Effekten av å starte sparing tidlig

Noen ganger tenker jeg på hvilke råd jeg vil gi til de som er pur unge i dag. Det ville selvsagt være å ikke låne mer penger enn absolutt nødvendig, lage budsjett foran hver måned for å kontrollere pengene, samt å starte sparing tidlig.

I dag er det mange stadig yngre som lurer på om de bør starte pensjonssparing. Svært oppegående å tenke den tanken i staren av 20-årene, og svaret er selvsagt JA! Om man vil kalle det pensjonssparing eller ei får så være, men å starte opp langsiktig sparing så tidlig som mulig har en skremmende god effekt som man bør utnytte for alt det er verdt!

Dette eksemplet er klassisk, men utrolig nyttig:

La oss sammenlikne to personer som velger litt ulik fremgang på pensjonssparingen: Kalle er født med sparegener og finner derfor ut at han kan spare 500 kroner hver måned fra han får sin første deltidsjobb da han er 20 år gammel. Kristine tenker ikke på pensjonssparing før kollegaer spør om hun sparer til pensjon, og da er hun 30 år gammel. Lønna er da god, så Kristine tenker at hun får ta igjen litt og starter månedlig spareavtale på 1000 kroner, dobbelt så mye som Kalle. Begge tenker at de vil pensjonere seg da de blir 60.

Gitt at begge sparer i nøyaktig samme aksjefond som gir en forventet avkastning på 7% årlig over tid. Kristine har i 30 år spart dobbelt så mye som Kalle, men Kalle startet sparingen 10 år før Kristine. Hvem har mest da de fyller 60?

Mange blir overrasket over at svaret er Kalle!

	Kristine	Kalle
Sparing pr mnd	kr 1 000,00	kr 500,00
Forventet årlig avkasnting	7 %	7 %
Startet sparing	30 år	20 år
Totalt innskudd	kr 360 000,00	kr 240 000,00
Sum ved 60 år	kr 1 175 943,00	kr 1 242 593,00

Ikke bare har Kalle mer, men han har også hatt et betydelig mindre innskudd. Totalt har han spart 120 000 kroner mindre enn Kristine, men allikevel ender han opp med mer. 

Dette viser den enorme effekten det har å starte langsiktig sparing tidlig.

Endel tenker også på pensjon litt for sent.

La oss for eksemplets skyld legge til Kåre, som mener at det ikke er nødvendig å starte sparingen før han er 40 år. Det er tross alt lenge igjen til han blir 60. Han skjønner at han bør spare mer enn kollega Kristine gjør, så han setter av 2000 kroner pr mnd. Dobbelt så mye som Kristine, og fire ganger så mye som Kalle sparer hver måned.

	Kåre	Kristine	Kalle
Sparing pr mnd	kr 2 000,00	kr 1 000,00	kr 500,00
Forventet årlig avkastning	7 %	7 %	7 %
Startet sparing	40 år	30 år	20 år
Totalt innskudd	kr 480 000,00	kr 360 000,00	kr 240 000,00
Sum ved 60 år	kr 1 020 674,00	kr 1 175 943,00	kr 1 242 593,00

Som vi ser må Kåre faktisk spare enda mer om han skal klare å ta igjen Kristine og Kåre. Faktisk må han opp i ca 2300 kr/mnd (= totalinnskudd på 552 000 kr)  for å matche Kristine, og ca 2450 kr/mnd (= totalinnskudd på 588 000 kr) for å matche Kalle. 

Det er ingen tvil om at Kalle kommer best ut av dette. Jo tidligere man starter, jo lavere trenger innskuddet være for å komme opp i samme sum. 

Hva jeg ikke skulle gjort for å ha blitt lært om dette for mange år siden...*drømme*

Så hva må jeg gjøre om jeg vil matche Kalle?

I en alder av 33 har jeg nå 27 år til jeg blir 60.

Ved årsskiftet hadde jeg ca 22 000 på fondskontoen min.

For å matche Kalle må jeg spare 1300 kr/mnd de neste 27 årene. 

Det er 2,6 ganger mer enn hva Kalle må spare, fordi han var lur og startet tidlig.

Og hvorfor er Kalles fremtidsutsikter så utrolig lyse?

Sett at Kalle blir ferdig studert og går ut i jobb. Da han er 30 føler han at de 500 kr/mnd utgjør såpass lite av lønnen at han velger å heller spare 1000 kr pr mnd. Etter 10 nye år, lønnsøkninger, etablert på boligmarkedet, ja jammen mener Kalle at han kan klare å spare 2000 kr/mnd de siste 20 årene frem til han blir 60. Hvis Kalle gjør dette vil han ved 60 år ha 2 325 532 kroner i sin pensjonssparing. Hans totale innskudd har da vært 817 200 kroner, ca 1,7 ganger hva Kåre totalt har satt inn. Men samtidig sitter Kalle igjen med ca 2,3 ganger så mye penger. Og ikke på noe tidspunkt har han spart med enn Kåre pr måned. Det meste av livet har han spart betydelig mindre.

Moralen er åpenlys: kan du starte langsiktig sparing tidlig, så er det ikke noe å vente med! 

Selv små beløp vokser seg store over tid.

Her har jeg lekt meg med Skagens sparekalkulator som raskt beregner sparing over tid.

Status mars/april

Våknet torsdag - på bursdagen min - til kontoen full av penger!
Ikke ille ;)

Pengene forsvant selvsagt til diverse sparing like raskt som de kom inn. Det ble satt av penger til alle aprils utgifter, samt litt ekstra til lommepenger på ferietur i april og litt til å fikse planting på verandaen igjen i tilfelle våren skulle komme i løpet av april. Liker å plante spiselige saker, så da settes det av litt til jord og annet stæsj som kanskje må kjøpes inn. Har ingen egen post for slik, men av erfaring vet jeg nå at vi legger igjen litt hos Plantasjen hver vår, så da får vi ta høyde for det.

Av en eller annen grunn har jeg helt mistet kontrollen, i positiv forstand, så det sto mer penger på kontoen etter forrige mnd enn jeg hadde regnet med. Husker ikke hvorfor, men antagelig satte jeg av til noe som ikke har blitt brukt? Fælt å innrømme at jeg virkelig ikke helt ser hvor pengene kom fra. Har sjekket at alt er betalt/trukket fra konto, at alle kredittkort er tomme og gått over utgiftslista mange ganger. Jeg sparer litt på transport siden det blir en ferieuke i april og noen fridager pga påske, men ikke nok til å forklare hele overskuddet som har dukket opp. Men, det ser ut til å stemme, så jeg satser på det. Skulle det vise seg at jeg har bommet så får jeg hente ut penger fra en eller annen sparekonto, og det får bli mindre sparing neste måned.

Da ble status slik i slutten av mars:

Boligspar mars: 24.200
Fond (pensjon): 2000
Avdrag gjeld i mars: 4422
Sum langsiktig sparing** mars: 30.622
Sparerate* mars: 53%
Sparerate hittil i 2015: 39%
Sparerate totalt i 2014: 46%

*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld


Spareraten ble høy, og vi fikk endelig tatt igjen det vi har ligget bak på boligsparingen. Og jammen fikk vi satt et par tusenlapper til pensjonssparing i fond også! Om dette viser seg å stemme er jeg veldig fornøyd! Pengene er sendt til sparing i alle fall, jeg håper de blir der :) 

Fordelingen av sparepengene ble enkel, da jeg er veldig glad i runde tall! Status på boligsparekontoen er nå nøyaktig 300.000 kroner. Fine saker! Og egenkapital til bolig tippet nå over 900.000, så om en tre måneders tid når vi millionen! Det er utrolig gøy å nærme seg slike milepæler, når man jobber hver mnd med å holde forbruket nede og spare mye. Utrolig godt å se summene øke, det gir motivasjon for å fortsette! Derfor ble det nå printet ut og hengt på kjøleskapet :) 

Da er det på tide å sette sammen en kvartalstatus, jeg gleder meg!

Selvangivelsen - hvordan fordele renter mellom samboere

Ektefeller kan fritt fordele gjeldsrenter mellom seg på sine selvangivelser.

Men visste du at samboere også har denne muligheten?

Dette kan være relevant dersom man har lån sammen, men banken innrapporterer lånet kun på den ene. I et slik tilfelle vil alle gjeldsrenter som er registrert føres på selvangivelsen til den som er hovedlånetaker, selv om begge har betalt like mye på lånet. Det er da urettferdig at kun h*n skal få skattefradrag for renter begge har vært med å betale. Og ikke minst sier regelverket at skattefradrag for renter skal fordeles etter det reelle ansvaret for lånet. Det vi si at samboere med felles lån skal fordele rentene seg i mellom. Dette gjelder alle felles lån, hvor det vanligste trolig er boliglån:

Slik går dere frem

Begge må i sin selvangivelse krysse av for å ha samboer og felles gjeld med vedkommende, samt oppgi samboers fødselsnummer. Det skal også oppgis om dere har felles barn. Eventuelt bare kontrollere at det som står registrert fortsatt stemmer. Dette gjøres i post 1.3.1 og 1.3.2.

Hvis begge står likt ansvarlige for lånet (50/50)

I dette tilfellet skal halvpartene av lånet og halvparten av betalte renter føres på begges selvangivelser. Det betyr at den som har fått hele oppført på seg må endre beløpene til halvparten i sin selvangivelse. Den andre, som ikke har denne posten oppført, må legge den til, med tilsvarende beløp. Dette handler om post 3.3.1/4.8.1, og det er enkelt å legge til i den nettbaserte selvangivelsen.

Hvis det er avtalt en annen ansvarsfordeling på lånet

I dette tilfellet fører hver enkelt opp sin andel av lån og betalte renter på sin selvangivelse. Den ene må endre sin post og trekke i fra, mens den andre må legge til gjelden og rentene i post 3.3.1/4.8.1. Det må her foreligge en skriftlig avtale på hvordan ansvaret for lånet er fordelt. Den trengs ikke sendes inn, men skal foreligge på etterspørsel. En samboeravtale hvor dette er omtalt er godt nok.

Eierforhold bolig/eiendom

Det kan også være greit å sjekke at eierforhold i bolig/eiendom er oppgitt riktig i post 4.3.2. Andel av eiendommen man eier skal være oppgitt her. Dette ligger til grunn for beregning av formue.

Dette må dessverre gjøres hvert år.

Selvangivelsen - hva må du sjekke

Det er igjen tid for selvangivelse.
3,4 millioner nordmenn har nå tilgang til sin selvangivelse og frist for å gjøre endringer er 30.april. Selvangivelse er jo alltid en hyggelig påskeaktivitet! Yes, I'm weird!

Det første du får er en foreløpig beregning. Dette er viktig å forstå! Selvangivelsen er for at du skal fylle inn dine opplysninger. Den endelige fasiten kommer i et dokument som heter "Skatteoppgjør" senere i år. Med andre ord er det nå du har mulighet til å kontrollere at skatteetaten har de rette opplysningene som gjør beregning av nettopp din skatt helt riktig. Og skatteetaten vet aldri alt om deg, så det er veldig viktig å gå gjennom selvangivelsen og utføre rettelser og ikke minst tillegg av opplysninger.

Det du trenger av papirer for å gå gjennom selvangivelsen er alt av årsoppgaver fra arbeidsgivere, banker osv. Noe har kanskje kommet i posten, annet finnes gjerne i bankenes innboks i nettbanken.

Her er noe av det viktigste å sjekke:

Skatteklasse
Sjekk at du er plassert i rett skatteklasse.

Inntekt

• Er inntekten som er oppgitt riktig?
• Sørg for at det ikke er oppgitt frynsegoder som ikke er skattepliktige.

Det kan være mye penger å spare dersom oppgitte inntekt viser seg å være for høy. Derfor bør dette sjekkes grundig mot årsoppgaver fra arbeidsgiver og evt lønnsslipper mottatt gjennom året.

Formue/Gjeld

• Er alle beløp registrert? Dette gjelder både formue og gjeld.
  Sjekk dette mot egen oversikt, og mot bankenes årsoppgaver. Jeg har selv opplevd flere ganger at det har manglet innrapportering av gjeld. Vel og merke den gangen jeg hadde en lang gjeldsliste, huff. 
• Registrert verdi på bil, dette må du gjøre selv. Se hvordan her.
• Det skal også oppgis verdi på båt, motorsykkel, moped og campingvogn.
• Sjekk at likningsverdi på boligen er riktig registrert. Her er det forskjell på egen bolig og utleiebolig.
• Sjekk at alle rentebeløp er korrekt oppgitt.
• Har du private lån med låneavtale og har betalt renter? Disse er også fradragsberettiget.

Det er viktig at formue er korrekt oppgitt, selv om noen frykter formueskatt osv. Jeg synes uansett at man skal være helt ærlig, og føre opp de tillegg som måtte mangle i selvangivelsen. Penger å spare er det ved å sikre at alle gjeldsrenter er oppført, da man får 27% fradrag på disse.

Fradrag

Før opp alle relevante fradrag som kan føre til lavere beskatning. Mye av dette er info skatteetaten ikke nødvendigvis sitter på, så her har de fleste en jobb å gjøre. De avdragene flest har nytte av er:

• Pendlerfradrag ved reisevei lenger enn 44 km t/r.
• Fradrag for barnepass. Skatteetaten vet f.eks ikke om poden begynte i barnehage i 2014
• Fradrag dersom du må kjøre omvei til barnehagen
• Fradrag for tap på investeringer
• Fradrag for erstatning til bank ved brutt fastrenteavtale
• Fradrag for utgifter ved refinansiering av boliglån, her eks utgifter til ny takst/verdivurdering
• Fradrag ved store sykdomsutgifter (avvikles, men 2014 inngår i en overgangsordning, les mer her)
• Fradrag for BSU-sparing, 5000 kroner ved spart maksbeløp på 25.000 kroner i 2014.
• Fradrag ved slag av bolig/fritidsbolig med tap
• Fradrag for fagforeningskontingent
• Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Fradragslisten er lang og lenger enn lang, og det lønner seg å få med absolutt alle muligheter for fradrag. Sjekk også skatteetatens fradragsveileder!

Ellers synes jeg nå at skatteetatens nettsider har blitt veldig gode for å hjelpe til med både å forstå selvangivelsen og rettledning for utfylling og endringer. Faktisk er det mulig å finne ut av ting via nettsidene deres nå. En stor forbedring har skjedd de seneste årene.

Så da burde alt ligge til rette for en grundig og god gjennomgang av selvangivelsen i løpet av april. Og et siste tips, ikke vent til dagen før. I tilfelle det dukker opp spørsmål det kan ta litt tid å finne ut av. Det lønner seg å ha tid til å få med alt som kan spare noen kroner! Og det er faktisk ditt ansvar.

Obs. Tipsene er i hovedsak rettet mot privatpersoner, ikke bedrifter. Og rådene er basert på skatteregler for skatteåret 2014.

Ukas middager - uke 13

Kanskje dere vil vite hva som står på vår eminente middagsplan for neste uke?
Vi lager jo alltid plan for ukas middager på lørdager samtidig som vi skriver handleliste. Dette gjør vi ved kjøkkenbordet, så vi kjapt kan sjekke skuffer og skap for hva vi har/mangler. Veldig koslig lørdagsrutine også egentlig :) Fordelen er at vi da kan legge opp middager etter både ønsker og ikke minst hva vi har liggende. Og vi går gjennom hva vi trenger til hver rett for å sikre at vi handler inn det som mangler og unngår unødvendige nød-turer til butikken.

Vi går samtidig gjennom butikkenes tilbudsaviser, og legger tilbudene litt til grunn for middagene, det skal sies. En fin app på mobilen heter Mattibud!

Vi prøver å spise litt variert og alltid ha en eller to vegetarmiddager, en med kjøtt, en med kylling og en eller to med fisk. I helgene lager vi det vi har lyst på, litt uavhengig av resten av uka.

Neste uke ser planen slik ut:

• Fiskepinner med råkostsalat (Fiskepinner -30% hos Coop extra)
• Elgekarbonader med poteter og frosne grønnsaker
  (karbonader fra fryseren, hjemmelaget, etter å tidligere ha spleiset med familie på store mengder elgekjøtt)
• Indisk bønnegryte
• Ovnsbakt laks med stekte grønnsaker (1/2 av en pakke fersk laksefilet fra Rema1000)
• Shawarma med kylling (vi tømmer fryseren for billigkylling fra Sverige, før det er slutt)

Vi bestemmer ikke på forhånd hvilken dag vi skal spise hva, så tar vi det litt etter hva som passer best hvilke dager, og hva vi har mest lyst på.

Mens i helga har vi råd til å kose oss litt ekstra viser kontoen, så da blir det biff (entrecote på tilbud hos Meny), hurra!

For å repetere fordelene med å lage middagsplan, handleliste og ukeshandle:

1. Det blir billigere! Du slipper unna med en runde i butikkene. For hver gang man er i en butikk tar man med noe ekstra. Å begrense antallet butikkturer er veldig fornuftig.
2. Det blir billigere! Ved å bruke handleliste reduseres feilkjøp, kasting av mat og behovet for ekstra butikkturer i løpet av uka. Klarer man å holde seg til lista kjøpes det også lite ekstra som ikke egentlig trengs.
3. Det er mindre stressende! En dag og ferdig med handlingen. Ikke lenger nødvendig å bruke tid hver dag på å komme på middag. Man kan planlegge middagen fra kvelden før, ta ut av fryser osv, legge til tining i kjøleskapet (hvilket faktisk sparer litt strøm også!) og komme hjem etter jobb der alt er klart til å lage middag. Null stress.

Om man ikke er vant med dette tar det litt tid å få inn rutinen. I starten er man ikke så dreven på handleliste og endel kan bli glemt. Men øvelse gjør mester, og det tar bare noen uker før man får skikkelig dreisen på det. Og da tror jeg aldri man går tilbake, fordi det oppleves som så mye mindre stressende enn hva man var vant til tidligere.

Og er det noen som ser likhetene med disse "matkassene" man kan kjøpe for dyre dommer? Du får mindre stress i hverdagen, du er sikker på at alle ingredienser er i hus, du trenger ikke finne på middag hver dag. Den eneste forskjellen er at du selv må gjøre jobben med å bestemme menyen og faktisk utføre handlingen - én gang i uka. En jobb det egentlig er unødvendig å betale andre for å gjøre.

Selvangivelsen 2014 - foreløpig resultat

I starten av 2014 skrev jeg at jeg endret på skattekortet for å betale mest mulig riktig skatt. Mannen gjorde det samme og ga slipp på sin restskattfrykt og sluttet å betale inn ekstra skatt. Dette med bakgrunn i at det er mer lønnsomt at vi sparer pengene selv på høyrentekonto enn å midlertidig låne de ut til staten.

Statens rente på skatt tilgode er 0,91% årlig beregnet fra 1.juli 2014 og til beløp utbetales i 2015, så selv om rentene på høyrentekonto i fjor lå på bare rundt 3% så er det betydelig mer lønnsomt å få pengene inn på egen konto hver måned enn å spare de opp hos staten. I teorien kunne vi også betalt inn for lite skatt for å spare det midlertidig selv, men da det medfører økt risiko ønsker vi heller ikke den løsningen. Å sikte mot 0,- er derfor ideelt for oss. Vi har jo også en bufferkonto stor nok til å ta seg av litt restskatt dersom det skulle tippe feil vei.

Så derfor var det jo litt interessant å se om vi lyktes.
For 2013 fikk vi igjen ca 35.000 kroner.
For 2014 får vi igjen ca 8.000 kroner viser den foreløpige beregningen, og den ser ved første øyekast ganske riktig ut.

Dermed er vi mye nærmere å ikke ha betalt inn for mye skatt enn tidligere, men kanskje ikke helt i mål. Jeg vet ikke helt hvorfor vi får igjen såpass heller, men litt +/- må man vel regne med. Det viser i alle fall at det var lurt å endre på skattekort for å få en mer riktig beskatning gjennom året. For det vi da ikke har betalt for mye i skatt har vi kunnet spare selv. I hovedsak er det at skattekortet mitt har tatt høyde for pendlerfradraget som gjør det største utslaget.

Det som da er viktig nå, uansett om foreløpig resultat viser pluss eller minus: Sjekk selvangivelsen nøye! Skatteetaten vet ikke alt om deg, så nå er det din tur til å fortelle dem det de ikke har fått med seg. Der kan det være penger å spare!

Pengebingens topp 10 sparetips

Gjennom årene har det kommet mange sparetips her på bloggen, og det er på tide med en liten oppsummering av hva jeg nå ser på som de aller beste sparetipsene!

1. Betal deg selv først
   Sett alltid av til sparing med en gang lønna kommer inn. Sett pengene på en egen konto i annen bank enn bruksbanken, slik at de er ute av syne og ute av sinn. Og ikke minst utilgjengelige for overføring til brukskonto når impulsene slår inn. Jeg har tidligere skrevet at jeg mener at alle bør kunne klare å spare 10% av netto inntekt hver måned. Økonomien bør tilrettelegges så det er mulig. Og gjerne mer! Om det er sparing til buffer, nedbetaling av gjeld, investering i aksjer/fond eller annen langsiktig sparing er ikke så farlig, så lenge det blir spart.
   
   
2. Ha et budsjett, følg det
   Jeg er stor tilhenger av et budsjett, som medfører en plan for hvordan pengene skal brukes, før de brukes. Fordelene er mange: Det gir en oversikt over økonomien, det fremtvinger prioritering og forståelse for at inntekt er en begrensende faktor, det sikrer at det foreligger penger til alle nødvendige formål og ønsker, det er lett å se hvor mye som kan/skal spares, og følges budsjettet har man da plutselig svært god kontroll på økonomien.
   
   "A budget is telling your money where to go, instead of wondering where they went."
   
   
3. Automatiser økonomien
   Nettbanken er et fantastisk verktøy! Gjennom avtalegiroer, efakturaer og ikke minst automatiske trekk kan økonomien rusle av seg selv (helst i hht til et budsjett eller en plan) i riktig retning uten at man trenger å ofre det særlig mye tanke. Dette er veldig befriende. Automatisk trekk til sparekonto på et visst beløp på lønnsdato er en veldig smart ting, ref punkt 1! Du trenger ikke se pengene en gang, mens sparekontoen fyller seg opp "av seg selv".
   
   
4. Styr unna gjeld
   Her er det sikkert noen som er uenige med meg, men det bryr jeg meg lite om. I mine øyne bør man i minst mulig grad låne penger. For det første er det dyrt å skulle betale banken for å låne pengene, og for det andre at tilbakebetaling av gjeld tar en andel av disponibel lønn hver måned, og gir mindre grad av økonomisk valgfrihet, uavhengig av rentenivået. Det heter gledsslave av en grunn. Nå er det jo slik her i landet at det er to lån det kan være vanskelig å komme helt unna. Det er studielån og boliglån. Og selv har jeg også disse lånene. Men det er jeg ser er at de bør begrenses til hva som er nødvendig. Les mer om hvorfor jeg mener gjeld er dumt uansett. Alle andre lån bør man etter min erfaring styre helt unna, det være seg både billån, forbrukslån, kontokreditter, kredittkort og alle andre mulige former for avbetaling. Det er fryktelig dyrt og helt unødvendig. Man må aldri låne penger til ting som taper seg i verdi, eller ting man ikke trenger. Aldri. Se hvordan man kan kjøre ny bil resten av livet, uten billån.
   
   
5. Ukeshandling, middagsplan og handleliste
   Å handle en gang i uka er alltid et av tipsene som går igjen, av en grunn! Nesten alle tar med seg noe ekstra hver gang man er i butikken. Så å begrense handlingen til en gang i uka er veldig økonomisk. Og ikke minst vil det for de fleste oppleves som befriende og mindre stressende. Og nei, det er egentlig ikke farlig om kjøleskapet er litt tomt den siste dagen før handling. Og er det tomt for melk kan man drikke vann frem til neste dag. Både melk og de aller fleste grønnsaker klarer seg nesten en uke i kjøleskapet. Finn varer med lengst mulig holdbarhet når du handler.
   
   For å øke sannsynligheten for å ikke ta med masse ekstra når du først handler, skriv en liste over det du faktisk trenger den kommende uka. Sett opp en plan over middager, og skriv ned ingrediensene som mangler. Det er ikke nødvendig å skulle finne på middag hver dag, det går fint an å planlegge på forhånd. Vi setter opp en liste med 6-7 middager for kommende uke, handler inn alt, og så velger vi mellom rettene den uka. Må ikke ha faste dager for maten heller. Det viktige er å ha alt på plass så man ikke må unødvendige turer på butikken. Mange opplever det å ha planen klar som betydelig mindre stress i hverdagen også.
   
   
6. Kutt unødvendige utgifter
   Ja det høres enkelt ut, eller kanskje tenker du "hvilke unødvendige utgifter?". Men veldig mange betaler for mye som egentlig er helt unødvendig. Det være seg abonnementer på aviser, magasiner, bøker (ehm...), unødvendig raskt internett, unødvendige tv-pakker, støttemedlemskap på treningssenter osv. Lista er gjerne lang, og tilsammen kan det være flere tusen å spare. Mange vil bli overrasket over hvor lite man savner disse utgiftene også.
   
   
7. Kjenn forskjell på "needs" og "wants"
   Dette er kanskje det aller beste rådet for å redusere utgifter. Det er veldig lite man "må ha". Men ufattelig mye man har lyst på, kunne tenke seg, eller som hadde vært kjekt/praktisk. Å jobbe med det psykiske filtret for å skille mellom ting som faktisk er nødvendig, og alt det andre, gjør at man prioriterer pengebruken riktig, og shopping reduseres gjerne drastisk.  Les mer om forskjellen på må ha og vil ha.
   
   
8. Hjemmeferie er også ferie
   I dag bruker mange vanvittige summer på reiser. Og jeg har full forståelse for det! Jeg er selvglad i å reise og jeg prioriterer å bruke litt penger på det. Men, for mange kan det være nyttig å bare innimellom heller bli hjemme for å slappe av og kose seg i en ferie/del av en ferie. Plutselig kan det være flere ti-tusner av kroner som kanskje heller kan betales inn på boliglån, settes i fond eller annet fornuftig. Og man kan ha en flott ferie selv om man er hjemme! Utforsk egen by, bruk naturen vi har i dette landet, og bare ta tiden til de lange frokostene og å ha tid til småtingene som ellers er bare stress. Hjemmeferie kan være helt supert, og utrolig mye penger spart.
   
   
9. Dropp uvanene
   Ja, da snakker jeg om røyk, snus og alkohol. Evt også overdrevet forbruk av brus, snacks, godis og fastfood. Dette blir fort store utgiftsposter, og ikke minst er det skadelig for kropp og sjel. Å ha god helse er bra for økonomien. Legeutgifter ønsker man minst mulig av, tross velferdssystemet vårt. Og ta for gods skyld vare på tennene! Å ha en klar hjerne gjør det lettere å ta de gode valgene, og mestringsfølelsen av å opprettholde litt selvdisiplin på andre områder gjør det også lettere å være disiplinert med økonomien.
   
   
10. Tenk langsiktig
    Mange tar økonomiske avgjørelser basert på situasjonene akkurat nå, Mest typisk akkurat nå er det at boligprisene virker til å ta helt av som følge av rentekuttene.  Bankene kaster lån etter oss og stadig oftere leser jeg om at det nesten er dumt å ikke låne penger nå og at lån er gratis. Det hele bærer veldig preg at kortsiktig tankegang, noe vi mennesker er veldig gode på, og bankene utnytter for alt det er verdt nå. Det  ER vanskelig å tenke 10-20-30 år fremover, og mange vil påpeke at man ikke må glemme å leve livet i dag. Selvsagt skal man ikke glemme det! Men det er fullt mulig å både leve godt i dag, men ta de store økonomiske avgjørelsene med et blikk rettet godt fremover. Å ha en plan eller en tanke om hvor man ønsker å være om f.eks 10 år kan være veldig lurt for at dagens prioriteringer blir slik at man faktisk kan havne der man vil. Lev i dag, men legg også tilrette for de langsiktige målene og ønskene. Det kan være greit å ha i bakhodet at ingen vet med sikkerhet hvordan verden ser ut ti år fra nå. Og at de aller fleste av oss fortsatt vil være her om ti år. Svært få blir overkjørt av bussen i morra.

Hva er dine beste sparetips?

Enda et abonnement forsvunnet

Nå ha vi sagt opp abonnementet på Dine Penger. Fordi vi synes det er for dyrt i forhold til hva vi får ut av det. Det er nesten litt komisk. Men enten så er vi utlært (ikke mulig!), bladet har tapt seg innholdsmessig, eller vi er rett og slett ikke enige med bladets innhold lenger. Jeg føler at bladet dessverre har blitt mer og mer vinklet mot forbruk. Og da gjerne den type forbruk de godt opp i åra som sitter godt i det bedriver. Kanskje en nødvendighet for å få solgt bladet? Men da treffer det ikke oss så godt lenger. Jeg tror rett og slett vi har blitt litt for "ekstreme" i forhold til den jevne økonomiske nordmann. Og enda er vi laaangt fra så ekstreme som vi kunne vært, ref Early Retirement Extreme eller Mr Money Mustache. Det eneste vi har hatt god nytte av i det siste har vært fondsanbefalingene. Men, det endrer seg ikke raskere enn at vi kan kjøpe et blad i butikken innimellom om vi føler behov for det. 

Det fine med mange magasiner er at de forhåndsbetales. Så når det kommer en regning med et blad kan man ofte velge å si det opp og ikke betale regningen. Jeg vil tro mange bare betaler. Det føles jo slik når det kommer en faktura, at den skal betales. Men les nøye hvilke nummer du betaler for. Er de frem i tid, ja da skal det være mulig å heller si opp enn å betale. Det står ofte kontaktinfo til kundeservice på fakturaen også. Det er gjerne en viss frist for oppsigelse etter du har mottatt det siste bladet, så det er lurt å ta stilling til saken raskt. Er det verdt prisen? Kan du leve uten?

For meg har nå nesten alle abonnementer forsvunnet. Det er fortsatt igjen en pocketbok jeg får noen ganger i året, men for under hundrelappen så er det ok. Det eneste magasinet som nå kommer i postkassa er mannens Fiske, men det er et gaveabonnement og betales ikke av oss, hurra!

Etter forrige innlegg om å ha sagt opp mitt abonnemenet på Donald bøker, så forsvant det også et abonnement på et treningsblad. Av en eller annen grunn ble jeg ikke sprekere av å sitte i sofaen å lese det bladet. Da er det bedre med en ekstra løpetur fant jeg ut.

Det føles fortsatt deilig å kutte utgifter!

Selv om ironien ved å kutte ut Dine Penger for å spare penger absolutt er til stede :) 

Luksusmat i Pengebingen

Nå har vi tatt på oss en ny utfordring!
Vi har bestemt at det er slutt på å kjøpe billig frossen kylling i Sverige, og heller investere i skikkelige råvarer fra gode produsenter. Uten å øke matbudsjettet. Selvsagt.

Bakgrunnen er vel i hovedsak mitt ønske om å spise mindre kjøtt/kylling, og kjøpe mest mulig fra de produsentene som scorer høyest på dyrevelferd om vi først skal ha. For mannens del har vi også oppdaget at det er rimelig stor kvalitetsforskjell på frossen og fersk når det gjelder kjøtt, og også en smaksmessig forskjell som taler for de dyrere valgene.

Så i helga kjøpte vi for første gang en landkylling fra Stange, hos Rema1000. Til den nette sum av 150 kroner. Jammen snakker vi luksus! Og helga før der spiste vi andebryst fra Holte som var helt fantastisk nydelig. Og ja, vi er fortsatt innenfor det helt vanlige matbudsjettet på 5500 kr pr mnd. Skal jo være romslig for to personer det, så da bør det også være mulig å skvise inn gode råvarer.

For å få til dette så sier det seg selv at vi ikke kan spise kylling like ofte som før. Men, ved å kjøpe en hel kylling og dele den selv så får vi minst tre middager ut av den. Til en mye lavere kilopris enn om vi kjøper ferdige ferske kyllingfileter fra samme produsent. Dermed blir ikke prisen så ille allikevel. Men vi må nok ned i max en kyllingmiddag i uka nå, noe som gjør at vi må bli enda mer kreative på vegetarmiddagene.

Poenget er, at mange tror det å kjøpe gode og ferske råvarer forsvarer å bruke mange tusen kroner ekstra på mat hver måned. Det er jeg uenig i. Det handler bare om å se kjøtt som litt hverdagsluksus og at man ikke må spise kjøtt til hver middag for å overleve. Personlig synes jeg det er fornuftig at kjøtt blir litt mer eksklusivt hos oss, da noen faktisk har ofret livet for at jeg skal har kjøtt til middag. Kanskje er det greit å ikke ta det helt for gitt.

Og ellers er det flere bra ting vi skviser inn i det samme budsjettet, som f.eks økologiske varer der vi mener det er fornuftig, enten pga smak eller pga miljø. Og fisk kjøper vi alltid fersk, enten som fileter eller som hel fisk. Alt dette er noen kroner dyrere enn de billigste valgene. Så i teorien kunne vi tydeligvis kuttet matbudsjettet vårt en god del om vi ville. Men det ønsker vi ikke. Vi vil ha mest mulig gode og bra saker innenfor de pengene vi har satt av. Og det kan ikke nektes for at det er gøy å utfordre seg selv litt! Det handler ikke lenger om å få mest mulig ut av pengene, men best mulig.

Den følelsen

av å sitte ved lunsjbordet på jobben i tykkeste hovedstaden og høre på snakket om hvor mange rundt bordet som vil ha mer i gjeld enn boligen er verdt om boligprisene faller 20%...! Med folk i 30-40 årene som har kjøpt i Oslo de siste årene, og jobber i offentlig sektor, så er det vel opplagt at det blir endel. Ikke at det er spesielt realistisk med et slikt fall i Oslo per i dag i mine øyne, grunnet boligunderskudd, men man vet jo aldri.

Men, det er jo litt morsomt å nevne noe om at den konsekvensen avhenger av hvor man eier bolig, tihi. For en av fordelene med å eie en rimelig bolig er jo at konsekvensene av et eventuelt prisfall blir mye mindre. Og selvsagt også at vi har hatt mulighet til å betale ned mye på leiligheten slik at den snart er gjeldsfri. Humret forsiktig litt inni meg mens jeg hørte på snakken rundt bordet ja. Var kanskje ikke like fornøyd den halvannen timen jeg brukte på å komme meg hjem, men det er jo en annen sak. Og selvsagt har vi ulempen av at verdien på boligen ikke stiger like mye som i Oslo. For risiko og avkastning henger som alltid sammen.

Opplevde også over nyttår panikken i en kollegas øyne da han oppdaget at lønningsavdelingen hadde trukket han for rundt 10 timer som han ikke visste om. Meget mulig en feil, men en feil som da naturligvis ikke rettes opp før på neste lønning igjen. Og av banneordene som kom ut av han og det flakkende blikket kan det virke til at det var rimelig krise.  Igjen en litt god følelse å vite at for vår del kunne de glemt å betale meg lønn i det hele tatt, og jeg ville trukket på skuldrene og sagt "jaja, tar det neste måned da". (Selvsagt ville jeg utad reagert ganske mye kraftigere om slike feil oppsto, men inni meg ville det vært like stor ro som alltid).

Begynner å føle at vi såvidt toucher borti et snev av økonomisk frihet her.
Ikke mye, men såvidt.
Og om jeg ikke har sagt det før, så er det utrolig deilig, og det minner meg om hvorfor vi sparer så mye som vi gjør. Hver eneste måned blir økonomien litt mer robust. Og jeg er fortsatt spent på hvor det vil ta oss etter hvert :)