mandag 8. februar 2016

Hvorfor vi dropper boligkjøpeforsikring

Forrige uke signerte vi kontrakt på den nye boligen vår.
I forkant måtte vi bestemme oss for om vi ønsket boligkjøpeforsikring eller ei, og vi landet på å stå over den forsikringen, av flere grunner som jeg skal nevne her. Kanskje vil noen si vi er gærne som "tar sjansen" på å droppe boligkjøpeforsikring, siden selger alltid tegner eierskifteforsikring. Hvordan skal vi da stå i mot ved en tvist?

For det første, og aller viktigst: forstå hva en boligkjøpeforsikring er.
En boligkjøpeforsikring gir ikke annet enn dekning for rettshjelp ved tvistesaker. Forsikringen kan på ingen måte "forsikre" deg mot et dårlig boligkjøp, mot skjulte feil og mangler, eller mot å måtte punge ut mye for å rette opp i evt feil selv etter boligkjøp. Hadde det enda vært så vel... Men nei, det eneste den gjør er å dekke advokatutgifter i forbindelse med en tvist. På lik linje som eierskifteforsikring når man selger. Så personlig synes jeg ordet er meget misledende og kan gi inntrykk av at man er bedre sikret enn hva man egentlig er.

Vesentlig opplysning: Pris for boligkjøpeforsikring vi ble tilbudt er p.t 6200 kroner. Ingen liten kostnad, selv om den ved et 4 millioners kjøp tilsynelatende kan virke ubetydelig.

Så her er våre grunner til å droppe denne forsikringen:

  1. Vi har allerede dekning for rettshjelp og advokatutgifter ved slike tvister i vår innboforsikring.
    Dette er et meget viktig poeng, for det har nok mange!
    Dekningen i vår innboforsikring dekket kostnader opp til 100.000 kroner. Mens boligkjøpeforsikringen vi ble tilbudet ville dekket utgifter opp til 1 million kroner. Når man leser det slik er det lett å tenke at summen i innboforsikringen sikkert er alt for lav! Men, det er nok også poenget med at dekningen er så høy i boligkjøpeforsikringen, for at det skal fremstå som et godt valg tross annen forsikring.

    Dog er jeg tilhenger av fakta, og det viser seg i en undersøkelse Forbrukerrådet har utført viser at snitt sum for en boligtvist ligger på rundt 25.000 kroner. Dette da oppgitt fra advokatfirmaer som har hatt slike saker. Da virker plutselig dekningen på inntil 100.000 kroner ikke så ille lenger. Det virker sannsynlig at det faktisk vil være nok i de aller fleste tilfeller.

    Med andre ord - vi mener å ha god nok dekning gjennom innboforsikringen, og ser ingen grunn til å være dobbeltforsikret i dette tilfellet.

    Vi har også lavere egenandel i innboforsikringen (kr 3000,-) enn hva boligkjøpeforsikringen tilbyr (kr 4000,-).
  2. Vi har egen buffer
    I tillegg til å ha ok dekning gjennom innboforsikringen vår har vi også en krisebuffer på 100.000 stående til uforutsette utgifter. Man kan alltid diskutere om en boligtvist er uforutsett eller ei, men ut i fra overstående punkt ville jeg anse det som uforutsett om vi havner i en boligtvist som ikke lar seg løse med inntil 100.000 kroner i advokatkostnader. Og da ville buffer kunne dekke inntil det dobbelte. For min del skulle vi da hatt en sak som det var rimelig stor sikkerhet for å vinne, og som omhandlet betydelige summer. Dvs, betydelig mer enn hva det ville koste å faktisk bare fikse feilen det tvistes om.

    I tillegg skal vi i full fart starte sparing på en midlertidig buffer, som da også kan benyttes i en slik sammenheng dersom det skulle være et reelt behov.

    Gjennom å ha stabil økonomi og penger i banken er vi tildels selvforsikret, hvilket sammen med innboforsikringen gir lite behov for boligkjøpeforsikring slik vi ser det.

  3. Vi kjøper relativt ny bolig
    Huset vi har kjøpt er bygget i 2009, og har blant annet ingen kjeller. Dette har flere aspekter, for det første er det såpass nytt at den store slitasjen enda ikke har funnet sted. At huset ikke har kjeller utelukker både dreneringsproblematikk og et av de store problemområdene, nemlig fukt i kjeller. Dette reduserer risikoen for uoppdagede feil og mangler. Det virker også mer troverdig at selger har huket av "nei" på alle punkter i egenerklæringsskjemaet, enn om det var et gammelt slitt hus.

    Hadde vi kjøpt et eldre hus hadde vi kanskje tenkt annerledes. I alle fall angående risikoen for at noe skal oppstå. Men samtidig øker ikke det nødvendigvis prisen på en tvist, så vi er jo tilbake til punkt 1 og 2 egentlig.
  4. Forsikringsselskapet bestemmer selv om saken skal tas videre
    Dette er et av de mer urovekkende punktene. For helt opplagt vil jo forsikringsselskapet tjene penger på å ikke bruke tid/penger på saken vår. De vil jo helst at vi bare betaler men at de aldri må bruke en krone på oss. Så at det er forsikringsselskapet selv som bestemmer om en sak er verdt å føre er litt som å la geita passe havresekken. Noe jeg ikke har sansen for. Fra forsikringsselskapet Help sies det at kun én av tre saker tas videre. Det kan jo være gode eller dårlige grunner for dette, men jeg blir skeptisk. Faktisk ville jeg foretrekke å finne egen advokat til å tale vår sak, og heller bruke  noen kroner på en vurdering av saken. Antagelig kan man få en vurdering av om saken er verdt å føre for en pris omtrent tilsvarende hva man betaler for boligkjøpeforsikring, eller mindre muligens. 

Alle må jo vurdere sin egen situasjon når det gjelder boligkjøpeforsikring, men husk hva den dekker og hva den er til for. Og sjekk hva innboforsikringen dekker og se dette opp mot den økonomiske situasjonen generelt. Dvs, hva dere kan dekke selv av kostnader ved behov også. Selv med elendig økonomi er det dessverre ingen garanti ved en boligkjøpeforsikring som sier at 1. saken vil bli tatt videre og 2. at dere vinner saken og slipper å betale for å rette opp feil selv. Det er i bunn og grunn ganske stor sannsynlighet for at det er bortkastet å betale for boligkjøpeforsikring. Samtidig kan den være gull verdt i noen situasjoner.

Ved kjøp av eldre boliger er pengene kanskje vel så godt brukt på å leie inn en fagmann som er med på visning og gjør en grundig vurdering av boligens tilstand på dine vegne (heller enn for selger...), som på boligkjøpeforsikringen. Å unngå de verste kjøpene gir nok mer fred i sjelen enn en boligkjøpeforsikring gjør. Langvarige tvister kan gjøre boligkjøp til et større mareritt enn nødvendig.

Vår konklusjon var i alle fall å droppe den forsikringen denne gang, i hovedsak fordi vi mener å være godt nok dekket gjennom innboforsikringen vår. Uten den ville nok vurderingen vært en annen. Og når det gjelder eieskifteforsikring så er det noe vi kommer til å tegne da vi selger, rett og slett fordi vi har mye mindre kontroll på hvilke krav en kjøper vil stille mot oss, enn hva vi selv vil stille mot selger.

4 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Godt innlegg, Pengebingen. Du får med de viktige poengene. Punkt 4 er vesentlig - å ha et forsikringsselskap som skal bestemme om saken er god eller dårlig, og som skal betale for gildet er en dårlig deal. Jeg har selv opplevd en tvistesak på huset mitt, og jeg er glad jeg fikk en lokal advokat som jeg kunne sitte og diskutere med i fred og ro, og som kunne rådgi meg videre. Hvis jeg skulle forholde meg til noen langt unna og per telefon, ville jeg følt dette som tungvint. Når det gjelder forsikringssum, så er det slik du sier at du har 100000 kroner i dekning fra husforsikringen. Det skal holde langt, selv om min sak nærmet seg 200000 på slutten. Imidlertid var saken god, så det var utgifter til inntekts ervervelse - jeg vant langt fram med saken og fikk godt med penger utbetalt. Imidlertid kan jeg anbefale et medlemsskap i Huseiernes landsforbund, jeg fikk svært god hjelp av den lokale representanten som veiledet meg og anbefalte en god advokat. Og et tips på tampen; om noe skulle dukke opp; for all del - ikke ta saken mot selger på egenhånd. Skaff profesjonell hjelp fra starten og går fram på korrekt vis - viktig!

    SvarSlett
  3. Dette innlegget passa veldig bra, da jeg vurderer å by på en bolig, men han som kjøpte huset vårt ønsket ikke boligkjøperforsikring. Nå er riktignok huset vi solgte fra 1934, men med ny drenering, ny kledning og nytt tak, samt el anlegget er utbedra, men likevel. Huset jeg vil by på er fra 2005 😝 Hadde vært greit å slippe den utgiften, selv om den ikke er sååå stor.

    SvarSlett
  4. Hei! Prøvde å kommentere tidligere, men innlegget er borte vekk... :/ Vel, uansett: Jeg har nettopp oppdaget denne bloggen, og jeg må si jeg er imponert! Og har noen spørsmål ;) Har du økonomisk utdannelse, eller bestemte du deg bare for at dette skulle du klare, og satte i gang med sparing? Jeg ser jo at vi absolutt har potensiale til å spare litt hver mnd, men på mystisk vis forsvinner alle pengene hver eneste måned og det er bare småpenger igjen når neste lønn kommer inn... ;) Vi er en familie med tre barn, helt grei, vanlig inntekt, huslån, studielån og billån... Jeg ser jo feks at vi kan spare en del på ukeshandling, men spørsmålet mitt er vel først og fremst om du har noen tips for å komme i gang med sparing? :-) Tips til hva man sparer en del på, som en kanskje ikke tenker over i hverdagen... ( Kan legge til at ingen av oss røyker eller snuser)

    Takker på forhånd for svar :-)

    SvarSlett