fredag 28. august 2015

Status august/september

Da er det igjen på tide med en oppsummering i det vi er i slutten av august og vi har budsjettert for september. I august har det kommet inn mer penger enn normalt, siden mannen hadde endel til gode her og der av utbetalinger. Hans utbetalinger er et kaos - for meg - de kommer litt nå og da og jeg vet aldri hvilke beløp. Det var hyggeligere da han fikk vanlig lønn og jeg visste ca hvor mye, og ikke minst når pengene kom. Men men, det går bra, jeg samler opp det som kommer inn og bruker det som kommer inn :)

Oppsummert i månedsskiftet august/september:
Netto inntekt august: 71.325


Boligspar august: 32.000
Fond (pensjon): 4.000
Avdrag gjeld i august: 4143,-
Sum langsiktig sparing** august: 40.143


Sparerate* august: 56%
Sparerate hittil i 2015: 48%
Sparerate totalt i 2014: 46%

*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld


Jeg fikk inn 617 kroner ekstra fra Google Adsense, en av mine to utbetalinger i løpet av året, så de er selvsagt med i sparingen! Det er vel rundt 15.000 kroner mer inn enn en vanlig måned, men så fikk vi jo nesten bare en lønn i juli, så summen er at vi taper litt penger på at mannen går på AAP. Noen tusenlapper mindre enn en vanlig lønn får han inn. 

Spareraten ble bra denne måneden, og snittet for året er nå veldig bra, på 48%, og høyere enn i fjor! Men jeg mistenker at det skal bli vanskelig å opprettholde den. Men vi får se, vi får se.

Boligsparing prioriteres fortsatt høyt, men jeg våger meg på å litt fondspåfyll også. Det viktigste er å komme i havn med boligsparingen i år, selv om det blir slik at vi har noe redusert inntekt. Men vi ligger greit an takket være at vi satte inn veldig mye i juni, så status nå er at vi må spare ca 17.000 pr mnd til boligsparekontoen ut året for å komme i mål. Det har jeg tro på at går, og trolig blir det mer fondssparing også. Det hele ser lovende ut :)

Sjekk Status og grafer for oppdaterte grafer.



tirsdag 25. august 2015

Børsfall og lavere fondsverdi

Ja børsene stuper, mye grunnet usikkerhet i Kina.
Med penger investert er det fort gjort å bli nervøs av slikt, men jeg bevarer roen.

Veldig mange nordmenn har kjøpt aksjer eller aksjefond for første gang den siste tiden, etter å ha blitt fortalt at pengene taper seg i banken. For mange blir dette det første møtet med å se penger forsvinne over natta. Og følelsen kan være ubehagelig, og det er lett å få panikk og angre på investeringen og tenke at man må selge seg ut før alt er borte. Men det er ikke nødvendigvis så lurt.

For det første må man regne med til tider ganske store svingninger i aksjemarkedet. Man kan ikke få panikk hver gang det går nedover på børsen. Da er det bedre å ha pengene i banken og ikke utsette seg for påkjenningen. Å selge seg ut ved børsfall kan fort føre til store tap, mye større enn om pengene står i banken. Så har man aksjer eller aksjefond gjelder det å ha fokuset på rett sted - langsiktigheten.

For de fleste har fått med seg av det anbefales en sparehorisont på minst 5 år om man går inn i aksjemarkedet. Og enda lenger horisont kan også være fornuftig. Gjennom den tiden vil det komme svingninger, men historikken tilsier at det er sannsynlig at markedene rekker å hente seg inn igjen slik at man tilslutt sitter igjen med avkastning. Men historikk kan ikke spå fremtiden, så noen garanti er det ikke. Det er derfor nokså vesentlig å ikke gå inn i aksjemarkedet med penger man ikke kan leve uten, og det er fornuftig å investere i flere ting samtidig, f.eks bolig og også å ha noe i likvide midler i banken.

Ser vi f.eks på fondet jeg er investert i akkurat nå ser det jo dramatisk ut med siste dagers fall (figur 1). Men ser vi på utviklingen over tid så har det vært svingninger også tidligere, men trenden er positiv (figur 2). Og jeg er egentlig kun interessert i det langsiktige bildet - for min del - da dette dreier seg om sparing for fremtiden/pensjonssparing.


Figur 1. DNB Global Index siste måned (Nordnet.no)

Figur 2. DNB Global Index over tre siste år (Nordnet.no)


Om man klarer å bevare roen - noe jeg anbefaler - kan slike negative svingninger by på muligheter for å kjøpe flere aksjer eller fondsandeler, til en bedre kurs enn bare dager tidligere. Jeg anbefaler ikke å prøve å time markedet, ikke i det hele tatt, for det er ikke lett å spå nå bunn/topp nås. Men har man litt ekstra penger som uansett er tiltenkt langsiktig investering i aksjemarkedet er det ikke noe galt i å kjøpe litt i større eller mindre nedgangstider.

Jeg titter innom Nordnetkontoen min og ser tusenlapper forsvinne, men det bekymrer meg ikke spesielt siden pengene skal stå der i mange mange år. Ingenting gir meg lyst til å selge meg ut av fondene mine nå. Antagelig blir det litt kjøp av fondsandeler i slutten av uka, i henhold til spareplanen vår. Så for min del må kursen gjerne bli enda litt lavere, slik at jeg får kjøpt noen til litt bedre pris enn tidligere i år.

Det smarte er å ha en fast spareavtale med f.eks månedlige kjøp, og deretter å gi litt blaffen i kurssvingninger. Ved å spare jevnlig vil man kjøpe noe på bunn og noe på topp, og mye midt i mellom, og det vil jevne seg ut til en mellomting.

ingen grunn til panikk - bevar roen og husk at svingninger er noe vi må leve med om vi er investert i aksjemarkedet.

Et annet aspekt er jo hvordan usikkerheten i Kina vil påvirke verdensøkonomien og norsk økonomi. Mange skriver at den store gullalderen nå er over, og kanskje er det sant - for en stund i alle fall. Desto viktigere kan det bli å vite at pengene i privatøkonomien prioriteres riktig, når mat og ting blir dyrere og lønnsoppgjørene dårligere. Det vil bli spennende å se hvordan det utvikler seg fremover.

mandag 24. august 2015

Kredittkortets onde sirkel

Jeg visste det, og jeg har visst det lenge. Mannen trodde vel ikke på meg, men nå har pipen fått en annen lyd. I Pengebingen har vi nemlig eksperimentert noen måneder med å betale for mat og annen husholdning med det fryktede kredittkortet. Bakgrunnen er Yabank som hver mnd tilbyr valgfri rabatt ved kjøp på kredittkort, og mannen ville gjerne ha 4% rabatt på dagligvare.

Så, vi gjorde en avtale, for å unngå det jeg frykter med, å miste oversikten. Avtalen var grei, han betaler, og overfører deretter umiddelbart fra matkonto til sin egen konto (for å betale regningen), slik at vi alltid ser hvor mye som er igjen å handle for. Vel, det gikk jo nesten bra. Men vi (og jeg skylder ikke på han, jeg er like mye skyldig selv) gikk i den sedvanlige og største fellen ved det hele, nemlig å handle selv om matkontoen egentlig var tom. "Vi kan jo bare overføre ekstra når pengene kommer inn". Og vi hoppet rett inn i kredittkortets onde sirkel.

Neste gang penger kom inn på matkonto trakk vi jo samvittighetsfullt fra det vi hadde brukt for mye. Men den konsekvens at det ble enda raskere tomt på konto (døh!) og igjen handlet vi for mer enn vi egentlig hadde. Etter kun noen få mnd med dette lå vi nå så langt bak at da mannen hadde tatt alt han skulle ha så var det knapt penger igjen til mat de neste 14 dagene. Og da sa jeg stopp. Dette finnes ikke verdt de få kronene vi får i rabatt. Nå ligger vi rett og slett bakpå, og selv om det på ingen måte er noen økonomisk krise for oss, så synes jeg ikke noe om å leve på etterskudd. Jeg bare liker det ikke. Jeg vil bruke penger vi har (satt av til det formålet)! Og mannen er enig i at det skled for lett ut.

Men jeg er ikke overrasket, for det vil nesten alltid skje når man handler fra (tilsynelatende) utømmelige kontoer. Selv for meg. Som er en av de opplagte grunnen til at mitt kredittkort ligger godt gjemt og kun brukes til visse spesifikke formål. Og da må det fysisk hentes frem og bli med. For jeg orker ikke ligge på etterskudd hele tiden. Det føles så mye bedre å ligge på forskudd :)

Dere som kanskje aldri har prøvd å ligge på forskudd, gi det en sjanse, for det føles faktisk annerledes. Selv om du alltid betaler kredittkortregningen med en gang og unngår renter, så er det en annen opplevelse å kun bruke pengene du allerede har satt av.

mandag 17. august 2015

NAV ja, hva skal man si...

Det er ganske spennende å ha mannen på begge sider av NAV-systemet kan man si.
Han jobber jo i NAV, har gjort i over tre år nå, så han er rimelig god på alt av regelverk, skjemaer, hva som skal fylles ut hvor osv. Over snittet god på det kan man vel si, hehe.

Allikevel blir det krøll med NAV og utbetalinger, og krøll med kommunikasjon mellom SPK og NAV, osv. Jeg husker jeg tidlig skrev "krangling med NAV" som en viktig grunn for å ha litt størrelse på bufferkonto, for at økonomien ikke skal gå til grunne når man av en eller annen grunn må inn i NAV-systemet. Først nå ser jeg hvor utrolig sant det er! Det er jo bare tilfeldig egentlig at vi ikke må ta av bufferkontoen nå som utbetalinger fra både her og der uteblir. Jeg håper pengene som skulle kommet i juli kommer i august, det hadde vært hyggelig.

Og selv min kjære NAV-ansatte mann får seg nå mang en overraskelse over hvor fantastisk tungrodd systemet er fra brukersiden. Det har vært litt fresing over ting som oppleves som utrolig unødvendig og tungvint. På en måte kanskje fint for han å få opplevelsen fra andre siden enn han vanligvis sitter på, men jeg bare tenker at når ikke en gang han klarer å få til så alt kommer når det skal, da er det ingen som klarer det. Med andre ord - sørg for å ha økonomi/bufferkonto som tar høyde for manglende utbetalinger fra f.eks NAV ved langvarig sykefravær. Seriøst. Det virker nesten til å være flaks om alt går på skinner. Og slike sjanser bør man ikke utsette økonomien sin for.



torsdag 13. august 2015

Tid er penger

freeimages.com
På forrige innlegg om å reparere saker og ting fremfor å kjøpe nytt fikk jeg en kommentar om å være
litt forsiktig med hvor mye tid man bruker på å reparere ting fordi tid er penger, som det jo så fint heter. Det er litt interessant egentlig.

For ja, tid er penger. Tid er noe vi kan bruke for å skape inntekter eller redusere utgifter, så tid er så absolutt penger. Men, jeg tror kommentaren var ment mer i retning av at det er bedre å bruke tiden på noe annet enn å reparere ting. Og da er jo spørsmålet hva man bruker tiden på. For tid er kun penger om den brukes til å skape inntekt eller redusere utgift. Å sitte i sofaen å se på tv i stedet for å fikse en ødelagt kjole fordi tid er penger, det blir feil. All den tid vi hver dag kaster bort på f.eks tv-titting eller andre helt tankeløse aktiviteter faller ikke inn under begrepet "tid er penger". Men, da kan man enkelt gjøre om denne unyttige tidsbruken til noe nyttig nettopp ved f.eks å reparere og fikse på ting øke tingenes levetid.

Hvordan få tid til å bli penger:


  • Jobb. Hvis du har en jobb hvor du kan jobbe betalt overtid er det selvsagt en god mulighet for å virkelig gjøre tid om til penger. Hvis ikke du har en slik jobb kan du vurdere en ekstrajobb på kveldstid. Da kan det fort lønne seg å være på jobb fremfor å fikse på ting hjemme, det stemmer nok. 
  • Bruk tiden til å øke kunnskap som kan øke inntekt. F.eks ved å lære om investeringer og økonomi, finne tips for å redusere utgifter, eller å videreutdanne deg innen ditt fagfelt for å øke inntekten i fremtiden. Da kan tid bli til penger.
  • Bruk tiden til å skape passive inntekter. Legg ned tid til å oppdatere fondsporteføljen, starte en blogg eller en nettbutikk, eller andre måter å skaffe passive inntekter på. Leier du ut bolig, bruk tid på aktuelle kandidater for å få best mulig leietakere (som faktisk betaler for seg).
  • Bruk tiden til å redusere utgifter. Gå gjennom budsjett og se hva mer som kan kuttes ut, jakt på strømtyver, avmeld reklamenyhetsbrev i mailen din, reparer og vedlikehold ting for å øke levetid, eller andre fiffige ting som tilslutt gjør at du bruker mindre penger.
  • Bruk tid på trening for å holde hode og kropp i god stand. Langvarige sykdomsperioder koster, både i form av redusert inntekt (etter et år) og redusert tid i arbeidslivet med tanke på videre karriere. Ideelt sett utdanner du deg til treningsinstruktør i noe du trives med. Da kan du trene gratis, gjøre noe du synes er gøy og tjene ekstra penger samtidig. Bedre kinderegg får man ikke.

fredag 7. august 2015

Spar penger ved å reparere ødelagte ting

Ja, en god del ting lønner det seg fortsatt å reparere!

Her er noen eksempler:

En av tingene jeg er glad for å ha er en billig og enkel symaskin, en Singer kjøpt på Coop tilbud for 699,- i fjor. Den gjør akkurat det den skal gjøre, syr ting sammen. Både sengetøy, putetrekk og noen plagg har fått gleden av å bli fikset av mine svært begrensede sykunnskaper. Sømmer som går opp er enkelt å ordne.

I sommer har vi byttet teleskopstangen på støvsugeren etter at dingsen som utløser/låser teleskopen ble ødelagt på støvsugeren. En støvsuger av god kvalitet med masse futt som jeg arvet etter min farmor for noen år siden, så den har hittil ikke kostet oss en krone annet enn til støvsugerposer. Men når teleskopen ble ødelagt og skaftet oppførte seg etter eget ønske ble støvsuging rett og slett skikkelig irriterende! Så tilslutt fikk jeg endelig ut fingeren og kjørte et google-søk etter reservedeler til støvsuger. Og jeg ble overrasket over hvor mye man kan finne reservedeler til! 245 kroner og få dager senere hentet vi ny teleskopstang hos posten, og vips var en "ødelagt" støvsuger god som ny :)

I fjor røk dingsen som holder dusjhodet på dusjstangen. Jeg gikk fra å tro at vi måtte bytte hele settet, til å lære at den delen faktisk finnes hos baderomsbutikkene, til å notere ned hva det faktisk heter og bestille en fra nettet til mye bedre pris. Ikke helt samme farge som dusjstangen, men hvem i all verden bryr seg, så lenge den holder dusjhodet oppe :)

I fjor høst hadde jeg skinnstøvlettene (vinter) mine hos skomaker og fikk byttet hælene som var blitt veldig slitt. For 200 kroner var de klare for flere vintre! Jeg er forresten kanskje den eneste kvinne som har skinnstøvletter for vinterbruk (ullforet) men ikke for resten av året, haha :) De ble forøvrig kjøpt i Latvia for noen år siden, hvor prisene på skinn er mye hyggeligere enn her.

Vi fortsetter å fikse ting så langt det går, det er bra for lommeboka og ikke minst for miljøet når tingene varer så lenge som mulig. Dessverre er endel elektronikk og hvitevarer for tiden nesten laget for å vare i kun kort tid. Det sier seg selv at produsentene tjener mer på at vi må bytte ting ofte. De har absolutt interesse av å lage ting som ikke varer. Men, da er det viktig å huske 5 års reklamasjonsrett og ikke minst ta seg bryet med å benytte seg av den når det er mulig.