You can't buy happiness?

Det er selvsagt sant at man ikke kan kjøpe lykke her i livet.
Man kan ikke forvente å bli lykkelig når man har mye penger, og det er ikke alltid de med mest penger som er mest lykkelige. Så hvorfor da ønske seg gjeldsfrihet, sparepenger og økonomikontroll? Hvis man ikke blir lykkeligere av det?

Det er kanskje viktig å innse at hvis man ikke er lykkelig så ligger ikke grunnen utelukkende i økonomiske problemer. Det er kanskje lett å tro når alt føles vanskelig og pengene ikke strekker til.

Man kan filosofere mye over dette, og det burde man selvsagt!
Jeg tror at selv om økonomisk frihet alene ikke er veien til et lykkelig liv, så kan det være en betydelig bidragsyter. Jeg tror at økonomisk frihet medfører en muligheter som igjen øker sannsynligheten for at man kan oppleve å bli lykkeligere. Det medfører muligheten for å styre livet slik en vil og gjøre de prioriteringer man måtte ønske. Om det så er å reise verden rundt, være hjemmeværende med barna, gjøre risikable investeringer for moro, fordi man har råd til et evt tap, flytte til et sted man alltid har drømt om, ta opp en utdanning eller en karrierretning man gjerne skulle gjort tidligere, utvikle sin egen hobby til en buisness selv om det kan bety noen år med liten eller ingen inntekt... Eksemplene er utallige. Alle har vi vel en drøm om hva vi ville gjort hvis vi vant X antall millioner i Lotto?! Hva er din drøm? Hva ville du gjort annerledes hvis du var helt gjeldsfri og hadde hele lønnen din til disposjosjon hver måned allerede nå? Tenk på hva det kunne betydd for deg og de du er glade i...

Det er mye større sannsynlighet for å nå dette målet ved å ta kontroll over egen inntekt enn ved å levere inn lotto hver lørdag!

Så nei, man blir ikke nødvendigvis mer lykkelig av økonomisk frihet.
Men jeg tror bieffektene av denne friheten kan gjøre deg lykkeligere.

Money can't buy happiness - but they sure help!

Ny sofa til verandaen - kupp!

Dave Ramsey snakker ofte om å "utsette gleder" for å spare penger. Ingenting er dyrere enn å handle på impuls, uten å sjekke priser eller være villig til å vente på en bedre pris.

“One definition of maturity is learning to delay pleasure. children do what feels good; adults devise a plan and follow it.” (DR)


Det er derfor Finn.no kan være din beste venn, så lenge du klarer å vente til du finner det du trenger til en god pris. Det er dette jeg nettopp har gjort og fått ganske godt betalt for!


Vi kjøpte leilighet i desember, kom vår og glede over ny stor veranda, 15 m2 faktisk, og tak over, endelig! Flott utsikt fra øverste etasje, jupp, herlige tider i vente! Men vi hadde jo ingen verandamøbler...Så vi kjørte til Plantasjen, like nedenfor, og la vår elsk på en herlig stor hjørnesofa! Den var jo svindyr! Og dessuten for stor selv for vår veranda. Så vi la dermed vår elsk på en litt mindre hjørnesofa..."Bare" 8.000 kroner?! Kunstrotting selvsagt. Vedlikeholdsfri... Flott, og perfekt størrelse :) Men 8.000 kroner??! Det passer ekstremt dårlig nå. Jeg fikk 3000 i bursdagsgave i mars, min 30-årsgave fra mine foreldre. De satte jeg av til verandamøbler. Og  fant ut at jeg måtte vente til enten salg eller jeg fant noe brukt. Plutselig forrige helg dukket den opp, sofaen vår! Ny i fjor høst, til salgs, en times kjøring fra der vi bor. Selges billig fordi den mangler putene, pris kr 2500,-!! Fra 8.000 til 2.500, det var ikke noe å lure på, løp og kjøp! Vi var heldige og fikk avtalt å hente den denne helga, så nå har vi nettopp fått hjørnesofa som vi hadde så lyst på, etter fire måneder i campingstoler på verandaen.


Det lønte seg!!


Vi må selvsagt bruke litt penger på å få laget puter osv. Kanskje en tusenlapp til. Så totalt kanskje 3500 for hele settet da. Fortsatt under halv pris og jeg slapp å vente til hagemøbelsalget som kanskje dukker opp seinere på sommer'n. Nå har jeg ventet akkurat lenge nok ;)


Konklusjon: Utsett dyre kjøp, vent på gode kampanjer eller gode bruktkjøp! Å følge med på Finn.no kan absolutt lønne seg! Senere kan jeg kanskje legge ut historien om hvordan vi sparte 15.000 på å handle brukt når vi innredet leiligheten vår.

Nå kan det blogges fra verandaen :)

Ny ukeshandling

Da var det lørdag igjen tid for handling av neste ukes middager og annet behov!
Alltid kos å sitte med kaffekoppen og planlegge dette på morgenen :)
Skrive handleliste før vi drar av sted er jo selvsagt viktig.

I dag var vi heldige, Coop Mega hadde tilbud, 40% både på yoghurt og på utvalgte Taco-ting. Yoghurt går det mye av, det er min frokost hver dag, så her er det bare å slå til når det er nedsatt! Hurra! Da lagrer vi opp så mye vi rekker å spise før det går ut på dato. Taco-ting er alltid kjekt å ha liggende. Det er lurt å følge med på tilbud i butikkene du har i nærheten, dette kan du gjøre blant annet hos Tilbudsweb under dagligvare. Men husk at du ikke bør kjøpe ting du ikke trenger bare fordi det er på tilbud. Se opp for dårlige lokketilbud! Hvordan vite hva som faktisk er et godt tilbud? Heldigvis er det en engasjert blogger som avslører dette, sjekk Sparebloggen. Vår erfaring er at ihvertfall 40% tilbudene er ganske bra. Disse går igjen i løpet av året, så det er bare å følge med, vente, og lagre opp basisvarer hvis mulig når det er på tilbud. Sjekk datoer. Jeg har f.eks ikke kjøpt vaskepulver (OMO) til full pris på flere år. Når prisen er god kjøper vi inn endel pakker.

Her hamstrer vi yoghurt og andre tilbudsvarer. Det er ikke en vare i kurven
som ikke har nedsatt pris. Vi reise til Mega bare for å handle tilbudsvarene.
Resten handler vi i en billigere butikk med lavere priser.

Det tar selvsagt litt tid å planlegge middager for en uke, skrive handleliste og ikke mist reise på handletur i flere ulike butikker for å sikre seg best mulig pris. Men i løpet av et år får man ganske godt betalt for innsatsen ved å bry seg om matvarepriser. F.eks handler vi aldri på Meny eller Ultra, med unntak av spesielle ferskvarer som sjømat og noe hel fersk fisk, da det ikke er andre butikker som kan tilby dette der vi bor. Men da kjøper vi konsekvent alt tilbehør på Rema eller Coop Extra. Billigere! Evt hvis Meny kjører faktisk gode tilbud, det skjer hvert skuddår sånn ca.

Uka som kommer har vi fordelen av at min kjære skal ut å tjene penger (hurra!) to kvelder, han har en fritidsgesjeft han liker å drive med som han samtidig tjener penger på. Det er nokså genialt. Samtidig blir det da ikke tid til middag disse to dagene, og jeg gidder ikke spise noe fancy alene. Så her sparte vi noen kroner ved å kunne planlegge kun 3 middager.

Endelig fikk vi også somlet oss til å bli Coop medlemmer. Vi handler såpass mye hos Coop at det er greit med noen kroner rabatt her og der. Jeg var ført svææært skeptisk pga faren for at vi skal handle mer enn nødvendig bare fordi vi har medlemskort. Men med handleliste og er bevisst forhold til at det er nettopp det Coop ønsker at vi skal gjøre, så tror jeg det skal gå fint å la være. Vi lar oss ikke lure :)

Totalt har vi brukt 795 kroner i dag, inkl 70 kr for nytt batteri til røykvarsleren fra Biltema. 10 års garanti visst, jeg sparer den kvitteringen.  Så 725 kroner i dagligvarehandel for en hel uke + taco-ting og yoghurt for 2-3 uker. 795 er en god del mindre enn budsjettet på 1250 kroner i uka. Men det er bra, for i går gikk det 200 kroner til takeaway pizza...!

I dag blir det laks i asiatisk soyasaus til middag, med fersk laksefilet fra Rema1000. De anbefaler jeg mer enn gjerne. 4x125 g for 43,68 kroner,man får også nå mindre pakker med kun 300 gram marinert laks til kr 29,-. Det skal sies at Meny også kjører sommertilbud på pakket laksefilet naturell, 375 gr for 29,90 (det er jo skuddår, hehe). Men fordelen med Rema er at de har samme priser hele året, så det har vel blitt en vane for oss å handle fisken der. Og kvaliteten er god, ikke noe dårligere enn å kjøpe en bit fersk filet hos Meny eller Ultra som mange jo gjør. Bare ganske mye billigere vanligvis, og det liker vi!

Anbefales!

Umulig å være heltidsstudent?

Det er ikke lenge mellom hver gang media fokuserer på hvor dårlig lånekassens vilkår er.
Utbetalinger som gjør det umulig å være heltidsstudent.
Innteksgrenser som gjør det umulig å jobbe ved sidenav.
I følge historiene som kommer fram i media er det et mirakel at folk utdanner seg i Norge så dårlige ordninger som vi tilsynelatende har her. Til tross så utdanner mange nordmenn seg, både på heltid og på deltid.

Jeg synes mye av dette blir feil. Nå har jeg uansett blitt motstander av studielån og mener at det skal være mulig å gå gjennom studietiden uten å komme ut gjeldsslave. Men det forutsetter naturligvis at man jobber ved sidenav studiene, og det forutsetter utvilsomt en stor motivasjon om å unngå studielån for å klare å holde forbruket på et minimum gjennom flere år. Vanskelig - ja, umulig? Nei.

Men skal man først ha studielån, noe de aller fleste gjerne vil ha, siden det et så gunstig lån, huff, så mener jeg det er fullt mulig å leve på dette i studietiden, og slippe bekymringen for å tjene over inntektgrensen og miste stipendet.

Utgifter som økonomisk fornuftig student:
Semesteravgift: 550 kr (SiO) en gang per semester

Bolig (singel): Studentboliger i Oslo, hybel på Sogn studentby fra kr 1708 kr eks strøm.
Strøm på hybel: 300 kroner
Totale boutgifter minimum: 2008 kr pr mnd


Bolig (par): Studentboliger i Oslo, et-roms leilighet på Kringsjå 4876 kr fra 1.8.2012 inkl strøm
Totale boutgifter minimum: 4876/2 = 2438 kr pr mnd

Mat (Sifo*) : Snitt 2300 kr pr mnd (*http://www.sifo.no/page/Lenker//10242/10278)


Og hva mer trenger man som student?
Mobiltelefon: 100-200 kr pr mnd
Klær når de gamle har blitt for hullete: 300 kr pr mnd
Månedskort bane/buss: 380 kr pr mnd

Totale levekostnader i dette eksemplet:
Singel: 5188 kr pr mnd
I par: 5618 kr pr mnd pr pers

I tillegg kommer utgifter til studiemateriell, skolebøker osv. Og ja, som student husker jeg at det var dyre saker, det er derfor utbetalingen er størst først i semesteret.

Så hva får man utbetalt fra lånekassen, med fullt lån og stipend?

Basisstøtte til høyere og annen utdanning i 2012­–2013

Høsten 2012	Utbetaling per måned
August	kr 18 498
September	kr 6 938
Oktober	kr 6 938
November	kr 6 938
Desember	kr 6 938
Sum	kr 46 250

Si at halvparten av augustutbetalingen må brukes til bøker og studiemateriell.
Dvs 9249 kroner. Det er realistisk, og meget mulig å bruke mye mindre ved å kjøpe brukte bøker. Men for alle sutrepavene som mener bøker er så dyrt, så la oss si du må ut med så mye selv for brukte bøker. Jeg inkluderer også de 550 kr til semesteravgift i disse pengene.

Da har du igjen 46250-9249 = 37001 kr
Dette blir pr mnd: 37001/5 = 7400 kroner.

Utbetalt       7400 kr
Levekost     5188/5618 kr
Overskudd  2212/1782 kr

Så selv etter bolig, mat, mobil, klær og det grusomt dyre kollektivreisekortet er det 2212/1782 kroner igjen hver måned. La oss fortsette å anta at dette er en økonomisk fornuftig student som vil spare maks i BSU hvert år, kr 20.000. Det utgjør 1667 kr per måned.


Utbetalt       7400 kr
Levekost     5188/5618 kr
Overskudd  2212/1782 kr
BSU spar    1667 kr
Overskudd    545/115 kr




Edit: Fikk en viktig kommentar fra Isklar på et aspekt jeg i min iver glemte å tenke på selv, nemlig at BSU selvsagt bør vente til man har skattbar inntekt. Jeg ønsket i hovedsak å belyse at det selv er rom for sparing. Isklar skriver følgende, som jeg er helt enig i: "Man bør absolutt spare, men kanskje man bør vente med akkurat BSU-sparing til man har fått skattbar inntekt? Det finnes jo høyrentekontoer med nesten like god rente som BSU-kontoer. De pengene kan man jo siden bruke som buffer, betale ned studielån eller sluse inn på BSU så fort man har (nok) skattbar inntekt."


Da kan 545/115 kr settes inn på sparekonto for å takle andre utgifter som et og annet frisørbesøk, tannlege osv. For par vil antagelig matkostnadene kunne reduseres betraktelig for å øke sparingen til ca samme nivå som for single. To personer gir ikke doble matutgifter, så sånn sett er regnestykket litt overdrevet på kostnadssiden. Men det er allikevel noen kroner igjen, men litt for lite til f.eks å følge opp med tannlege osv uten å redusere matposten noe.

Ja, alt dette innebærer å klare seg med minimum. Boligstandarden er lav, men det er tak over hodet og seng å sove i. Det er mer enn nok penger til mat, Sifo-budsjettet mener jeg overdriver for en student. Man kan leve en god del billigere. Antagelig kan mer settes på sparekonto. Og nei, det er ingen penger til feriereiser, julegaver og annen luksus. Det er mulig man må skille seg ut ved å ikke bruke mer penger på mat en budsjettert, da dette også selvsagt inkluderer øl og uteliv. Men er det egentlig en menneskerett å gå på byen hver helg i studietiden? Jeg bare spør...

Den fornuftige studenten som studerer på heltid har mye tid til studiene, får gode karakterer og står på alle sine eksamner og fullfører til normert tid. Med tanke på all tiden andre bruker på jobb ved sidenav fordi "det er umulig å overleve uten", kan den disiplinerte kanskje fullføre tidligere enn normert tid, noe som vil redusere behovet for lån, det tar seg godt ut på CV'n og du kommer raskere ut i arbeid enn dine medstudenter som bruker halvparten av fritiden sin på en lavtlønnet stilling i kassa på Rema. Et år i jobb med inntekt kr 400.000 er betydelig bedre enn et år som student og 55.000 kroner fattigere.

Etter 5 års utdannelse og mastergrad går studenten da ut i arbeidslivet med studielån fra 10 semstre. Siden alle eksamner er bestått får h*n omgjort 18500 kr per semester til stipend, en gave fra staten. med dagens satser vil ha da ha (46250-18500)*10 =  277500 kroner i studielån.

La oss fortsette dette optimistiske eksemplet og si at på grunn av tiden som disponeres til studier, samt motivasjonen for å bli ferdig som følger av den lave levestandarden, så fullfører studenten sin mastergrad på 4 år i stedet for 5. Dette vil da utgjøre 8 semestre og (46250-18500)*8 = 222000 kroner i lån, 55.000 kroner spart før rentekostnadene er beregnet.

I tillegg har studenten 80-100.000 oppspart i BSU til sin første bolig allerede da.
Og alt dette uten å ha medregnet f.eks en sommerjobb som betaler innenfor inntektsgrensen hvert år, eller noen form for hjelp hjemmefra.

Er det virkelig umulig å være heltidsstudent i dag på grunn av alt for lite penger fra lånekassen?
Nei, det er fullt mulig!
Det som ikke er mulig er å tro at du kan ha en levestandard som tilsvarer den du har når du kommer ut i jobb!! Du kan ikke bo fint og feste hver helg og klage over at lånekassen gir deg for lite penger. Lånekassen skal gjøre det mulig for deg å ta en heltidsutdanning, og det er akkurat det den gjør. De gjør det mulig. Hva du velger å gjøre er en helt annen sak.