV og utbetalinger, og krøll med kommunikasjon mellom SPK og NAV, osv. Jeg husker jeg tidlig skrev "krangling med NAV" som en viktig grunn for å ha litt størrelse på bufferkonto, for at økonomien ikke skal gå til grunne når man av en eller annen grunn må inn i NAV-systemet. Først nå ser jeg hvor utrolig sant det er! Det er jo bare tilfeldig egentlig at vi ikke må ta av bufferkontoen nå som utbetalinger fra både her og der uteblir. Jeg håper pengene som skulle kommet i juli kommer i august, det hadde vært hyggelig.
Og selv min kjære NAV-ansatte mann får seg nå mang en overraskelse over hvor fantastisk tungrodd systemet er fra brukersiden. Det har vært litt fresing over ting som oppleves som utrolig unødvendig og tungvint. På en måte kanskje fint for han å få opplevelsen fra andre siden enn han vanligvis sitter på, men jeg bare tenker at når ikke en gang han klarer å få til så alt kommer når det skal, da er det ingen som klarer det. Med andre ord - sørg for å ha økonomi/bufferkonto som tar høyde for manglende utbetalinger fra f.eks NAV ved langvarig sykefravær. Seriøst. Det virker nesten til å være flaks om alt går på skinner. Og slike sjanser bør man ikke utsette økonomien sin for.
torsdag 13. august 2015
Tid er penger
 |
| freeimages.com |
litt forsiktig med hvor mye tid man bruker på å reparere ting fordi tid er penger, som det jo så fint heter. Det er litt interessant egentlig.
For ja, tid er penger. Tid er noe vi kan bruke for å skape inntekter eller redusere utgifter, så tid er så absolutt penger. Men, jeg tror kommentaren var ment mer i retning av at det er bedre å bruke tiden på noe annet enn å reparere ting. Og da er jo spørsmålet hva man bruker tiden på. For tid er kun penger om den brukes til å skape inntekt eller redusere utgift. Å sitte i sofaen å se på tv i stedet for å fikse en ødelagt kjole fordi tid er penger, det blir feil. All den tid vi hver dag kaster bort på f.eks tv-titting eller andre helt tankeløse aktiviteter faller ikke inn under begrepet "tid er penger". Men, da kan man enkelt gjøre om denne unyttige tidsbruken til noe nyttig nettopp ved f.eks å reparere og fikse på ting øke tingenes levetid.
Hvordan få tid til å bli penger:
- Jobb. Hvis du har en jobb hvor du kan jobbe betalt overtid er det selvsagt en god mulighet for å virkelig gjøre tid om til penger. Hvis ikke du har en slik jobb kan du vurdere en ekstrajobb på kveldstid. Da kan det fort lønne seg å være på jobb fremfor å fikse på ting hjemme, det stemmer nok.
- Bruk tiden til å øke kunnskap som kan øke inntekt. F.eks ved å lære om investeringer og økonomi, finne tips for å redusere utgifter, eller å videreutdanne deg innen ditt fagfelt for å øke inntekten i fremtiden. Da kan tid bli til penger.
- Bruk tiden til å skape passive inntekter. Legg ned tid til å oppdatere fondsporteføljen, starte en blogg eller en nettbutikk, eller andre måter å skaffe passive inntekter på. Leier du ut bolig, bruk tid på aktuelle kandidater for å få best mulig leietakere (som faktisk betaler for seg).
- Bruk tiden til å redusere utgifter. Gå gjennom budsjett og se hva mer som kan kuttes ut, jakt på strømtyver, avmeld reklamenyhetsbrev i mailen din, reparer og vedlikehold ting for å øke levetid, eller andre fiffige ting som tilslutt gjør at du bruker mindre penger.
- Bruk tid på trening for å holde hode og kropp i god stand. Langvarige sykdomsperioder koster, både i form av redusert inntekt (etter et år) og redusert tid i arbeidslivet med tanke på videre karriere. Ideelt sett utdanner du deg til treningsinstruktør i noe du trives med. Da kan du trene gratis, gjøre noe du synes er gøy og tjene ekstra penger samtidig. Bedre kinderegg får man ikke.
fredag 7. august 2015
Spar penger ved å reparere ødelagte ting
Ja, en god del ting lønner det seg fortsatt å reparere!
Her er noen eksempler:
En av tingene jeg er glad for å ha er en billig og enkel symaskin, en Singer kjøpt på Coop tilbud for 699,- i fjor. Den gjør akkurat det den skal gjøre, syr ting sammen. Både sengetøy, putetrekk og noen plagg har fått gleden av å bli fikset av mine svært begrensede sykunnskaper. Sømmer som går opp er enkelt å ordne.
I sommer har vi byttet teleskopstangen på støvsugeren etter at dingsen som utløser/låser teleskopen ble ødelagt på støvsugeren. En støvsuger av god kvalitet med masse futt som jeg arvet etter min farmor for noen år siden, så den har hittil ikke kostet oss en krone annet enn til støvsugerposer. Men når teleskopen ble ødelagt og skaftet oppførte seg etter eget ønske ble støvsuging rett og slett skikkelig irriterende! Så tilslutt fikk jeg endelig ut fingeren og kjørte et google-søk etter reservedeler til støvsuger. Og jeg ble overrasket over hvor mye man kan finne reservedeler til! 245 kroner og få dager senere hentet vi ny teleskopstang hos posten, og vips var en "ødelagt" støvsuger god som ny :)
I fjor røk dingsen som holder dusjhodet på dusjstangen. Jeg gikk fra å tro at vi måtte bytte hele settet, til å lære at den delen faktisk finnes hos baderomsbutikkene, til å notere ned hva det faktisk heter og bestille en fra nettet til mye bedre pris. Ikke helt samme farge som dusjstangen, men hvem i all verden bryr seg, så lenge den holder dusjhodet oppe :)
I fjor høst hadde jeg skinnstøvlettene (vinter) mine hos skomaker og fikk byttet hælene som var blitt veldig slitt. For 200 kroner var de klare for flere vintre! Jeg er forresten kanskje den eneste kvinne som har skinnstøvletter for vinterbruk (ullforet) men ikke for resten av året, haha :) De ble forøvrig kjøpt i Latvia for noen år siden, hvor prisene på skinn er mye hyggeligere enn her.
Vi fortsetter å fikse ting så langt det går, det er bra for lommeboka og ikke minst for miljøet når tingene varer så lenge som mulig. Dessverre er endel elektronikk og hvitevarer for tiden nesten laget for å vare i kun kort tid. Det sier seg selv at produsentene tjener mer på at vi må bytte ting ofte. De har absolutt interesse av å lage ting som ikke varer. Men, da er det viktig å huske 5 års reklamasjonsrett og ikke minst ta seg bryet med å benytte seg av den når det er mulig.
Her er noen eksempler:
En av tingene jeg er glad for å ha er en billig og enkel symaskin, en Singer kjøpt på Coop tilbud for 699,- i fjor. Den gjør akkurat det den skal gjøre, syr ting sammen. Både sengetøy, putetrekk og noen plagg har fått gleden av å bli fikset av mine svært begrensede sykunnskaper. Sømmer som går opp er enkelt å ordne.
I sommer har vi byttet teleskopstangen på støvsugeren etter at dingsen som utløser/låser teleskopen ble ødelagt på støvsugeren. En støvsuger av god kvalitet med masse futt som jeg arvet etter min farmor for noen år siden, så den har hittil ikke kostet oss en krone annet enn til støvsugerposer. Men når teleskopen ble ødelagt og skaftet oppførte seg etter eget ønske ble støvsuging rett og slett skikkelig irriterende! Så tilslutt fikk jeg endelig ut fingeren og kjørte et google-søk etter reservedeler til støvsuger. Og jeg ble overrasket over hvor mye man kan finne reservedeler til! 245 kroner og få dager senere hentet vi ny teleskopstang hos posten, og vips var en "ødelagt" støvsuger god som ny :)
I fjor røk dingsen som holder dusjhodet på dusjstangen. Jeg gikk fra å tro at vi måtte bytte hele settet, til å lære at den delen faktisk finnes hos baderomsbutikkene, til å notere ned hva det faktisk heter og bestille en fra nettet til mye bedre pris. Ikke helt samme farge som dusjstangen, men hvem i all verden bryr seg, så lenge den holder dusjhodet oppe :)
I fjor høst hadde jeg skinnstøvlettene (vinter) mine hos skomaker og fikk byttet hælene som var blitt veldig slitt. For 200 kroner var de klare for flere vintre! Jeg er forresten kanskje den eneste kvinne som har skinnstøvletter for vinterbruk (ullforet) men ikke for resten av året, haha :) De ble forøvrig kjøpt i Latvia for noen år siden, hvor prisene på skinn er mye hyggeligere enn her.
Vi fortsetter å fikse ting så langt det går, det er bra for lommeboka og ikke minst for miljøet når tingene varer så lenge som mulig. Dessverre er endel elektronikk og hvitevarer for tiden nesten laget for å vare i kun kort tid. Det sier seg selv at produsentene tjener mer på at vi må bytte ting ofte. De har absolutt interesse av å lage ting som ikke varer. Men, da er det viktig å huske 5 års reklamasjonsrett og ikke minst ta seg bryet med å benytte seg av den når det er mulig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)