- Så hvorfor er det dumt å ha gjeld? Du mister friheten over dine egne penger. Det heter gjeldsslave av en grunn. Du mister både kontrollen over inntekten din, samt friheten til å ta valgene du kanskje ønsker. Sett at du ønsker å pensjonere deg tidlig, eller f.eks jobbe redusert når du har barn. Mange mister mulighetene fordi de "ikke har råd" fordi de stadig gir pengene sine til banken. Det er DUMT.
- Det er dyrt. Alt du betaler i renter og omkostninger er penger som du ellers kunne investert i noe annet, dermed blir det enda dyrere. Med det mener jeg at en tusenlapp i renter og omkostninger er ikke bare et tusen kroner tapt, men kanskje egentlig 7000 kroner! Dette fordi du kunne investert de 1000 i et fond over si 30 år og fått en avkastning på si 7%. Dette gjelder for hver krone du gir fra deg til bankene i renter og gebyrer. Det er DUMT.
"Men - hva med skattefradraget? Det lønner seg jo å ha gjeld for å betale mindre i skatt!"
Dette er en av de tåpeligste uttalelsene og kommer bare fra folk som ikke kan matte og aldri har hørt om en kalkulator. For det er rett og slett FEIL. Ja, du får fradrag på 28% av renter du har betalt. Det betyr at du for hver 100 lapp i renter får 28 kroner tilbake. Dermed HAR DU BETALT 72 kroner!!! Det er DUMT!!! Kom ikke her å påstå at det er lønnsomt å ha gjeld. Betaler du renter - gir du bort pengene dine til banken, så enkelt. Hvorfor er nordmenn så glade i å sponse bankene, det forstår jeg ikke.
Dave skriver litt om dette her: http://www.daveramsey.com/article/the-truth-about-debt/
Nei, med unntak av boliglån er gjeld dumt.
Og hva med disse fine "Kjøp nå - betalt om 3 måneder" finansieringene?
Vel - for det første så er sannsynligheten for at du betaler hele om 3 måneder nesten lik null. De som har råd til produktet betaler der og da. De som ikke har råd nå, har heller ikke råd om 3 måneder. Hvorfor tror du "alle" tilbyr finansiering? De hadde ikke gjort det hvis ikke de tjente penger på det. For det andre er dette gjerne lånene med høyest rente. "Jamen, det står jo rentefritt!". Ja, i de tre månedene er det rentefritt, mot et "lite" oppstartsgebyr (og plutselig var det ikke gratis allikevel), men når du sjokkert får regningen tre måneder senere innser at du selvsagt ikke har råd til den da heller, så må du velge nedbetaling, og DA kommer rentene! Og de er gjerne høye, en 20-30% er ikke uvanlig. Så hva vil det si? Jo, si en tv til 10.000 du kjøpte selv om du ikke hadde pengene til den. Første måned påløper det da 200-300 kroner i renter, samt gjerne et fakturagebyr på kanskje 50 kroner. Du velger selvsagt lang nedbetalingstid for å få minst mulig å betale hver måned, fordi du ikke har penger. Så betaler du kanskje en 300-400 kroner. Og bare ca 100 kroner av dette er betaling på selve tv'en!!! Da vil det ta deg årevis å betale ned, banken vil ha tjent tusenvis på deg og du sitter igjen med en tv du har betalt nesten dobbelt pris for som du synes er "gammel" etter et år. DUMT?! Ja. Tips: Ikke kjøp på finansiering - har du ikke pengene tilgjengelig har du ikke råd!
Men hva med studielån da - det MÅ vi jo ha?!
Nei, det må vi faktisk ikke. Utdanning kan du få gratis i Norge - det er et stort privilegium. Så hvorfor fortsetter vi å gjøre det så dyrt for oss selv? Antagelig nettopp fordi alle tror at man "MÅ ha studielån". Jeg har masser av det selv, for jeg trodde også at man måtte ha det og ikke minst får man også høre at "det er jo det gunstigste lånet man kan ha". Det er som at Grandiosa har fått nøkkelhullmerke. Det er det sunneste alternativet i en gruppe matvarer som uansett ikke er bra for deg. Studielån er et av de gunstigste lånene ja, men det er ikke det smarteste du gjør av den grunn! Så hva kan man gjøre? Jo - bo billig i kollektiv og på billige slitte hybler hvor du deler kjøkken og bad med 8 andre. Da kan du bo for under 2000 per måned. Bruk så studietiden på faktisk å studere, ikke drikke øl. Innse at du er student og fattig, lev så billig som mulig, firstprice er bra nok. Del på matlaging i kollektivet. Å sitte på lesesalen er billig, fyll vann fra springen. Og på fritiden da? Jo - her er cluet - da JOBBER du. En ekstrajobb ved siden av si 2 kvelder i uka og annenhver lørdag gir deg antagelig bedre utbetalt enn lånekassen. Det gjorde hvertfall min butikkjobb. I tillegg er det supert å få en eller annen arbeidserfaring på CV'en allerede da. Bor du billig, spiser som en student, og bruker tiden på studier og jobb kan du faktisk klare en god utdanning uten lån. Du får mye nyttig arbeidserfaring, du blir ekspert på å få hverdagen til å gå opp og mye å skryte av til dine første jobbintervjuer. Da har du mulighet til å gå ut i godt lønnet arbeid uten en krone i lån - og millionærstatusen er bare noen øyeblikk frem i tid. Det ville JEG gjort kunne jeg startet på studietiden om igjen. Hvilket grunnlag å starte livet med!
For de heldige:
Er man eller har man snille og økonomisk godt stilte foreldre/besteforeldre kan det være fint å huske at man kan gi studiestøtte til alle studierelaterte "regulære levekostnader" uten å måtte betale arveavgift. Slik kan poden f.eks spare alt/deler av det han tjener til sin første bolig. Tjener han like godt som støtte fra lånekassen, si 6500 kr utbetalt hver måned, kan han spare inntil 390.000 i løpet av 5 års utdannelse. Det begynner å likne en egenkapital. Bare tenk hva han kan spare når han da går ut i jobb uten å betale ned på studielån?! Egen bolig er da svært oppnåelig, selv i dagens "umulige" boligmarked. Det vil også gi et fornuftig forhold til penger ved at han selv må tjene og spare til egen bolig. Alt for mange"bare gir" eller enda verre, kausjonerer.
Kilde: http://www.dinepenger.no/regler/ikke-arveavgift-paa-studiestoette/127698
Imot gjeld - for boliglån?
Ja, jeg ser det vanskelig å komme unna boliglån i Norge. Å spare opp hele beløpet til boliger på kanskje flere millioner lar seg knapt gjøre i løpet av et liv hvis man skal leie i tillegg. Så boliglån skal jeg kanskje si meg enig i at vi kanskje må ha. Fordelen er selvsagt at du har investert pengene i noe som historisk sett antagelig vil lønne seg. Det viktige er å ikke fullfinansiere, da blir man svært sårbar for svingninger i boligpriser og risikoen ved investeringen blir for stor. Jeg synes den nye 15% regelen er på sin plass. Klarer man ikke det har man ikke råd til å kjøpe, det blir for risky. Og jeg vil heller ikke være komfortabel med boliglånet mitt før det er nede i minst 75% av boligens verdi, og noen mener til og med at man bør komme seg innenfor 60%. Da eier du sannsynligvis alltid noe som er mer verdt enn du skylder, noe som gir deg frihet og ro fordi du ved å selge kan realisere verdiene dine ved behov.
Dette skulle egentlig blitt et innlegg om hvordan å betale ned gjeld mest mulig effektivt, men jeg føler det er viktig å forklare HVORFOR det lønner seg å bli gjeldsfri og hvor feil oppfatning mange har av avhengighet av lån. Oppsummert handler det om frihet til å velge, frihet til å styre inntekten din selv og muligheten til å investere penger du ellers ville gitt til banken.
Debt is dumb, cash is king and a payed off home mortage is the status symbol of choice ;)
(Dave Ramsey)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettEr ikke enig i at man skal fullfinansiere seg selv som student, uten støtte fra lånekassen. For det første, man får omgjort en god del av lånet til stipend hvis man står. Dette er gratis penger. For det andre, når man studerer bør man bruke mest mulig tid på å studere. Til og med med fullt lån/stipend er det folk som er nødt til å jobbe for å få økonomien til å gå rundt, og det går definitivt utover resultatene man får som student.
SvarSlettEn annen ting, du glemte å ta hensyn til inflasjon. Det er ikke bare rentefradrag som spiser opp av lånekostnaden, du må også ta hensyn til inflasjon, som vanligvis har ligget på 2% og opp per år. Så gode lån, som f.eks studielån er i praksis gratis.
Boliglån er såklart helt nødvendig. Å betale bolig med egne midler er håpløst. Den tiden du bruker på å spare opp disse pengene vil inflasjon på dine egne sparepenger, og prisvekst på boliger antakelig gjøre at du aldri kommer til det beløpet du trenger for drømmeboligen. Men dette er du inne på selv, så ingen kritikk her.
Til en viss grad er det lurt å ta opp mer boliglån enn du kanskje ideelt sett skulle ønske, fordi jo større verdi boligen (innenfor normale grenser) jo større potensiale er det for verdivekst. Dette stemmer ikke for de aller dyreste boligene, men verdiøkningen man kan forvente for en tre-roms leilighet i Oslo-sentrum til 3,5 millioner, og et hus i finnmark til 1,3 er antakelig ganske mye større. Og da kan det, indirekte, lønne seg å ta opp mer lån for å få råd til en slik attraktiv bolig, fordi prisveksten på bolig har historisk vist seg å være langt over lånerenten over tid.
Kredittkortgjeld, billån og forbrukslån er helt klart lite økonomiske. Men boliglån og studielån er helt nødvendige for de fleste, og koster i praksis ingenting.
Det som skrives om studielån her, er rett og slett økonomisk idioti. Mulig det hadde noe for seg på det tidspunktet det ble skrevet, men det har det ikke i dag.
SvarSlettSom en annen anonym bruker påpeker over her - klarer du å bestå, så slettes 40% av den totale gjelden du har tatt opp i det du er ferdig å studere, gitt at du tar en grad og fullfører denne. For det andre, så er studielånet rentefritt under perioden du mottar støtte. Dette betyr at gjelden ikke koster deg fem øre under selve studieperioden, igjen forutsatt at du klarer å fullføre på normert tid, og mottar støtte fra Lånekassen under hele perioden.
Klarer man å sette til side penger under studiene, f.eks ved en ekstrajobb, så er det vel og bra. Men ta opp så maksimalt lån + stipend. Det er dessuten ingen motsetning i mellom det å leve økonomisk sparsommelig, det å ha en ekstrajobb, og det å ta opp studielån.
Om du har god nok råd, så sett hele lånet inn i aksjefond, og betal ned rubbel og bit det øyeblikket rentene begynner å løpe, eller enda bedre, slik rentene er i dag, bruk det som egenkapital til din første bolig. Å ha gjeld i form av boliglån er kanskje ugunstig, men hver gang du betaler renter og avdrag går i hvert fall avdragsdelen rett inn på "din egen konto". Å være i leiemarkedet, derimot, innebærer å sette fyr på pengene hver gang husleien betales. En bør vel derfor strebe etter å komme inn på boligmarkedet så fort som overhodet mulig etter endt utdannelse. Om studielånet kan brukes til dette, så er det bare enda et argument for å ta opp så mye studielån som mulig.
Da har du i tillegg fått 40% av pengene gratis ved endt utdannelse. Å få et sekssifret beløp gratis av staten lønner seg uansett hvordan du måtte vri og vende på det.
Så lenge rentene er 0% under perioden du mottar støtte, så er det egentlig ikke noe å lure på. Et gratis lån er et gratis lån, og vil alltid lønne seg, så lenge du klarer å få en postiiv avkastning på pengene.
Det er noen interessante betraktninger på denne siden, men motstanden mot gjeld virker nesten religiøs og dogmatisk. Studielånet er en ekstremt gunstig økonomisk ordning og kan nesten kalles en gavepakke fra staten. Å ikke benytte seg av denne ordningen er ikke økonomisk rasjonelt.