onsdag 6. november 2013

Bryllupsinvitasjoner - hva som gikk galt

Da har jeg kommet meg gjennom en danskebåt tur, og brukt bare halvparten av tusenlappen jeg hadde satt av på konto. Det er finfint. Sparer resten til Warszawaturen om to uker.

For å følge opp forrige innlegg, med bryllupsbudsjettet, så må jeg jo fortelle hva som gikk galt med planen min om rimelige invitasjoner!

Jeg hadde nemlig ikke tenkt å bli en av disse gale damene som etter å ha gått bananas på hobbybutikken sitter i timesvis og scrapper sammen flotte invitasjoner mer millimeterpresisjon. Virkelig så sto det for meg som et mareritt å skulle finne tålmodighet til noe sånt. Derfor hadde jeg heller ikke budsjettert for dette, men lagt en finurlig plan om å lage et pent design, printe ut på fotopapir vi allerede har, og stappe i helt vanlige konvolutter. 

Altså, jeg designet fint, fin tekst, godt resultat. Fornøyd. Alle vet at invitasjonene bare blir kastet tilslutt uansett, så hvorfor bruke masse tid og penger på de? Det er jo innholdet, den faktiske invitasjonen, som betyr noe. Men så gjorde jeg tabben og la konvolutter i handlekurven da vi handlet hos Rema1000.... Konvolutt er konvolutt? Men så kom det en kommentar fra min bedre halvdel om at det var i overkant gjerrig å sende invitasjoner i tynne konvolutter fra Rema 1000. Og da klikket det tydeligvis i mitt "enten-eller"-hode. Det to følgende nettene brukte jeg på å designe invitasjoner i halvvåken tilstand, samt å bla iherdig i Panduro-katalogen. Fristen var allerede satt i mitt hode: invitasjonene skulle bli ferdige den uka, samme hva! 

Resultat: To timer shopping i hobbybutikken en fredag kveld. Lørdag, noen ting jeg hadde glemt, ny runde i hobbybutikker, og resten av lørdag og halve søndag: klipp og lim med millimeterpresisjon. Fristen ble nådd, og de hjemmelagede invitasjonene på svindyrt papir i tykke fancye konvolutter, ble sendt mandag morgen. Og da var vi 1760 kr fattigere, totalt sett, inkl porto. Og jeg skulle gjerne sagt at dette var 100 invitasjoner, men nei, det var bare 12. Og litt materiale til overs vel og merke.

Så sånn kan det gå.
Det holdt med en kommentar om at planen min ikke var god nok. Jeg tror ikke sambo hadde noe clue om hva disse fancye sakene han så for seg faktisk kostet, og ei heller hvor mye jobb det tok å sette det hele sammen. Men det skal sies, han jobbet som en helt, klipte og limte og sto på sammen med meg. Har en liten følelse av at han kanskje skjønte at dette i allefall delvis var hans skyld.

Resultatet ble jo veldig bra synes vi, det skal sies, så han skal ha æren for det også forsåvidt.
Gjort er gjort og limt er limt.

Og hvis det gikk såpass galt med invitasjonene - gjett hvordan det har gått hos gullsmeden? Hahaha, gaaalt! Det er virkelig ikke gull alt som glitrer, det finnes nemlig noe som heter diamanter også...! *Blendet*


Resultat bryllupsinvitasjon.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar