mandag 17. mars 2014

Årets mål 2014

Etter mye om og men tror jeg vi har landet en fornuftig målsetting, etter å ha vært innom alt fra pysete mål, til urealistisk hårete mål. En  mellomting føles som veien å gå!

Første mål er å oppgradere bil til nyere modell, for cash. Så nå nisparer vi til bil. Den blir nok kjøpt i prisklassen 100-120 000 kr. Da bli mannen fornøyd, og når han er fornøyd er jeg fornøyd, hehe. Ja, man hører ofte det motsatte (at når kona er glad er mannen også glad), men det gjelder visst begge veier.

Deretter er målet å sette minst 30% av netto inntekt til langsiktig sparing hver måned ut året. 

Med langsiktig sparing menes nedbetaling av lån (avdrag), fondssparing (pensjon) og boligsparing på egen konto (pga høyere rente på høyrentekonto enn på boliglånet p.t).

Målet er realistisk, vårt maksimale potensiale ligger litt over 30% til langsiktig sparing, men forutsetter da null utskeielser. Jeg tror ikke vi kan unngå noen utskeielser i løpet av åtte måneder, så sparemålet har et visst rom for at vi ikke alltid er superflinke. Men merk: minst 30% til langsiktig sparing hver måned. Dvs, aldri under 30%! Gjerne mer, men aldri under. Det inkluderer også feriepengeutbetaling og lønningene med halv skatt.

Vi regner med å kjøpe bil i løpet av et par måneder nå, så jeg har antatt at vi starter opp med den langsiktige sparingen senest i slutten av mai.

I kroner og øre utgjør 30% av netto lønn p.t ca 16500 kroner. Over åtte måneder blir dette 132 000 kroner. Da ikke medregnet ekstra ved feriepenger og i desember, eller en liten forventet lønnsøkning. Hvis vi klarer å være flinke kan vi kanskje klare å totalt spare 150 000 i langsiktig sparing i år, i tillegg til å ha kjøpt ny gammel bil. Men jeg synes det er greiere å ha et mål å holde seg til hver måned, enn en stor sum som skal være i havn ved årets slutt.

Blir spennende om vi klarer å unngå de store utskeielsene, for det er det ikke rom for om vi skal klare dette målet!

Oppdatering månedlig kommer når vi er i gang med dette.



4 kommentarer:

  1. 30%...wow! En bitteliten del av meg blir misunnelig, helt uten grunn. Du har jammen jobbet hardt for dette, du tok SELV tak i en dårlig økonomisk hverdag og fikk snudd den rundt. Pengebingen, du inspirerer til vidre jobbing på min egen hjemmebane :-)

    Dave Ramsey would be proud if he knew!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ser betydelig annerledes ut enn for et par år siden ja! Jeg har lært mye og satt mye av den nye kunnskapen ut i livet, og jeg er heldig med mannen som er like motivert for dette som meg. Men jeg ofrer fortsatt litt for dette, jeg pendler fortsatt til hovedstaden, 9 mil en vei, for å kunne ha kombinasjonen tjene greit - bo billig. Ingen av oss er interesserte i at min pendlertilværelse skal vare evig, så det gjelder å passe på nå som vi har mulighet til å spare mye. Vi har heller ikke barn enda, så akkurat nå er virkelig tiden for å sette alle kluter til og ha ambisiøse sparemål.

      Slett
  2. En del av meg er skikkelig imponert, har jobbet mange år innen bank og finans og vet hvor mange som er uforsiktig med pengene sine. Men en annen del av meg synes dette er rett og slett galskap.. Pendle 4 timer om dagen og ikke unne seg noen ting? Jeg skjønner deg godt at du vil ha noe å falle tilbake på, men synes kanskje dette blir litt vel ekstremt, slår aldri tanken deg selv? Tenk deg hva de 4 timene reisevei utgjør i fritid til å gjøre det du vil og være sammen med dem du er glad i og gjøre hyggelige ting. Alt skal ikke dreie seg om penger, greit å ha litt i bakhånd, men du får det ikke med deg dit du skal til slutt.. Livet bør leves mens man kan synes jeg. Jeg snakker av erfaring da jeg holdt på som deg og har nå blitt alvorlig syk og livet mitt kan aldri bli tilbake til der jeg var og jeg angrer som en hund, skulle ha brukt dagene mine på annet enn reisevei og planlegging av hvor mye overtid jeg kunne få jobbet for å tjene mest mulig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, har ikke noe problem med det per nå :)
      Tro meg, er livsnyter så det holder synes jeg, så hadde ikke klart å holde på slik hvis det var en plage i hverdagen.
      Det går helt fint!
      Ang pendlingen så synes jeg ikke den stjeler noe mer tid enn hva jeg tidligere brukte på å se på tv. Kuttet drastisk i tv-titting, har mer tid på kvelden. Står opp halv seks, hjemme kl fem hver dag. Er ikke akkurat ulikt de fleste andre? Men får opparbeidet færre fleksitimer hvis jeg ikke jobber på bussen da, så sånn sett blir det litt mindre fri hvert år. Men det kan jeg leve med. Jeg synes jeg har nok tid til de jeg er glad i, jeg har tid til å trene, tid til venner i helgene og tid til kjæledyrene mine.

      Det er kanskje overraskende at en slik pendlerhverdag fungerer, men jeg kan jo kjapt forklare hvordan min normale arbeidsdag ser ut: Opp 5.25, på bussen 5.50. Sove på bussen til Oslo, fremme ca 7.20, på jobb før 7.30. Jobbe som normalt til kl 15, på bussen 15.20, hvor jeg da enten sover litt igjen, hører på podcasts (min daglige dose Dave Ramsey), lydbøker, eller jobber ved behov. Hjemme ca kl 17. Og fra 17-22.30 er det vel normalt mye tid til å gjøre fornuftige og koslige ting :) Jeg har også en jobb som tillater en dag hjemmekonto i uka, så en dag jobber jeg hjemmefra og får sovet litt lenger og kan slutte kl 15.

      Det bare en vane som fungerer veldig bra og jeg føler ikke at det plager meg i det hele tatt. Og det er ikke for evig, men jeg ser helt klart gode resultater av dette valget, det skaper moment som bare det, noe som kommer godt med den dagen pendlingen tar slutt, enten ved kjøp av mye dyrere bolig nærmere jobb, eller ved dårligere betalt jobb der jeg bor. Så jeg synes ikke dette er galskap, ikke mer galskap enn om jeg jobbet en ekstrajobb hjemme for å spe på inntekten i en periode. Noe det jo er endel som gjør.

      Er glad jeg har en jobb hvor vi ikke kan jobbe overtid for annet enn fleksitid ;) Ja, det skjønner jeg at kan bli et problem om man ønsker mest mulig penger. Vet ikke hvordan det ville gått for meg, ville kanskje slitt med å begrense meg ja. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en jobb hvor å jobbe mer ga mer utbetalt, men samtidig er jeg litt glad jeg ikke har det, og at jeg heller har fokusert på å skape størst mulig gap mellom inntekter og utgifter.

      Vi lever forresten selv om vi sparer mye. Spiser godt, finner på ting og reiser endel, fokuserer på å bruke penger på det som er viktig for oss, ikke på alt annet rart. Synes vi har en grei balanse til tross for at vi jobber med å bygge et solid grunnlag økonomisk.

      Slett