Kjære dagbok!
Eller kjære lesere.
I går gjorde jeg noe dumt! Jeg var svak og glemte et øyeblikk alt om budsjett og pengesparing, ja, jeg shoppet rett og slett! Jeg ble lurt av røde lapper og halv pris av røde lapper. Det var jo så billig!!! Hva hjelper det, når det ble brukt nesten 1000 kroner som ikke finnes i budsjettet?? Sko og klær har ikke plass der enda, jeg skal jo liksom slite ut det jeg har først... Allikevel fikk mine siste hverdagssko selskap av et nytt par sko på skohylla, en ny t-skjorte fant veien inn i skapet, og jeg går en varm vinter i møte da jeg har kjøpt en ny deilig ulltrøye. Og verst av alt, merkevarer alt sammen! Rebook sko, Kari Traa ulltrøye og Puma t-skjorte. Samvittigheten ikke så god rett og slett.
Men det var jo så billig! Ja, det var faktisk virkelig billig.
Halv pris av rød pris... Langermet ulltrøye fra Kari Traa for 250 svenske kroner, sko som i norsk nettbutikk har utsalgspris 1095 kroner kjøpt for 599 svenske kroner, og t-skjorta for 100 svenske. Det er jo billig, og det skal sies at jeg trenger skoene, da det må være et mystisk hull i mine gamle slitne, for det kommer steiner og vann inn hele tiden... Skoene er sikkert 5-6 år gamle, så akkurat sko var på tide å bytte ut uansett. De andre greiene derimot...
Nå skal det sies at jeg har begynt å bruke penger annerledes når jeg først kjøper noe. Før kjøpte jeg veldig mye billig, og dessverre av dårlig kvalitet. Så det måtte ofte byttes ut, om ikke pga slitasje, så på grunn av dårlig passform etter vask, gnagende sko osv osv. Jeg hadde aldri penger nok til å kjøpe noe av god kvalitet som jeg kunne bruke i mange år. Før nå. Så det er ikke tilfeldig at det ble merkevarer denne gang. Jeg er fullt klar over at kvalitet ikke alltid følger pris, men jeg begynner å innse at det ofte faktisk gjør det på visse typer varer. Men om det er årets eller fjorårets modell kunne ikke brydd meg mindre, og jeg kjøper derfor kun på salg. Utgående varer, "feil" farger og ikke neste års mote. For hvilken farge ulltrøya under genseren har i vinter spiller egentlig veldig liten rolle! Den skal holde meg varm og ikke minst bevare formen etter litt mer enn en vask. Skoene skal være så behagelige å gå i at jeg kan bruke de hver dag i flere år fremover.
Ja, mye god argumentasjon for å bruke penger jeg egentlig ikke skulle bruke.
Penger spart - kanskje. Penger brukt - definitivt.
mandag 30. juli 2012
Dagen derpå
søndag 29. juli 2012
Harryhandel
I dag skal vi på harryhandel, noe vi gjør hver måned.
Enda en av fordelene med å ha flyttet ut av Oslo, det er bare et litt langt steinkast til svenskegrensa. Vi handlet i Sverige tidligere også, jeg er tross alt oppvokst med harryhandel. Men da var det mye lenger, og kostet derfor mye mer, selve turen. Så hvis ikke handlingen var i forbindelse med å besøke familie, så gikk nok mye av vinninga opp i spinninga. Men nå koster det heldigvis mindre å reise dit, og jeg tror vi sparer litt på å handle der.
Som erfarne harryhandlere og prissammenliknere er det kanskje interessant for noen hva vi velger å kjøpe i Sverige - for det er virkelig ikke ALT som er billigere i Sverige! Endel er betraktelig dyrere, så det gjelder å ha en viss formening om prisnivået på ulike varer. Dagens handleliste består av følgende:
Karbonadedeig (2 kg ca 100 SEK), kyllingfilet (Kronfogelen, 2 kg ca 180 SEK), knekkebrød (betydelig billigere enn i Norge - dette blir billige matpakker på jobb), brus (ca 100 NOK inkl pant for et brett), kjøttpålegg, frossent lammekjøtt (grytebiter), appelsinjuice (fra kjøledisk, billigere enn tilsvarende i Norge, men her kan man gå ned i kvalitet og få billigere både i Norge og Sverige), Extra tyggegummi (kjøpe 10-pk), sukker, tannkrem, og tilslutt litt øl selvsagt.
Andre ting vi pleier å ta med fra Sverige ved behov: fullkornspaghetti, frosne grønnsaker, ost (ikke hva som helst, pris sjekkes nøye her), gresk yoghurt, saft, egg, barberblader.
Og i tillegg polvarer nå og da. Og innimellom fyller vi faktisk også bensin i Sverige.
Vi tar også med oss brusboksene tilbake til Sverige for å pante dem, det er 24 kr på et brett.
Vi kjøper selvsagt bare varer vi vet koster mindre eller like mye som varene i Norge, av tilsvarende kvalitet. For eksempel kjøper vi ikke de billigste kyllingfiletene vi finner i Sverige - av erfaring er det mest vann. Nesten alltid vil det være billigere å kjøpe firstprice i Norge enn å handle varene i Sverige, så er matbudsjettet trangt er ikke harryhandel nødvendigvis det billigste. Faren er også stor for å handle inn mye man ikke trenger (særlig uten handleliste, ja, for vi skriver selvsagt handleliste for harryturene også!), spesielt hvis man er i troen om at ALT er billigere enn i Norge, pga kursen. Det er feil, endel er såpass mye dyrere enn i Norge at kursen på ingen måte veier opp for det. Man må i tillegg huske bensinpengene man bruker på turen. Men fordelen er at man kan kjøpe større kvanta på en gang, noe som reduserer kiloprisen en god del i forhold til enkeltpakker her hjemme.
Ellers er det ikke bare endel matvarer som anbefales kjøpt i Sverige, men på sentrene langs grensen er det gjerne de samme kjedebutikkene som i Norge, med tilsvarende priser som i Norge. Da får man en 10-15% rabatt, avhengig av kursen. Sist f.eks kjøpte jeg en jeans på HM som koster 399,- her og 399,- der. Den kostet da 50 kr mindre der. Vi finner ofte billigere sportsklær og sko også, samt dunjakker og vinterutstyr. Mest fordi det er andre, billigere, merker enn Bergans å få tak i! Men vær obs - endel butikker har justert opp til svenske priser, som da ligger omtrent tilsvarende høyere enn i Norge. Ikke alltid noe å spare da. Spesielt elektronikk gjerne en god del dyrere enn her hjemme.
Mine tips for harryhandel:
Enda en av fordelene med å ha flyttet ut av Oslo, det er bare et litt langt steinkast til svenskegrensa. Vi handlet i Sverige tidligere også, jeg er tross alt oppvokst med harryhandel. Men da var det mye lenger, og kostet derfor mye mer, selve turen. Så hvis ikke handlingen var i forbindelse med å besøke familie, så gikk nok mye av vinninga opp i spinninga. Men nå koster det heldigvis mindre å reise dit, og jeg tror vi sparer litt på å handle der.
Som erfarne harryhandlere og prissammenliknere er det kanskje interessant for noen hva vi velger å kjøpe i Sverige - for det er virkelig ikke ALT som er billigere i Sverige! Endel er betraktelig dyrere, så det gjelder å ha en viss formening om prisnivået på ulike varer. Dagens handleliste består av følgende:
Karbonadedeig (2 kg ca 100 SEK), kyllingfilet (Kronfogelen, 2 kg ca 180 SEK), knekkebrød (betydelig billigere enn i Norge - dette blir billige matpakker på jobb), brus (ca 100 NOK inkl pant for et brett), kjøttpålegg, frossent lammekjøtt (grytebiter), appelsinjuice (fra kjøledisk, billigere enn tilsvarende i Norge, men her kan man gå ned i kvalitet og få billigere både i Norge og Sverige), Extra tyggegummi (kjøpe 10-pk), sukker, tannkrem, og tilslutt litt øl selvsagt.
Andre ting vi pleier å ta med fra Sverige ved behov: fullkornspaghetti, frosne grønnsaker, ost (ikke hva som helst, pris sjekkes nøye her), gresk yoghurt, saft, egg, barberblader.
Og i tillegg polvarer nå og da. Og innimellom fyller vi faktisk også bensin i Sverige.
Vi tar også med oss brusboksene tilbake til Sverige for å pante dem, det er 24 kr på et brett.
Vi kjøper selvsagt bare varer vi vet koster mindre eller like mye som varene i Norge, av tilsvarende kvalitet. For eksempel kjøper vi ikke de billigste kyllingfiletene vi finner i Sverige - av erfaring er det mest vann. Nesten alltid vil det være billigere å kjøpe firstprice i Norge enn å handle varene i Sverige, så er matbudsjettet trangt er ikke harryhandel nødvendigvis det billigste. Faren er også stor for å handle inn mye man ikke trenger (særlig uten handleliste, ja, for vi skriver selvsagt handleliste for harryturene også!), spesielt hvis man er i troen om at ALT er billigere enn i Norge, pga kursen. Det er feil, endel er såpass mye dyrere enn i Norge at kursen på ingen måte veier opp for det. Man må i tillegg huske bensinpengene man bruker på turen. Men fordelen er at man kan kjøpe større kvanta på en gang, noe som reduserer kiloprisen en god del i forhold til enkeltpakker her hjemme.
Ellers er det ikke bare endel matvarer som anbefales kjøpt i Sverige, men på sentrene langs grensen er det gjerne de samme kjedebutikkene som i Norge, med tilsvarende priser som i Norge. Da får man en 10-15% rabatt, avhengig av kursen. Sist f.eks kjøpte jeg en jeans på HM som koster 399,- her og 399,- der. Den kostet da 50 kr mindre der. Vi finner ofte billigere sportsklær og sko også, samt dunjakker og vinterutstyr. Mest fordi det er andre, billigere, merker enn Bergans å få tak i! Men vær obs - endel butikker har justert opp til svenske priser, som da ligger omtrent tilsvarende høyere enn i Norge. Ikke alltid noe å spare da. Spesielt elektronikk gjerne en god del dyrere enn her hjemme.
Mine tips for harryhandel:
- sett deg inn i hva dagligvarene du handler koster (kilopris) i Norge, skriv gjerne ned eller ta vare på kvitteringer en stund. Slik kan du sammenlikne når du er i Sverige. Ikke la deg lure til å tro at alt er billigere!!
- skriv handleliste - det er fort gjort å gå bananas i de store matbutikkene. Ikke kjøp noe du ikke trenger!
- husk å regne med bensinpengene før du mener at turen lønner seg.
- Betal med visa - alltid! Butikkens kurser er ofte dårligere. Be om å betale i svenske kroner med bankkortet ditt, og det går automatisk på visa-delen.
- Husk igjen at det ikke nødvendigvis er billigst i Sverige - firstprice-varer i Norge er gjerne billigere.
- Les kilopriser også i Sverige. Store pakker lønner seg ofte, så lenge du har tid til å spise de, eller plass til å lagre varene over lengre tid.
Det viktigste er utvilsomt å fortsatt bare handle ting man trenger - og å ha en god formening på varenes prisnivå her hjemme. Da kan harryhandling være lønnsomt.
fredag 27. juli 2012
Statusoppdatering juli/august
En ny måned går mot slutten, og denne herlig flotte sommeren går mot slutten.
Ja, det var ironisk, for det har regnet det meste av juli, og av feriedagene mine ble det en eneste dag med sommervær. Én! Men, har da uansett hatt ferie. Skikkelig hjemmeferie - faktisk av ikke-økonomiske grunner fra min side. Men skal sies det er billig å bare pusle hjemme! Og godt er det, når kjæledyret må til grundig utredning hos veterinær. Så der har det gått mye penger, og det er fare for at det blir mer. Staten holder fortsatt på skattepengene mine også, så ny statusoppdatering er ikke så morsom som den var planlagt.
Jeg hadde nå egentlig hatt et håp om å kunne betale ut det siste på mitt rentefrie lån. Men da var litt fra skattepengene medregnet. Og de kommer jo når de selv vil tydeligvis. Da jeg i tillegg forutser flere veterinærutgifter velger jeg å ikke betale inn noe ekstra på lånet akkurat nå, og heller sette av noen tusenlapper for å betale eventuelt kommende utgifter. De settes på sparekonto og overføres evt til lånet, eller til sparekontoen dersom de ikke brukes på veterinær.
Målet for juli var å ikke bruke mer enn de avsatte 1000 kronene. Det gikk forsåvidt greit, da det kun er veterinærutgifter som har påløpt som ekstra kostnader.
Så, tall for kommende måned:
Inntekt: 27574,-
Utgifter totalt: 17804,-
Sparing: 4634,-
Nedbetaling rentefri gjeld: 1547,-
Annet: 4425 ekstra til sparekonto, refill av buffer etter veterinær kun 1303 kr (takket være forsikringsselskapet!) og 3122 kroner settes av til eventuell videre behandling. Regnes med i sparing eller nedbetaling senere hvis det er noe igjen.
Det betyr en faktisk fremgang på bare ca 4200 kroner, mye mindre enn forventet denne måneden.
Se ferskeste status på årets mål her.
Jeg har lite sans for at frister kanskje må endres, har derfor bestemt at jeg bruker alle skattepengene på å betale ut resterende lån, hvis de da klarer å dukke opp i løpet av august. Det er jo helt uvisst dessverre. Gjør de ikke det klarer jeg antagelig ikke målet om å ha betalt ut all gjelden innen 30.8. Ulempen er at jeg finner stor motivasjon i å klare delmålene, jeg gleder meg veldig til å hake av og streke ut og være ferdig med den rentefrie gjelda!! Jo lenger jeg må vente jo tyngre blir det å motivere meg selv...
Jeg lærer noe av denne situasjonen:
Tilslutt, mål for august:
Få de avsatte 700 kr i lommepenger til å vare i mer enn 14 dager, ikke bruke opp alt med en gang! Det er en vane jeg har hatt siden før jeg kunne gå tror jeg, så det er nesten skummelt å sette dette målet! Har et håp om å klare det :) Trenger et mål som kun avhenger av meg selv nå!
Ja, det var ironisk, for det har regnet det meste av juli, og av feriedagene mine ble det en eneste dag med sommervær. Én! Men, har da uansett hatt ferie. Skikkelig hjemmeferie - faktisk av ikke-økonomiske grunner fra min side. Men skal sies det er billig å bare pusle hjemme! Og godt er det, når kjæledyret må til grundig utredning hos veterinær. Så der har det gått mye penger, og det er fare for at det blir mer. Staten holder fortsatt på skattepengene mine også, så ny statusoppdatering er ikke så morsom som den var planlagt.
Jeg hadde nå egentlig hatt et håp om å kunne betale ut det siste på mitt rentefrie lån. Men da var litt fra skattepengene medregnet. Og de kommer jo når de selv vil tydeligvis. Da jeg i tillegg forutser flere veterinærutgifter velger jeg å ikke betale inn noe ekstra på lånet akkurat nå, og heller sette av noen tusenlapper for å betale eventuelt kommende utgifter. De settes på sparekonto og overføres evt til lånet, eller til sparekontoen dersom de ikke brukes på veterinær.
Målet for juli var å ikke bruke mer enn de avsatte 1000 kronene. Det gikk forsåvidt greit, da det kun er veterinærutgifter som har påløpt som ekstra kostnader.
Så, tall for kommende måned:
Inntekt: 27574,-
Utgifter totalt: 17804,-
Sparing: 4634,-
Nedbetaling rentefri gjeld: 1547,-
Annet: 4425 ekstra til sparekonto, refill av buffer etter veterinær kun 1303 kr (takket være forsikringsselskapet!) og 3122 kroner settes av til eventuell videre behandling. Regnes med i sparing eller nedbetaling senere hvis det er noe igjen.
Det betyr en faktisk fremgang på bare ca 4200 kroner, mye mindre enn forventet denne måneden.
Se ferskeste status på årets mål her.
Jeg har lite sans for at frister kanskje må endres, har derfor bestemt at jeg bruker alle skattepengene på å betale ut resterende lån, hvis de da klarer å dukke opp i løpet av august. Det er jo helt uvisst dessverre. Gjør de ikke det klarer jeg antagelig ikke målet om å ha betalt ut all gjelden innen 30.8. Ulempen er at jeg finner stor motivasjon i å klare delmålene, jeg gleder meg veldig til å hake av og streke ut og være ferdig med den rentefrie gjelda!! Jo lenger jeg må vente jo tyngre blir det å motivere meg selv...
Jeg lærer noe av denne situasjonen:
- At 10.000 i buffer er alt for lite! På en uke hadde jeg betalt utgifter i forbindelse med sykt kjæledyr på 6500 kr sånn ca. 5000 ble hentet fra bufferen. Da skal det ikke mye til før det er tomt for krisepenger! Hadde kjøleskapet røket samtidig hadde det faktisk blitt skikkelig krise!! Det er uholdbart, og jeg fant virkelig motivasjon til å spare opp en stor bufferkonto!
- At skattepenger ikke kan forventes brukt til noe annet enn å sette inn på sparekonto når de kommer, for man vet aldri når de kommer.
- At ting aldri går som planlagt, man må være klar for å omrokkere litt på delmål og prioriteringer.
- At gjeld (rentefri eller ei) er et uromoment i den økonomiske hverdagen. Hadde jeg hatt dyr kredittkortgjeld ville en utsettelse av innbetaling blitt ekstra dyrt! Og hadde jeg ikke hatt noe gjeld som skulle betales hadde jeg sluppet å tenke på saken i det hele tatt.
Tilslutt, mål for august:
Få de avsatte 700 kr i lommepenger til å vare i mer enn 14 dager, ikke bruke opp alt med en gang! Det er en vane jeg har hatt siden før jeg kunne gå tror jeg, så det er nesten skummelt å sette dette målet! Har et håp om å klare det :) Trenger et mål som kun avhenger av meg selv nå!
mandag 23. juli 2012
Beregne effekten av ekstra innbetaling på lån
Jeg ønsker å dele med dere lesere en svært nyttig kalkulator for å beregne effekten av ekstra innbetalinger på lån. Kalkulatoren ligger hos Økonomiguiden: Lånekalkulator
For eksempel, med dagens situasjon hos oss:
Dagens boliglån: Ca 872.000 kroner
Rente: 3,4%
Gjenstående nedbetalingstid : 29 år
(satt av banken - men den har vi tenkt å drite langt i - unnskyld språket!)
Beregningen viser følgende:
Terminbeløp: 3944,- det stemmer ganske så godt
Opprinnelig kredittkostnad: kr 1 372 562, 94
Så setter jeg inn det vi betaler inn ekstra per i dag: kr 2000 pr mnd
Kredittkostnad ved ekstra innbetaling: kr 1 128 711,13
Renter spart: 243 851
Justering for inflasjon og skattefradrag
Med dagens lave rente spiser inflasjon en stor del av det sparte beløpet. Det er derfor nyttig å beregne realrenten på lånet, justert for skattefradrag (28%) og inflasjon (1,3%). Jeg har gjort beregningen tilsvarende som i denne artikkelen hos dinepenger.no
Rente: 3,4%
- Skattefradrag (28%): 0,95
Netto lånerente: 2,45%
-Inflasjon: 1,3%
Netto realrente: 1,15%
Realrenten setter jeg så inn i regnearket og beregner på nytt.
Spart rentebeløp blir da 70 286 kroner. Dette er da et realistisk anslag over hvor mye vi faktisk sparer på å betale ned ekstra. Ikke så mye vil mange si? Hadde noen gitt med 70.000 cash i hånda i morgen hadde jeg definitivt ikke følt at det var lite penger!! Spør du meg er det ganske mye penger, men det kommer antagelig an på hvor mye man har fra før...
Spart nedbetalingstid:
I begge tilfellene forkortes nedbetalingstiden med ca 13 år, fra 29 til 16 år. Og dette bare ved å betale inn 2000 kroner ekstra. Hvorfor jeg mener kort nedbetalingstid er viktig? Fordi at når du er ferdig med å betale ned lånet kan du gå videre med å investere pengene på måter som gir betydelig høyere avkastning enn å betale ned boliglånet. Og jo flere år av livet du kan bruke på å investere - jo mer penger akkumuleres. Så hver måned du må betale ned lån heller enn å invester pengene, så taper du litt. Det er her en 13 års forskjell kan ha stor betydning. Det er fort gjort å glemme.
Når det blir virkelig moro:
Siden det er lov å drømme om fremtiden er det jo fort gjort å øke ekstra nedbetaling fra dagen 2000 til et par år frem i tid da den med litt vilje og innsats lett kan økes til 12.000 per måned. Da vil lånet med dagens avdrag ha sunket med ca 84.000 kroner, og gjenstående vil være 788.000 kroner som brukes som nytt beregningsgrunnlag. Renten tør jeg ikke spå, beholder den som den er i dag. Da vil sparte rentekroner komme opp i 107.872, og ikke minst vil nedbetalingstiden være kun 4,5 år. Slikt er moro å regne på! Det gir selvsagt også god motivasjon å se at drømmen om å faktisk eie sin egen bolig fullt ut absolutt er oppnåelig i nær framtid.
Og sånn kan man fortsette å regne på alle typer lån, billån, studielån, kredittkort. Ved å øke rentene ser man jo at besparelsen er høyere jo høyere renta er, så f.eks. på forbrukslån og kredittkort er det mye å spare på å betale ned så mye ekstra man klarer helt til lånet er borte.
Den virkelige besparelsen ved å betale ned ekstra ved lav rente kommer når rentene igjen stiger mot et normalnivå! Jo mindre boliglånet da er jo mer har vi spart på å betale ned ekstra.
Forlenge lånetiden for å få mer å rutte med?
Dette har jeg lest flere steder nylig, eksperter som anbefaler å øke lånetiden for å få lavere terminbeløp og mer disponible penger. Lurt? Tja. Er man 100% sikkert på at man får investert alt man får ekstra i noe som gir høyere avkastning tross lav risiko (siden betaling på lån = garantert avkastning) enn å betale inn på lånet, så kan det lønne seg. Men for de fleste betyr "mer å rutte med" mer å bruke på annet tullball, de færreste klarer å investere alt riktig slik at det lønner seg. Å ha et lavere boliglån vil lønne seg når rentene øker, noe de fleste anser som svært sannsynlig i årene som kommer. Ikke tenk bare på dagen i dag, tenk langsiktig også.
For eksempel, med dagens situasjon hos oss:
Dagens boliglån: Ca 872.000 kroner
Rente: 3,4%
Gjenstående nedbetalingstid : 29 år
(satt av banken - men den har vi tenkt å drite langt i - unnskyld språket!)
Beregningen viser følgende:
Terminbeløp: 3944,- det stemmer ganske så godt
Opprinnelig kredittkostnad: kr 1 372 562, 94
Så setter jeg inn det vi betaler inn ekstra per i dag: kr 2000 pr mnd
Kredittkostnad ved ekstra innbetaling: kr 1 128 711,13
Renter spart: 243 851
Justering for inflasjon og skattefradrag
Med dagens lave rente spiser inflasjon en stor del av det sparte beløpet. Det er derfor nyttig å beregne realrenten på lånet, justert for skattefradrag (28%) og inflasjon (1,3%). Jeg har gjort beregningen tilsvarende som i denne artikkelen hos dinepenger.no
Rente: 3,4%
- Skattefradrag (28%): 0,95
Netto lånerente: 2,45%
-Inflasjon: 1,3%
Netto realrente: 1,15%
Realrenten setter jeg så inn i regnearket og beregner på nytt.
Spart rentebeløp blir da 70 286 kroner. Dette er da et realistisk anslag over hvor mye vi faktisk sparer på å betale ned ekstra. Ikke så mye vil mange si? Hadde noen gitt med 70.000 cash i hånda i morgen hadde jeg definitivt ikke følt at det var lite penger!! Spør du meg er det ganske mye penger, men det kommer antagelig an på hvor mye man har fra før...
Spart nedbetalingstid:
I begge tilfellene forkortes nedbetalingstiden med ca 13 år, fra 29 til 16 år. Og dette bare ved å betale inn 2000 kroner ekstra. Hvorfor jeg mener kort nedbetalingstid er viktig? Fordi at når du er ferdig med å betale ned lånet kan du gå videre med å investere pengene på måter som gir betydelig høyere avkastning enn å betale ned boliglånet. Og jo flere år av livet du kan bruke på å investere - jo mer penger akkumuleres. Så hver måned du må betale ned lån heller enn å invester pengene, så taper du litt. Det er her en 13 års forskjell kan ha stor betydning. Det er fort gjort å glemme.
Når det blir virkelig moro:
Siden det er lov å drømme om fremtiden er det jo fort gjort å øke ekstra nedbetaling fra dagen 2000 til et par år frem i tid da den med litt vilje og innsats lett kan økes til 12.000 per måned. Da vil lånet med dagens avdrag ha sunket med ca 84.000 kroner, og gjenstående vil være 788.000 kroner som brukes som nytt beregningsgrunnlag. Renten tør jeg ikke spå, beholder den som den er i dag. Da vil sparte rentekroner komme opp i 107.872, og ikke minst vil nedbetalingstiden være kun 4,5 år. Slikt er moro å regne på! Det gir selvsagt også god motivasjon å se at drømmen om å faktisk eie sin egen bolig fullt ut absolutt er oppnåelig i nær framtid.
Og sånn kan man fortsette å regne på alle typer lån, billån, studielån, kredittkort. Ved å øke rentene ser man jo at besparelsen er høyere jo høyere renta er, så f.eks. på forbrukslån og kredittkort er det mye å spare på å betale ned så mye ekstra man klarer helt til lånet er borte.
Den virkelige besparelsen ved å betale ned ekstra ved lav rente kommer når rentene igjen stiger mot et normalnivå! Jo mindre boliglånet da er jo mer har vi spart på å betale ned ekstra.
Forlenge lånetiden for å få mer å rutte med?
Dette har jeg lest flere steder nylig, eksperter som anbefaler å øke lånetiden for å få lavere terminbeløp og mer disponible penger. Lurt? Tja. Er man 100% sikkert på at man får investert alt man får ekstra i noe som gir høyere avkastning tross lav risiko (siden betaling på lån = garantert avkastning) enn å betale inn på lånet, så kan det lønne seg. Men for de fleste betyr "mer å rutte med" mer å bruke på annet tullball, de færreste klarer å investere alt riktig slik at det lønner seg. Å ha et lavere boliglån vil lønne seg når rentene øker, noe de fleste anser som svært sannsynlig i årene som kommer. Ikke tenk bare på dagen i dag, tenk langsiktig også.
Kjøpte bolig som 19-åring
I dag kom jeg over en skikkelig gladartikkel i DN som passer rett inn i min økonomiske filosofi:
13 år: Begynte sparingen, 19 år: Kjøpte bolig til 1,8 mill
Dette er jo herlig lesing! Kanskje burde jeg vært misunnelig, og selvsagt ønsker jeg jo at jeg hadde gjort som henne, men egentlig synes jeg bare det er godt å se fornuften seire. Det er dessuten imponerende å ha spart 300.000 før man fyller 19 år!
Det jeg liker spesielt godt er at hun forteller at foreldrene ikke har hjulpet henne med boligkjøpet. Det var vel en av mine første tanker når jeg så overskriften - at her har sikkert foreldrene bidratt med mesteparten. Men nei, en fin overraskelse at hun faktisk har kjøpt leiligheten selv. Selvsagt har foreldrene her hjulpet henne indirekte, men det har jeg absolutt ikke noe i mot, det er slik det burde gjøres spør du meg! Hun fikk jobbe fra hun var 13 på farens kontor, det er jo selvsagt dette som gjorde boligkjøpet mulig. Men ingenting er bedre enn å ha jobbet for sine egne penger, og ikke minst at hun i tillegg har blitt opplært i gode sparevaner. Her synes jeg foreldrene har gjort en utrolig god jobb, og jeg tror hun står mye sterkere enn unge som bare får leilighet ferdig kjøpt og betalt, helt eller delvis. For det er klart at denne jentas foreldre sikkert kunne valgt den løsningen, spart opp selv og/eller stilt som kausjonister nå. Men jeg tror deres løsning har vært mye smartere! Hun vil stå sterkere på arbeidsmarkedet da hun allerede så ung har arbeidet mye, vil fint kunne klare en ekstrajobb ved sidenav studiene og tjene enda mer penger, hun er jo allerede vant til å styre både jobb og skole. Så mange fordeler fremfor om hun bare hadde fått pengene i hånda! Smarte foreldre og smart jente, herlig!
13 år: Begynte sparingen, 19 år: Kjøpte bolig til 1,8 mill
Dette er jo herlig lesing! Kanskje burde jeg vært misunnelig, og selvsagt ønsker jeg jo at jeg hadde gjort som henne, men egentlig synes jeg bare det er godt å se fornuften seire. Det er dessuten imponerende å ha spart 300.000 før man fyller 19 år!
Det jeg liker spesielt godt er at hun forteller at foreldrene ikke har hjulpet henne med boligkjøpet. Det var vel en av mine første tanker når jeg så overskriften - at her har sikkert foreldrene bidratt med mesteparten. Men nei, en fin overraskelse at hun faktisk har kjøpt leiligheten selv. Selvsagt har foreldrene her hjulpet henne indirekte, men det har jeg absolutt ikke noe i mot, det er slik det burde gjøres spør du meg! Hun fikk jobbe fra hun var 13 på farens kontor, det er jo selvsagt dette som gjorde boligkjøpet mulig. Men ingenting er bedre enn å ha jobbet for sine egne penger, og ikke minst at hun i tillegg har blitt opplært i gode sparevaner. Her synes jeg foreldrene har gjort en utrolig god jobb, og jeg tror hun står mye sterkere enn unge som bare får leilighet ferdig kjøpt og betalt, helt eller delvis. For det er klart at denne jentas foreldre sikkert kunne valgt den løsningen, spart opp selv og/eller stilt som kausjonister nå. Men jeg tror deres løsning har vært mye smartere! Hun vil stå sterkere på arbeidsmarkedet da hun allerede så ung har arbeidet mye, vil fint kunne klare en ekstrajobb ved sidenav studiene og tjene enda mer penger, hun er jo allerede vant til å styre både jobb og skole. Så mange fordeler fremfor om hun bare hadde fått pengene i hånda! Smarte foreldre og smart jente, herlig!
fredag 20. juli 2012
Smalhansuke - Restemat.no
I ferien har fruen i Pengebingen fått ansvar for mat og middagslaging, mens herren er ute og tjener penger, noe som i og for seg ikke er så galt! Resten av året er det som oftest han som tar seg av middagene siden jeg pendler. Men nå er det altså jeg som har ansvar for at det står mat på bordet rundt middagstider, og jeg som har ansvar for felleskortet. Ingen overraskelse da at det ikke er så mye igjen nå, en uke før neste lønn.
Nå skal det sies at dette skyldes et litt større, felles avtalt, innkjøp til leiligheten som endte opp utført fra matkontoen. I utgangspunktet tenkte vi at vi kunne sette inn penger igjen, men jeg tror jammen jeg skal få det til å gå rundt den siste uka uten å overføre noe ekstra. På den måten slipper vi å bruke mer penger enn planlagt! Jeg gikk over matlagret i skuffer, skap og fryser, og ser det er nok middager for en hel uke hvis jeg er litt kreativ. Det blir kanskje ikke de mest spennende middagene, men det blir da mat i magen. Det lille vi trenger ekstra av pålegg og grønnsaker skal vi klare på de gjenstående 250 kronene.
I slike trange uker (enten de er frivillige eller ei) er bloggen Restemat.no å anbefale!
Der er det utallige gode eksempler på hva man kan lage av restene man har i kjøleskapet, og det er uansett en god vane å bruke opp alt man har kjøpt inn. Der fant jeg jammen tips til enda et par middagen jeg kan legge til på lista over billige men gode middager!
Pengebingen stemmer i - spis opp maten din! Godt for samvittigheten og godt for lommeboka.
Nå skal det sies at dette skyldes et litt større, felles avtalt, innkjøp til leiligheten som endte opp utført fra matkontoen. I utgangspunktet tenkte vi at vi kunne sette inn penger igjen, men jeg tror jammen jeg skal få det til å gå rundt den siste uka uten å overføre noe ekstra. På den måten slipper vi å bruke mer penger enn planlagt! Jeg gikk over matlagret i skuffer, skap og fryser, og ser det er nok middager for en hel uke hvis jeg er litt kreativ. Det blir kanskje ikke de mest spennende middagene, men det blir da mat i magen. Det lille vi trenger ekstra av pålegg og grønnsaker skal vi klare på de gjenstående 250 kronene.
I slike trange uker (enten de er frivillige eller ei) er bloggen Restemat.no å anbefale!
Der er det utallige gode eksempler på hva man kan lage av restene man har i kjøleskapet, og det er uansett en god vane å bruke opp alt man har kjøpt inn. Der fant jeg jammen tips til enda et par middagen jeg kan legge til på lista over billige men gode middager!
(Ja, jeg har stjålet bildet - håper de ikke har noe i mot litt ekstra reklame for bloggen sin) |
Pengebingen stemmer i - spis opp maten din! Godt for samvittigheten og godt for lommeboka.
torsdag 19. juli 2012
Budsjett - eksempler og tips
Jeg har tidligere skrevet om fordelene ved å bruke budsjett for planlegging av egen økonomi.
Jeg har fått et spørsmål angående oppsett av budsjett, programvare for dette eller ferdige oppsett. Jeg skriver mer enn gjerne mer om budsjetter, da jeg mener det er et viktig verktøy i ethvert hjem.
Et eksempel og enda mer informasjon om budsjett finnes f.eks. hos Økonomiguiden - Budsjett. For å bruke budsjettmalen må du enten ha Microsoft Excel eller Openoffice, som er gratisversjonen.
Selv har jeg laget mitt eget oppsett og bruker google documents til dette, også et gratis regneark! Pengebingen liker gratis best! Fordelen med google documents er at jeg har tilgang på dokumentene hvor enn jeg måtte befinne meg, og siden jeg er litt glad i å fikle med budsjettet er det en fin ting. Fordelen med å lage min egen oversikt er at det i malene alltid er så mange kategorier og poster jeg ikke har behov for, men det avhenger nok av hvor kompleks økonomien er. Budsjettmalen linket til over sørger for at det meste huskes i hvertfall!
Jeg lager mitt budsjett for noen måneder frem i tid, sjelden mer enn for et halvår hittil. Jeg er bryr meg heller ikke så mye om å summere hvor mye hver post utgjør i løpet av et år, da jeg er mer opptatt av hva som kan gjøres neste måned heller enn på årsbasis. Annet enn for sparing, der regner jeg ut hvordan det burde se ut i slutten av året, det motiverer meg å se summen. Men det er jo opp til en selv hva som føles mest riktig. Regelen er i hvertfall klar - budsjett for neste lønn må settes opp FØR lønn kommer inn på konto. Slik rekker ikke noe av pengene forsvinne på mystisk vis. Når man får taket på budsjettet klarer man å sette opp budsjett i overskuelig fremtid og treffe ganske bra. Men vær obs, det tar noen måneder med justeringer før budsjettet sitter! Og det vanskeligste? Det er å leve etter planen man har lagt. Når budsjettet er satt, pengene har kommet inn - så må fokus ligge på å holde seg til planen så godt det lar seg gjøre. Bare slik kan man være sikker på at utglidningene man opplever er realistiske og ikke bare et ønske om å bruke mer penger. Da kan budsjettet justeres neste måned. Et tips er å kopiere forrige budsjett til et nytt ark, eller ny fane, og deretter gjøre endringene som trengs. Når budsjettet har "satt seg" kopieres det opp for flere måneder.
Budsjettet er hos meg veldig enkelt, inntekt minus utgifter, og summen i bunnen skal bli 0.
Det kalles et 0-budsjett og har den store fordelen at hver eneste krone øremerkes, slik blir man sjef over egen inntekt! Det enkle er ofte det beste.
Eksemeplvis ser skjelettet slik ut (og her brukes kun enkle matematiske operatorer, pluss, og minus):
August:
Inntekt etter skatt
Utgift 1
Utgift 2
Utgift 3
Utgift 4
Utgift 5
.
.
SUM utgifter
Ekstra innbetaling 1
Ekstra innbetaling 2
Sparing 1
Sparing 2
SUM sparing
Penger til eget forbruk
Nederst: Inntekt - sum utgifter - sum sparing - sum eget forbruk
I mitt budsjett skal dette alltid bli 0.
Det er med andre ord 0'en som styrer mitt budsjett. Rekkefølgen er ordnet etter prioritet. Første prioritet er selvsagt å få mat på bordet, betalt alle regninger og eventuelt sette av til andre planlagte utgifter den måneden. Andre prioritet er ekstra betaling på lån og sparing og tilslutt en post for hva som da gjenstår av penger til eget forbruk (blow money - penger man kan bruke opp på dill og dall). Det er sistnevnte det går utover ved ekstra utgifter eller hvis jeg ønsker å få spart mest mulig. I et slikt budsjett merkes virkelig effekten av å få kuttet utgiftene så mye som mulig. Hvis summen tilslutt ikke er 0 endrer jeg på beløpene til det står 0. Enkelt ved positiv sum, det gir mer til sparing, ved negativ sum må det reduseres - da må noe nedprioriteres. Hele budsjett-tankegangen handler jo om prioriteringer, hva som er viktig i dag og hva som er viktig for fremtiden, samt å finne en balansegang mellom dette.
Hva man setter som utgifter er jo etter eget ønske. Standard er jo dagligvarer, husleie/lån, strøm, barnehage, SFO osv. Å lage en post for tannleger, for klær, for fritidsaktiviteter går også inn under utgifter, slike realistiske poster må man ha med i budsjettet. Også viktig å huske de periodiske utgiftene. Det er sånn sett vanskelig å gi en fasit på hva som skal inn i budsjettet, da det styres av egen situasjon, ønsker og mål. Har man mye forbruksgjeld vil det være naturlig å gjøre utgiftene færreste mulig og lavest mulig for å kunne sette mest mulig på ekstra innbetaling. Gjeldssnøballen er da et nyttig verktøy. Men de realistiske utgiftene må inn, for ikke å pådra seg ny gjeld på grunn av et for trangt budsjett. Og for meg som snart tar fatt på å spare opp en stor buffer så gjelder jo det samme, minimere de andre postene for å få mest mulig til sparing.
En dag i fremtiden, hvor enn lang tid det måtte ta, så vil jo budsjettet utvikle seg, utgifter reduseres ettersom forbruksgjeld forsvinner, ettersom bufferkontoer er fylt opp, og da kan pengene styres mot mer langsiktige sparemål, investeringer og litt friere tøyler for å bruke pengene til å oppfylle sine egne drømmer. Jeg tror at cluet er å bygge en god økonomisk base i bunnen for deretter å kunne leve bedre økonomisk sett fremover. Uten å ha kontroll på pengene (enten på papiret eller i hodet, slik noen heldige faktisk klarer) er det vanskelig å bygge den stabile basen.
I boken The millionaire next door, som har studert amerikanske millionærer og deres levemåte, er det kanskje overraskende at en stor andel av millionærene har et husholdningsbudsjett, og mange sverger på at de ikke ville kommet dit de er i dag uten å ha kontroll på inntekten sin. Og budsjettet kan med fordel tas i bruk selv om drømmen ikke skulle være å bli millionær, men bare å ha penger til å kunne leve ut sine drømmer.
Tilslutt vil jeg igjen nevne at budsjett ikke er ment til å være en tvangstrøye - kun et verktøy. Hvor mye budsjettet styrer hverdagen, hvor annerledes den blir ved innføring av et budsjett er helt enkelt opp til en selv og hva man ønsker å få ut av å bruke et budsjett.
A bugdet is simply telling you money where to go, instead of wondering where they went.
Jeg har fått et spørsmål angående oppsett av budsjett, programvare for dette eller ferdige oppsett. Jeg skriver mer enn gjerne mer om budsjetter, da jeg mener det er et viktig verktøy i ethvert hjem.
Et eksempel og enda mer informasjon om budsjett finnes f.eks. hos Økonomiguiden - Budsjett. For å bruke budsjettmalen må du enten ha Microsoft Excel eller Openoffice, som er gratisversjonen.
Selv har jeg laget mitt eget oppsett og bruker google documents til dette, også et gratis regneark! Pengebingen liker gratis best! Fordelen med google documents er at jeg har tilgang på dokumentene hvor enn jeg måtte befinne meg, og siden jeg er litt glad i å fikle med budsjettet er det en fin ting. Fordelen med å lage min egen oversikt er at det i malene alltid er så mange kategorier og poster jeg ikke har behov for, men det avhenger nok av hvor kompleks økonomien er. Budsjettmalen linket til over sørger for at det meste huskes i hvertfall!
Jeg lager mitt budsjett for noen måneder frem i tid, sjelden mer enn for et halvår hittil. Jeg er bryr meg heller ikke så mye om å summere hvor mye hver post utgjør i løpet av et år, da jeg er mer opptatt av hva som kan gjøres neste måned heller enn på årsbasis. Annet enn for sparing, der regner jeg ut hvordan det burde se ut i slutten av året, det motiverer meg å se summen. Men det er jo opp til en selv hva som føles mest riktig. Regelen er i hvertfall klar - budsjett for neste lønn må settes opp FØR lønn kommer inn på konto. Slik rekker ikke noe av pengene forsvinne på mystisk vis. Når man får taket på budsjettet klarer man å sette opp budsjett i overskuelig fremtid og treffe ganske bra. Men vær obs, det tar noen måneder med justeringer før budsjettet sitter! Og det vanskeligste? Det er å leve etter planen man har lagt. Når budsjettet er satt, pengene har kommet inn - så må fokus ligge på å holde seg til planen så godt det lar seg gjøre. Bare slik kan man være sikker på at utglidningene man opplever er realistiske og ikke bare et ønske om å bruke mer penger. Da kan budsjettet justeres neste måned. Et tips er å kopiere forrige budsjett til et nytt ark, eller ny fane, og deretter gjøre endringene som trengs. Når budsjettet har "satt seg" kopieres det opp for flere måneder.
Budsjettet er hos meg veldig enkelt, inntekt minus utgifter, og summen i bunnen skal bli 0.
Det kalles et 0-budsjett og har den store fordelen at hver eneste krone øremerkes, slik blir man sjef over egen inntekt! Det enkle er ofte det beste.
Eksemeplvis ser skjelettet slik ut (og her brukes kun enkle matematiske operatorer, pluss, og minus):
August:
Inntekt etter skatt
Utgift 1
Utgift 3
Utgift 4
Utgift 5
.
.
SUM utgifter
Ekstra innbetaling 1
Ekstra innbetaling 2
Sparing 1
Sparing 2
SUM sparing
Penger til eget forbruk
Nederst: Inntekt - sum utgifter - sum sparing - sum eget forbruk
I mitt budsjett skal dette alltid bli 0.
Det er med andre ord 0'en som styrer mitt budsjett. Rekkefølgen er ordnet etter prioritet. Første prioritet er selvsagt å få mat på bordet, betalt alle regninger og eventuelt sette av til andre planlagte utgifter den måneden. Andre prioritet er ekstra betaling på lån og sparing og tilslutt en post for hva som da gjenstår av penger til eget forbruk (blow money - penger man kan bruke opp på dill og dall). Det er sistnevnte det går utover ved ekstra utgifter eller hvis jeg ønsker å få spart mest mulig. I et slikt budsjett merkes virkelig effekten av å få kuttet utgiftene så mye som mulig. Hvis summen tilslutt ikke er 0 endrer jeg på beløpene til det står 0. Enkelt ved positiv sum, det gir mer til sparing, ved negativ sum må det reduseres - da må noe nedprioriteres. Hele budsjett-tankegangen handler jo om prioriteringer, hva som er viktig i dag og hva som er viktig for fremtiden, samt å finne en balansegang mellom dette.
Hva man setter som utgifter er jo etter eget ønske. Standard er jo dagligvarer, husleie/lån, strøm, barnehage, SFO osv. Å lage en post for tannleger, for klær, for fritidsaktiviteter går også inn under utgifter, slike realistiske poster må man ha med i budsjettet. Også viktig å huske de periodiske utgiftene. Det er sånn sett vanskelig å gi en fasit på hva som skal inn i budsjettet, da det styres av egen situasjon, ønsker og mål. Har man mye forbruksgjeld vil det være naturlig å gjøre utgiftene færreste mulig og lavest mulig for å kunne sette mest mulig på ekstra innbetaling. Gjeldssnøballen er da et nyttig verktøy. Men de realistiske utgiftene må inn, for ikke å pådra seg ny gjeld på grunn av et for trangt budsjett. Og for meg som snart tar fatt på å spare opp en stor buffer så gjelder jo det samme, minimere de andre postene for å få mest mulig til sparing.
En dag i fremtiden, hvor enn lang tid det måtte ta, så vil jo budsjettet utvikle seg, utgifter reduseres ettersom forbruksgjeld forsvinner, ettersom bufferkontoer er fylt opp, og da kan pengene styres mot mer langsiktige sparemål, investeringer og litt friere tøyler for å bruke pengene til å oppfylle sine egne drømmer. Jeg tror at cluet er å bygge en god økonomisk base i bunnen for deretter å kunne leve bedre økonomisk sett fremover. Uten å ha kontroll på pengene (enten på papiret eller i hodet, slik noen heldige faktisk klarer) er det vanskelig å bygge den stabile basen.
I boken The millionaire next door, som har studert amerikanske millionærer og deres levemåte, er det kanskje overraskende at en stor andel av millionærene har et husholdningsbudsjett, og mange sverger på at de ikke ville kommet dit de er i dag uten å ha kontroll på inntekten sin. Og budsjettet kan med fordel tas i bruk selv om drømmen ikke skulle være å bli millionær, men bare å ha penger til å kunne leve ut sine drømmer.
Tilslutt vil jeg igjen nevne at budsjett ikke er ment til å være en tvangstrøye - kun et verktøy. Hvor mye budsjettet styrer hverdagen, hvor annerledes den blir ved innføring av et budsjett er helt enkelt opp til en selv og hva man ønsker å få ut av å bruke et budsjett.
A bugdet is simply telling you money where to go, instead of wondering where they went.
mandag 16. juli 2012
Bil uten billån?
Når man leser på diverse økonomi-nettsteder angående bilkjøp så omhandler artiklene oftest om det lønner seg å eie eller lease og hvor ny bil det lønner seg å kjøpe. Det nevnes gjerne med en liten setning at det billigste selvsagt er å kjøpe bilen cash, uten lån. Det nevnes bare så vidt, fordi det sannsynligvis antas at det virker helt urealistisk for de fleste. Kjøpe bil uten billån - hvorfor det liksom? Da må man jo kjøre rundt i et vrak hele livet! Neida, det finnes en utrolig smart måte som gjør at man kan kjøre ny, eller nesten ny, bil uten en krone i billån og uten å ha betalt ti tusener i renter til bankene. Hadde folk gjort dette kunne de kjøpt en bil nr to bare for de sparte rentekronene!! Vi har planer om å følge denne oppskriften, da vi har begynt å snakke om å kjøpe ny bil. Nå skal jeg innrømme at det ikke er jeg som er ekspert på bil i heimen, så mine gjetninger på pris og verdifall osv er bare kvalifiserte gjetninger. Håper jeg overdriver når jeg setter årlig verditap per år for eldre bruktbiler til 10% og for nyere til 15%. Ikke sikkert jeg treffer helt, men fremgangsmåten fungerer uansett den!
Slik gjør vi det:
Vårt utgangspunkt er at sambo eier en bil han kjøpte for sparepenger for noen år siden, den er verdt kanskje en 20-30.000 nå, ikke spesielt mye. Den er 14 år gammel men god tysk kvalitet så den rusler og går for det meste som den skal fortsatt. Men det klart vi har lyst på en ny finere bil!! Drømmen er å en dag kunne kjøre en omtrent 3 år gammel bil som byttes med jevne mellomrom. Det sier seg jo selv at det blir et stykke frem i tid, da vi ikke ønsker å låne penger til dette. Vi har nemlig en bedre ide!
Slik gjør vi det:
Vårt utgangspunkt er at sambo eier en bil han kjøpte for sparepenger for noen år siden, den er verdt kanskje en 20-30.000 nå, ikke spesielt mye. Den er 14 år gammel men god tysk kvalitet så den rusler og går for det meste som den skal fortsatt. Men det klart vi har lyst på en ny finere bil!! Drømmen er å en dag kunne kjøre en omtrent 3 år gammel bil som byttes med jevne mellomrom. Det sier seg jo selv at det blir et stykke frem i tid, da vi ikke ønsker å låne penger til dette. Vi har nemlig en bedre ide!
- Når bilbytte er bestemt må vi først spare opp penger til å kjøpe ny bil. I utgangspunktet tenker vi da å kjøpe bil for ca 100.000 kroner. Det vil jo bli en liten oppgradering fra bilen vi har nå. Å spare opp dette sammen klarer vi på ca 6 måneder.
- Når vi har kjøpt bilen - her kommer trikset - setter vi av det vi ellers ville betalt i måneden på et billån i passende størrelse, si ca 6000 kr totalt hver måned. Det tilsvarer et lån på bil til 300.000 kroner over 5 år (ref. Skandiabankens kalkulator). Med andre ord det vi kanskje ville betalt hvis vi dro ut og kjøpte en 3 år gammel bil etter eget ønske uten egenkapital i morgen.
- Etter 1 år har vi da spart opp nye 72.000 kroner på bilkonto, kan selge den vi kjøpte uten alt for stort tap, si vi får 90.000 for bilen + 72.000 = 162.000 kroner til ny bil.
- Året etter: si 145.000 for bilen + 72.000 = 217.000 kroner til kjøp av ny bil.
- 3 år etter vi startet dette kan vi da selge bilen for ca 185.000 og ha 257.000 til kjøp av ny bil.
- 4 år etter start: 220.000 for bilen + 72.000 = 292.000 til å kjøpe bil. La oss si at det var målet.
- Vi avslutter ikke bilsparingen her, men setter av det beløpet bilen faller i verdi per år, sånn kan vi da om 1-2-3 år igjen gå ut å kjøpe oss en 300.000 kroners bil uten at det egentlig merkes så mye på økonomien. Og slik har vi da mulighet for å kjøre passe ny bil resten av livet.
Kjøpe i dag med billån - resultat om 5 år:
- Betalt 6000 kr pr mnd til banken
- Betalt 53.000 kr i renter og gebyrer
- Resultat: En 7 år gammel bil - verdi halvvert - og snart behov for å skifte ut bilen!
- Veien videre: nytt billån for den nye bilen vi må ha, nye renter og gebyrer...
Vår metode - resultat om 5 år:
- Betalt 6000 kr pr mnd til oss selv
- Betalt 0,- i renter og gebyrer
- Resultat: En 3 år gammel bil fersk fra selger, ikke behov for bytte på en 3 års tid.
- Veien videre: sette av for å dekke verditap hvert år, bytte bil uten større økonomiske konsekvenser ved ønske og behov.
La bildrøm bli virkelighet - uten lån! |
Etter å ha skrevet dette tenkte jeg at jeg fikk ta en titt på finn.no og bilsalg, lurer litt på hvor ny bil man får for 300.000, og så vidt jeg kan se: litt for ny bil! Jeg har lest at det mest økonomiske er å ha bil som er mellom 3-7 år gamle, da verditapet her er minst når man tar hensyn til driftsikkerheten. Bilene jeg fant for 300k nå er 2010-2012 modeller. Skulle vi kjøpt i dag hadde det antagelig blitt en 2008-2009-modell.
Spør du meg er det kjedelig og mye styr å måtte bytte bil hele tiden...Mulig hvert år er litt ofte med tanke på gebyrer osv, kanskje annenhvert er bedre. Men uansett så tror jeg min bedre halvdel synes det er moro å holde på med bilbytting, og så lenge vi da gjør det av gode økonomiske årsaker så skal han få lov ;) Er så glad han også er imot billån!! Nå gleder jeg meg til dette bilbytte-prosjektet! Men først må bufferen på plass.
Ulempen er at det å prioritere bil selvsagt vil gå utover hvor raskt vi får betalt ned leiligheten...Mer penger til bil betyr mindre penger til lån. Men jeg tviler på at jeg klarer å holde igjen mannen i huset når det gjelder bilkjøp, så da kan vi like gjerne gjøre det ordentlig :) Om 5 år vil vi jo da ha minimale utgifter forbundet med bilkjøp, sikker og god bil med forhåpentligvis lite feil i årene vi har bilen. Fordelen med en 3 år gammel bil er jo også at de fleste barnesykdommene har vært oppdaget og forbedret.Og med dagens gode bruktbilsgarantier vil vel nesten alle opprinnelige feil dekkes av garantien, heller enn vår lommebok.
Korriger meg gjerne i kommentarfeltet på det som måtte være feil. Men jeg har tro på at denne fremgangsmåten er intet annet enn genial for økonomien. Hvis man først ønsker å kaste bort penger på bil vel og merke!
Til slutt: Ja, det er skummelt å titte på bil på nettet, nå fikk jeg lyst på ny bil nå! Gjelder å ha litt kontroll over egen impulsivitet her, det lønner seg i kroner og øre!
Til slutt: Ja, det er skummelt å titte på bil på nettet, nå fikk jeg lyst på ny bil nå! Gjelder å ha litt kontroll over egen impulsivitet her, det lønner seg i kroner og øre!
lørdag 14. juli 2012
Mål, mål, måååål!!
På vei hjem fra jobb i går hørte jeg på en ny podcast: 48 days av Dan Miller, forfatteren av boka "48 days to the job you love" og "No more mondays". Ikke at jeg har planer om jobbskifte eller karriereskifte, ihvertfall ikke enda... Men allikevel er dette svært nyttig lytting!
I podcasten startet han med å minne om at vi nå er over halvveis i 2012. Ja, vi er i andre halvdel av 2012 allerede faktisk! Utrolig men sant, tiden flyr når man har det moro! Deretter minte han helt naturlig om at det er på tide med statussjekk på årets målsetting (nei, innlegget handler ikke om fotball, hehe). Like naturlig for meg å raskt kunne oppsummere at jeg er over halvveis til målet, og dermed kan gi meg selv en klapp på skulderen (mål - status). Tilslutt sier han: "Didn't set any goals? Are you any place different than where you were last year? Doing the same things? Getting the same results? You know that's likely to happen. Med andre ord: har du noe du ønsker å forbedre, være seg økonomisk eller på andre områder i livet? Uten å sette seg mål om endring blir man antageligvis stående på stedet hvil.
Det var godt å høre at jeg kanskje ikke er helt crazy som holder på med disse målene mine :) Dette minte meg på et innlegg jeg har hatt liggende som utkast en stund nå. Om hva jeg synes er fordelene med å sette seg mål:
I podcasten startet han med å minne om at vi nå er over halvveis i 2012. Ja, vi er i andre halvdel av 2012 allerede faktisk! Utrolig men sant, tiden flyr når man har det moro! Deretter minte han helt naturlig om at det er på tide med statussjekk på årets målsetting (nei, innlegget handler ikke om fotball, hehe). Like naturlig for meg å raskt kunne oppsummere at jeg er over halvveis til målet, og dermed kan gi meg selv en klapp på skulderen (mål - status). Tilslutt sier han: "Didn't set any goals? Are you any place different than where you were last year? Doing the same things? Getting the same results? You know that's likely to happen. Med andre ord: har du noe du ønsker å forbedre, være seg økonomisk eller på andre områder i livet? Uten å sette seg mål om endring blir man antageligvis stående på stedet hvil.
Det var godt å høre at jeg kanskje ikke er helt crazy som holder på med disse målene mine :) Dette minte meg på et innlegg jeg har hatt liggende som utkast en stund nå. Om hva jeg synes er fordelene med å sette seg mål:
Hvis jeg i dag skulle velge ut et
godt råd for hvordan å komme i gang med en bedre økonomisk hverdag så ville det
være å sette
seg et mål.
Det kunne for eksempel være et mål
om å få oversikt over månedlige utgifter, eller et mål om å se gjennom
kort-transaksjoner og finne ut hva pengene den siste måneden har vært brukt på.
Å sette er mål kan kanskje høres dramatisk og litt slitsomt ut, men det trenger
ikke nødvendigvis være et stort eller langvarig mål! Det kan like gjerne være
et rimelig enkelt mål som raskt lar seg utføre. Jeg vil faktisk anbefale å
starte med de små målene, fordi de er oppnåelige, noe som gir selvtillit.
Målsettinger kan være nyttig i så mange deler av livet, ikke bare for
økonomien.
Hvorfor definere et mål?
Hvorfor definere et mål?
Fordi det skaper et behov for
tiltak.
"Jeg burde ryddet i kjelleren
i helga" er en et uttalt behov, men som ikke har noen forventing om at det
kommer til å bli gjort. "Jeg burde slutte å bruke penger jeg ikke
har", "jeg burde spare", "jeg burde ikke bruke
kredittkort" har jeg vel tenkt mange ganger. Men så stoppet det gjerne
der.
Jeg anbefaler at
målene formuleres skriftlig! Å skrive ned et mål blir som å gi
seg selv beskjed om å gjøre noe, og det definerer hva du skal gjøre. Ofte hører
en tidsfrist med et mål, for eksempel kanskje du skal rydde i kjelleren innen
søndag kveld. Jaja, så blir kjelleren ryddet i løpet av et par timer søndag
ettermiddag, i siste liten innen fristen. Men det blir gjort (!) og ikke utsatt
til neste helg, eller helga etter der, eller neste år. Neste år var alltid et
fint år for å spare penger faktisk, for alt skulle være helt annerledes neste
år. Jeg tar meg selv fortsatt i å si og mene at alt er bedre neste år. Men nå
har jeg en skriftlig plan bestående av punktene som faktisk leder mot at neste
år blir et bedre år.
Å gi seg selv
belønning
Dette er jo ikke noe nytt, men for
mange vil det å legge inn en liten belønning for å ha nådd et mål være det som
skal til for at oppgaven utføres. Etter kjelleren er ryddet skal vi bake pizza
og se på en film, for eksempel. Ingen rydding - ingen pizzakveld. Men det
gjelder å tilpasse belønningen etter oppgaven og situasjonen. Å belønne en
oversikt over utgifter med innkjøp av ny bil blir for eksempel fryktelig feil!
Og i mange tilfeller er følelsen av å endelig ha fått gjort noe man har gruet
seg litt til være belønning nok. Har man en liste med mål føles det ofte som en
belønning å stryke ut en oppgave og gi seg selv en klapp på skulderen. Når det
gjelder økonomi er det også en god belønning å f.eks. kunne overføre penger til
sparekonto og se den vokse. For oss økonomi-geeks er jo det selve lykken
;)
Å gjøre seg selv
ansvarlig ovenfor andre
Hvis ikke belønning er det som
fungerer for at mål skal nås, så kan kanskje det å fortelle et eller flere
andre mennesker om målet du har satt være en veldig god ide. Plutselig er ikke
målet bare ditt eget lille "jeg burde", men en oppgave som skal utføres
og som du føler at noen andre forventer at du gjør. I grunn er det antagelig
ingen som bryr seg spesielt om du ikke skulle klare målet ditt, men bare det å
ha lyst til å kunne si "Se, da var det gjort!" til noen andre enn deg
selv kan være en motivasjon! Det er denne metoden som virker best for meg, og
jeg har stor nytte av å være medlem på forumet pengevett.com. Der er målene
både skriftlige, med frist og med mulighet for å hake av når et mål er nådd.
Jeg føler at noen forventer noe av meg, også er det veldig gøy å få gode
tilbakemeldinger på at man er på rett vei! Selvsagt like hyggelig å heie på
andre som jobber mot sine mål! Fordelen med forum og internett er muligheten
for å få støtten man trenger fra andre som også faktisk er interessert i samme
tema.
Å se belønninger
et stykke frem i tid
Når det gjelder økonomiske
målsetninger, så er det ikke alt som gir resultater over natta. Ofte må det
mange små delmål og flere store delmål til for å komme dit man vil. Det tar jo
tid. Da er det veldig fint om man klarer å minne seg selv på belønningene som
venter litt frem i tid. Å dagdrømme litt om hvordan hverdagen vil se ut uten
lån å betale på, eller hvordan man skal feire og ha kjøpt sin første leilighet
den dagen det endelig er spart nok penger! Samt å se hvilke konsekvenser det
man gjør i dag har for fremtiden, da gjerne sammenliknet med hvordan den ville
sett ut hvis man ikke gjorde noen ting med økonomien sin. Å lese bøker og på
forum om mennesker som har oppnådd det en selv ønsker er en stor motivasjon! Og
hjelper til å klare å tenke et stykke frem i tid.
Når alt dette er
sagt er det selvsagt viktig også å huske på å leve i dag! Men jeg tror man kan
finne en fin balansegang mellom å tenke litt (eller mye) på fremtiden en
periode, og å nyte dagen i dag. Jammen godt det finnes mye moro og godt i
livet som ikke koster en krone! :) Det beste i livet er gratis heter det! Det passer noen ganger ekstra bra ;)
torsdag 12. juli 2012
Netto formue
Det er jammen artig å være relativt ung og nyetablert! Med boliglån og studielån opp til ørene og rimelig slunke sparekontoer. Slik er i hvertfall min situasjon, og jeg tror det er flere der ute! Og som så mange andre seg jeg også opp til foreldregenerasjonen og skulle på mange måter ønske den økonomiske veien frem til var litt kortere. Tålmodighet er en dyd heter det, det er sikkert og visst!
I mine noe omfattende regneark har jeg også en liten realitets-graf, en av den mindre hyggelige typen, en som er knall rød og langt på minussiden. Min netto formue, sånn ca beregnet.
For de som måtte lure er netto formue ganske enkelt: Det du har av verdier - det du skylder.
Mine verdier er ganske enkle, to sparekontoer og en leilighet. Mine lån begynner også å bli veldig enkle, et boliglån (som såvidt er lavere enn dagens verdi på boligen) og et gedigent studielån. Resultatet blir som vist under. Not so good.
Sånn sett seiler dette studielånet opp som et problem. For selv om lånet er gunstig og relativt rimelig historisk sett, så er det ikke nødvendigvis forbundet med noen realiserbar verdi. Verdien må jeg skape selv ved å bruke utdanningen min til å få en lønn som speiler noe av investeringen jeg har lagt i utdanningen og særlig viktig blir det da at jeg skaper et overskudd som jeg skal bruke til å øke min netto formue. Sånn sett hadde det vært veldig deilig å fått betalt ned studielånet en god del tidligere enn planlagt. Jeg håper jeg kan unngå å ha studielånet med meg gjennom hele livet. Skal man ha lån bør det i det minste være knyttet til noe med realiserbar verdi. Og ikke minst så gir det meg mindre frihet og valgmuligheter når det gjelder yrker og karriereretninger at jeg rent økonomisk må sørge for å skape verdier på grunn av lånet. Igjen viser det seg at begrepet gjeldsslave er helt riktig. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke kan bytte jobber og forsåvidt også karriere, men at et valg som f.eks vil gi dårligere lønn bare vil gjøre studielånet mitt enda dummere enn det allerede er...
Det positive er at økonomiprosjektet mitt virker, trenden er veldig positiv og målet for i år er å komme opp i en netto formue på hele -500k ;) Røde tall her altså...
I mine noe omfattende regneark har jeg også en liten realitets-graf, en av den mindre hyggelige typen, en som er knall rød og langt på minussiden. Min netto formue, sånn ca beregnet.
For de som måtte lure er netto formue ganske enkelt: Det du har av verdier - det du skylder.
Mine verdier er ganske enkle, to sparekontoer og en leilighet. Mine lån begynner også å bli veldig enkle, et boliglån (som såvidt er lavere enn dagens verdi på boligen) og et gedigent studielån. Resultatet blir som vist under. Not so good.
Sånn sett seiler dette studielånet opp som et problem. For selv om lånet er gunstig og relativt rimelig historisk sett, så er det ikke nødvendigvis forbundet med noen realiserbar verdi. Verdien må jeg skape selv ved å bruke utdanningen min til å få en lønn som speiler noe av investeringen jeg har lagt i utdanningen og særlig viktig blir det da at jeg skaper et overskudd som jeg skal bruke til å øke min netto formue. Sånn sett hadde det vært veldig deilig å fått betalt ned studielånet en god del tidligere enn planlagt. Jeg håper jeg kan unngå å ha studielånet med meg gjennom hele livet. Skal man ha lån bør det i det minste være knyttet til noe med realiserbar verdi. Og ikke minst så gir det meg mindre frihet og valgmuligheter når det gjelder yrker og karriereretninger at jeg rent økonomisk må sørge for å skape verdier på grunn av lånet. Igjen viser det seg at begrepet gjeldsslave er helt riktig. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke kan bytte jobber og forsåvidt også karriere, men at et valg som f.eks vil gi dårligere lønn bare vil gjøre studielånet mitt enda dummere enn det allerede er...
Det positive er at økonomiprosjektet mitt virker, trenden er veldig positiv og målet for i år er å komme opp i en netto formue på hele -500k ;) Røde tall her altså...
onsdag 11. juli 2012
Spar BSU - miste stipend?
Dagens snakkis er vel at Lånekassen nå vil medregne kapitalinntekter som inntekt. Debatten er het under artiklene, og både eksperter og politikere rister visst på hodet. Nå har jo media en lei tendens til å overdrive litt - særlig på denne tiden av året, så jeg synes ikke akkurat VGs artikkel var spesielt god (sjokk, har vel hittil ikke berømmet noen VG-artikkel). Kritikken går på at studenter nå skal straffes for å spare penger, men som vanlig så er det ikke så ille som det høres ut.
Først mener jeg vi skal huske på hvor heldige vi er som har mulighet for gratis utdanning. Studielån til gode betingelser tilbys for at alle skal ha mulighet til å ta utdanning, ikke bare de med foreldre som kan betale for livsopphold under studiene. I utgangspunktet er ikke Lånekassen opprettet for at alle studenter skal få gratis penger fra Staten i form av stipend, men i dagens samfunn oppfattes det jo slik, det har blitt en vane. De eneste som ser ut til å huske opprinnelsen er Lånekassen selv, og et knippe oppegående politikere. Som dere begynner å skjønne synes jeg ikke at det som skjer nå er så hårreisende som mange skal ha det til, og i tillegg vil det neppe utgjøre den helt store forskjellen heller.
Jeg vil påstå at det går helt fint å spare seg opp eller ha en full BSU-konto uten å miste stipend fra Lånekassen. I BSU kan man i dag spare inntil 150.000 kroner, og en normal rente ligger på ca 4-5% nå. Bruker vi 5% vil årlig avkastning på en full BSU-konto dreie seg om 7500 kroner. Med andre ord senkes dermed grensen for hva du kan tjene andre steder med 7500 kroner. Mindre dersom kontoen ikke er full osv.
Men det er jo umulig å overleve som student hvis man ikke kan tjene penger i studietiden?
Tja, vet ikke om jeg er enig i det heller - les Umulig å være heltidsstudent?
Men det bekymrer meg hvis veldig mange heltidsstudenter sliter med å holde seg under inntektsgrensa fordi de mener de ikke overlever ellers.
I 2013 kan man nemlig fritt tjene inntil 151 216 kroner uten at det går utover stipendet.
Sett at BSU er full, kan man tjene inntil 143 716 kroner i 2013.
La oss si at skatt er ca 30%, så blir månedlig utbetaling ca 8400 kroner.
I tillegg til dette får du da 9250 kr utbetalt fra lånekassen (totalbeløp/5 mnd) 10 måneder i året.
De ti månedene har du da 17650 kroner å klare deg på - UTEN Å MISTE STIPEND.
Holder ikke det i massevis?
Nå er det tre år siden jeg selv var ferdig med studielivet, men det gikk greit rundt, på mye mindre enn det. Kranglefanter vil nå selvsagt påpeke at jeg i den tiden pådro meg forbruksgjeld, jeg kan med en gang innrømme at det ikke gikk til fornuftig forbruk, bare til overforbruk. Så er 17 650 kroner for lite i studiemånedene så er noe galt med forbruket og/eller prioriteringer, vil jeg påstå.
Jeg er enig i at det selvsagt er vanskelig å skulle forsøke å tjene akkurat opp til grensen, og enig i at det taper seg litt hvis du havner akkurat over grensen. Så det er veldig fornuftig å regne litt på dette og velge litt mindre jobb for å holde seg under, eller litt mer jobb slik at man tjener mer enn man mister i stipend. Det lar seg selvsagt gjøre, men med tanke på at man skal ha tid til å studere også ville jeg nok valgt alternativ 1.
Det jeg prøver å vise er at rentene fra BSU uansett ikke har noen stor betydning for hvor mye du kan tjene før stipendet reduseres. Og jeg kan ikke se hvorfor studenter skulle miste lysten på å spare til bolig på grunn av dette vedtaket! Så dumme tror jeg ikke de fleste studenter er. Antagelig er de fleste smarte nok til å finne en passende mengde arbeid som både beholder stipend, og å legge forbruket lavt nok til å få spart til bolig i BSU. Journalistene som prøver å lage sensasjonssaker undervurderer studentenes intelligens spør du meg!
Egentlig synes jeg heller ikke at det er så feil at kapitalinntekter regnes som inntekt, fordi det ER inntekt. Sorry mac, men det er det jo. Om BSU kunne vært holdt utenfor da pengene uansett er bundet til kontoen, kanskje... Men som sagt, inntil 7500 kroner velter ikke dette regnestykket for de aller fleste. Og skulle det gjøre det får man huske det positive - at man allerede er på vei med egenkapital til egen bolig. Noe man ikke nødvendigvis trenger en full BSU-konto for å få til heller. Les Ung, blakk men boligeier.
Det som skjer hvis man har tjent 7500 kroner for mye (og formelen er den samme uansett beløp over grensen) er at det trekkes 5% av overskridelsen fra stipendet i alle 10 månedene. Altså trekkes du i dette eksemplet: 7500 x 0,05 x 10 = 3750 kroner. Med andre ord: I stedet for å FÅ 37.000 kroner fra staten, så FÅR du "bare" 33.250 kroner. Når begynte vi å klage på at vi får penger fra staten i det hele tatt?? Jeg synes det blir litt smålig faktisk. Særlig når man fint kan unngå det - ved å sørge for å holde seg under inntektsgrensen. Det blir jo et eget valg nær sagt, om man vil ha trekk eller ikke. Derfor liker jeg ikke klagingen på hvor grusomt dette er.
Har man ikke noe bedre å klage på i livet skal man være nokså fornøyd.
Hva med formue da?
Ingen fare - formuegrensen for 2013 er på hele 344 021 kroner. Du mister ikke stipend ved å ha en full BSU-konto. Og min personlige mening er at det er litt snålt å påberope seg behov for stipend, når formuen overskrider dette. Egentlig hadde man knapt nok trengt studielån, men det er en helt annen sak.
Til sist, hentet fra Lånekassens nettside - en påminner om at Lånekassen ikke er opprettet bare for å gi ut gratis stipend til alle som titter innom en utdanning helt uten videre:
Først mener jeg vi skal huske på hvor heldige vi er som har mulighet for gratis utdanning. Studielån til gode betingelser tilbys for at alle skal ha mulighet til å ta utdanning, ikke bare de med foreldre som kan betale for livsopphold under studiene. I utgangspunktet er ikke Lånekassen opprettet for at alle studenter skal få gratis penger fra Staten i form av stipend, men i dagens samfunn oppfattes det jo slik, det har blitt en vane. De eneste som ser ut til å huske opprinnelsen er Lånekassen selv, og et knippe oppegående politikere. Som dere begynner å skjønne synes jeg ikke at det som skjer nå er så hårreisende som mange skal ha det til, og i tillegg vil det neppe utgjøre den helt store forskjellen heller.
Jeg vil påstå at det går helt fint å spare seg opp eller ha en full BSU-konto uten å miste stipend fra Lånekassen. I BSU kan man i dag spare inntil 150.000 kroner, og en normal rente ligger på ca 4-5% nå. Bruker vi 5% vil årlig avkastning på en full BSU-konto dreie seg om 7500 kroner. Med andre ord senkes dermed grensen for hva du kan tjene andre steder med 7500 kroner. Mindre dersom kontoen ikke er full osv.
Men det er jo umulig å overleve som student hvis man ikke kan tjene penger i studietiden?
Tja, vet ikke om jeg er enig i det heller - les Umulig å være heltidsstudent?
Men det bekymrer meg hvis veldig mange heltidsstudenter sliter med å holde seg under inntektsgrensa fordi de mener de ikke overlever ellers.
I 2013 kan man nemlig fritt tjene inntil 151 216 kroner uten at det går utover stipendet.
Sett at BSU er full, kan man tjene inntil 143 716 kroner i 2013.
La oss si at skatt er ca 30%, så blir månedlig utbetaling ca 8400 kroner.
I tillegg til dette får du da 9250 kr utbetalt fra lånekassen (totalbeløp/5 mnd) 10 måneder i året.
De ti månedene har du da 17650 kroner å klare deg på - UTEN Å MISTE STIPEND.
Holder ikke det i massevis?
Nå er det tre år siden jeg selv var ferdig med studielivet, men det gikk greit rundt, på mye mindre enn det. Kranglefanter vil nå selvsagt påpeke at jeg i den tiden pådro meg forbruksgjeld, jeg kan med en gang innrømme at det ikke gikk til fornuftig forbruk, bare til overforbruk. Så er 17 650 kroner for lite i studiemånedene så er noe galt med forbruket og/eller prioriteringer, vil jeg påstå.
Jeg er enig i at det selvsagt er vanskelig å skulle forsøke å tjene akkurat opp til grensen, og enig i at det taper seg litt hvis du havner akkurat over grensen. Så det er veldig fornuftig å regne litt på dette og velge litt mindre jobb for å holde seg under, eller litt mer jobb slik at man tjener mer enn man mister i stipend. Det lar seg selvsagt gjøre, men med tanke på at man skal ha tid til å studere også ville jeg nok valgt alternativ 1.
Det jeg prøver å vise er at rentene fra BSU uansett ikke har noen stor betydning for hvor mye du kan tjene før stipendet reduseres. Og jeg kan ikke se hvorfor studenter skulle miste lysten på å spare til bolig på grunn av dette vedtaket! Så dumme tror jeg ikke de fleste studenter er. Antagelig er de fleste smarte nok til å finne en passende mengde arbeid som både beholder stipend, og å legge forbruket lavt nok til å få spart til bolig i BSU. Journalistene som prøver å lage sensasjonssaker undervurderer studentenes intelligens spør du meg!
Egentlig synes jeg heller ikke at det er så feil at kapitalinntekter regnes som inntekt, fordi det ER inntekt. Sorry mac, men det er det jo. Om BSU kunne vært holdt utenfor da pengene uansett er bundet til kontoen, kanskje... Men som sagt, inntil 7500 kroner velter ikke dette regnestykket for de aller fleste. Og skulle det gjøre det får man huske det positive - at man allerede er på vei med egenkapital til egen bolig. Noe man ikke nødvendigvis trenger en full BSU-konto for å få til heller. Les Ung, blakk men boligeier.
Det som skjer hvis man har tjent 7500 kroner for mye (og formelen er den samme uansett beløp over grensen) er at det trekkes 5% av overskridelsen fra stipendet i alle 10 månedene. Altså trekkes du i dette eksemplet: 7500 x 0,05 x 10 = 3750 kroner. Med andre ord: I stedet for å FÅ 37.000 kroner fra staten, så FÅR du "bare" 33.250 kroner. Når begynte vi å klage på at vi får penger fra staten i det hele tatt?? Jeg synes det blir litt smålig faktisk. Særlig når man fint kan unngå det - ved å sørge for å holde seg under inntektsgrensen. Det blir jo et eget valg nær sagt, om man vil ha trekk eller ikke. Derfor liker jeg ikke klagingen på hvor grusomt dette er.
Har man ikke noe bedre å klage på i livet skal man være nokså fornøyd.
Hva med formue da?
Ingen fare - formuegrensen for 2013 er på hele 344 021 kroner. Du mister ikke stipend ved å ha en full BSU-konto. Og min personlige mening er at det er litt snålt å påberope seg behov for stipend, når formuen overskrider dette. Egentlig hadde man knapt nok trengt studielån, men det er en helt annen sak.
Til sist, hentet fra Lånekassens nettside - en påminner om at Lånekassen ikke er opprettet bare for å gi ut gratis stipend til alle som titter innom en utdanning helt uten videre:
Vi gjør utdanning mulig
Lånekassen deler ut stipend og lån til elever og studenter i Norge og til norske studenter som tar utdanning over hele verden. Vi skal medvirke til
- å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomisk eller sosial situasjon.
- at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.
- å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft.
Så kan jo alt dette diskuteres rent prinsipielt - men det var ikke poenget mitt denne gangen.
Oppsummert: Nei, man mister selvsagt ikke stipend bare fordi man sparer i BSU. Så spar i vei :)
Edit: Bare minutter etter innlegget ble postet snudde departementet i saken og lover å holde BSU-sparingen utenfor. På grunn av den massive kritikken. Vel...sånn kan det gå. Herlig at politikerene våre hører på alle de som virkelig ikke vet hva de snakker om... Men Pengebingen er enig i at renteinntekter fra BSU godt kan holdes utenfor, fordi pengene er bundet til bolig og dermed ikke er utnyttbar inntekt for studenter uansett.
Edit: Bare minutter etter innlegget ble postet snudde departementet i saken og lover å holde BSU-sparingen utenfor. På grunn av den massive kritikken. Vel...sånn kan det gå. Herlig at politikerene våre hører på alle de som virkelig ikke vet hva de snakker om... Men Pengebingen er enig i at renteinntekter fra BSU godt kan holdes utenfor, fordi pengene er bundet til bolig og dermed ikke er utnyttbar inntekt for studenter uansett.
mandag 9. juli 2012
Tips for å unngå impulsshopping
Mye lekkert som frister! Men som glemmes fort når man har kommet ut av butikken. |
Det var vel slik mye av pengene mine fant veien ut fra bankkontoen uten at jeg egentlig visste hva de ble brukt på. Og når jeg ikke hadde kontroll på pengene var det også veldig lett å tro at "det har jeg sikkert råd til" når jeg fant noe fint i en butikk...
Så - hvordan stå i mot handlelysten?
1. Ganske opplagt tips - ikke gå i butikker hvis du ikke trenger noe. Det finnes antagelig bedre ting å bruke tiden på uansett. Er det for å treffe venninnegjengen kan dere jo like gjerne treffes på en cafe et stykke unna kjøpesentret, eller hjemme hos en av dere.
Jeg klarer ikke alltid følge tips nr 1 - det er fort gjort å "bare titte litt", særlig hvis jeg får litt tid til overs eller venter på noen/noe i nærheten av butikker. Så jeg har flere triks på lager.
2. Fortsatt litt opplagt - ikke har alle pengene dine tilgjengelig på kontoen hvor du har kort! Det pleier å holde med noen hundrelapper tilgjengelig, for meg i hvertfall. Til nød kan jeg overføre via mobilen, men det har hittil ikke oppstått noen slik situasjon, så jeg tror ikke det skjer så ofte som man innbiller seg! Det var slik jeg klarte den fullstendige innkjøpsstoppen jeg hadde rundt nyttår. Det er ikke mye man får kjøpt når det står 5 koner tilgjengelig på konto, og alle kredittkort for lengst var klippet i småbiter. Det fungerte bra når jeg trengte å tvangs-kvitte meg med en dårlig vane.
Dessverre er det i dag enkelt å gjøre noe med det at det står for lite penger på kontoen når man plutselig får lyst på noe.
Hva med en stilig stumtjener? Over 3000 kroner?? Tror ikke det nei!! |
Så - hva gjør man da når man tilfeldigvis ER innom en butikk, ikke har nok penger tilgjengelig for impulskjøp men faktisk finner noe fint? Ja, for det gjør man jo! Ofte føles det som at jo mindre penger jeg har jo finere og mer praktiske ting finner jeg. Utrolig hva man kan få til å virke som et veldig smart innkjøp i slike situasjoner! Men er det egentlig det? Det fører til tips nr 4:
4. Erstatt shopping med foto-shopping! Dette er triks jeg nylig har oppdaget, som fungerer veldig bra for meg. Det blir litt det samme som vindus-shopping, bare at du faktisk er inne i butikken. Når du finner den vasen så bare er sååå utrolig lekker, og kanskje til og med på tilbud, og hjernen allerede jobber i høygir for å argumentere bort tips 2 og 3, finn da fram mobilen (de flese mobiler i dag har kamerafunskjon) og knips et bilde (eller flere) av gjenstanden. Før, da jeg jobbet i butikk, husker jeg at kunder høflig spurte meg om de kunne få ta noen bilder av varene våre for å sammenlikne farger osv hjemme, i kameramobilens barndom, i dag ser jeg stadig dette mange steder, så det virker til å være ganske akseptert. Skulle noen spørre kan du f.eks si at du må se om det passer i fargen til noe annet hjemme, eller at du må konferere med din bedre halvdel. Mulig noen butikker ikke ønsker at du fotograferer (gullsmeder f.eks kan jeg tenke meg blir litt skeptiske), det må i såfall respekteres.
Uansett, tips 4 fører til at følgende to viktige ting skjer:
Du får en form for utløp for behovet for handling på en impuls. Dette kan kanskje sammenliknes med å røyke en elektronisk sigarett hvis man prøver å slutte. Man får utført en handling forbundet med impulsen. Fordelen er at handlingen ikke koster deg X antall kroner.
Du får tid til å tenke over kjøpet ditt. Det føles tilfredsstillende å vite at jeg kan se gjennom bildene når jeg kommer hjem og igjen tenke over om jeg burde kjøpe. Dette har jeg gjort flere ganger nå! Tatt et bilde og tenkt at dette skal jeg jammen virkelig vurdere i løpet av kvelden, så kan jeg jo komme tilbake å kjøpe i morgen. Hittil har jeg ikke en gang tenkt på å se gjennom bildene! Det sier jo litt... Jeg venter fortsatt på den dagen jeg faktisk husker tingen jeg så på, henter opp bildet og fortsatt er enig med meg selv neste morgen om at det faktisk ville være et godt kjøp :)
Prøv disse tipsene og kjøp fra nå av bare ting du faktisk trenger.
lørdag 7. juli 2012
Hvorfor ingen vinner i lotto
Det er lørdag, noe som for mange forbindes med lange køer i tippekiosken.
Som så mange andre har jeg vokst opp med at lørdag er Lotto-dag, og jeg husker jeg følte meg veldig voksen første gang jeg leverte inn min eget lotto-kupong i starten av studietiden. Det var liksom det man skulle gjøre som voksen og "etablert". Siden den gang har jeg kastet bort det jeg antar å være flere tusen kroner på lotto, og jeg har ikke spilt spesielt mye en gang! Har vel vunnet en 50-lapp her og en 50-lapp der, men totalt sett har det gått kraftig i minus. Hvilken overraskelse! (sier hun svært ironisk til seg selv)
Så, hvorfor spiller vi lotto?
Det er selvsagt den evige drømmen om å få fatt i førstepremien, og da helst være eneste med nettopp de 7-tallene. Det er det gode gamle utsagnet "noen vinner jo hver uke, det kan like gjerne være meg!" og "du må spille for å vinne!". Første utsagn vil jeg påstå er en myte - ingen vinner i lotto, og i hvertfall ikke du. Den siste er sant i seg selv, men hva man vinner avhenger av hvilket spill man spiller. Kan man vinne flere hundre tusen i gjeld fra Norsk tipping? Ja, for spillegale er det fullt mulig. For de dette gjelder er lotto et farlig spill.
Hvordan kan jeg påstå at ingen vinner i lotto?
Sannsynligheten for å vinne førstepremien i lotto på en rekke er 1: 5 379 616, eller ca 0,00002%.
Sannsynligheten for å vinne noe som "monner", si 6 rette, er 1 : 32 022, eller ca 0,00003 %
Mer deprimerende fakta for lottospillere kan leses hos 10.min.no - Hva er sjansen for å vinne i lotto.
Der er det også artige sammenlikninger med andre hendelser man kan bli utsatt for, for eksempel skriver de at det er 5,3 ganger større sannsynlighet for å overleve å bli truffet av en meteoritt enn å vinne førstepremien i lotto! (Ikke spør meg hvem som har regnet på sannsynligheten for å bli truffet av en meteoritt, som dere sikkert vet skjer det ikke så ofte!) Det jeg prøver å si er at sannsynligheten for at nettopp du skal vinne førstepremien denne uka er, rundet ned, lik 0%. Og det selv om du spiller 10-rekker. Faktisk må du spille 25 000 rekker for at jeg ikke lenger kan runde ned til 0. Da er det nemlig hele 0,5% sannsynlighet for å vinne førstepremien! Jeg beklager å knuse drømmene, men du kommer ikke til å vinne førstepremien denne uka, og ikke neste uke, eller uka etter der.
Kan man helt enkel matte er det opplagt at det ikke er smart å spille lotto. Men det finnes jo absolutt mulighet for å spille hvis man vil det, men jeg anbefaler da at pengene som brukes til dette er av rene lommepenger som er satt av til kos, glede, hobby eller liknende. Har du lyst til å betale 450 kroner (gjennomsnittlig brukt beløp hos nordmenn som spiller lotto, Hegnar Online) i måneden for å se baller fyke rundt i den maskinen noen minutter hver lørdag så er da det lov. Ikke noe dummere det enn å kjøpe seg øl eller røyke opp noen røyk. Men man bør jo vurdere om de pengene kunne vært brukt smartere? Går det ufornutfig mye til denne posten hver måned er lotto det noe av det første som bør kuttes ut.
Legger man 450 kroner på en sparegris på peishylla er sannsynligheten for at det fortsatt er 450 kroner der søndag morgen nærmere 100%. Trekk fra litt for muligheten for at huset brenner ned, innbrudd akkurat den natta eller at barna får tak i de og spyler de i do. Men sånn ganske nær 100% sannsynlig at du har like mye i morgen. Setter du de i banken vokser de faktisk så smått over natta, ikke mye, men bittelitt. For å sammenlikne med lotto - hvor sannsynligheten for at det er noe igjen av pengene i det hele tatt er bare ca 0,5%. Det begynner å virke litt merkelig at så utrolig mange nordmenn spiller lotto hver uke...
Jeg mistenker dessuten at de som spiller lotto mest og oftest er de som virkelig burde la være.
Vi burde spørre oss selv - hvorfor spiller jeg lotto? Hvis svaret er "jeg kunne jo trengt penger til å betale ned lån, eller til å kjøpe en ny bil, eller reise på ferien jeg alltid har ønsket meg" så bør du heller sette av pengene du bruker på lotto til nettopp det formålet du nevnte. Da har man strengt tatt ikke råd eller lyst(!) til å gi bort pengene sine. Jeg mistenker også at andelen lottospillere blant de som har mer penger enn de trenger er nokså lav, det er ofte en grunn til at de har penger, fordi de ikke kaster de bort på en slik håpløs investering som lotto må sies å være.
Så inntil man har dekket alle viktige sparebehov, slik som pensjonssparing og en stor bufferkonto, samt har betalt ned mesteparten eller all gjeld, bør man styre unna lotto og bruke pengene mer fornuftig. For seriøst - så spennende er det vel ikke å se de ballene fly rundt i maskinen?!
Som så mange andre har jeg vokst opp med at lørdag er Lotto-dag, og jeg husker jeg følte meg veldig voksen første gang jeg leverte inn min eget lotto-kupong i starten av studietiden. Det var liksom det man skulle gjøre som voksen og "etablert". Siden den gang har jeg kastet bort det jeg antar å være flere tusen kroner på lotto, og jeg har ikke spilt spesielt mye en gang! Har vel vunnet en 50-lapp her og en 50-lapp der, men totalt sett har det gått kraftig i minus. Hvilken overraskelse! (sier hun svært ironisk til seg selv)
Så, hvorfor spiller vi lotto?
Det er selvsagt den evige drømmen om å få fatt i førstepremien, og da helst være eneste med nettopp de 7-tallene. Det er det gode gamle utsagnet "noen vinner jo hver uke, det kan like gjerne være meg!" og "du må spille for å vinne!". Første utsagn vil jeg påstå er en myte - ingen vinner i lotto, og i hvertfall ikke du. Den siste er sant i seg selv, men hva man vinner avhenger av hvilket spill man spiller. Kan man vinne flere hundre tusen i gjeld fra Norsk tipping? Ja, for spillegale er det fullt mulig. For de dette gjelder er lotto et farlig spill.
Hvordan kan jeg påstå at ingen vinner i lotto?
Sannsynligheten for å vinne førstepremien i lotto på en rekke er 1: 5 379 616, eller ca 0,00002%.
Sannsynligheten for å vinne noe som "monner", si 6 rette, er 1 : 32 022, eller ca 0,00003 %
Mer deprimerende fakta for lottospillere kan leses hos 10.min.no - Hva er sjansen for å vinne i lotto.
Der er det også artige sammenlikninger med andre hendelser man kan bli utsatt for, for eksempel skriver de at det er 5,3 ganger større sannsynlighet for å overleve å bli truffet av en meteoritt enn å vinne førstepremien i lotto! (Ikke spør meg hvem som har regnet på sannsynligheten for å bli truffet av en meteoritt, som dere sikkert vet skjer det ikke så ofte!) Det jeg prøver å si er at sannsynligheten for at nettopp du skal vinne førstepremien denne uka er, rundet ned, lik 0%. Og det selv om du spiller 10-rekker. Faktisk må du spille 25 000 rekker for at jeg ikke lenger kan runde ned til 0. Da er det nemlig hele 0,5% sannsynlighet for å vinne førstepremien! Jeg beklager å knuse drømmene, men du kommer ikke til å vinne førstepremien denne uka, og ikke neste uke, eller uka etter der.
Kan man helt enkel matte er det opplagt at det ikke er smart å spille lotto. Men det finnes jo absolutt mulighet for å spille hvis man vil det, men jeg anbefaler da at pengene som brukes til dette er av rene lommepenger som er satt av til kos, glede, hobby eller liknende. Har du lyst til å betale 450 kroner (gjennomsnittlig brukt beløp hos nordmenn som spiller lotto, Hegnar Online) i måneden for å se baller fyke rundt i den maskinen noen minutter hver lørdag så er da det lov. Ikke noe dummere det enn å kjøpe seg øl eller røyke opp noen røyk. Men man bør jo vurdere om de pengene kunne vært brukt smartere? Går det ufornutfig mye til denne posten hver måned er lotto det noe av det første som bør kuttes ut.
Legger man 450 kroner på en sparegris på peishylla er sannsynligheten for at det fortsatt er 450 kroner der søndag morgen nærmere 100%. Trekk fra litt for muligheten for at huset brenner ned, innbrudd akkurat den natta eller at barna får tak i de og spyler de i do. Men sånn ganske nær 100% sannsynlig at du har like mye i morgen. Setter du de i banken vokser de faktisk så smått over natta, ikke mye, men bittelitt. For å sammenlikne med lotto - hvor sannsynligheten for at det er noe igjen av pengene i det hele tatt er bare ca 0,5%. Det begynner å virke litt merkelig at så utrolig mange nordmenn spiller lotto hver uke...
Jeg mistenker dessuten at de som spiller lotto mest og oftest er de som virkelig burde la være.
Vi burde spørre oss selv - hvorfor spiller jeg lotto? Hvis svaret er "jeg kunne jo trengt penger til å betale ned lån, eller til å kjøpe en ny bil, eller reise på ferien jeg alltid har ønsket meg" så bør du heller sette av pengene du bruker på lotto til nettopp det formålet du nevnte. Da har man strengt tatt ikke råd eller lyst(!) til å gi bort pengene sine. Jeg mistenker også at andelen lottospillere blant de som har mer penger enn de trenger er nokså lav, det er ofte en grunn til at de har penger, fordi de ikke kaster de bort på en slik håpløs investering som lotto må sies å være.
Så inntil man har dekket alle viktige sparebehov, slik som pensjonssparing og en stor bufferkonto, samt har betalt ned mesteparten eller all gjeld, bør man styre unna lotto og bruke pengene mer fornuftig. For seriøst - så spennende er det vel ikke å se de ballene fly rundt i maskinen?!
onsdag 4. juli 2012
Strøm - fastpris eller spotpris?
Er du redd for høy strømregning til vinteren? Vurderer du fastpris? Da bør du lese dette før du inngår en slik avtale.
Her en dag fikk jeg et såkalt kjempetilbud fra min strømlevreandør, som tilbyr fastpris på strøm til nær opptil dobbelt av dagens spotpris. Er det er et knalltilbud, eller er det best å styre unna? La oss tenke litt...
Må si da, at jeg ikke har noe imot min strømleverandør, de gir oss den beste strømprisen vi fant da vi valgte leverandør i februar, fordi vi har en god deal gjennom boligbyggelaget vårt. De var uslåelige på pris med medlemsfordelen. Før vinteren er det på tide å sjekke om de fortsatt er billigst, eventuelt å shoppe etter ny leverandør. Dette bør alle gjøre minst en gang i året!
Reklamen jeg fikk i dag var, ikke overraskende, full av triks for å overtale meg om at fastpris er veien å gå. For noen er det det, hvis man er helt fullstendig avhengig av en forutsigbar regning, men da må du regne med å betale dobbel pris om sommeren. Ellers er det rimelig stor enighet om at spotpris lønner seg i lengden. Spotpris tilsvarer å ha flytende rente på et lån, noe som over tid lønner seg fremfor fastrente. Les mer om at spotpris lønner seg og ulike strømavtaler her: http://www.nettavisen.no/tjenester/article3272720.ece
Så - jeg VET jo allerede at spotpris lønner seg over tid, og ser raskt to store negative konsekvenser av fastprisavtalen jeg nå tilbys. Den første er at jeg ved å inngå avtalen selvsagt må binde meg til strømleverandøren i hele to år. I dag er bytte av strømleverandør veldig enkelt, og det lønner seg absolutt å shoppe etter de som gir best pris. Denne muligheten mister jeg ved å inngå en fastprisavtale. I tillegg reagerer jeg på at fastprisen som tilbys er nesten dobbelt av spotprisen slik den er nå. Det betyr at jeg må betale overpris helt frem til strømprisen sannsynligvis (men faktisk ikke 100% sikkert) kommer opp i det dobbelt utpå vinteren en gang. Sannsynligheten er også stor for at varigheten av perioden med spotpris høyere enn fastprisen jeg betaler er betraktelig kortere enn perioden hvor spotprisen er betydelig lavere enn det som tilbys. Hvordan kan jeg bare anta det, vi vet jo aldri hva som venter? Nei, det er sant, det er jo mulig jeg tar feil selvsagt!! Men det er noen i dette landet som panisk innhenter alle mulige kalkyler angående magasiner, kraftproduksjon, snødekke, salg av kraft, kjøp av kraft osv, nemlig kraftselskapene! Er det noen som kanskje treffer best med spådommene så er det kraftselskapene, men de går vel sjelden ut med sine antagelser hvis det ikke er penger å tjene på det. Det er jeg ganske overbevist om. Det er dermed noe desperat over å sende ut dette tilbudet i juli og forsøke å innhente kunder som binder seg over to år... Kan det være at de ser muligheten for å tjene penger på dette? Gjett om!
Dette er ikke egentlig "ikke bekymre deg for høye strømregninger i vinter - inngå fastprisavtale" fordi strømleverandøren vil ta vare på oss. Jeg hadde neppe fått dette tilbudet hadde de nå mistenkt at kommende vinter blir den dyreste noen sinne. Det føles nesten mer sannsynlig at det er motsatt. Og skulle den bli dyrest er sannsynligheten ikke så stor for at også neste vinter følger i samme sporet. Jeg tror strømleverandørene kanskje frykter en ny mild vinter, og prøver å minne oss på hvor dyrt det var for to vintre siden, da det var så kaldt, for å få oss til å binde prisen "før det er for sent" (legg merke til kort betenkningstid, og at de linker til to artikler som omhandler at prise vil dobles, se linker nederst) slik at de kan innkassere best mulig overskudd i vinter. Selvsagt, de driver butikk, så det må de få lov til. Men jeg blir ikke med på dette, jeg holder meg til spotprisen, slik det også anbefales.
Men hva hvis man har behov for forutsigbare utgifter - det blir så dyrt til vinteren!
Ja, det er vi obs på her også, det vil bli opptil flere ganger så dyrt i en kortere eller lengre periode i vinter. Det er helt opplagt. Hvordan løser vi det? Vi setter allerede nå av et fast beløp til strøm, basert på den høyeste regningen fra sist vinter. Dermed betaler vi nå på sommeren over dobbelt så mye inn på en egen konto enn hva vi får i regninger. Overskuddet lar vi stå til vinteren kommer. Blir det like ille som for to år siden vil i hvertfall de oppsparte midlene hjelpe oss godt på vei. Slik har vi satt en fast utgift til strøm hver måned, som er høyere enn vi vanligvis trenger. Med andre ord - en forutsigbar utgift som skaper oppsparte penger til å dekke eventuelt høyere regninger i vinter. Skulle vinteren bli mild med lavere strømpriser enn forventet og det blir penger til overs skal vi nok finne noe koslig å bruke de på, eller være fornuftige og la de stå til neste vinter igjen. Det er sjelden feil å ha litt for mye penger stående, i forhold til ubehaget ved å ha for lite.
Artiklene det linkes til:
Artiklene reklamen linker til er av begrenset verdi:
Strømprisen dobles til vinteren
Opplysningene her er hentet fra "Kjell Rønningsbakk, redaktør i Kraftnytt, som er en nyhetstjeneste for kraftbransjen og forbrukere." En kjapp titt innom Kraftnytts sider og annonseavdelingen viser følgende:
" På vår nye nyhetsweb har vi valgt å reservere øverste del av høyre spalte til annonser. Der er de lett synlige for både abonnenter og mer tilfelig besøkende på våre web-sider. Her vil kraftleverandører møte sine kunder."
Det er ikke lett å stole på informasjon fra en side som sponses av kraftleverandørene som er ute etter mest mulig profitt. Med andre ord overrasker det meg ikke at de truer med høye strømpriser allerede nå. Det overrasker meg heller ikke at det linkes til denne artikkelen i reklamen jeg har fått. Det er selvsagt mulig det er sant, men jeg blir alltid skeptisk til kilder som samarbeider såpass nært med de jeg får reklamen fra.
I denne:
Kjernekraftstopp kan gi prisboom
håper nok Kraftinor at kundene bare leser overskriften. For resten av artikkelen er mye hvis, og om og men. Tre ulike scenarier, hvor det verste tilfellet innebærer at strømmen koster en norsk standard familie 1750 kroner mer i 2025(!) enn i dag. Og i beste tilfelle reduseres kostnaden for norske strømforbrukere. Så tja, svært lite matnyttig i den artikkelen også, i hvertfall når tidsrammen det dreier seg om er 2 år frem i tid.
Jeg velger spotpris :)
Hvis du er bekymret for høye strømregninger til vinteren, sett heller av penger allerede nå, ved å late som at strømregningen er dobbelt så stor.
mandag 2. juli 2012
Unngå pengekrangel
En undersøkelse utført av InFact for VG viser at halvparten av norske par krangler om økonomien (Slik unngår familien pengekrangel). Det er ingen tvil om at anstrengt økonomi hos en eller begge i et forhold kan påvirke forholdet negativt dersom kommunikasjonen uteblir. Samtidig kan det å ta tak i økonomiske problemer sammen og danne en felles økonomisk plattform skape en fellesskapsfølelse som gir positive ringvikrninger også til andre deler av forholdet.
Det finnes mange varianter av hvordan privatøkonomien er fordelt rundt i norske husholdninger, alt fra fullstendig felles økonomi, til fullstendig delt og "hver for seg" økonomi, og alle variantene vil jeg anta forekommer enten man er gift, samboende eller kjærester. Fullstendig felles økonomi vil jeg tro er vanligst blant gifte par, men jeg kjenner også til samboerpar som har valgt den løsningen. Fullstendig felles økonomi betyr at begges lønningen går inn på en felles konto, hvor alle regninger og utgifter deretter trekkes fra. Alt inn er felles, og alt ut er felles. Fullstendig delt vil da være det motsatte, hvor hver av partene kun har sine egne kontoer, og tar seg av sine egne utgifter, samt en avtalt andel av felles utgifter.
Vår løsning
Økonomisk utgangspunkt
Det finnes mange varianter av hvordan privatøkonomien er fordelt rundt i norske husholdninger, alt fra fullstendig felles økonomi, til fullstendig delt og "hver for seg" økonomi, og alle variantene vil jeg anta forekommer enten man er gift, samboende eller kjærester. Fullstendig felles økonomi vil jeg tro er vanligst blant gifte par, men jeg kjenner også til samboerpar som har valgt den løsningen. Fullstendig felles økonomi betyr at begges lønningen går inn på en felles konto, hvor alle regninger og utgifter deretter trekkes fra. Alt inn er felles, og alt ut er felles. Fullstendig delt vil da være det motsatte, hvor hver av partene kun har sine egne kontoer, og tar seg av sine egne utgifter, samt en avtalt andel av felles utgifter.
Vår løsning
Hos oss har vi en kombinasjonsløsning, hvor noe er delt og noe er felles. Dette er en løsning vi synes fungerer veldig bra for oss. Vi får hver våre lønninger inn på våre respektive lønningskontoer, og har hver våres regningskontoer som tar seg av personlige regninger og utgifter. I tillegg har vi opprettet tre felles kontoer i nettbanken, det vil si kontoer hvor den ene står som eier av kontoen mens den andre disponerer den. Fordelen med disponeringen er at begge får kontoene opp i nettbanken og har full kontroll på saldo, innskudd og uttak. Vi har en felles feriesparingskonto, en felles regningskonto og en felleskonto for mat og andre felles forbruksbehov. På sistnevnte konto har vi tilknyttet et kort.
Hvorfor bare ett kort, når vi enkelt kunne hatt et hver? Vel, det koster 250 kr per år i avgift for å ha kortet, så å ha to blir dobbelt så dyrt. I tillegg brukes det kortet nesten utelukkende når vi ukeshandler sammen. Og av sikkerhetsmessige årsaker er kortet trygt plassert hos sambo ;) Skulle jeg ha behov for å handle noe uten at jeg har kortet, kan jeg legge ut og enkelt overføre tilbake pengene i nettbanken i etterkant. Fordelen med det er at jeg da selvsagt må informere sambo om hva jeg har kjøpt og hvorfor jeg da må overføre tilbake pengene. Gjør det vanskeligere for meg å "bare låne" litt penger fra kontoen, da jeg føler at jeg må fortelle han om kjøpene. Av rent samvittighetsmessige årsaker.
Vi har i fellesskap regnet ut hvor mye hver av oss skal betale i felles utgifter hver måned, dette er enkelt delt 50/50. Felles utgifter inkluderer: Boliglån, husleie/felleskostnader, internett, strøm samt et ekstra avdrag på boliglånet. Per i dag utgjør dette 6200 kroner per person per måned, som vi har satt som fast trekk til felles regningskonto når vi får lønn. Vi har lagt alle av overnevnte utgifter som autotrekk fra regningskontoen, og slipper dermed å tenke spesielt mye på disse regningene.
Når det gjelder strøm diskuterte vi en god stund før vi kom frem til hvor mye vi skulle sette av hver måned. Min kjære stemte for å overføre faktisk beløp når det var kjent, mens jeg stemte for å overføre årets maksimumsbeløp inn på kontoen hver måned, for slik å dekke opp de kalde vintermånedene ved å sette inn for mye i sommerhalvåret. Tilslutt så han fordelen med dette. Jeg fører oversikt over strømforbruk og kostnader, slik at vi til en hver tid vet hvor mye "overskudd" vi har til strømregninger. Så må vi eventuelt korrigere hvis kommende vinter blir betydelig kaldere enn vårt beløp har tatt høyde for hittil.
I tillegg til fast trekk til felles regningskonto overfører hver av oss 2500 kroner til felles forbrukskonto når vi har fått lønn. Disse pengene brukes til mat, bensin, husholdningsartikler, cafe/restaurantbesøk eller andre felles utgifter. Posten er relativt stor, 5000 kr per mnd for to personer, så vi lider ingen nød, men siden den skal omfatte så mye blir vi absolutt nødt til å prioritere. En lengre biltur medfører f.eks mindre penger til andre ting.
Til felles feriesparing setter vi inn kr 1000,- totalt hver måned. Også dette på autotrekk på lønningsdagen.
Det beste av alt med vår felles delte økonomi er at vi kommuniserer veldig godt om pengebruk! Det er utrolig viktig både for økonomien og for forholdet å være på samme bølgelengde når det gjelder økonomi. Vi har innsyn i hverandres budsjetter (mitt 13 faners regneark, hans en gul post-it lapp, hihi) og vet både hva den andre tjener og hva som er av utgifter. Vi har også begynt å sette felles mål for fremtiden, og selv om vi ikke nødvendigvis jobber mot de samme delmålene hele veien, så har vi en felles forståelse av hvorfor vi gjør det vi gjør og hvor vi vil. Vi drar definitivt i samme retning selv om vi holder i hvert vårt tau. Så, mens jeg jobber med å få bort det siste rentefrie lånet, og deretter å bygge opp en stor bufferkonto, så jobber min bedre halvdel med sine mål. Så møtes vi og samler kreftene rundt denne tiden neste år, for da å angripe boliglånet med full styrke samlet. Det gir mye styrke og motivasjon at min partner også er engasjert i å skape en trygg økonomisk fremtid! Og for å ha det sagt - vi har aldri kranglet om penger - bank i bordet.
Økonomisk utgangspunkt
Vi har fordelen av å stille med et nokså likt utgangspunkt, selv om det skiller litt på lønningene så skiller det også ganske mye på gjeld. Jeg tjener mest, men har også mye mer studielån og derfor en god del høyere personlige utgifter. I tillegg pendler jeg jo langt og betaler en god del for det. Så de disponible midlene til nedbetaling/sparing vi har igjen hver måned er ikke så alt for ulike. Det gjør jo fordelingen av økonomien ganske ukomplisert, heldigvis :)
Har man stor forskjell i inntekt er det flere måter økonomien kan ordnes på, i slike tilfeller er kommunikasjon ekstra viktig slik at begge parter føler at sine behov ivaretas. En løsning er jo å ha felles økonomi, alt inn samlet, alle utgifter samlet og deretter å dele overskuddet. En annen måte er å bidra %-vis ut i fra hvor mye man tjener. Slik at den som tjener mest tar en større del av felles utgifter. Ulempen her er at den som tjener minst kan føler seg mindreverdig og at man "ikke bidrar nok", eller at den som tjener mest ikke egentlig er fornøyd med pengebruken til den som tjener minst. Det kan f.eks være vanskelig å se pengene som kunne/burde vært spart bli brukt opp som lommepenger hos den andre. Disse følelsene kan oppstå uansett hvor mye man både respekterer og er glade i hverandre.
En tredje mulighet - som jeg tror kan den beste for begge parter - er å legge forbruk og nivået på faste utgifter etter den som tjener minst. Den som tjener minst burde kunne si "så og så mye kan jeg betale i husleie/lån hver mnd" og "så og så mye kan jeg sette av til mat" osv. Man bør også da være åpen på at man selvsagt fortsatt ønsker å kunne sette av til egen sparing også hver måned, og til egne aktiviteter. Her er åpenhet om sin egen økonomi essensient fra begge parter, samt en fornuftig diskusjon om prioriteringer, egne og felles. Så diskuterer man seg fram til en løsning hvor økonomien til den som tjener minst ikke blir "spist opp" av å flytte sammen med noen som kan opprettholde et høyere forbruk. Den som tjener mest blir da sittende igjen med mer penger som kan disponeres fritt, noe som gir gode muligheter for å betale gjeld, spare og/eller spytte mer inn i fellespotten dersom det ønskes av begge parter. Dette er selvsagt noe sistnevnte da tjener på, ikke ufortjent med tanke på at man jobber for en høyere inntekt. Kanskje jobber man mer, har mer ansvar, høyere utdanning osv, så det burde ikke sees som urettferdig for noen at dette da kommer vedkommende til gode. Dette vil jo også være en fordel for begge parter i det man gifter seg og vil ha felles økonomi. Kanskje kan denne løsningen føre til at begge parter er fornøyd med situasjonen, og faren for økonomiske uenigheter i forholdet blir mindre.
Vil ikke partneren din være åpen om økonomien sin med deg og er uinteressert i å finne gode felles løsninger når du fremmer et behov for det? Det kan tyde på andre problemer i forholdet enn økonomien, som må løses før det økonomiske kan falle på plass.
Jeg tror nøkkelen ligger i kommunikasjon og åpenhet om sin egen økonomi for å finne en løsning begge trives med. Nøyaktig hvordan den løsningen ser ut for dere er det bare dere som vet.
En tredje mulighet - som jeg tror kan den beste for begge parter - er å legge forbruk og nivået på faste utgifter etter den som tjener minst. Den som tjener minst burde kunne si "så og så mye kan jeg betale i husleie/lån hver mnd" og "så og så mye kan jeg sette av til mat" osv. Man bør også da være åpen på at man selvsagt fortsatt ønsker å kunne sette av til egen sparing også hver måned, og til egne aktiviteter. Her er åpenhet om sin egen økonomi essensient fra begge parter, samt en fornuftig diskusjon om prioriteringer, egne og felles. Så diskuterer man seg fram til en løsning hvor økonomien til den som tjener minst ikke blir "spist opp" av å flytte sammen med noen som kan opprettholde et høyere forbruk. Den som tjener mest blir da sittende igjen med mer penger som kan disponeres fritt, noe som gir gode muligheter for å betale gjeld, spare og/eller spytte mer inn i fellespotten dersom det ønskes av begge parter. Dette er selvsagt noe sistnevnte da tjener på, ikke ufortjent med tanke på at man jobber for en høyere inntekt. Kanskje jobber man mer, har mer ansvar, høyere utdanning osv, så det burde ikke sees som urettferdig for noen at dette da kommer vedkommende til gode. Dette vil jo også være en fordel for begge parter i det man gifter seg og vil ha felles økonomi. Kanskje kan denne løsningen føre til at begge parter er fornøyd med situasjonen, og faren for økonomiske uenigheter i forholdet blir mindre.
Vil ikke partneren din være åpen om økonomien sin med deg og er uinteressert i å finne gode felles løsninger når du fremmer et behov for det? Det kan tyde på andre problemer i forholdet enn økonomien, som må løses før det økonomiske kan falle på plass.
Jeg tror nøkkelen ligger i kommunikasjon og åpenhet om sin egen økonomi for å finne en løsning begge trives med. Nøyaktig hvordan den løsningen ser ut for dere er det bare dere som vet.
Har du flere eksempler på gode eller dårlige løsninger for økonomi i parforholdet?
Hva fungerer i ditt forhold?
Legg gjerne igjen en kommentar.
Hva fungerer i ditt forhold?
Legg gjerne igjen en kommentar.
søndag 1. juli 2012
Sosial pengebinge
Du kan nå følge Pengebingen på facebook og slik holdes oppdatert på nye innlegg på bloggen.
Don't miss a thing!
Don't miss a thing!
Abonner på:
Innlegg (Atom)