Hei sann, alle der ute.
Vi nådde en ny slags milepæl i huset vårt nylig, som det er verdt å skrive noen tanker rundt.
Her har vårt eldste barn fått sin første egne bankkonto.
Før i tiden fikk alle egen konto i lokal-banken, og dit bar vi stolt sparegrisen vår med jevne mellomrom. Men nå er det jo andre tider, og hittil har vi kun spart til barna i eget navn, så de har aldri fått noen egen konto. Før nå. Men hensikten er ikke stor-sparing, men bruk...så smått. Hun er nå 7 år, og over sommeren har det vist seg en stor interesse for å spare penger. Der lillesøster på 5 fortsatt lever i en drømmeverden av unicorns og kosedyr, og vil kjøpe hver eneste en hun ser, så er eldste der at hun ikke vil kjøpe for å kjøpe. Faktisk finner hun ingenting hun vil ha der og da, om lillesøster får innvilget noe til samlingen sin. Og da oppstår behovet for å kunne gi henne tilsvarende beløp som hun kan spare til hun faktisk finner noe hun kan tenke seg.
Jeg hadde jo egentlig tenkt at barna mine skulle bare få kontanter. Og det er en flott tanke. Og de har jo fått kontanter, småpenger her og der. Men, problemet er innlysende, med unntak av når vi husker å få utbetalt pantelappene, så har vi jo aldri kontanter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "du skal få neste gang vi har kontanter", for så å glemme det. Så jeg er ikke så sikker på om kontanter fungerer helt lenger. Så kanskje er det like greit å venne dem til å vokse opp i et relativt kontantfritt samfunn, der penger egentlig er et tall å forholde seg til på en skjerm. For det er jo slik de opplever det nå, og ikke minst, siden vi snakker en del om penger her i hus, så er det også slik vi voksne snakker om det. Vi snakker om pengene på konto, ikke de i skuffen. Dermed innså jeg tilslutt at realiteten i 2023 er at penger er tall vist på skjerm.
Så, da blir det bankkonto, hennes helt første egne konto, der alt vi setter inn faktisk er 100% hennes. Bankkort kan vente litt, for hun er ikke ute og handler alene enda, vi kan overføre til våre bankkort enn så lenge. Og slippe å betale for kortet ikke minst.
Og hittil har ikke interessen for å få penger vært spesiell stor, og egentlig er den fortsatt ikke det. Og det overrasker meg. Men for å tjene noen kroner så har de småjobber mot betaling per nå. Som er arbeid utover det å hjelpe til med å holde orden her hjemme. Men jeg outsourcer noen kjedelige arbeidsoppgaver jeg vet de klarer, og som jeg da slipper å gjøre, for å begynne å sette sammenhengen mellom innsats og lønn. 5 kr for å ta ut søpla, 10 kr for å vaske trappa, 10 kr for å tørke støv av alle listene ved gulvet, 10 kr for å vaske speil og vasken på badet, og 5 kr for å feie under spisebordet. Litt ulikt nivå på oppgavene, så begge har noe der de klarer. Og at disse tingene kan de gjøre en gang i uka, hvis de vil tjene noen kroner. Og så er det krav til at jobben er gjort ordentlig og fullført for å få betalt. Greiere når jeg kan overføre penger til konto enn å håpe på å finne en 10'er her eller der.
Men hva som egentlig er riktig mtp barn og penger i 2023, det vet jeg egentlig ikke. Jeg tror kanskje at noe av det viktigste er å dra dem med i hvordan vi styrer vår økonomi. Så de vet f.eks at aktivitetene deres koster penger, de vet også at det er masse vi ikke har råd til å gjøre, fordi vi var på 14 dagers kjempefin sydenferie i sommer, og at om vi skal kunne gjøre slikt, så kan vi ikke gjøre alt annet også. Da må vi tenke oss om. De vet også at strømmen vår koster penger, og det gjør også vannet. Så selv en lang dusj tar penger fra muligheten til en spennende ferie neste år. Og jeg synes det med feriene er et fint konsept, når de blir gamle nok til at klarer konseptet om et helt år. Yngste her på 5 år er ikke helt der kanskje, men hun som starter 2. klasse har en bedre forståelse for årets gang, og at hun startet på skolen i fjor, for ett år siden. Så når de kommer opp i skolealder så er det med sommerferien nesten like fint som det å utsette ønsker til jul. Å spare litt gjennom hele året for å kunne gjøre noe ekstra gøy i sommerferien. Det øver vel den samme viktige muskelen - tålmodigheten. Og trener på å se lenger frem enn akkurat nå. Hvilket i økonomien er en nokså viktig ting. Så vi snakker mye om hvordan jobb, lønn, forbruk og livet henger sammen her. Jo større de blir jo mer får de vite og jo mer detaljert kan det bli. Så får de øve seg på egenhånd under vårt tak med sine penger. Alt i håp om å ruste dem litt bedre for livet på egenhånd enn det jeg var.
Hvis noen har fine ordninger som funker bra for egne barn, legg gjerne inn en kommentar :)
