Enda en måned er unnagjort - tiden flyr virkelig når man har det moro! :)
Så det er på tide å gjøre opp status for januarlønna!
Status for januarlønning:
Inntekt: 28697,-
Utgifter totalt i februar: 15244,-
Sparing totalt: 12050,-
Av dette er langvarig sparing (buffer og ekstra avdrag boliglån): 11000,-
Dessverre var jeg litt for ivrig på sparingen før jul og endte opp med å låne litt penger fra diverse småkontoer, som nå betales tilbake for å ha god samvittighet. Dermed kun 273 kr til "lommepenger" måneden som kommer. Det blir hardt, men det fine er at det blir mye mer behagelig ved neste lønn :) En måned skal gå bra! Er bare vinter og kjedelig allikevel. Fokuset ligger for tiden på jobb og på trening, så fire uker skal går fort antar jeg.
Noe jeg la merke til er at jeg har svært få korttransaksjoner for januar. Kontoutskriften er kort hittil!
11 ganger har jeg trukket kortet iløpet av januar. Og to kjøp i itunes. Ikke rart jeg bare såvidt husker pinkoden min! Merker at jeg begynner å bli veldig vant til å ikke bruke penger. Jeg tenker ikke så mye på det til daglig, noe som er veldig deilig! Og når jeg da først faktisk trenger noe, så har jeg ikke dårlig samvittighet for å kjøpe det heller.
Og tilslutt bød januar også på en veldig hyggelig hendelse i Pengebingen; Pengebingesamboere skal bli Pengebingeektefolk neste år! Det blir spennende og veldig bra! Og det skal sies at det føles veldig betryggende at vi er rimelig enige om økonomi. Vi spiller allerede på samme lag heldigvis!
søndag 27. januar 2013
onsdag 23. januar 2013
Basislager av matvarer
En smart ting for å redusere penger som går med til mat er å ha et basislager av varer hjemme.
Det er mange fordeler med dette - for det første har man gjerne utgangspunkt for mange ulike matretter, for det andre blir det sjeldnere krise fordi noe viktig mangler og dermed blir det færre impulsturer til butikken. Dette henger sammen med fordelene med å ukeshandle, heller enn å handle flere ganger i uka. Her er det penger å spare :)
I dette innlegget tenkte jeg å dele hva vi har i vårt basislager for øyeblikket, og hva slags matretter vi gjerne bruker disse varene til.
Basisvarene handler vi gjerne når de er på tilbud, eller sporer opp rimelige varianter hvis mulig. Fordi det er ting det gjerne går mye av hos oss. Nå er ikke varene jeg viser her nødvendigvis billigst i sin klasse altså, men de er i alle fall ikke de dyreste!
Dette er det viktigste vi har stående, i tillegg til frossen kjøttdeig og kyllingfilet i fryseren. Da er hverdagsmaten for det meste i boks, uten at det blir veldig kjedelig eller ensformig. Mulighetene er så mange at det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. I tillegg til dette har vi jo også masse annet som kommer og går etter hva vi planlegger å spise. Poteter og gulrøtter er også ganske standard, samt frossengrønnsaker.
Med et slikt utgangspunkt trenger vi ikke handle "alt" hver eneste uke. Vi kan bruke mye av det vi har som utgangspunkt, og etterhvert fylle på med basisvarer når det blir tomt, eller sikre oss noe på tilbud når vi kommer over det. Endel grønt, samt meieriprodukter må vi jo ha etter behov og kjøpe ukentlig. Da hos en lavpriskjede. Når vi sparer penger på hverdagsmaten er det uproblematisk å bruke litt ekstra på helgekos i form av ferskt kjøtt, kylling eller fisk.
Om utlendingsbutikker
Som dere ser skriver jeg stadig om handling i utlendingsbutikker. Jeg skal innrømme å ha jukset litt her, fordi min samboer er arabisk ;) Så da ble jeg for mange år siden introdusert til butikker som selger både frukt, grønt, krydder og masse annet godt rimeligere enn mange matvarebutikker. Litt fordi de gjerne er tilpasset matlaging til mange personer, så man kan kjøpe større kvanta og dermed ende på en rimeligere kilopris på endel ting. Og på tørrvarer, hermetikk osv er jo det helt genialt selv om man bare er to. Så er man så heldig å være i nærheten av en slik butikk oppfordrer jeg sterkt til å ta turen innom! Selv flyttet vi til en mindre by uten slik butikk, men siden jeg jobber i Oslo har jeg stadig handleoppdrag på Grønland. Og ja, jeg drasser med meg alle posene på bussen hjem ;) Ellers legger vi turen innom de gangene vi er på Ikea eller besøker venner i Oslo, for da kjører vi bil. Vi får overraskende mye for pengene der, jeg blir like overrasket over sluttsummen hver eneste gang. For noen hundrelapper sikrer vi oss varer som vi kan kose oss med i månedsvis! Et eksempel på prisforskjell er på en bunt persille, bredbladet. Hos Coop Extra koster den 25 kroner, i Oslo kjøper jeg den for 10 kr. Valget er enkelt.
Og dagens middag er: linsesuppe av røde linser og ris, tilsatt chilipasta. Nam!
Nå ble jeg nemlig sulten :)
Hva har du i ditt basislager?
Det er mange fordeler med dette - for det første har man gjerne utgangspunkt for mange ulike matretter, for det andre blir det sjeldnere krise fordi noe viktig mangler og dermed blir det færre impulsturer til butikken. Dette henger sammen med fordelene med å ukeshandle, heller enn å handle flere ganger i uka. Her er det penger å spare :)
I dette innlegget tenkte jeg å dele hva vi har i vårt basislager for øyeblikket, og hva slags matretter vi gjerne bruker disse varene til.
Basisvarene handler vi gjerne når de er på tilbud, eller sporer opp rimelige varianter hvis mulig. Fordi det er ting det gjerne går mye av hos oss. Nå er ikke varene jeg viser her nødvendigvis billigst i sin klasse altså, men de er i alle fall ikke de dyreste!
 |
| Litt av hvert på lager :) |
 |
| Ris. Veldig viktig hos oss. Brukes til wok, indiske sauser, gryteretter... Kjøper 4 kg ris for 39,90 hos Europris. |
 |
| Spaghetti av fullkorn. Også utgangspunkt for gode pastamiddager, enten det er med ulike tomatsauser, pesto, kantarellsaus, røkelaks osv osv. Kjøpt i Sverige, 1,9 kg for ca 34 norske kroner. Man kan få mye billigere hvis det ikke er viktig med fullkorn. |
 |
| Buljong og/eller fond. Smaksetter gryteretter, lapskaus, sauser, supper og ris. Har også noen frosne terninger hjemmelaget kraft frosset ned nå. |
 |
| Billige grove baguetter som kan brukes til så mangt enten det er frokost, lunsj eller middag. Nydelige med en klatt smør til varm suppe. Disse koster 19,90 på Rema for 12stk. |
 |
| Veldig viktig: krydder. Koster lite, varer lenge og kan piffe opp enhver rett. |
 |
| Sa noen krydder? :) Kjøpt endel i poser hos utenlendingsbutikker, billige krydderglass fra Ikea gjør nytta. |
 |
| Oljer - olivenolje og soyaolje p.t. Pleier også å ha rapsolje stående. Brukes til steking, koking og det meste. Og en billig (virkelig, 43 svenske kroner) hvitvin til matlaging. Lurt med skrukork. Vinen er fin til sauser f.eks. |
 |
| Veldig god og rimelig indisk saus. Er konsentrert og skal iblandes f.eks en boks hakkede tomater, vann e.l. Et glass holder derfor til 3-4 middager for 2 personer og koster ca 20 kroner. Finnes i mange ulike smaker, hos utlendingsbutikker i hvertfall. |
 |
| Hermetikklager. Kokosmelk (til wok f.eks), hakkede tomater (supper, gryter), mais til salater (2,99 pr boks hos Europris), kikerter, hummus og aubergindip fra utledningsbutikk (herlig vegetarmat til en billig penge). Bønner til salat eller chili con carne. |
 |
| Sitroner, løk og hvitløk. Viktige basisvarer hos oss. |
Dette er det viktigste vi har stående, i tillegg til frossen kjøttdeig og kyllingfilet i fryseren. Da er hverdagsmaten for det meste i boks, uten at det blir veldig kjedelig eller ensformig. Mulighetene er så mange at det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. I tillegg til dette har vi jo også masse annet som kommer og går etter hva vi planlegger å spise. Poteter og gulrøtter er også ganske standard, samt frossengrønnsaker.
Med et slikt utgangspunkt trenger vi ikke handle "alt" hver eneste uke. Vi kan bruke mye av det vi har som utgangspunkt, og etterhvert fylle på med basisvarer når det blir tomt, eller sikre oss noe på tilbud når vi kommer over det. Endel grønt, samt meieriprodukter må vi jo ha etter behov og kjøpe ukentlig. Da hos en lavpriskjede. Når vi sparer penger på hverdagsmaten er det uproblematisk å bruke litt ekstra på helgekos i form av ferskt kjøtt, kylling eller fisk.
Om utlendingsbutikker
Som dere ser skriver jeg stadig om handling i utlendingsbutikker. Jeg skal innrømme å ha jukset litt her, fordi min samboer er arabisk ;) Så da ble jeg for mange år siden introdusert til butikker som selger både frukt, grønt, krydder og masse annet godt rimeligere enn mange matvarebutikker. Litt fordi de gjerne er tilpasset matlaging til mange personer, så man kan kjøpe større kvanta og dermed ende på en rimeligere kilopris på endel ting. Og på tørrvarer, hermetikk osv er jo det helt genialt selv om man bare er to. Så er man så heldig å være i nærheten av en slik butikk oppfordrer jeg sterkt til å ta turen innom! Selv flyttet vi til en mindre by uten slik butikk, men siden jeg jobber i Oslo har jeg stadig handleoppdrag på Grønland. Og ja, jeg drasser med meg alle posene på bussen hjem ;) Ellers legger vi turen innom de gangene vi er på Ikea eller besøker venner i Oslo, for da kjører vi bil. Vi får overraskende mye for pengene der, jeg blir like overrasket over sluttsummen hver eneste gang. For noen hundrelapper sikrer vi oss varer som vi kan kose oss med i månedsvis! Et eksempel på prisforskjell er på en bunt persille, bredbladet. Hos Coop Extra koster den 25 kroner, i Oslo kjøper jeg den for 10 kr. Valget er enkelt.
Og dagens middag er: linsesuppe av røde linser og ris, tilsatt chilipasta. Nam!
Nå ble jeg nemlig sulten :)
Hva har du i ditt basislager?
søndag 20. januar 2013
Tanker om pensjon
Jeg har en fripolise! :)
En bitteliten en fra 8 års jobbing i studietiden.
På litt over 7000 kroner.
I dag fikk jeg endelig logget meg inn banken hvor denne forvaltes og sett på hvilken risikoprofil den har, og endret litt på den. Satt den over til ekstra offensiv profil.
Nå er ikke jeg så veldig opptatt av pensjon enda, med 37 år igjen til pensjonsalder. Men, det er på tide å sette seg litt inn i sakene, forsøke å forstå seg på dagens system. Men - det er ingen garantier for at pensjonssystemet er det samme om 30-40 år. Det er jo allerede under endring. Så hvordan det ser ut den dagen jeg kanskje kan pensjonere meg er uvisst. Derfor tenker jeg at det kan være lurt å gjøre noen små grep nå, i tilfelle det kan komme til nytte senere i livet.
Selvsagt er det å betale ned boligen, studielånet og å ikke ta andre lån like viktig som å starte sparing. Og det anbefales jo at man kun har boliglån og får det ned mot 50-60% av boligens verdi før man begynner å investere. Men om jeg tar litt hver måned og setter inn i et eller annet (det må jeg se mye nærmere på senere) smart med lang sparehorisont, så vil ikke de egentlig gjøre at nedbetaling tar veldig mye lenger tid. Men det vil gi et godt grunnlag for penger som skal stå å vokse.
Som eksempel - hvis man klarer å få i snitt en årlig avkastning på investeringen på 12% (snitt over mange mange år) så vil mine 7000 kroner i dag ha vokst til 463 000 når jeg er 67. Ikke justert for inflasjon. Får man 10% avkastning ender det på 238 000 kroner. Så det er uansett mye mer enn hva jeg starter med i dag. Og det uten å tilføre en eneste krone til.
Så er det motargumentet mange bruker; Jamen, det er ikke sikkert du lever så lenge. Hvorfor ikke ha det moro for pengene i stedet? Vel, joda. Moro bør man passe på å ha. Men det fine er effekten av å få satt inn litt som kan stå over mange mange år. Slik kan jeg sette inn et ubetydelig lite beløp hver måned (500-1000 kr kanskje?) og heller la pengene jobbe for meg med å vokse. Liten betydning i den daglige økonomien i dagens situasjon, men som kan ha stor betydning hvis jeg nå blir så gammel. Og det håper jeg jo på :)
F.eks: Hvis jeg setter 1000 kroner per måned til pensjonssparing spredd i ulike høy-risiko/høy-avkastning aksjefond (noe som er veien å gå når sparehorisonten er veldig lang mener jeg å ha forstått) og oppnår samme avkastning som nevnt over, 10% som snitt over alle spareårene, så vil det om 30 år utgjøre litt over 2 millioner kroner. Som da vil kunne generere litt inntekter i form av avkastning, i tillegg til at de kan brukes ved behov. Og det koster meg per i dag 3,5% av utbetalt lønn. Det koster meg også noe lenger nedbetalingstid på lån som reduserer den reelle fortjenesten noe. Hovedpoenget er at det er smart å starte tidlig for å få pengene til å formere seg av seg selv over lang tid. Tror jeg.
Eventuelle bruksområder er selvsagt å kunne investere i bolig for utleie som kan generere inntekter i pensjonstilværelsen f.eks. Mulighetene blir helt sikkert mange! Men hvis man ikke er bevisst på å spare penger vil de bare forsvinne ut i intet gjennom årene kan man vel mistenke... Og når mange bekker små lager stor å er det vel best å komme igang med den sparingen om ikke alt for lenge.
En bitteliten en fra 8 års jobbing i studietiden.
På litt over 7000 kroner.
I dag fikk jeg endelig logget meg inn banken hvor denne forvaltes og sett på hvilken risikoprofil den har, og endret litt på den. Satt den over til ekstra offensiv profil.
Nå er ikke jeg så veldig opptatt av pensjon enda, med 37 år igjen til pensjonsalder. Men, det er på tide å sette seg litt inn i sakene, forsøke å forstå seg på dagens system. Men - det er ingen garantier for at pensjonssystemet er det samme om 30-40 år. Det er jo allerede under endring. Så hvordan det ser ut den dagen jeg kanskje kan pensjonere meg er uvisst. Derfor tenker jeg at det kan være lurt å gjøre noen små grep nå, i tilfelle det kan komme til nytte senere i livet.
Selvsagt er det å betale ned boligen, studielånet og å ikke ta andre lån like viktig som å starte sparing. Og det anbefales jo at man kun har boliglån og får det ned mot 50-60% av boligens verdi før man begynner å investere. Men om jeg tar litt hver måned og setter inn i et eller annet (det må jeg se mye nærmere på senere) smart med lang sparehorisont, så vil ikke de egentlig gjøre at nedbetaling tar veldig mye lenger tid. Men det vil gi et godt grunnlag for penger som skal stå å vokse.
Som eksempel - hvis man klarer å få i snitt en årlig avkastning på investeringen på 12% (snitt over mange mange år) så vil mine 7000 kroner i dag ha vokst til 463 000 når jeg er 67. Ikke justert for inflasjon. Får man 10% avkastning ender det på 238 000 kroner. Så det er uansett mye mer enn hva jeg starter med i dag. Og det uten å tilføre en eneste krone til.
Så er det motargumentet mange bruker; Jamen, det er ikke sikkert du lever så lenge. Hvorfor ikke ha det moro for pengene i stedet? Vel, joda. Moro bør man passe på å ha. Men det fine er effekten av å få satt inn litt som kan stå over mange mange år. Slik kan jeg sette inn et ubetydelig lite beløp hver måned (500-1000 kr kanskje?) og heller la pengene jobbe for meg med å vokse. Liten betydning i den daglige økonomien i dagens situasjon, men som kan ha stor betydning hvis jeg nå blir så gammel. Og det håper jeg jo på :)
F.eks: Hvis jeg setter 1000 kroner per måned til pensjonssparing spredd i ulike høy-risiko/høy-avkastning aksjefond (noe som er veien å gå når sparehorisonten er veldig lang mener jeg å ha forstått) og oppnår samme avkastning som nevnt over, 10% som snitt over alle spareårene, så vil det om 30 år utgjøre litt over 2 millioner kroner. Som da vil kunne generere litt inntekter i form av avkastning, i tillegg til at de kan brukes ved behov. Og det koster meg per i dag 3,5% av utbetalt lønn. Det koster meg også noe lenger nedbetalingstid på lån som reduserer den reelle fortjenesten noe. Hovedpoenget er at det er smart å starte tidlig for å få pengene til å formere seg av seg selv over lang tid. Tror jeg.
Eventuelle bruksområder er selvsagt å kunne investere i bolig for utleie som kan generere inntekter i pensjonstilværelsen f.eks. Mulighetene blir helt sikkert mange! Men hvis man ikke er bevisst på å spare penger vil de bare forsvinne ut i intet gjennom årene kan man vel mistenke... Og når mange bekker små lager stor å er det vel best å komme igang med den sparingen om ikke alt for lenge.
torsdag 17. januar 2013
Oppsummert dagligvarehandel 2012
Da er regnskapet for bruk av felleskontopenger for 2012 klart.
Hos oss har vi løst betaling av felles utgifter ved å lage oss to felles kontoer, en for regninger og en for mat- og dagligvarehandel. Sistnevnte konto er det knyttet et kort til som vi bruker til innkjøp av mat, husholdningsprodukter, bensin og annet felles. På kontoen setter vi inn 2500 kroner hver i måneden, dvs totalt 5000 kroner å bruke. Disse pengene fører jeg regnskap over, fordi det er moro å se hvordan pengene blir brukt! I utgangspunktet tenkte jeg bare gjøre det for 2012, men tror allikevel at jeg fortsetter i 2013 også.
Da kan jeg jo vise frem resultatet for bruk av felleskontopenger i 2012:
Det er ingen tvil om at forbruket varierer fra måned til måned. Noen måneder mer enn 5000, andre måneder mindre. Dette skyldes til en viss grad når vi handler i Sverige, da storhandling i Sverige koster endel, men gjerne følges av uker med lavt forbruk siden vi da har mye på lager. Noen ganger skjer Sverigeturene f.eks når jeg får lønn og setter inn penger på felleskontoen rundt 27. i måneden. Så da blir det stor utgift registrert den måneden, mens følgende måned blir billigere. Og det stemmer godt med grafen, da vi hadde storhandling i Sverige både i slutten av juli og i slutten av september.
Desember ble ikke overraskende årets dyreste måned. Det skyldes både en liten sverigetur, tradisjonelt pinnekjøttlag for familien og at spesielt bruk til kategorien hus/hjem økte betydelig...Vi snakker nok juleblomster, juletre, juletrepynt osv.
Regnet i snitt per måned ender det på: 4988,89 kr.
Det vil si at vi tilsammen bruker akkurat det vi har satt av. Og det er jo bra! Noen småting har nok sneket seg unna regnskapsfører, men det er ikke mye. Regnskapsfører er nemlig har nemlig nazi-kontroll på kvitteringer!
Ut i fra denne fordelingen ser vi at 47,5% ble brukt til mat. Som mat regnes da alt som spises og drikkes, minus godis og brus som har egne kategorier. Av 5000 hver måned betyr det at 2375 kroner går til mat. For to personer høres det ganske normalt ut tror jeg. Nest mest går faktisk til hjem/interiør. Hvems skyld er det mon tro?? (*skyldig*) Men første år i ny leilighet så har det vært noe småtteri vi har hatt lyst på og kjøpt inn også. På tredjeplass kommer bilen, i hovedsak bensinutgifter. Og en og annen kanne med spyleveske og sånn. I snitt 430 kr til bilen. Ikke medregnet årsvagift, forsikring, vedlikehold, da vi har løst det på en annen måte (fordi det kun er sambo som eier bilen). Godis kommer inn på fjerde plass... og resten fordeler seg på andre kategorier.
Noen tall til ettertanke:
Brukt på godis i 2012: 4129 kroner
Brukt på brus i 2012: 2577 kroner
Brukt på cafe/restaurant i 2012: 2994 kroner
Vi har brukt 9700 kroner på luksusvarer vi helt sikkert kunne klart oss uten.
Det er bare såvidt mindre enn hva vi betalte for ferieturen vår til Santorini i sommer...
Sånn for å sette det i perspektiv.
Men - kos i hverdagen er like viktig som ferie, så det blir nesten som å fordele en ferieuke ut over året. Det er kanskje bare bra :)
Og sist og minst, men allikevel irriterende mye: bæreposer for 154 kroner.
Har nå gått over til handlenett!
Ikke overraskende handles det mest hos Coop, Eurocash og Rema 1000. Og hos Coop er 90% hos Coop Extra, og noe hos Mega. Rema 1000 og Coop Extra er våre nærmeste butikker, vi har Coop medlemskort, og handler derfor oftest hos disse to. Butikkene ligger nesten ved sidenav hverandre, det er derfor enkelt å kjøpe det vi vet er billigst hos Rema 1000 der, mens vi setter stor pris på Coop Extras gode utvalg til gode priser. Eurocash ligger et godt steinkast unna, men holder basislagrene fulle. Kjøttdeig og kylling går det mye av i heimen. Av andre butikker bruker vi mest hos ulike innvandrerbutikker. En favoritt på Grønland i Oslo har mye godt å by på til en billig penge! Og siden jeg jobber i nærheten kan jeg ta meg av handlingen der. Der finner vi alt det lille ekstra vi trenger for å lage god og spennende mat!
Oppsummert:
Totalt har vi da brukt opp alle de 60 000 vi satt inn til felles handling i fjor.
På en måte er det mye på to personer, så her lider vi absolutt ingen nød. Vi spiser sunt og godt og koser oss mye. Jeg synes vi får veldig mye for pengene vi har satt av, det er jo noe av hovedpoenget. Å få mest mulig at det vil il for pengene. Vi ser ingen umiddelbare behov for endringer og fortsetter som vi har gjort også inn i 2013.
Sammenliknet med Sifo:
Sifos referansebudsjett er greit å sammenlikne med, da det gir et hint om hva som er "normalt" eller fornuftig om du vil. Det er viktig å påpeke at Sifos budsjett ikke er noe sparebudsjett, men et normalforbruksbudsjett. Så det er absolutt mulig og noen ganger nødvendig å legge seg litt under satsene Sifo anbefaler. For å få mer penger til nedbetaling/sparing f.eks.
Jeg ser at iflg Sifo burde vi ligge på rundt 5200 kr pr mnd til mat/drikke og andre husholdningsutgifter. Vi bruker jo 5000 som da også inkluderer bensin til bilen. Så, en 500-600 kr under Sifos budsjett. Og vi lever godt synes jeg!! Føler absolutt ikke at vi er på sparebluss i husholdningen, selv om jeg er det på resten av mine egne penger. Må vel si jeg er fornøyd med det :)
Hos oss har vi løst betaling av felles utgifter ved å lage oss to felles kontoer, en for regninger og en for mat- og dagligvarehandel. Sistnevnte konto er det knyttet et kort til som vi bruker til innkjøp av mat, husholdningsprodukter, bensin og annet felles. På kontoen setter vi inn 2500 kroner hver i måneden, dvs totalt 5000 kroner å bruke. Disse pengene fører jeg regnskap over, fordi det er moro å se hvordan pengene blir brukt! I utgangspunktet tenkte jeg bare gjøre det for 2012, men tror allikevel at jeg fortsetter i 2013 også.
Da kan jeg jo vise frem resultatet for bruk av felleskontopenger i 2012:
 |
| Totalforbruk per måned i 2012. |
Desember ble ikke overraskende årets dyreste måned. Det skyldes både en liten sverigetur, tradisjonelt pinnekjøttlag for familien og at spesielt bruk til kategorien hus/hjem økte betydelig...Vi snakker nok juleblomster, juletre, juletrepynt osv.
Regnet i snitt per måned ender det på: 4988,89 kr.
Det vil si at vi tilsammen bruker akkurat det vi har satt av. Og det er jo bra! Noen småting har nok sneket seg unna regnskapsfører, men det er ikke mye. Regnskapsfører er nemlig har nemlig nazi-kontroll på kvitteringer!
Fordeling på kategorier:
Ut i fra denne fordelingen ser vi at 47,5% ble brukt til mat. Som mat regnes da alt som spises og drikkes, minus godis og brus som har egne kategorier. Av 5000 hver måned betyr det at 2375 kroner går til mat. For to personer høres det ganske normalt ut tror jeg. Nest mest går faktisk til hjem/interiør. Hvems skyld er det mon tro?? (*skyldig*) Men første år i ny leilighet så har det vært noe småtteri vi har hatt lyst på og kjøpt inn også. På tredjeplass kommer bilen, i hovedsak bensinutgifter. Og en og annen kanne med spyleveske og sånn. I snitt 430 kr til bilen. Ikke medregnet årsvagift, forsikring, vedlikehold, da vi har løst det på en annen måte (fordi det kun er sambo som eier bilen). Godis kommer inn på fjerde plass... og resten fordeler seg på andre kategorier.
Noen tall til ettertanke:
Brukt på godis i 2012: 4129 kroner
Brukt på brus i 2012: 2577 kroner
Brukt på cafe/restaurant i 2012: 2994 kroner
Vi har brukt 9700 kroner på luksusvarer vi helt sikkert kunne klart oss uten.
Det er bare såvidt mindre enn hva vi betalte for ferieturen vår til Santorini i sommer...
Sånn for å sette det i perspektiv.
Men - kos i hverdagen er like viktig som ferie, så det blir nesten som å fordele en ferieuke ut over året. Det er kanskje bare bra :)
Og sist og minst, men allikevel irriterende mye: bæreposer for 154 kroner.
Har nå gått over til handlenett!
Fordeling mellom butikker:
Ikke overraskende handles det mest hos Coop, Eurocash og Rema 1000. Og hos Coop er 90% hos Coop Extra, og noe hos Mega. Rema 1000 og Coop Extra er våre nærmeste butikker, vi har Coop medlemskort, og handler derfor oftest hos disse to. Butikkene ligger nesten ved sidenav hverandre, det er derfor enkelt å kjøpe det vi vet er billigst hos Rema 1000 der, mens vi setter stor pris på Coop Extras gode utvalg til gode priser. Eurocash ligger et godt steinkast unna, men holder basislagrene fulle. Kjøttdeig og kylling går det mye av i heimen. Av andre butikker bruker vi mest hos ulike innvandrerbutikker. En favoritt på Grønland i Oslo har mye godt å by på til en billig penge! Og siden jeg jobber i nærheten kan jeg ta meg av handlingen der. Der finner vi alt det lille ekstra vi trenger for å lage god og spennende mat!
Oppsummert:
Totalt har vi da brukt opp alle de 60 000 vi satt inn til felles handling i fjor.
På en måte er det mye på to personer, så her lider vi absolutt ingen nød. Vi spiser sunt og godt og koser oss mye. Jeg synes vi får veldig mye for pengene vi har satt av, det er jo noe av hovedpoenget. Å få mest mulig at det vil il for pengene. Vi ser ingen umiddelbare behov for endringer og fortsetter som vi har gjort også inn i 2013.
Sammenliknet med Sifo:
Sifos referansebudsjett er greit å sammenlikne med, da det gir et hint om hva som er "normalt" eller fornuftig om du vil. Det er viktig å påpeke at Sifos budsjett ikke er noe sparebudsjett, men et normalforbruksbudsjett. Så det er absolutt mulig og noen ganger nødvendig å legge seg litt under satsene Sifo anbefaler. For å få mer penger til nedbetaling/sparing f.eks.
Jeg ser at iflg Sifo burde vi ligge på rundt 5200 kr pr mnd til mat/drikke og andre husholdningsutgifter. Vi bruker jo 5000 som da også inkluderer bensin til bilen. Så, en 500-600 kr under Sifos budsjett. Og vi lever godt synes jeg!! Føler absolutt ikke at vi er på sparebluss i husholdningen, selv om jeg er det på resten av mine egne penger. Må vel si jeg er fornøyd med det :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)