Foto:freeimages.com |
Nå må det presiseres at siden jeg har en tilbøyelighet til nettopp å bruke opp pengene mine rimelig kjapt, så har vi jo en drøss sikkerhetsmekanismer som sørger for at det er begrenset hva jeg får brukt opp.
For det første har vi felles økonomi, så det er jo en barriere i seg selv at jeg faktisk ikke kan bruke opp penger som ikke bare er mine. For det andre betaler vi oss selv først, så sparepengene går alltid til sparekonto i annen bank først av alt. Og for det tredje følger vi et budsjett, som gir oss hver 2000 kroner til eget forbruk hver måned. Til sammen gjør dette at jeg bare har de 2000 å forbruke, så skaden blir sjelden større enn det.
Men det er fryktelig fort gjort å bli kvitt 2000 kroner! I hvertfall når jeg går nesten en hel mnd (siden forrige lønn) og tenker på ting jeg har lyst på. Så denne gangen ble det etterlengtet frisørbesøk (400 kr), nye, hakket større, mammajeans (600,-), en morgenkåpe (399,-) og bestilling av høy-kvalitets garn til håndarbeid (500,-). Alt gjort dagen etter lønna sto på kontoen, og ca 100 kroner igjen til resten av måneden.
Jeg skjønner så godt hvordan det går galt hos folk som er av samme type som meg, men som ikke har innført sikkerhetsmekanismer, men som har hele lønna tilgjengelig på konto. Ikke rart sparing virker umulig. Det var jo slik jeg holdt på før også, og det er fryktelig vanskelig å bli kvitt denne måten å tenke/handle på. Dermed tror jeg løsningen er å sørge for å få satt av til utgifter og ønsket sparing først, og så bruke resten. Det eneste man da må jobbe med er å skjønne at det er tomt når det er tomt. Og da reddes økonomien selv man tilsynelatende er blakk resten av måneden :)
Only 29 days to go...