fredag 31. juli 2015

Økonomisk frihet - et tall

Inspirert av Formuebygging vil jeg legge til en frihetsbolk på bloggen min!

Men hvordan måler man egentlig økonomisk frihet?

Den mest vanlige måten er å beregne hvor lenge man klarer seg på det man har av oppsparte midler om man skulle velge å slutte å jobbe. For vår del er det da kun fondssparingen som teller, da jeg ikke anser bufferkonto for noe som kan brukes opp i slikt øyemed. Den bør man jo ha uansett inntekt eller ei.

Om vi ser bort i fra sparing, så bruker vi per i dag ca 25.000 på vårt helt normale liv. Hvis jeg ikke jobber trenger jeg heller ikke pendle, så 3000 kan trekkes fra utgiftene hver mnd. Så ca 22.000 vil opprettholde den normale driften, men da ikke hatt spesielt mye til sparing.

Med en fondsbeholdning på ca 67.000 kroner betyr det at vi har økonomisk frihet på 3 måneder. Johoo! Hehe. Ikke mye, men dette vil jo øke ettersom vi får investert mer etterhvert. Regnestykket er selvsagt noe forenklet siden fondene jo vil gi avkastning underveis selv om vi spiser av de. Dette har ingen betydning om vi skulle brukt at på 3 måneder, men når vi kommer opp i år så vil det jo ha litt å si. Men et forenklet regnestykke er en god pekepinn på vår økonomiske frihet.

Per nå er ikke dette noe vi prioriterer, da boligsituasjonen er prioritert frem til vi har flyttet på oss. Allikevel er det fint å ha tallet i bakhodet til vi en dag kan fokusere på å øke vår økonomiske frihet.

torsdag 30. juli 2015

Status juli/august

Juli ble en interessant måned kan man si ;)
Grunnet litt styr og endringer på mannens side (en periode med AAP i stedet for sykemelding da han er på rehabiliteringsopphold for å trene ryggen sin) så har vi i juli kun fått inn en lønn av betydning. Mannen fikk noe småpenger, resten etterbetales fra forsikringen bare de får oppdatert seg ihht til endringene. Sies det. Men man selger ikke skinn før bjørnen er skutt, så akkurat nå er det bare litt morsomt å oppdage at hjulene går rundt selv på en lønning. Men sparing ble det dermed veldig lite av denne gang. Det betyr at når utbetaling for forsikringen kommer skal det rett til sparing!

Oppsummert i månedsskiftet juli/august:
Boligspar juli: 1000
Fond (pensjon): 0
Avdrag gjeld i juli: 4204,-
Sum langsiktig sparing** juli: 5204,-
Sparerate* juli: 15%
Sparerate hittil i 2015: 43%
Sparerate totalt i 2014: 46%


*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt
** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld


Spareraten ble jo allikevel ikke så ille, siden det bare har kommet en lønn inn også, så er det litt begrenset hva vi får gjort.

Vi kunne kuttet ut andre ting og heller satt mer til langsiktig sparing. Vi kunne gått inn i krisemodus, stoppet feriespar og sparing til gaver, samt den nyopprettede 500-lappen som skal gå til veldedighet. Men inntil forsikringsselskapet evt avslår (ingenting tilsier det) å dekke mannens tapte inntekt som følge av endringene så fortsetter vi som vanlig og venter på etterbetaling.


Det er litt deilig å se at endene møtes selv på en lønn, det må jeg si. Og når jeg tenker etter så stemmer det jo godt med tallene at vi totalt sparer langsiktig ca hele mannens lønn hver mnd. 

Så hvordan får man til slikt? Dette er jo ikke helt normalt!
Jeg repeterer grunnene til at vi har det slik akkurat nå:


  • Bo billig.
    Lavt boliglån med (alt for) lang nedbetalingstid gir godt rom for annen sparing. Med dagens lave boliglånsrenter kan dette være fordelaktig så lenge overskuddet investeres fornuftig. Hos oss blir det egenkapital til bolig i/nær hovedstaden, fordi vi virkelig har fått se fordelene av å minimere boliglån. Så det har vi gått igang med lenge før flytting blir en realitet!
  • Ingen barn.
    Det sier seg selv at ingen utgifter til barnehage, SFO, aktiviteter osv gir større overskudd. Vi passer på å spare overskuddet da vi også forhåpentligvis får slike utgifter etterhvert.
  • Ikke billån.
    Billån kan fort dra mye penger hver mnd. Å kjøpe bil kontant har flere fordeler.
  • Få faste utgifter.
    Vi har p.t ingen abonnementer på magasiner, aviser eller liknende. Vi trener hjemme/ute og betaler derfor ikke for treningssenter for tiden (mulig dette endrer seg for mannen med den ødelagte ryggen nå. Trenger han treningssenter betaler vi selvsagt for det!). Og ellers er det få regninger utover hva vi må ha. Og vi har det fint allikevel!
  • Røyker ikke, drikker lite alkohol.
    Det sier seg selv at dette drar mye penger i endel husholdninger. Men uten dette er matposten romslig tross at vi kan spare en hel lønning.

Det er hovedårsakene til at det ikke er krise hos oss når mannens utbetalinger uteblir.
Det er meget behagelig og noe man raskt får mersmak på, men neppe noen varig tilstand for vår del da vi ønsker å flytte til/nær Oslo, og vi ikke kommer unna å øke boligkostnadene, selv om vi har spart endel. Men det skal jo sies, at de over 3000 (før skattefradrag) jeg betaler for pendlingen for øyeblikket vil dekke en del av økningen i boligutgifter som flytting nærme jobb medfører.

Utfordringer for en svak sjel

Etter lang tids busskjøring ble jeg nå etter sommeren tvunget over på toget igjen, pga endrede busstiden som ikke går opp med jobben. Det får så være, jeg sparer litt reisetid forsåvidt, så greit nok. Setter forsatt ikke pris på å måtte ut til stasjonen hver morgen, tungvint i forhold til å rusle til bussholdeplassen. Men sånn er det nå, nå må jeg det.

Økonomisk sett er det en stor forskjell på buss og tog: For å komme til toget må jeg gå gjennom Oslo S, og alle butikkene. Til bussen gikk jeg alltid bakveien på bussterminalen og ble ikke utsatt for en eneste fristelse på veien til bussen. Å kjøp noe ville rett og slett bety omvei.

Men nå ser veien til toget hjem slik ut:





Et par fristelser kan man vel si!
Hittil denne uka har det forsvunnet intet mindre enn 376 kroner fra bankkortet som er lagt igjen på Oslo S. Så her må tiltak gjøres. Jeg har tydeligvis alltid litt for god tid til toget, og bør sitte litt lenger på jobb. Akkurat så lenge at jeg rett og slett ikke får TID til å se meg rundt på veien, og aller helst bør jeg løpe forbi disse stedene ;)

Ellers må jeg gi selvdisiplinen en skikkelig overhaling og ta meg sammen, hehe.
Det kan i alle fall ikke fortsette slik!

Dagens utfordring: Ikke kjøpe en eneste ting på vei til toget.

lørdag 25. juli 2015

Tilbake fra ferietur

Da har vi vært på en liten ferietur, og våre to ferieuker går mot en brå slutt plutselig. Mandag er det tilbake til hverdagen og jobb. Men hyggelig nok starter jo uka med lønning :)

Feriekontoen er tømt, og vi har hatt noen fine dager på roadtrip hos våre naboer, Sverige og Danmark. Både hoteller og telt har vært benyttet, og det har som vanlig gått endel penger til gode lunsjer og middager også. Og sist men ikke minst ble det litt outlet- og taxfreeshopping som feriekontoen også sponset i år. Så litt påfyll av diverse ønsket, og en fin tur. Men de 14.000 på feriekontoen forsvant som dugg for solen visst ;) Men, de er til for å brukes, nettopp til å kose oss i ferien.

I ferien har også boka "Aksjekjøp og Daytrading" ramlet inn i postkassa her, så lesestoff for august er klart!

Noen bilder fra ferietur, her fra Skagen:












onsdag 15. juli 2015

KISS - min investeringsstrategi

KISS - Keep It Simple, Stupid!
Det er min strategi for investering for øyeblikket, etter alt jeg har hørt og lest.
Det betyr en utrolig kjedelig strategi, hvor penger som investeres for fremtiden (pensjon) havner i (for øyeblikket) ett globalt indeksfond, DNB Global Indeks.

Men hvorfor så kjedelig og lite offensivt?

Den viktigste årsaken er at jeg ikke har spesielt mye kunnskap om aksjemarkedet, utover basisen. Det er derfor meget sannsynlig at det indeksfond, som er konstruert av folk som har peiling for å følge en indeks, vil gi meg bedre avkastning enn om jeg skal begynne å styre med f.eks enkeltaksjer og min egen manglende kunnskap.

Den andre årsaken er at jeg helt ærlig ikke har den kjempestore interessen for å lære med alt det jeg trenger å kunne for å kunne skape like god avkastning på egenhånd. Jeg tror aldri jeg vil ha lyst til å følge med på markeder og utvikling i den grad man da bør. Det faller bare ikke inn under ting jeg synes er gøy. Jeg får mer glede av å skape overskudd for å kunne investere, enn selve investeringen.

Summen av dette er at jeg tror det lureste for min del er å gjøre min investering latterlig lite spennende, men fokusere på å øke investeringene sakte men sikkert. Jeg mister muligheten for å treffe gullegget, men samtidig skjer det så skjelden selv for de som virkelig vet hva de driver med, at veldig mange ender opp med dårligere avkastning enn de ville hatt i indeksfond, i jakten på det berømte gullegget.

Det enkle er ofte det beste, også når det gjelder investeringer.

onsdag 8. juli 2015

Bokanmeldelse: Rich Dad, Poor Dad, Robert T. Kiyosaki

Litt sommerlesing har det blitt tid til :)

Boken Rich Dad, Poor Dad er også en klassiker innen privatøkonomi jeg enda ikke hadde fått
lest.Boken er skrevet av Robert T. Kiyosaki, som på sett og vis sier han vokste opp med to ulike fredre. Hans egen far, den tradisjonelle middelklassefaren med trygg jobb i skoleverket men som aldri hadde råd til noen ting, og faren til en god venn, den suksessrike entreprenøren. I boka beskriver Kiyosaki den mentale forskjellen mellom sine to fedre, etter at han gikk i "lære" hos kompisens far for å finne ut hvordan å tjene penger fra han var en liten gutt. Boken kan minne litt om "Secrets of the millionaire mind" og "The millionaire next door", bare basert på forfatterens egenhendige observasjoner mens han vokste opp.

Det viktigste med denne boken er at det gir et annet syn på hvordan man skal tenke angående penger og verdier. I forhold til hva vi "lærer" (eller ikke lærer) i skoleverket i Norge og hva de aller fleste av oss observerer gjennom våre foreldre, så er det nær et paradigmeskifte når man forstår hvordan penger kan fungere,

Her er vi vant med følgende rute gjennom livet: Skole - studier - trygg jobb 8-16 - betale vår skatt - bruke resten til å skaffe boliglån, billån osv - jobbe 8-16 til vi er 67 for å betale våre lån, samt spare litt - pensjonere oss med en greit pensjon fra stat og arbeidsgiver - the end.

Mens en annen måte å gjøre det på er slik rich dad mente var best: Skole - evt studier - starte eget firma - bygge formue i form av verdier som skaper avkastning - investere - få andre til å lede firmaet(-ene) - jobb så mye eller lite du vil så lenge eller kort tid du vil - lev av passive inntekter fra investeringer.

Dette er to totalt forskjellige mentaliteter. Dessverre lærer de aller fleste kun den første gjennom en normal oppvekst i Norge, og også i USA.

Noen hovedpunker fra boka:

  • Rike jobber ikke for penger, pengene jobber for dem. Det vil si at de bruker pengene til å skape mer penger, gjennom investeringer som gir passive inntekter.
  • Mange styres av frykt. Frykt for å tape penger, frykt for å mislykkes, frykt for å ikke få betalt regninger. Rich dad mente det noen ganger kan være bra å ikke kunne betale regningene sine, fordi det tvinger frem kreativitet til å skape nye inntekter.
  • Mange sier at "penger ikke betyr noe", men allikevel tilbringer de minst 1/3 av døgnet på jobb for nettopp å tjene penger.
  • Det handler ikke om hvor mye penger du tjener, men om hvor mye du sitter igjen med. Forholdet mellom inntekt og utgifter er essensielt.
  • Assets (verdier eller eiendeler) er kun ting som skaper inntekt/avkastning. Mange anser bolig som en verdi, selv om det i praksis er en utgiftspost. Avkastning i form av verdiøkning får man jo kun ut om man selger boligen. (Her ser jeg for meg visse unntak, f.eks boliger med utleiedel).
  • Fattige og middelklassen kjøper ting de tror er en verdi (f.eks hus), mens rike legger pengene i det som skaper inntekter.
  • Rike har mer i inntekter fra sine "verdier" enn de har i utgifter. Overskuddet reinvesteres for å skape ytterlige inntekter.
  • Fattige og middelklasse jobber for andre. De jobber for 1) Bedriftseier, 2) Staten (skatt) og 3) Banken (renter på lån). Rike jobber mest mulig for seg selv.
  • Å starte egen bedrift lønner seg kun om du virkelig brenner for det. Hvis ikke, behold jobben for andre og fokuser på å bygge formue som skaper passive inntekter.
  • Å regne på "net worth" (reell formue) er intetsigende. Regn heller på hvor lenge dine passive inntekter gjør at du klarer deg uten jobb.
  • Rike har (eller betaler noen som har) kunnskap om hvordan å gjøre skatter og avgifter lavest mulig.
  • Rike sørger for å ha muligheten til å ta sjanser som byr seg og styres ikke av frykt.
  • Rike øker hele tiden sitt kunnskapsnivå og sin finansielle intelligens. De lærer av egne feil, av andres feil, de snakker med de rette menneskene om deres efaringer, de leser bøker og videreutdanner seg. Spesielt er kunnskap innen regnskap, investering, markedsforståelse og lovverk viktig. Slik utvikles de finansielle musklene, og avgjørelser blir bedre og tryggere.
  • På skolen lærer vi at feil er en dårlig ting, og vi straffes for å gjøre feil. Mange tør derfor aldri gjøre feil, og kan da heller aldri ta sjanser for så å lære av sine feil. Frykten tar overhånd.
  • For entreprenører er kunnskap om salg og markedsføring viktig.
  • Å gi penger til andre er en av hemmelighetene i nesten alle veldig rike familier. 
Alle disse pengene er selvsagt utdypende beskrevet og eksemplifisert i boka, og er absolutt til inspirasjon.

På slutten av boka kommer en to-do-liste som ser slik ut:

  1. Finn den ultimate motivasjonen.
    Hvorfor har du lyst til å forandre på det du gjør? Hva er målet?
    Uten en god motivasjon skal det mye til å lykkes.
  2. Ta de rette valgene hver dag.
    Hver dag står vi ovenfor drøssevis av valg som enten kan gjøres fornuftig og i tråd med motivasjonen i nr 1, eller ikke. Det er helt opp til oss selv.
  3. Velg venner med omhu
    Det vil si, vennskap har ingenting med penger å gjøre. Men, det er mye å lære av de som har lyktes, så om man oppsøker disse menneskene og det tilfeldigvis fører til vennskap er det en enorm fordel for veien videre. Å la seg påvirke av venner med negative innstillinger som jobber en imot er heller ikke spesielt produktivt.
  4. Mestre en formel, lær en ny raskt
    Når du har lært en måte å gjøre ting på, fortsett å utvikle deg til å lære en ny.
  5. Betal deg selv først
    Sett alltid av til deg selv først, deretter til alt og alle andre. Selv om regninger bør betales i tide MÅ du sette av til deg selv først og så finne en måte å få betalt regningene på også. 
  6. Betal aksjemegleren din godt
    Du tjener penger på de beste rådene. De beste rådene er sjelden de billigste. (Dette rådet er jeg kanskje ikke helt enig i, men når det kommer til endel rådgivningstjenester, f.eks advokater, kan man tjene penger på å betale for en flink en. Ikke alltid, men noen ganger.)
  7. Lær deg å bytte til deg noe for ingenting
    Ved enhver handel bør det inngå noe ekstra, gratis, noe som på sikt kan skape inntekter. Det må være en oppside ved investeringen.
  8. Bruk avkastning til å kjøpe luksusting
    Der mange andre kjøper den flotte bilen først, venter forfatteren med å kjøpe den til han har nok avkastning til å betale for den uten å røre andre penger. 
  9. Velg dine helter
    Og studer hvordan de gjør det de gjør for å lykkes. Lat som at du er dem og tenk slik de ville tenkt.
  10. Gi av deg selv
    Å gi, både av seg selv, egen kunnskap og penger har en positiv innvirkning på formuen. Gi, og du skal få.

Nå er dette forfatterens råd, og ikke mine. Men jeg ser jo at den stor del av de gjenspeiles i hva jeg selv gjør, i større eller mindre grad.

Oppsummert er boka både inspirerende og nyttig, kanskje aller mest om man allerede går med en liten entreprenørspire i magen! 

Det kanskje mest tankevekkende for meg i denne boka er synet på at bolig ikke egentlig er en verdi slik de defineres av forfatteren. Verdiene man tilegner seg må skape inntekter, hvis ikke må man anse de som en utgift. Slik har jeg ikke tenkt på det, men jeg mener han har et poeng, For det hjelper meg ingenting å ha bolig til 4 mill om jeg står der uten inntekt. Eller om jeg skulle ønske å jobbe mindre eller ikke jobbe i det hele tatt. Dette får meg til å tenke litt rundt vårt kommende boligkjøp. Tror det er en viktig tanke vi skal ha med oss, som igjen går på å ikke kjøpe mer bolig enn vi trenger, og heller ha mer penger til overs til andre investeringer.

onsdag 1. juli 2015

Kvartalstatus 1. juli

Enda et kvartal har passert, og vis er plutselig halvveis i 2015!
Det bør i teorien vises både i måloppnåelse og på lommeboka, så her kommer månedens og kvartalets status.

Vi starter med sparingen denne måneden:

Boligspar juni: 48.000
Fond (pensjon): 10.000
Avdrag gjeld i juni: 4100
Sum langsiktig sparing** juni: 62.100
Sparerate* juni: 56%
Sparerate hittil i 2015: 44%
Sparerate totalt i 2014: 46%

*Sparerate = Sum langsiktig sparing og avdrag på gjeld delt med netto inntekt

** Langsiktig sparing = langsiktig sparing på konto/i fond pluss avdrag på gjeld

Juni ble en måned med mange store utbetalinger. Feriepenger, skattepenger og tilbakebetaling fra SPK som dekker tap i mannens lønn de siste to mnd. Dermed ble endel også spart, men som det fremgår av tallene kunne det jo vært spart mer. Så hva annet er det satt av penger til?

Feriekontoen fikk et påfyll på 10.000 kroner. Ukjent når de blir brukt, men noe ferie skal det nok bli i år, selv om det kanskje ikke blir noen tur før til høsten. Deretter satte vi også av 6000 kroner til veldedighet, 50% av beløpet man kan gi per år og få skattefradrag for. Regner med vi fyller på den andre halvparten i løpet av året. Det føles godt å komme i gang med å gi bort litt! Utrolig nok :) Men vi følte at vi selv også fortjente litt ekstra, så det ble 2000 ekstra til hver å kose seg med også. 


Dermed føler jeg det ble en bra balanse mellom sparing og litt annet på denne årstiden!



Dermed ser kvartalstatus per 1. juli slik ut:





Sparing
Vi fokuserer på sparing fortsatt, og det synes. Summen av langsiktig sparing er (nesten) 700.000 kroner nå. 76% av dette er boligsparing, noe som er i tråd med våre prioriteringer og årets hovedmål. Årets mini-mål er å øke pensjonssparingen i fond, noe vi gjør med småpenger her og der. 9,5% av sparepengene står i fond, og hittil i år er innskudd i fond (ikke inkl avkastning) økt med 15.000 kroner. Grafen over sparepengene under får seg alltid en fin økning på sommeren :)




Gjeld
Med dagens lave renter fokuserer vi på å øke egenkapital i cash heller enn å betale ned lån. Fordi kjøp av ny bolig er planlagt om 1/2-2 år. Gjelden synker derfor svært sakte, men det er et bevisst valg vi har tatt. Men nå er vi bare 100.000 kroner unna å kunne betale ut leiligheten vår hvis vi skulle ha lyst til det!



Formue
Formuen derimot, den øker jo med summen av sparingen og det lille av gjeldsbetaling, så den går fremover. Per 1. juli skriver vi en reell formue (salgsverdier og langsiktig sparing-gjeld) på ca 710.000 kroner. En økning hittil i år på ca 184.000 kroner.  Av 407.000 utbetalte kroner utgjør formue-økningen 45%. Det må jeg si meg tålelig fornøyd med!






Egenkapital til bolig
Totalt har vi nå bikket millionen i egenkapital til ny bolig. Dette da inkl BSU, egen boligsparing og likviditet i dagens bolig. Trolig har vi mer i boligen enn vi vet pga gammel verdivurdering også. Men det er gøy å ha over 1 mill i egenkapital! Vi som slet med å skrape sammen de ca 140.000 vi måtte skyte inn i vår første bolig for 3,5 år siden! Målet står fast: Kjøpe bolig i hovedstaden uten å låne til pipa. Og med en kombinasjon av fornuftig boligvalg og oppspart egenkapital bør det la seg gjøre om ikke så lenge :)



Ønsker alle en god sommer!