Effekten av å starte sparing tidlig

Noen ganger tenker jeg på hvilke råd jeg vil gi til de som er pur unge i dag. Det ville selvsagt være å ikke låne mer penger enn absolutt nødvendig, lage budsjett foran hver måned for å kontrollere pengene, samt å starte sparing tidlig.

I dag er det mange stadig yngre som lurer på om de bør starte pensjonssparing. Svært oppegående å tenke den tanken i staren av 20-årene, og svaret er selvsagt JA! Om man vil kalle det pensjonssparing eller ei får så være, men å starte opp langsiktig sparing så tidlig som mulig har en skremmende god effekt som man bør utnytte for alt det er verdt!

Dette eksemplet er klassisk, men utrolig nyttig:

La oss sammenlikne to personer som velger litt ulik fremgang på pensjonssparingen: Kalle er født med sparegener og finner derfor ut at han kan spare 500 kroner hver måned fra han får sin første deltidsjobb da han er 20 år gammel. Kristine tenker ikke på pensjonssparing før kollegaer spør om hun sparer til pensjon, og da er hun 30 år gammel. Lønna er da god, så Kristine tenker at hun får ta igjen litt og starter månedlig spareavtale på 1000 kroner, dobbelt så mye som Kalle. Begge tenker at de vil pensjonere seg da de blir 60.

Gitt at begge sparer i nøyaktig samme aksjefond som gir en forventet avkastning på 7% årlig over tid. Kristine har i 30 år spart dobbelt så mye som Kalle, men Kalle startet sparingen 10 år før Kristine. Hvem har mest da de fyller 60?

Mange blir overrasket over at svaret er Kalle!

	Kristine	Kalle
Sparing pr mnd	kr 1 000,00	kr 500,00
Forventet årlig avkasnting	7 %	7 %
Startet sparing	30 år	20 år
Totalt innskudd	kr 360 000,00	kr 240 000,00
Sum ved 60 år	kr 1 175 943,00	kr 1 242 593,00

Ikke bare har Kalle mer, men han har også hatt et betydelig mindre innskudd. Totalt har han spart 120 000 kroner mindre enn Kristine, men allikevel ender han opp med mer. 

Dette viser den enorme effekten det har å starte langsiktig sparing tidlig.

Endel tenker også på pensjon litt for sent.

La oss for eksemplets skyld legge til Kåre, som mener at det ikke er nødvendig å starte sparingen før han er 40 år. Det er tross alt lenge igjen til han blir 60. Han skjønner at han bør spare mer enn kollega Kristine gjør, så han setter av 2000 kroner pr mnd. Dobbelt så mye som Kristine, og fire ganger så mye som Kalle sparer hver måned.

	Kåre	Kristine	Kalle
Sparing pr mnd	kr 2 000,00	kr 1 000,00	kr 500,00
Forventet årlig avkastning	7 %	7 %	7 %
Startet sparing	40 år	30 år	20 år
Totalt innskudd	kr 480 000,00	kr 360 000,00	kr 240 000,00
Sum ved 60 år	kr 1 020 674,00	kr 1 175 943,00	kr 1 242 593,00

Som vi ser må Kåre faktisk spare enda mer om han skal klare å ta igjen Kristine og Kåre. Faktisk må han opp i ca 2300 kr/mnd (= totalinnskudd på 552 000 kr)  for å matche Kristine, og ca 2450 kr/mnd (= totalinnskudd på 588 000 kr) for å matche Kalle. 

Det er ingen tvil om at Kalle kommer best ut av dette. Jo tidligere man starter, jo lavere trenger innskuddet være for å komme opp i samme sum. 

Hva jeg ikke skulle gjort for å ha blitt lært om dette for mange år siden...*drømme*

Så hva må jeg gjøre om jeg vil matche Kalle?

I en alder av 33 har jeg nå 27 år til jeg blir 60.

Ved årsskiftet hadde jeg ca 22 000 på fondskontoen min.

For å matche Kalle må jeg spare 1300 kr/mnd de neste 27 årene. 

Det er 2,6 ganger mer enn hva Kalle må spare, fordi han var lur og startet tidlig.

Og hvorfor er Kalles fremtidsutsikter så utrolig lyse?

Sett at Kalle blir ferdig studert og går ut i jobb. Da han er 30 føler han at de 500 kr/mnd utgjør såpass lite av lønnen at han velger å heller spare 1000 kr pr mnd. Etter 10 nye år, lønnsøkninger, etablert på boligmarkedet, ja jammen mener Kalle at han kan klare å spare 2000 kr/mnd de siste 20 årene frem til han blir 60. Hvis Kalle gjør dette vil han ved 60 år ha 2 325 532 kroner i sin pensjonssparing. Hans totale innskudd har da vært 817 200 kroner, ca 1,7 ganger hva Kåre totalt har satt inn. Men samtidig sitter Kalle igjen med ca 2,3 ganger så mye penger. Og ikke på noe tidspunkt har han spart med enn Kåre pr måned. Det meste av livet har han spart betydelig mindre.

Moralen er åpenlys: kan du starte langsiktig sparing tidlig, så er det ikke noe å vente med! 

Selv små beløp vokser seg store over tid.

Her har jeg lekt meg med Skagens sparekalkulator som raskt beregner sparing over tid.

Status mars/april

Våknet torsdag - på bursdagen min - til kontoen full av penger!
Ikke ille ;)

Pengene forsvant selvsagt til diverse sparing like raskt som de kom inn. Det ble satt av penger til alle aprils utgifter, samt litt ekstra til lommepenger på ferietur i april og litt til å fikse planting på verandaen igjen i tilfelle våren skulle komme i løpet av april. Liker å plante spiselige saker, så da settes det av litt til jord og annet stæsj som kanskje må kjøpes inn. Har ingen egen post for slik, men av erfaring vet jeg nå at vi legger igjen litt hos Plantasjen hver vår, så da får vi ta høyde for det.

Av en eller annen grunn har jeg helt mistet kontrollen, i positiv forstand, så det sto mer penger på kontoen etter forrige mnd enn jeg hadde regnet med. Husker ikke hvorfor, men antagelig satte jeg av til noe som ikke har blitt brukt? Fælt å innrømme at jeg virkelig ikke helt ser hvor pengene kom fra. Har sjekket at alt er betalt/trukket fra konto, at alle kredittkort er tomme og gått over utgiftslista mange ganger. Jeg sparer litt på transport siden det blir en ferieuke i april og noen fridager pga påske, men ikke nok til å forklare hele overskuddet som har dukket opp. Men, det ser ut til å stemme, så jeg satser på det. Skulle det vise seg at jeg har bommet så får jeg hente ut penger fra en eller annen sparekonto, og det får bli mindre sparing neste måned.

Da ble status slik i slutten av mars:

Boligspar mars: 24.200
Fond (pensjon): 2000
Avdrag gjeld i mars: 4422
Sum langsiktig sparing** mars: 30.622
Sparerate* mars: 53%
Sparerate hittil i 2015: 39%
Sparerate totalt i 2014: 46%

*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld


Spareraten ble høy, og vi fikk endelig tatt igjen det vi har ligget bak på boligsparingen. Og jammen fikk vi satt et par tusenlapper til pensjonssparing i fond også! Om dette viser seg å stemme er jeg veldig fornøyd! Pengene er sendt til sparing i alle fall, jeg håper de blir der :) 

Fordelingen av sparepengene ble enkel, da jeg er veldig glad i runde tall! Status på boligsparekontoen er nå nøyaktig 300.000 kroner. Fine saker! Og egenkapital til bolig tippet nå over 900.000, så om en tre måneders tid når vi millionen! Det er utrolig gøy å nærme seg slike milepæler, når man jobber hver mnd med å holde forbruket nede og spare mye. Utrolig godt å se summene øke, det gir motivasjon for å fortsette! Derfor ble det nå printet ut og hengt på kjøleskapet :) 

Da er det på tide å sette sammen en kvartalstatus, jeg gleder meg!

Selvangivelsen - hvordan fordele renter mellom samboere

Ektefeller kan fritt fordele gjeldsrenter mellom seg på sine selvangivelser.

Men visste du at samboere også har denne muligheten?

Dette kan være relevant dersom man har lån sammen, men banken innrapporterer lånet kun på den ene. I et slik tilfelle vil alle gjeldsrenter som er registrert føres på selvangivelsen til den som er hovedlånetaker, selv om begge har betalt like mye på lånet. Det er da urettferdig at kun h*n skal få skattefradrag for renter begge har vært med å betale. Og ikke minst sier regelverket at skattefradrag for renter skal fordeles etter det reelle ansvaret for lånet. Det vi si at samboere med felles lån skal fordele rentene seg i mellom. Dette gjelder alle felles lån, hvor det vanligste trolig er boliglån:

Slik går dere frem

Begge må i sin selvangivelse krysse av for å ha samboer og felles gjeld med vedkommende, samt oppgi samboers fødselsnummer. Det skal også oppgis om dere har felles barn. Eventuelt bare kontrollere at det som står registrert fortsatt stemmer. Dette gjøres i post 1.3.1 og 1.3.2.

Hvis begge står likt ansvarlige for lånet (50/50)

I dette tilfellet skal halvpartene av lånet og halvparten av betalte renter føres på begges selvangivelser. Det betyr at den som har fått hele oppført på seg må endre beløpene til halvparten i sin selvangivelse. Den andre, som ikke har denne posten oppført, må legge den til, med tilsvarende beløp. Dette handler om post 3.3.1/4.8.1, og det er enkelt å legge til i den nettbaserte selvangivelsen.

Hvis det er avtalt en annen ansvarsfordeling på lånet

I dette tilfellet fører hver enkelt opp sin andel av lån og betalte renter på sin selvangivelse. Den ene må endre sin post og trekke i fra, mens den andre må legge til gjelden og rentene i post 3.3.1/4.8.1. Det må her foreligge en skriftlig avtale på hvordan ansvaret for lånet er fordelt. Den trengs ikke sendes inn, men skal foreligge på etterspørsel. En samboeravtale hvor dette er omtalt er godt nok.

Eierforhold bolig/eiendom

Det kan også være greit å sjekke at eierforhold i bolig/eiendom er oppgitt riktig i post 4.3.2. Andel av eiendommen man eier skal være oppgitt her. Dette ligger til grunn for beregning av formue.

Dette må dessverre gjøres hvert år.

Selvangivelsen - hva må du sjekke

Det er igjen tid for selvangivelse.
3,4 millioner nordmenn har nå tilgang til sin selvangivelse og frist for å gjøre endringer er 30.april. Selvangivelse er jo alltid en hyggelig påskeaktivitet! Yes, I'm weird!

Det første du får er en foreløpig beregning. Dette er viktig å forstå! Selvangivelsen er for at du skal fylle inn dine opplysninger. Den endelige fasiten kommer i et dokument som heter "Skatteoppgjør" senere i år. Med andre ord er det nå du har mulighet til å kontrollere at skatteetaten har de rette opplysningene som gjør beregning av nettopp din skatt helt riktig. Og skatteetaten vet aldri alt om deg, så det er veldig viktig å gå gjennom selvangivelsen og utføre rettelser og ikke minst tillegg av opplysninger.

Det du trenger av papirer for å gå gjennom selvangivelsen er alt av årsoppgaver fra arbeidsgivere, banker osv. Noe har kanskje kommet i posten, annet finnes gjerne i bankenes innboks i nettbanken.

Her er noe av det viktigste å sjekke:

Skatteklasse
Sjekk at du er plassert i rett skatteklasse.

Inntekt

• Er inntekten som er oppgitt riktig?
• Sørg for at det ikke er oppgitt frynsegoder som ikke er skattepliktige.

Det kan være mye penger å spare dersom oppgitte inntekt viser seg å være for høy. Derfor bør dette sjekkes grundig mot årsoppgaver fra arbeidsgiver og evt lønnsslipper mottatt gjennom året.

Formue/Gjeld

• Er alle beløp registrert? Dette gjelder både formue og gjeld.
  Sjekk dette mot egen oversikt, og mot bankenes årsoppgaver. Jeg har selv opplevd flere ganger at det har manglet innrapportering av gjeld. Vel og merke den gangen jeg hadde en lang gjeldsliste, huff. 
• Registrert verdi på bil, dette må du gjøre selv. Se hvordan her.
• Det skal også oppgis verdi på båt, motorsykkel, moped og campingvogn.
• Sjekk at likningsverdi på boligen er riktig registrert. Her er det forskjell på egen bolig og utleiebolig.
• Sjekk at alle rentebeløp er korrekt oppgitt.
• Har du private lån med låneavtale og har betalt renter? Disse er også fradragsberettiget.

Det er viktig at formue er korrekt oppgitt, selv om noen frykter formueskatt osv. Jeg synes uansett at man skal være helt ærlig, og føre opp de tillegg som måtte mangle i selvangivelsen. Penger å spare er det ved å sikre at alle gjeldsrenter er oppført, da man får 27% fradrag på disse.

Fradrag

Før opp alle relevante fradrag som kan føre til lavere beskatning. Mye av dette er info skatteetaten ikke nødvendigvis sitter på, så her har de fleste en jobb å gjøre. De avdragene flest har nytte av er:

• Pendlerfradrag ved reisevei lenger enn 44 km t/r.
• Fradrag for barnepass. Skatteetaten vet f.eks ikke om poden begynte i barnehage i 2014
• Fradrag dersom du må kjøre omvei til barnehagen
• Fradrag for tap på investeringer
• Fradrag for erstatning til bank ved brutt fastrenteavtale
• Fradrag for utgifter ved refinansiering av boliglån, her eks utgifter til ny takst/verdivurdering
• Fradrag ved store sykdomsutgifter (avvikles, men 2014 inngår i en overgangsordning, les mer her)
• Fradrag for BSU-sparing, 5000 kroner ved spart maksbeløp på 25.000 kroner i 2014.
• Fradrag ved slag av bolig/fritidsbolig med tap
• Fradrag for fagforeningskontingent
• Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Fradragslisten er lang og lenger enn lang, og det lønner seg å få med absolutt alle muligheter for fradrag. Sjekk også skatteetatens fradragsveileder!

Ellers synes jeg nå at skatteetatens nettsider har blitt veldig gode for å hjelpe til med både å forstå selvangivelsen og rettledning for utfylling og endringer. Faktisk er det mulig å finne ut av ting via nettsidene deres nå. En stor forbedring har skjedd de seneste årene.

Så da burde alt ligge til rette for en grundig og god gjennomgang av selvangivelsen i løpet av april. Og et siste tips, ikke vent til dagen før. I tilfelle det dukker opp spørsmål det kan ta litt tid å finne ut av. Det lønner seg å ha tid til å få med alt som kan spare noen kroner! Og det er faktisk ditt ansvar.

Obs. Tipsene er i hovedsak rettet mot privatpersoner, ikke bedrifter. Og rådene er basert på skatteregler for skatteåret 2014.