søndag 27. mai 2012

Veien ut av luksusfellen - del 3 - Bufferkonto!

Etter å ha fått oversikt over økonomien, gjelden, utgifter og inntekter, samt satt opp et budsjett, er det på tide å starte selve jobben med å skape sin egen fremtid.

Dette gjøres enklest små skritt av gangen, det er dumt å gape over mer enn man kan tygge. Da mister man fort motivasjonen. Etter å ha kuttet utgifter har du forhåpentligvis frigjort endel penger du nå lengter etter å betale ned på gjeld umiddelbart, fordi du nå burde være giret på å komme i gang! Men det er et viktig steg før du tar fatt på gjelden, nemlig å bygge opp en bufferkonto.

En bufferkonto skal inneholde penger "til en regnværsdag". De skal være backup, urørte midler som du kun skal bruke i krisesituasjoner og faktisk uventede utgifter. Utgiftene som ikke ligger i budsjettet hverken som periodiske utgifter eller månedlige. For eksempel når en tann plutselig sprekker og du må til tannlegen, når kjøleskapet ryker (uforutsett, tja, er det gammel må det vel skje tilslutt), din mor i en annen landsdel blir syk og du må fly hjem raskt osv. Virkelig krisesituasjoner der du ellers hadde vært nødt til å ta opp gjeld. Men kredittkort skal du ikke bruke mer, så den sikkerheten forsvinner i det du klipper kortet. Derfor MÅ du ha en bufferkonto på plass før du betaler ned gjeld eller gjør noe annet med pengene dine. Slik at du slipper å ta opp ny gjeld NÅR noe skjer. For en ting er sikkert, det kommer til å regne! Da er det godt med paraply!

Det er anbefalt mange steder at man først lager en liten bufferkonto på 10.000 kroner. Det holder til en til to småkriser samtidig, for du skal vedde på at vaskemaskinen ryker dagen etter du har erstattet kjøleskapet! Så ditt første mål er 10.000 kroner på konto. Den bør gjerne stå i en annen bank enn dagligbanken din, slik at det er tungvint å overføre fra den. Slik at du får en natt til å vurdere krisenivået. Er dette virkelig en krise?? Må jeg bruke av pengene??

Inntil du har bufferen på plass betaler du kun minimum på all gjeld.

Bufferen skal alltid være førsteprioritet. Den har høyere prioritet enn gjelda! Så må du bruke av bufferen er det tilbake til start, minimum på gjeldsbetaling mens du igjen bygger opp bufferen.

Har du noe du kan selge? Det var slik jeg fikk på plass mine første 10.000 kroner. Jeg solgte bilen min! Jo raskere du får dette på plass jo raskere kan du starte å betale ned på gjeld.


2 kommentarer:

  1. Dave Ramsey anbefaler 1000$ som oppstartsbuffer, noe tilsvarende 5-6000 NOK. Anbefaler du 10000 pga norske priser? Denne skal være større etter snøballmetoden har rast over kreditt og andre lån utenom boliglån mener du? Eller maks 10.000 uansett?

    Fin blogg!

    SvarSlett
  2. Nei, etter snøballen har frest over bør man øke bufferen til minst 3 månedslønner synes jeg.

    Jeg personlig synes 5-6000 er litt lite å ha i buffer, kriser kommer ikke alltid alene, og da synes jeg den kan bli vel fort tom. Samtidig er 10.000 en rund fin symbolsk sum som det rett og slett føles godt å si at man har.

    Men beløpet i buffer er selvsagt noe man velger selv, det viktigste er å ha nok til å ikke ta opp lån når ting ryker og andre ting skjer i tiden da du fokuserer på å betale ned gjeld.

    Man kan jo også tilpasse litt ut i fra hvilke utgifter som kan oppstå. Er man f.eks student uten bil med leieleilighet hvor huseier betaler f.eks hvitevarer som ryker, reparasjoner osv, så kan man nok klare seg med mindre, kanskje 5000,- for eksempel. Da skal de mye til før utgiftene blir veldig høye.

    Her kan det også være forskjell på menn og kvinner. Vi kvinner liker følelsen av å ha endel i backup veldig godt, mens endel menn kanskje trives best med å regne ut et minimum behov for buffer og klare seg med det.

    Takk :)

    SvarSlett

Kommentarer modereres pga veldig mye spam og reklame.