fredag 31. oktober 2014

Vinterdekk

Da har sykkelen fått på vintersko på og er klar for glattere tider.
Plutselig kom minusgradene hos oss.
Så da er det ullundertøy og vindtett som gjelder, samt piggdekk på sykkelen.
Siden mannen for tiden er sykemeldt og ikke sykler selv så låner jeg piggdekkene hans, enkelt og greit. Utrolig smart at vi har sykler med lik størrelse på hjulene slik at dekkene går omhverandre :)

Dekket på bildet er forøvrig fra XXL og er det med lavest tetthet av pigger. De ble vel til og med kjøpt under en kampanje i fjor. Mannen brukte de litt i fjor høst/vinter og var veldig fornøyd, så for enkel "rett frem" sykling holder det med de rimeligste ser det ut til. For mer krevende sykling var det visst anbefalt med flere pigger i dekkene, forståelig nok.



onsdag 29. oktober 2014

Skomaker

Vinterstøvlettene mine kom nylig hjem fra skomakeren :)
De hadde etter flere års trasking blir veldig slitte på helen, og det var på tide å redde støvlettene. Det er første gang jeg har brukt en skomaker, men jeg skjønner ikke hvorfor. Kanskje fordi sko er blitt så "billig" at det er lett å kjøpe nytt? Men disse støvlettene har nok flere gode vintre foran seg, så kaste var ikke et alternativ! De er skinnstøvletter foret med ull, så de er nydelig varme og behagelige! De ble kjøpt i utlandet (Riga kanskje?) så de kostet under 1000-lappen. Det å kjøpe inn noe liknende her hjemme vil koste mye mer mistenker jeg.

Dermed fant jeg en skomaker uti våre grisgrente strøk, en pensjonist som har det som hobby og biinntekt. For 200 kroner er støvlettene mine nå good to go for flere vintre. Det var en lav kostnad for å redde et par skikkelig gode sko!

Jeg må si at sko er en av tingene jeg nesten aldri kjøper.
Men, i det siste, hvis jeg først kjøper så kjøper jeg noe ordentlig. Nesten så jeg tenker at jo dyrere jo bedre. Jeg synes helt klart det er forskjell, kanskje spesielt i komfort, på dyre og billige sko. Jeg andre ikke hvor mange billig-sko jeg har kjøpt og kastet fordi de har vært grusomme å gå i. Mens jeg nå har noen få par til ulike anledninger som bare varer og varer, og er knallgode å gå i. Men så har de vært langt fra billige også, det har vært en investering nesten. Så da er det vedlikehold som gjelder, og å ta godt vare på de.

onsdag 22. oktober 2014

Tre tanker som redder økonomien

Privatøkonomi skulle man tro handlet om tall og matematikk. Og det er selvsagt fryktelig enkelt, det handler om å bruke mindre enn man får inn. Rent matematisk en no-brainer. Så hvorfor er det da så vanskelig å få det til?

Psykoligi spiller en enormt stor rolle for privatøkonomien. Det er ikke uten grunn at Dave Ramsey sier at "personal finance is 80% personal and 20% finance". For matematikken i det hele er enkel å forstå, men det er tankegang som i stor grad styrer økonomien. Og det i slik grad at det hjelper lite å kunne matten om tankegangen er feil.

Her er tre tankeganger som kan være nøkkelen til økonomisk suksess, helt fra å komme ut av et gjeldsproblem og til at fokuset er på å bygge formue.

Prosjektleder for egen økonomi
Du har ansvar for ditt liv. Dette er etter min mening det aller meste essensielle, og omhandler egentlig ikke bare økonomi, men alt man foretar seg i livet. Men, det har også en enorm påvirkning på økonomien.

Det handler om å se at det ikke er noen andre som bryr seg om eller tar seg av pengene dine. Det er du som styrer de. Det er også en selv som bestemmer hvilken økonomisk situasjon man vil være i. Det høres drastisk ut, og jeg får sikkert mange på nakken som mener at de har så lite at de ikke har noen valg. Men jeg tør å stå for at det er feil. Man har alltid et valg. Man har mange valg! I hvilken grad man er villig til å ta de nødvendige og økonomisk fornuftige valgene er en annen sak.

Rent økonomisk kan det være nyttig å snu om tanken på egen økonomi til noe du har fått i oppgave av noen andre å styre. Sett at et firma ga deg i jobb å styre økonomien deres best mulig. I lønn skulle du få en % av den økningen i formue du klarte å få til. Hva ville du gjort? Hvordan ville du gått frem og hvilke valg ville du tatt? Er det noe du ser de gjør helt feil? Eller noe som helt klart har forbedringspotensiale? Bruker de pengene sine på riktige ting til rett tid? Har de klart definerte mål for hver måned, hvert år?

Se på egen økonomi på akkurat samme måte!
Sett deg selv, eller du og din partner, som prosjektleder for økonomie i Familen AS eller DegSelv AS. Lag mål om alltid å gå i overskudd, identifiser hvordan målene kan nås. Få totalt kontroll over hver krone. Innbill deg en skikkelig sint sjef som kaller deg inn på teppet om du ikke kan vise til gode resultater. Du vil oppdage at du har både ansvar for, og mulighet til, å styre økonomien din.
For hvis ikke du gjøre det, hvem skal gjøre det da?

Å se på egen økonomi "utenfra" gjør at man blir klar over feilene man kanskje egentlig ikke har lyst til å innrømme for seg selv, og man kan se løsningene som finnes selv om de er personlig ubehagelige. Det kan da også bli lettere å gjennomføre ubehagelige løsninger, fordi det er "jobben din" å gjøre det.

"Jeg må..." eller "jeg velger å..." ?
Det er lett å la seg styre av gamle vaner, misforståtte forventninger eller hva andre måtte mene. Men det kan også være fryktelig dyrt. Mange lever i tro om at de må ditt og må datt, og at det derfor er umulig å gjøre noe med en gitt situasjon. Jeg leser for øyeblikket boken "7 habits of highly effective people", og selv om jeg ikke har blitt spesielt mye mer effektiv enda, så kom jeg over noe svært interessant om at vi bør slutte å bruke begrepet "må" hele tiden. Det er ikke mye vi må. Vi må puste, vi må sove, vi må spise og vi må gå på do. Alt utover dette er ting vi velger å gjøre.

For virkelig å få en følelse på hvor mye vi faktisk bruker ordet "må", så forsøk å bytte det ut med "jeg velger å..." en hel uke. Legg merke til hvor mye du og andre rundt deg sier "jeg må...ditt...jeg må datt..." selv om ting som absolutt er helt valgfritt. For eksempel sier vi vel som oftest "nå må jeg dra på jobb". Nei, det må vi ikke. Vi velger å dra på jobb, for å tjene penger og bidra til samfunnet. "Det er ikke tid til å trene fordi jeg må kjøre ungene til pianotime" - nei det må du ikke! Du velger å kjøre ungene dine til pianotime, av en mer eller mindre god grunn. Vi bruker masse "må" i språket vårt, og sitter igjen med en følelse av lite makt over egen hverdag, og dermed også liten makt over egne økonomiske valg. "Jeg må bo her fordi ungene har venner her" - nei, du velger å bo der fordi ungene har venner der. Ikke noe må. "Jeg må ha 4-hjulstrekk for å komme frem til hytta på fjellet." - Nei, du må ikke en gang ha hytte på fjellet! Alt dette er valg som er tatt og som klart påvirker økonomien.

Så forsøk å bytte ut "jeg må..." med "jeg velger å...fordi..." og se hvilken effekt det har på tanker om ansvar og påvirkning på eget liv og egen økonomi, jmf avsnitt over.

Legg også merke til hvordan dårlige unnskyldninger fortoner seg svært annerledes om du setter det bak "jeg velger å..." heller enn "jeg må...".


Ønske eller behov?
Min egen erfaring tilsier at dette er er noe av det mest vesentlige for å skape et gap mellom inntekt og utgifter. Dette går direkte på utgiftsdelen, og har således direkte effekt på å øke overskudd eller minimere underskudd. Alle burde ha et tett og godt "wants vs needs"-filter installert. Et enkelt filter som trer i effekt hver gang hodet kommer opp med en god ide om å bruke penger på noe. Spørsmålet som bør oppstå er: Er dette noe jeg virkelig trenger? Eller er dette noe jeg bare har lyst på/kunne tenke meg? Hvilken innvirkning vil dette kjøpet ha for mine økonomiske mål? Er det verdt det?

Det er utrolig hvor mange kjøp man da velger å stå over fordi de ikke oppfyller noe egentlig behov. All småhandling av nips eller annet tull utgår rimelig kjapt med et sterkt filter av denne typen. Også større unødvendige innkjøp forbigås grunnet at man ser konsekvensene av kjøpet.

Filteret justeres etter økonomisk situasjon og økonomiske mål. Jobber man med å betale ned gjeld bør dette filteret være potte tett for unødvendige innkjøp. Kun rene behov bør innvilges. Med andre ord blir det lite annet enn gjeld å bruke penger på i en slik situasjon. Om økonomien er solid kan man selvsagt innvilge seg å bruke penger på ønsker også. Men er man godt trent vurderer man selv viktigheten av disse opp mot hvor mye det koster. Noen år med trening i dette og man ender med å kun bruke penger på det som betyr noe viktig. Så med andre ord reduserer det unødvendig sløsing og tilrettelegger for formuebygging.

For en god stund tilbake skrev jeg litt om hva jeg mener er behov, og hva som kun er ønsker:
Må ha - vil ha

Om man bruker tid på disse tre tingene; Å ta ansvar for egen økonomi, å innse at man faktisk har utrolig stor grad av valgfrihet og å skille mellom hva som faktisk er behov og hva som bare "hadde vært kjekt å ha", så vil det for de fleste ha positiv innvirkning økonomien. Når alt kommer til alt er det bare du som bestemmer hvordan du vil leve ditt liv, og hvordan din økonomiske situasjon skal være.

fredag 17. oktober 2014

Vegetartips #04





Jeg deler vegetartips og de oppskriftene jeg synes blir vellykket. I tillegg til ofte å være ganske sunt, samt dyrevennlig og ofte miljøvennlig, så har det også positiv effekt på lommeboka om man klarer å kutte ut kjøtt fra middagene.

DSC_0019
Foto: veganslife.com

Sist skrev jeg om rød linsesuppe, og dermed har vi mer røde linser på lager. Denne uka ble det derfor en gryterett med røde linser og gresskar. Ble veldig godt! Gresskar har jeg blitt veldig glad i, enda det ikke er den billigste grønnsaken. Kjøper alltid hos utlendingsbutikk. Denne gangen kjøpte jeg et lite flaskegresskar, passer godt for å få brukt opp alt. God kilde til fiber. Vil du ikke bruke gresskar er gulrøtter en god erstatning. Disse fås dessuten billig fra Firstprice.


Oppskriften finner dere her: http://veganslife.com/2014/10/07/rod-daal-med-flaskegresskar/

Dette er en enkel og god rett, fin sammen med nanbrød eller ris. Også veldig god til lunsj dagen etter!

Følger man oppskriften blir det masse mat, til minst 4 personer, så vi hadde begge lunsj dagen etter hos oss. Kunne nok redusert oppskriften noe. Ellers tilsatte jeg litt sitronsaft, noe som ikke står i oppskriften, fordi jeg liker litt ekstra syre, samt litt ekstra salt måtte til. 

Anbefales :)

torsdag 9. oktober 2014

Åtte ting jeg ikke bruker penger på

Etter noen år har det utviklet seg noen vaner, og spesielt interessant er det kanskje å se på hva jeg ikke lenger gidder å bruke penger på. Dette er åtte ting mange gjør/betaler for uten å tenke spesielt over det, men som jeg av gode grunner står over.
  1. Treningssenter
    Dette er fryktelig dyrt sammenliknet med at man fint kan holde seg i fin form ved å trene ute/hjemme. Ønsker man treningsutstyr hjemme selges mye nesten ikke brukt til en god pris. Det du sparer på å ikke betale treningsavgift vil dekke det lille du evt trenger av utstyr hjemme.
  2. Ekstra-raskt internett
    Det kan være fristende å koste på seg litt ekstra fart på internett.Min erfaring er at selv basis-avtalene er mer enn bra nok for helt vanlig bruk, da inkl strømming av film fra filmtjenester osv.
  3. Netflix el. liknende
    Vi bor i borettslag og må uansett betale for tv- og internett gjennom felleskostnader. Derfor styrer vi unna andre abonnementstjenester, det blir bare en ekstra kostnad for å sitte klistret til skjermen.
  4. Kjøpekaffe
    Jeg kjøper ikke kaffe ute. Det er svindyrt. Gratis kaffe på jobb, og hjemme lager vi kaffen selv, like god, til en brøkdel av prisen på en cafe. Mange har en tullete vane med å måtte innom en cafe hver morgen, mon tro om de vet hva det egentlig koster...
  5. Tørketrommel
    Lenge ønsket jeg meg tørketrommel. Men ikke nå lenger. Uten sparer vi strøm, og ikke minst sparer vi klær og tekstiler for ekstra slitasje, og de varer lenger. Klær tørkes på stativ i rom med god ventilasjon. Nå har jeg klart hele mitt voksne liv hittil uten tørketrommel, så noe sier meg at den egentlig er unødvendig luksus.
  6. Ferdigmat og takeaway
    Vi lager mat fra bunnen av. Ikke fordi det er så trendy, men fordi det er billig. Ferdigretter kjøpt i butikk er dyre, og take-away er veldig dyrt. Da går vi heller ut for å spise, for å få atmosfæren og å gjøre noe ekstra hyggelig sammen. Vi har lært å lage raske måltider hjemme, så ved behov går middagslagingen også raskt.
  7. Aviser
    Vi abonnerer ikke på aviser. Med dagens nettaviser og konstant tilgang på nyheter er det umulig å gå glipp av noe. Mange liker å kose seg med avisen om morgenen, eller ettermiddagen, men da jeg ser prisen de betaler for et slikt abonnement tenker jeg at den kosen fint kan erstattes med noe rimeligere.
  8. Kantine
    Vi har kantine på jobb. Mange bruker den. Jeg brukte den i starten, men i det jeg oppdaget at økonomien min var er katastrofe kuttet jeg den helt ut. For selv om den er "rimelig", så gikk det raskt noen hundrelapper hver måned! Og nå savner jeg den ikke i det hele tatt. Vi er en liten gjeng som er trofaste mot matpakke, eller eget innhold i kjøleskapet på jobben. For min del er det det siste. Kantine er ren og skjær luksus, og ikke noe jeg føler at er verdt å bruke pengene mine på.

fredag 3. oktober 2014

Kvartalstatus 1. oktober 2014

Kvartaloppdateringen kom denne gangen tett på oppdateringen for september, men det får gå. Skal gjøre den litt mer spennende ved å sette inn fargerike grafer og slikt ;) Jeg har også avventet et par dager med å publisere dette innlegget.

Det er en grunn til at jeg tidligere gikk litt bort fra de månedlige oppdateringene, for endringene fra måned til måned er ikke så store. Men sett over tre måneder merkes det bedre:



Sparing
Her ligger alt av fokus fortsatt. Vi sparer (nesten) alt vi kan til boligsparekontoen. Og det skal vi fortsette med fremover. Jeg vingler fortsatt mellom å oppgradere bolig eller beliggenhet, eller å ha nedbetalt bolig og ikke boliglån. For tiden er ønsket om å flytte nærmere hovedstaden stort. Uansett ikke noe vi skal bestemme nå, men vi nisparer uasett. Ikke minst fordi det motiverer oss til å spare, det er kanskje det viktigste av alt!



Gjeld
Bare små endringer her grunnet at rentene faktisk er høyere på sparekonto enn på lånene. Pengene går derfor inn på konto for tiden. Lånekassen har endret betalingsfrekvens, og pga to måneder uten betaling i sommer er det lav nedgang på studielånene siden juli. Pengene vi ikke betalte til studielån havnet på sparekontoen, så de finnes fortsatt, bare et annet sted enn i form av mindre lån.


Formue
Samlet sett har vi de siste tre månedene økt den reelle formuen med 72.326 kroner. Det er ikke dårlig og vi må si oss veldig fornøyd med det! Det er nesten så vi hadde klart en halv million i reell formue til nyttår, men mest realistisk så går det akkurat ikke. Men i såfall kan vi sannsynligvis ferie den begivenheten sammen med vår første bryllupsdag i slutten av januar neste år. Selv om jeg da må nedjustere bilens verdi litt selvsagt.

Denne ligger også oppdatert månedlig  i høyre kolonne på bloggen.


Hittil en økning i år på over 300.000 kroner. Det er ikke dårlig synes jeg!

De siste tre månedene har snittet på langsiktig sparing ligget på 40% av nettoinntekt, noe som er akseptabelt.



Det er interessant å se litt på fordelingen av verdiene våres også.
Vi har, som nordmenn flest, absolutt mest plassert i bolig. Der er vår BSU 3.0 sparing inkludert, da vi mentalt har bundet de til bolig for lengst. Men jeg liker ikke fordelingen slik den er nå. Den er slik fordi vi vel fortsatt må sies å være i etableringsfasen. Men deretter er det ingen tvil om at andelen  fond bør økes. Det føles egentlig ikke greit å ha mer i bil enn i fond heller... Så denne oversikten er absolutt tankevekkende.

Det får holde for denne gang.
Urovekkende nok kommer neste kvartalstatus 1. januar neste år!
Om ikke alle er i gang med å planlegge julefeiring så er det nok på tide, for nå går det fort!
Ikke si du ikke ble advart ;)