mandag 2. juli 2012

Unngå pengekrangel

En undersøkelse utført av InFact for VG viser at halvparten av norske par krangler om økonomien (Slik unngår familien pengekrangel). Det er ingen tvil om at anstrengt økonomi hos en eller begge i et forhold kan påvirke forholdet negativt dersom kommunikasjonen uteblir. Samtidig kan det å ta tak i økonomiske problemer sammen og danne en felles økonomisk plattform skape en fellesskapsfølelse som gir positive ringvikrninger også til andre deler av forholdet.


Det finnes mange varianter av hvordan privatøkonomien er fordelt rundt i norske husholdninger, alt fra fullstendig felles økonomi, til fullstendig delt og "hver for seg" økonomi, og alle variantene vil jeg anta forekommer enten man er gift, samboende eller kjærester. Fullstendig felles økonomi vil jeg tro er vanligst blant gifte par, men jeg kjenner også til samboerpar som har valgt den løsningen. Fullstendig felles økonomi betyr at begges lønningen går inn på en felles konto, hvor alle regninger og utgifter deretter trekkes fra. Alt inn er felles, og alt ut er felles. Fullstendig delt vil da være det motsatte, hvor hver av partene kun har sine egne kontoer, og tar seg av sine egne utgifter, samt en avtalt andel av felles utgifter. 


Vår løsning
Hos oss har vi en kombinasjonsløsning, hvor noe er delt og noe er felles. Dette er en løsning vi synes fungerer veldig bra for oss. Vi får hver våre lønninger inn på våre respektive lønningskontoer, og har hver våres regningskontoer som tar seg av personlige regninger og utgifter. I tillegg har vi opprettet tre felles kontoer i nettbanken, det vil si kontoer hvor den ene står som eier av kontoen mens den andre disponerer den. Fordelen med disponeringen er at begge får kontoene opp i nettbanken og har full kontroll på saldo, innskudd og uttak. Vi har en felles feriesparingskonto, en felles regningskonto og en felleskonto for mat og andre felles forbruksbehov. På sistnevnte konto har vi tilknyttet et kort. 

Hvorfor bare ett kort, når vi enkelt kunne hatt et hver? Vel, det koster 250 kr per år i avgift for å ha kortet, så å ha to blir dobbelt så dyrt. I tillegg brukes det kortet nesten utelukkende når vi ukeshandler sammen. Og av sikkerhetsmessige årsaker er kortet trygt plassert hos sambo ;) Skulle jeg ha behov for å handle noe uten at jeg har kortet, kan jeg legge ut og enkelt overføre tilbake pengene i nettbanken i etterkant. Fordelen med det er at jeg da selvsagt må informere sambo om hva jeg har kjøpt og hvorfor jeg da må overføre tilbake pengene. Gjør det vanskeligere for meg å "bare låne" litt penger fra kontoen, da jeg føler at jeg må fortelle han om kjøpene. Av rent samvittighetsmessige årsaker.

Vi har i fellesskap regnet ut hvor mye hver av oss skal betale i felles utgifter hver måned, dette er enkelt delt 50/50. Felles utgifter inkluderer: Boliglån, husleie/felleskostnader, internett, strøm samt et ekstra avdrag på boliglånet. Per i dag utgjør dette 6200 kroner per person per måned, som vi har satt som fast trekk til felles regningskonto når vi får lønn. Vi har lagt alle av overnevnte utgifter som autotrekk fra regningskontoen, og slipper dermed å tenke spesielt mye på disse regningene. 

Når det gjelder strøm diskuterte vi en god stund før vi kom frem til hvor mye vi skulle sette av hver måned. Min kjære stemte for å overføre faktisk beløp når det var kjent, mens jeg stemte for å overføre årets maksimumsbeløp inn på kontoen hver måned, for slik å dekke opp de kalde vintermånedene ved å sette inn for mye i sommerhalvåret. Tilslutt så han fordelen med dette. Jeg fører oversikt over strømforbruk og kostnader, slik at vi til en hver tid vet hvor mye "overskudd" vi har til strømregninger. Så må vi eventuelt korrigere hvis kommende vinter blir betydelig kaldere enn vårt beløp har tatt høyde for hittil.

I tillegg til fast trekk til felles regningskonto overfører hver av oss 2500 kroner til felles forbrukskonto når vi har fått lønn. Disse pengene brukes til mat, bensin, husholdningsartikler, cafe/restaurantbesøk eller andre felles utgifter. Posten er relativt stor, 5000 kr per mnd for to personer, så vi lider ingen nød, men siden den skal omfatte så mye blir vi absolutt nødt til å prioritere. En lengre biltur medfører f.eks mindre penger til andre ting.

Til felles feriesparing setter vi inn kr 1000,- totalt hver måned. Også dette på autotrekk på lønningsdagen.

Det beste av alt med vår felles delte økonomi er at vi kommuniserer veldig godt om pengebruk! Det er utrolig viktig både for økonomien og for forholdet å være på samme bølgelengde når det gjelder økonomi. Vi har innsyn i hverandres budsjetter (mitt 13 faners regneark, hans en gul post-it lapp, hihi) og vet både hva den andre tjener og hva som er av utgifter. Vi har også begynt å sette felles mål for fremtiden, og selv om vi ikke nødvendigvis jobber mot de samme delmålene hele veien, så har vi en felles forståelse av hvorfor vi gjør det vi gjør og hvor vi vil. Vi drar definitivt i samme retning selv om vi holder i hvert vårt tau. Så, mens jeg jobber med å få bort det siste rentefrie lånet, og deretter å bygge opp en stor bufferkonto, så jobber min bedre halvdel med sine mål. Så møtes vi og samler kreftene rundt denne tiden neste år, for da å angripe boliglånet med full styrke samlet. Det gir mye styrke og motivasjon at min partner også er engasjert i å skape en trygg økonomisk fremtid! Og for å ha det sagt - vi har aldri kranglet om penger - bank i bordet. 

Økonomisk utgangspunkt
Vi har fordelen av å stille med et nokså likt utgangspunkt, selv om det skiller litt på lønningene så skiller det også ganske mye på gjeld. Jeg tjener mest, men har også mye mer studielån og derfor en god del høyere personlige utgifter. I tillegg pendler jeg jo langt og betaler en god del for det. Så de disponible midlene til nedbetaling/sparing vi har igjen hver måned er ikke så alt for ulike. Det gjør jo fordelingen av økonomien ganske ukomplisert, heldigvis :) 

Har man stor forskjell i inntekt er det flere måter økonomien kan ordnes på, i slike tilfeller er kommunikasjon ekstra viktig slik at begge parter føler at sine behov ivaretas. En løsning er jo å ha felles økonomi, alt inn samlet, alle utgifter samlet og deretter å dele overskuddet.  En annen måte er å bidra %-vis ut i fra hvor mye man tjener. Slik at den som tjener mest tar en større del av felles utgifter. Ulempen her er at den som tjener minst kan føler seg mindreverdig og at man "ikke bidrar nok", eller at den som tjener mest ikke egentlig er fornøyd med pengebruken til den som tjener minst. Det kan f.eks være vanskelig å se pengene som kunne/burde vært spart bli brukt opp som lommepenger hos den andre. Disse følelsene kan oppstå uansett hvor mye man både respekterer og er glade i hverandre. 


En tredje mulighet - som jeg tror kan den beste for begge parter - er å legge forbruk og nivået på faste utgifter etter den som tjener minst. Den som tjener minst burde kunne si "så og så mye kan jeg betale i husleie/lån hver mnd" og "så og så mye kan jeg sette av til mat" osv. Man bør også da være åpen på at man selvsagt fortsatt ønsker å kunne sette av til egen sparing også hver måned, og til egne aktiviteter. Her er åpenhet om sin egen økonomi essensient fra begge parter, samt en fornuftig diskusjon om prioriteringer, egne og felles. Så diskuterer man seg fram til en løsning hvor økonomien til den som tjener minst ikke blir "spist opp" av å flytte sammen med noen som kan opprettholde et høyere forbruk. Den som tjener mest blir da sittende igjen med mer penger som kan disponeres fritt, noe som gir gode muligheter for å betale gjeld, spare og/eller spytte mer inn i fellespotten dersom det ønskes av begge parter. Dette er selvsagt noe sistnevnte da tjener på, ikke ufortjent med tanke på at man jobber for en høyere inntekt. Kanskje jobber man mer, har mer ansvar, høyere utdanning osv, så det burde ikke sees som urettferdig for noen at dette da kommer vedkommende til gode. Dette vil jo også være en fordel for begge parter i det man gifter seg og vil ha felles økonomi. Kanskje kan denne løsningen føre til at begge parter er fornøyd med situasjonen, og faren for økonomiske uenigheter i forholdet blir mindre. 


Vil ikke partneren din være åpen om økonomien sin med deg og er uinteressert i å finne gode felles løsninger når du fremmer et behov for det? Det kan tyde på andre problemer i forholdet enn økonomien, som må løses før det økonomiske kan falle på plass.


Jeg tror nøkkelen ligger i kommunikasjon og åpenhet om sin egen økonomi for å finne en løsning begge trives med. Nøyaktig hvordan den løsningen ser ut for dere er det bare dere som vet.



Har du flere eksempler på gode eller dårlige løsninger for økonomi i parforholdet?
Hva fungerer i ditt forhold?
Legg gjerne igjen en kommentar.

3 kommentarer:

  1. Dere har ordnet det utrolig bra synes jeg. :) Litt mer strukturert enn jeg og mannen min, men her fant vi også fort ut at nøkkelen er å snakke sammen. Vi har 0 felles kontoer og konfererer med den andre før vi kjøpe noe som ikke er til fellesskapet. Det føles helt naturlig nå...

    -Herr Ugle?
    -Ja?
    -Jeg skal bare kjøpe disse skoene på heppo.
    -Kjør på.
    -De koster 799.
    -Kjør på.
    -Det er inkludert frakt, altså.
    -Mhm.
    -Kan jeg få låne bankkortet ditt?

    :-P Og sånn går nu dagan...

    SvarSlett
  2. Ser at dette er et gammelt innlegg, men fortsatt like aktuelt. Så jeg kommenterer allikevel. Vi har fullstendig felles økonomi, men vi har likevel hvert vårt kort. Vi kunne like gjerne hatt en felleskonto med to kort slik vi har på kredittkortet vårt, men vi er vant til dette, så det er enklest. Vi har kodene til hverandres kort og nettbanker og bruker begge hipp som happ egentlig. Utrolig merkelig, men mannen min og jeg har hatt en sånn felles greie med dette uten å i det hele tatt snakke om det, det startet bare av seg selv da vi ble kjærester som 17-18 åringer. Tror ikke det er så vanlig, men det funker for oss og vi har faktisk aldri hatt en eneste krangel om økonomi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Alltid akutelt for par, eller, det burde i alle fall være det!
      Det viktige er selvsagt å finne en løsning som fungerer for begge, og med en viss tanke på at ikke noen kommer veldig dårlig ut av fordelingen ved et evt brudd. Viktig for samboere å huske at de selv er ansvarlige for å fordele slik de ønsker. En enighet om dette er jo viktig for nettopp å unngå krangel og at noen fler seg urettferdig behandlet :) Det er veldig deilig å ikke krangle om økonomi, har aldri gjort det vi heller heldigvis.

      Slett