torsdag 7. april 2016

Barnesparing - hvordan og hvorfor

Foto: freeimages.com/mailsparky
Her sitter jeg med tekoppen og ser på vesle snuppa vår sove søtt i babykurven sin (et fantastisk godt
bruktkjøp viste det seg!). I april kommer første utbetaling av barnetrygd, og som hos mange andre blir disse pengene spart for fremtiden. Samtidig vet jeg at det er mange som er avhengige av denne utbetalingen for at det skal gå rundt, så jeg er helt for ordningen der den trengs! Men jeg mener vel at den burde vært behovsprøvd, siden det er blitt så vanlig å kunne spare pengene.

Men, nå får vi den jo, så da gjelder det å finne beste måte å spare pengene på.
Vi velger å sette pengene i aksjefond i vårt navn, men øremerker en konto med veslas navn. Sistnevnte har ingen betydning annet enn å navngi en av våre kontoer hos Nordnet med hennes navn. Det er er like fullt ut en konto som tilhører en av oss, og har egentlig ingenting med henne å gjøre enda, annet enn at det er vår intensjon at de skal bli hennes en dag.

Så hvorfor gjør vi det slik?

Å spare i aksjefond

Når vi nå oppretter sparing for vesla, så er sparehorisonten veldig lang. Nesten like lang som for vår pensjonssparing. Det er dermed lite vits i å se etter sikrere alternativer slik som banksparing eller sparegris. Med 18-20 års horisont på sparingen er aksjefond et fornuftig valg slik verden ser ut i dag. Så lenge man har positiv tro på fremtiden sånn overall, hvilket jeg har. Aksjefond er forventet å gi en avkastning bedre enn bankene over såpass lang sparehorisont. Samtidig er ikke dette penger vi er avhengige av, så skulle vi av en eller annen grunn tape på denne avgjørelsen så er det jo ikke krise. Bare surt. Et viktig prinsipp er alltid å ikke investere penger man ikke har råd til å tape.

Jeg vil derfor spare til vesla i kjedelige globale indeksfond, akkurat som jeg sparer til min egen pensjon. Jeg ser ingen grunn til å gjøre forskjell på disse sparemålene. Det enkle er ofte det beste i investeringsverden, og globale indeksfond har den diversifisering som trengs for å redusere usikkerhet, samt lave kostnader grunnet passiv forvaltning. I tillegg er det sjelden aktiv forvaltede fond slår indeksen uansett, så det er fort gjort å ende opp med dårligere avkastning grunnet høyere forvaltningsgebyrer. Og best av alt, man kan følge det hele med et blikk nå og da, uten å tenke så mye over det i hverdagen. Det er nok annet å bruke tiden på fremover!

Barnetrygden er per i dag på 970 kr pr mnd.
Legger vi til grunn en forventet avkastning i aksjefond på 7% over 18 års utbetaling vil månedlig sparing av 970 kroner vokse til over 400.000 kroner på de 18 årene. Med et innskudd på bare drøye 200.000. med andre ord nesten en dobling av beløpet.

Å spare i foreldrenes navn
Denne kan nok diskuteres litt mer enn om det er fornuftig å investere i aksjefond.
For det er også mulig å opprette sparing i barnets navn, og spare slik at pengene juridisk sett tilhører barnet hele veien. Man skulle vel tro at det ville være lurt, fordi det jo sikrer at pengene faktisk går til barnet. Og i noen tilfeller kan det være helt riktig å gjøre det slik. For eksempel i tilfelle skilsmisse, hvor pengene ellers vi inngå i oppgjøret når de spares i foreldrenes navn. Eller forsåvidt i tilfeller hvor man ikke stoler på den som skal ha kontoen i sitt navn. Hvilket er triste situasjoner, men som jo forekommer.

Noen er kanskje bekymret for at sparingen til barnet utløser formueskatt. Og det vil det naturligvis gjøre når formuen samlet når den grensen uansett. Men, som denne artikkelen viser, så inntrer ikke formueskaten før ved en netto skattepliktig formue på 1.400.000 (enslig)/2.800.000 (gifte), og da er maksimal sats 0,85%. De inntil 400.000 kronene man kanskje har på konto tiltenkt barnet er dermed kun en liten del av formuen som utløser formueskatt, og således har det ikke mye påvirkning når man ser på heleheten.

Samtidig er det endel fordeler med å spare i foreldrenes navn, som for oss overgår ulempene.

For det første så har vi kontroll på pengene og kan bruke de slik vi ser det best, på hennes vegne antagelig. Samtidig har vi også muligheten til å velge å ikke gi henne penger i det hele tatt dersom det skulle vi se seg mest riktig en gang i fremtiden. For eksempel vil det være uaktuelt å utbetale penger dersom det er narkotikabruk i bildet osv. Får da inderlig håpe det ikke endre slik, men sikker blir man jo aldri. Vi vil også kunne bruke pengene mens hun er yngre dersom det er behov for det, for eksempel om hun bli syk og krever spesiell kostbar behandling. Da kunne oppsparte penger vært brukt på henne på en annen måte enn først tiltenkt. På en måte en slags buffersparing tiltenkt brukt på henne på best mulig vis. Vi vet ikke hva fremtiden bringer og hva som vil vise seg å være best bruk av pengene. Det er en av hovedårsakene til at vi vil spare pengene i vårt navn, men til henne. Forhåpentligvis blir det et pent tilskudd til f.eks boligkjøp når den tiden kommer. I og med at pengene da må komme som en gave fra oss kan vi også stille krav til bruk av pengene, slik at de ikke festes bort i Las Vegas eller hva som måtte være moro om 20 år fra nå.

I tillegg har vi utfordringen med at overformynderiet overtar forvaltning av pengene dersom de står i hennes navn, summen overstiger 2G (ca 180.000 kr p.t.), og barnet er under 18 år. Dette gir mindre kontroll over bruken av pengene, hvilket forsåvidt er formålet med ordningen. Men for oppegående og stabile familier er det ingen grunn til at man ikke kan ha denne kontrollen selv.

Et annet viktig aspekt er når det kommer til studielån i fremtiden. Står pengene i barnets navn vil det påvirke muligheten til å få stipend fra Lånekassen. Og ved fulltids studier er det snakk om endel penger som kan omgjøres til stipend, faktisk er det for 2016 hele 41 580 kroner som kan omgjøres fra lån til stipend. Studerer man i 5 år snakker vi fort 200.000 kroner som potensielt sett kan mistes dersom barnet har formue i studietiden. Nå er det selvsagt ikke sikkert at ordningen er lik om 20 år, men skulle det endres kan vi alltids revurdere vår sparemåte. Og dette forutsetter som alle forstår at barnet skal studere, hehe. Det vet man vel heller ikke sikkert, men mange ender jo opp med studier at et eller annet slag.

Så tilsammen mener jeg at fordelene er større ved å spare til barnet i vårt navn, og det er det vi velger å gjøre nå. Dette kan selvsagt endre seg i fremtiden! 18 år en lang periode hvor vi skal gjennom intet mindre enn 4 nye politiske perioder, samt en lang periode med økonomiske endringer i Norge og i verden. Så ingenting er skrevet i stein her, men per nå virker dette mest fornuftig. Og denne usikkerheten ang hva som venter de neste 18 år gjør argumentet om at vi selv bør han kontroll på sparingen desto viktigere i mine øyne.

Andre gode alternativer?
Utover å spare til barnet i aksjefond er det absolutt en god ide å bruke pengene på å f.eks nedbetale boliglån, og på andre måter sørge for at egen økonomi er god og stabil. Ved å nedbetale boligen vil man jo også ha mulighet til å stille denne som sikkerhet og hjelpe barnet inn på boligmarkedet i fremtiden. Eventuelt å låne på boligen av andre grunner. Så å nedbetale gjeld er absolutt et meget godt alternativ - og faktisk noe jeg vil anbefale om lånegraden er høy! For vår del kommer vi til å bruke av andre penger til å betale ekstra på boliglån, så hos oss er det jatakk - begge deler!

4 kommentarer:

  1. Ser ikke helt hvordan det skulle være smart for dere å stille deres egen bolig som sikkerhet for noen andres lån. Man legger ikke sin økonomiske skjebne i andres hender på den måten, familie eller ei. Å kausjonere er i det hele tatt en utrolig dårlig ide.

    SvarSlett
  2. Hun er veldig heldig som har pengesmarte foreldre! :)
    Hvis vi noen gang får barn ser jeg for meg at vi tar barnetrygden selv i form av å betale boliglånet enda fortere. Når barnet da er 18 vil vi som foreldre ha opparbeidet oss en enda bedre økonomi enn vi hadde klart uten barnetrygden, og da er vi i stand til å hjelpe til masse. :)Ikke så masse at den blir bortskjemt, naturligvis. ;) Men ting kan jo se annerledes ut i fremtiden hvis vi får barn såklart, man kan jo aldri forutse alle situasjoner helt.
    Synes iallfall dere gjør et veldig godt valg på hennes vegne, og hun er heldig! Er nok mange foreldre som tenker i samme baner, kanskje til og med starter sparing til barnet, men som ender opp med å bruke det selv. (Det skjedde med mine sparepenger dessverre.) Dere er jo disiplinerte nok til å ikke bruke av hennes penger også, jeg tror ikke det er mange barn som blir født i dag som vil sitte igjen med 400.000 av barnetrygden når de blir 18, så det er veldig godt jobba! :)

    SvarSlett
  3. Vi har tenkt på samme måte som dere. Jeg har en fondskonto i navnet til sønnen vår. Til å begynne med sparte vi 500 kr i måneden, eller ca halve barnetrygden. De siste årene har vi økt til 1000 kr hver måned. Nå er han 8 år, og har han noe over 48.000 i innskudd. Med 25% verdiøkning har han per i dag nesten 60.500 på konto.
    Planen er å fortsette å spare på denne måten så lenge han får barnetrygd. Håper selvfølgelig at vi slipper å bruke noe av pengene i løpet av denne tiden, men hvis det blir nødvendig, vil det føles godt å vite at vi har tilgjengelige midler. Hvis alt går sånn som vi ønsker og planlegger, vokser kontoen hans med 12.000 i året i tillegg til en ukjent prosent verdiøkning de neste 8-10 årene.
    Lykke til med vesla og hennes framtidige økonomi :)

    SvarSlett