Endelig flytende rente!

Gjett hva dere, dagen (eller måneden kanskje...) jeg har ventet på i mange år nå har endelig kommet!! Fra og med nå er tidenes minst lønnsomme fastrenteavtale på studielånet...over! Renta er nå flytende, og hurra meg rundt, for da har den gått fra fast på 3,65% (!!) til dagens flytende på 1,76%. Det er jammen meg forskjell.

Litt historikk
En vakker dag i 2011, like før min økonomiske oppvåkning, leste jeg at "ekspertene" anbefalte å binde studielånsrenta. De mente at 5 års binding på 3,65% var en bra deal, det var lite sannsynlig at renta skulle bli så mye lavere. Uøkonomisk som jeg var så jeg ikke tegnene på det motsatte, og gikk rett i fella. I de fem årene har renta gått kun nedover, som de fleste jo vet. Gjett om det har vært surt med en månedlig påminner om tidligere dustete avgjørelser. Det var selvsagt før jeg lærte at det nesten alltid vil lønne seg å ha flytende rente på lån...

Hvorfor har jeg ikke brutt avtalen lurer kanskje noen?
Ja, hadde jeg gjort det ganske raskt så kanskje det hadde lønt seg med noen kroner. De par siste årene har jeg jo vurdert det. Ulempen er dog at Lånekassen da tar seg betalt for den ekstra inntekten de skulle hatt på meg uansett, så lånet mitt ville økt med det de tapte. Det ville derfor ikke være så mye å spare på å bryte avtalen. I etterpåklokskapens lys hadde det kanskje lønt seg om jeg hadde brutt den rimelig raskt. Men så ble ikke det gjort, fokuset var på helt andre ting i økonomien, og de siste par årene har jeg ikke giddet, da det ville blitt omtrent akkurat samme kostnad som å la avtalen bare løpe ut.

Så hva har fastrenteavtalen kostet meg?
Det er litt tidkrevende å beregne nøyaktig da rentene har endret seg ofte i disse 5 årene. Men om jeg tar en kjapp snittrente over de siste 5 år så er den på 2,51%. Rentedifferransen til min fastrente blir da 1,14%. Lånet har jo også gått nedover, men svært smått forsåvidt. Ved utgangen av 2011 var studielånet på 430.000 kroner, nå er det på 378.000, et snitt blir da 404.000 kroner. Og 404.000 kroner til et snitt årlig rentetap på 1,14% = 4605 kroner hver år, og over fem år har vi da ca 23.000 kroner. Så flere titusner forsvunnet fordi jeg hørte på feil eksperter.

Men, nå setter jeg strek over dumheten endelig, og skal aldri mer ha fastrentelån. Fastrente kan være greit om man har en økonomi som er avhengig av å ha et fast beløp å betale. Men siden man oftest taper på denne typen avtaler, vil jeg sterkt anbefale å heller jobbe for at økonomien er robust nok til å ha flytende rente. Og heller ha en bufferkonto med litt størrelse på dersom man er nervøs for problemer hvis renta stiger. Selv i disse dager når fastrenteavtalene er "gode", så viser all statistikk at det normalt sett vil lønne seg å ha flytende rente. Såkalt "gode" fastrentetilbud bør sees som et tegn på at bankene forventer fortsatt lave flytende renter. Det var det poenget jeg ikke forsto før jeg lærte det, og som ble dyrt for meg.

Veien videre
Nå sank månedsbeløpet å betale til Lånekassen noe, samtidig som avdraget sted med et par hundrelapper. Fine saker!

I utgangspunktet tenker jeg å bare la studielånet rusle og gå uten å betale inn noe ekstra. Lånet er rimelig og har endel innebygde forsikringer som er greie å ha. Vi vil derfor heller fokusere på å betale ned boliglånet, og å investere i aksjefond for fremtiden. På en måte blir det å låne til dette fra staten, hvilket er et aspekt jeg egentlig ikke liker. Dog lønner det seg sannsynligvis økonomisk, og det trumfer over det faktum at jeg ellers aldri ville lånt penger for å investere eller betale andre lån. Studielånet i Norge er spesielt lønnsomt, med lav rente og muligheter for å redusere lånet ved uførhet, og det slettes ved død. Historisk sett er renta på studielånet rundt 1% lavere enn boliglånsrenta, det er derfor fornuftig å heller betale ned boliglån.

Binde renta?

Nå kriger bankene om de laveste fastrentene. Men er det en god ide å binde renta?

Svaret er i de fleste tilfeller: Nei.

Men la meg starte med unntaket: Dersom du er i en situasjon hvor du virkelig ikke tåler en renteoppgang selv om du kutter i utgifter og lever sparsommelig, ja da kan du vurdere å binde renta på lånene. For fastrentene er nokså lave nå. Men, les heller videre om hvorfor det da kan være fornuftig å heller gjøre andre tiltak i økonomien (bufferkonto, øke inntekt, kutte utgifter) heller enn å binde renta.

En ting har jeg lært de siste årene, og det er at når banker (eller andre selskaper forsåvidt) reklamerer med fastrenter eller fastpriser, så er det fordi de regner med å tjene penger på det. Det vil kort sagt si at når banken setter ned fastrentene så regner deres eksperter med at den flytende renta skal bli enda lavere i tiden fremover. Så ved å binde renta for å spare penger vil det si at du tror du vet bedre enn banken hva som skal skje med rentene. Hvilket sjelden er tilfellet. Dermed er det så enkelt, at dersom du ikke er helt avhengig av å betale fast beløp hver måned og sikre deg mot en (usannsynlig) renteoppgang i fastrenteperioden, så vil det aller mest trolig lønne seg å ha flytende rente.

Dette har jeg lært den harde veien, jeg sitter fortsatt med et studielån med rente på 3,65% (!!), fordi "ekspertene" for fem år siden anbefale å binde renta fordi den var så lav ;) Veeel, det har jeg tapt utrolig mye penger på dessverre. Hadde jeg visst da det jeg vet nå hadde jeg selvsagt aldri bundet renta. Heldigvis tar fastrenteperioden slutt til høsten, hipp hurra!

Så, kort oppsummert: Nei, det lønner seg mest sannsynlig ikke å binde rentene nå, selv om bankene frister med lave fastrenter. Ruste deg heller mot renteoppgang ved å betale ned på lånet og skape overskudd i økonomien.

Spørsmål fra en leser: Hvordan redusere formue for ikke å tape stipend fra Lånekassen?

Jeg har fått et spørsmål fra en leser, og jeg tenker at svaret godt kan gjengis i et eget innlegg, siden mine meninger om temaet antagelig skiller seg litt ut.

Spørsmålet er som følger:
"Hei! Spørsmålet mitt er ikke relevant til innlegget ditt. Men hva ville du gjort med pengene dine dersom du holdt på å krysse formuesgrensen til lånekassen men ikke har råd til å betjene et boliglån? Samtidig som halvparten av pengene er låst til BSU, men BSU ennå ikke er fylt opp? Konsekvensen er redusert stipend, så jeg trenger bare noen innspill på hva som er lurt å gjøre når man ønsker å redusere nettoformuen sin noe :)"

Mitt svar:

Mitt svar skiller seg kanskje fra endel andres. Men for å svare deg helt konkret, om du vil redusere formuen så må du bruke opp pengene, eller kjøpe noe noe med lavere likningsverdi enn salgsverdi. Når bolig er utelukket synes jeg alle andre alternativer blir for dumme bare for å komme under formuegrensen. Jeg vil ikke anbefale å bruke penger på ting du ikke trenger bare for å spare litt stipend. Det er fort gjort å bruke mye mer enn du taper.

Nå blir jo også stipendet redusert ut i fra hvor mye du overskrider grensen, med 2% av overskytende beløp per mnd støtte per år. Så selv om du overskrider litt forsvinner ikke hele stipendet. Du tar jo også opp lån, så det er jo litt hjelp til å holde formuen nede.

Men, jeg ville ikke brukt særlig mye tid på å irritere meg over tapt stipend. Du har en formue på snart 370 000 kroner, jeg ville heller fortsatt å øke formuen ved å jobbe og tenke smart økonomisk. Jeg ville sørget for å få best mulig avkastning på formuen innenfor fornuftig risikobilde. F.eks bør du absolutt fylle BSU om du har skattepliktig inntekt. Og om resten av formuen er sparepenger til bolig f.eks, så sørg for at de står til best mulige rente. Og er boligkjøp helt sikkert mer enn 5 år frem i tid kan jo noe investeres i aksjefond, om ikke du allerede har endel der. Ved å maksimere avkastning (uten å riskikere større tap) vil jo redusere effekten av det du taper i stipend. 

Jeg tenker at med en slik formue allerede i studietiden er din økonomiske fremtid lys. Spesielt om den i hovedsak er opparbeidet av egen innsats. Da er det meget sannsynlig at formuen din vil øke betydelig i fremtiden, og at du om 30 år ikke vil ofre de pengene du tapte i stipend en eneste tanke. Selv nå, med en viss reduksjon i stipend, så vil det ikke utgjøre mer enn 1-2% av formuen din antagelig, så jeg ser ikke poenget med å stresse over det. Skjønner at det isolert sett føles surt å ikke få maks stipend, men ser du på det store bildet har de tusenlappene trolig ingen større betydning for deg uansett, og du vil ha mye mer glede (og avkastning) i fremtiden av å fortsette å spare og øke formuen din.

Derfor ville jeg fortsatt å bygge formue, og levd med konsekvensen at stipendet blir redusert. Det vil høyst sannsynlig gå deg godt økonomisk uansett. Så bruk kreftene på noe mer produktivt enn å tenke på det lille du taper ;)

Bakgrunn for mitt svar
Det virker sikkert litt underlig at en økonomiblogger kan gi råd som tilsynelatende oppfordrer til å godta tap av penger. Men det har med perspektiv å gjøre. Sett rent isolert på at stipend reduseres så er det naturligvis ikke positivt. Men når man ser på årsaken til at stipendet reduseres så er jo saken en ganske annen, nemlig at at ligger en betydelig formue i bakgrunnen.

Den formuen gir forhåpentligvis en avkastning allerede som i stor grad veier opp for reduksjon i stipend. I tillegg må formuen være akkumulert på et vis, og om det dreier seg om arv eller liknende, så har spørsmålsstiller i ale fall ikke brukt opp pengene. Med andre ord er nok vedkommende allerede greit økonomisk oppegående. Det i seg selv sier noe om at en reduksjon i stipend trolig ikke vil ha noen stor påvirkning på spørsmålstillers fremtidige økonomiske situasjon. Da er jeg tilhenger av å ikke bruke krefter på å irritere seg over det, men heller jobbe med å øke formuen og skape avkastning på pengene vedkommende allerede har. Om reduksjon i stipend fører til ekstra motivasjon på den fronten så kan det faktisk ha positive konsekvenser for økonomien, utrolig nok.

Det er underlig hvordan noe som fremstår som negativt rent økonomisk egentlig kan ansees som et tegn på noe som er positivt. 

Hovedpoenget er kanskje å bruke energien der man får mest igjen for den. Dette ved å vurdere en gitt situasjon, også økonomisk, opp mot hvor stor del av livet det egentlig utgjør. Ting som i praksis har svært liten betydning er det unødvendig å bruke mye energi på å gjøre noe med. Da er energien bedre benyttet på andre områder som kan skape fremgang. 

Man kan jo regne endel på dette også, når man vet at stipend reduseres med 2% av overskytende beløp per mnd studiestøtte et gitt år. Formuegrensen i 2015 er 370 304 kroner, og maksimalt stipend man kan motta i år er 40 368 kroner. For eksempel kan dette være interessant:

Formue	Reduksjon i stipend gitt 10 mnd støtte	Påkrevd avkastning for å gå i null (%)
kr 370 304,00	kr -	0
kr 400 000,00	kr 5 939,20	1,5
kr 450 000,00	kr 15 939,20	3,5
kr 500 000,00	kr 25 939,20	5,2
kr 530 000,00	kr 31 939,20	6
kr 572 144,00	kr 40 368,00	7,1

For det første må man ca 200 000 kroner over formuegrensen før hele stipendet forsvinner. Og selv da kan det faktisk lønne seg å ha formuen, om pengene er investert i aksjefond for eksempel. Med en forventet langsiktig årlig avkastning på 7-8% vil det rent matematisk også lønne seg å ha formue. Hvor mye over grensen man er har betydning for hvor mye avkastning man må ha for å ikke tape på å ha formuen.

Et vesentlig aspekt her er også at dette handler om noen få studieår, for de fleste en ca 5 år, hvor man samtidig tar opp studielån som er med på å begrense formuens vekst. Og selv om det kan virke surt i de få årene å få redusert stipend og kanskje tape litt, så er jo fortsatt formuen der den dagen man er ferdig studert! Og da tar det ikke lang tid før tapet er innhentet ved avkastning på formuen, om den investeres fornuftig. Derfor vil det for fremtiden uansett lønne seg å bygge formue, selv om man da må leve med å få redusert stipend fra Lånekassen.

Tilslutt skal det sies at dette ikke handler om hvorvidt Lånekassens regler er fornuftige eller ei. For øyeblikket er de slik, og det gjelder å forholde seg til de på mest mulig konstruktivt vis. Og ikke la Lånekassen styre om man skal bygge formue eller ei. Men man kan helt klart diskutere hvorvidt det i dag er riktig å "straffe" studenter for å ha formue. 

Veldig kort oppsummert vil jeg ikke anbefale studenter å begrense formuevekst bare for å ligge under Lånekassens formuegrense. Man vil oftest få mer igjen for å faktisk ha formue enn hva man taper, sett i et større perspektiv enn de få studieårene.

NB. Jeg vil heller ikke anbefale risikofylte investeringer for å begrense tap. Sparing i aksjefond må ha en horisont på minst 5 år for å forsvare risikoen. For studenter som kanskje sparer til f.eks første bolig ville jeg da heller hatt pengene i BSU og høyrentekontoer, og levd med et litt større tap akkurat i de årene dette er relevant for. Heller det enn å risikere enda større tap i risikofylte investeringer.

Endringer hos Lånekassen

I forbindelse med at studielånsbetaling nettopp dumpet ned i e-fakturaboksen:

De fleste som har studielån har vel fått det med seg - Lånekassen har innført ny ordning for betaling. Endelig kommer en mindre forhistorisk måte å betale for seg på! Ikke bare kan vi nå betale studielånet hver måned, i stedet for hvert kvartal, men jammen kan vi få betale med avtalegiro også! Revolusjonerende ;)

Det er mange fordeler med den nye ordningen:

• Du betaler hver måned, beløpet er mindre, og du slipper å være "blakk" hver tredje måned. Eller - for slike som meg - du slipper å ha egen sparekonto der du månedlig setter av studielånsbeløpet, for å ikke være blakk hver tredje måned. Med andre ord trengs ikke lenger den type planlegging.
  
  
• Du kan betale inn ekstra, og det regnes som avdrag på lånet! Det blir nå enklere å legge på litt på beløpet hver måned om du ønsker, for å bli raskere kvitt lånet. Tidligere ble ekstra betaling på denne måten bare trukket fra på neste terminbeløp.Dette er kanskje den viktigste endringen som har reell økonomisk påvirkning. Nå kan du, som med andre lån, betale ned raskere og redusere rentekostnadene, og det på en enkel og grei måte.
  
  Da studielån er såpass gunstig bør all kredittgjeld betales ned før det utføres ekstra innbetalinger på studielånet, og det er også greit å ha komfortabel belåningsgrad på boligen før studielånet får noe ekstra. Historisk sett har studielånsrenten ligget rundt et prosentpoeng lavere enn boliglånsrenta i Norge. Det er allikevel ikke noe galt i å ønske det nedbetalt noe raskere enn planlagt, så å legge på noen hundrelapper ekstra hver måned er helt greit når alt annet er på stell. Da vil efaktura kanskje være en bedre løsning enn avtalegiro.
  
  
• Sa jeg at vi kan opprette avtalegiro? Ja - du slipper å ofre lånet en tanke! Har du fulgt bloggen min har du helt sikkert en egen regningskonto. Så det eneste vi må gjøre er å regne studielånet inn som en fast regning og sette av pengene på konto. Så kan de forsvinne av seg selv, slik som for andre faste utgifter gjerne gjør. Søk opp "Statens Lånekasse for utdanning" under avtalegirotilbydere i nettbanken, vent på første regning, eller logg inn på Dine Sider hos Lånekassen for å opprette avtalegiro.
  
  
• Du kan endre forfallsdato. Etter 15. august kan du logge inn og velge enten 5., 15., eller 25. hver måned som forfallsdato. Slik kan det passe best mulig med lønnsutbetaling. Dette spiller for vår del ingen rolle, da vi setter av til neste måneds utgifter på forhånd, uavhengig av forfallsdato. 

Det er forsåvidt noen ulemper også, som at du nå må betale forsinkelsesrente fra første dag etter forfall i tillegg til purregebyr om du betaler for sent, du kan ikke lenger betale inn på forskudd (burde ikke være nødvendig når de tilbyr avtalegiro) og papirfaktura koster nå 18,- i gebyr (så velg efaktura eller avtalegiro!).

Men ingen av disse "ulempene" er ukjente ifth andre tilbakebetalingsordrninger, og de kan enkelt unngås. For min del har jeg nettopp opprettet avtalegiro, og inkludert terminbeløp i beløpet som setter på regningskonto i starten av hver måned. Så går det av seg selv. Med unntak av å føre opp nedbetalt beløp i regnearkene mine. Enkelt og greit.

Les mer om endringene her: http://www.lanekassen.no/enklere-nedbetaling

Hvordan det kunne vært - et gufs fra fortiden

Okay, det sies at man ikke skal dvele ved fortiden, men for noen dager siden kom jeg over noe som gjør at jeg er nødt til å ta en titt bakover, et ubehagelig besøk i fortiden! Altså, det er ingen hemmelighet at jeg tidligere ikke har vært smart med pengene mine! Hadde jeg vært det ville ikke denne bloggen eksistert, og jeg kunne ligget på en sydhavsøy bekymringsløs... Eller? Vel, det var kanskje å overdrive, men du kan si at livet kunne faktisk sett ganske annerledes ut.

Jeg har jo tenkt tanken før, lurt litt på hvor mye penger jeg faktisk klarte å rote bort i studietida. Men i mangel av gamle lønnsslipper og oversikt så la jeg fra meg å finne ut av det. Fortid er jo fortid uansett, heldigvis! Men - i mine forsøk på å forstå meg på pensjon og med planer om å starte pensjonssparing, så gikk jeg inn på nav.no/minpensjon. Om pensjon ble jeg ikke så mye klokere, men jeg fant all tidligere pensjonsgivende inntekt. Noe jeg tror betyr årsinntekt helt siden jeg begynte å jobbe ved sidenav studiene i 2001. Så der var de tallene da. Og når det først var der så var det jo bare å begynne å regne på saker og ting.

Først, inntekt: jeg jobbet endel i studietida, tidvis var jeg vel helt oppe i 60% stilling, mens jeg studerte deltid. Så inntekt har jeg faktisk hatt, i tillegg til studielånet. I løpet av årene fra jeg begynte å surre rundt på universitetet i 2001 og til jeg var ferdig med mastergraden min i 2009 så tjente jeg faktisk 1 301 630 kroner før skatt. Etter skatt ca 937 174 kroner. Over 8 år er det et snitt på 117 147 kroner per år. Og det da i tillegg til studielånet. Allikevel kom jeg jo ut av studietiden med kr 0 i sparepenger og stor studiegjeld. Slik blir det når det er null fokus på økonomi.

Studielån: si 65 000 per år, tror det er et greit snitt for hva jeg fikk utbetalt i disse årene. Ca 5 år heltid, ca 3 år deltid. Totalt da en årlig inntekt på 182 147 kroner i utbetalte kroner.

Utgifter: som student var de faktiske utgiftene begrenset. Når jeg tenker etter så måtte jeg betale husleie, mat, sporveiskort, semesteravgift og pensumbøker, samt bittelitt i forsikring. Hvis jeg skal tippe kan snitt-husleia jeg faktisk betalte i løpet av de årene være på ca 4500 pr mnd inkl strøm og varmtvann. Jeg kunne bodd billigere, men vet godt at jeg ikke gjorde det. Sporveiskortet kostet vel ca 500 kroner pr mnd, semesteravgift og bøker, si 20.000 i året (mulig overdrevet, men husker at bøker og materiell kostet). Si at jeg kjøpte mat for 3000 pr mnd, igjen tror jeg det kan være overdrevet. Det er i alle fall fint mulig å bruke mye mindre.

Summerer jeg opp dette over 12 måneder kan utgiftene mine være på ca 116 000 kroner. For moro skyld legger jeg på 10000 til andre utgifter, forsikring, tannlege, frisør, sosialt osv. Så si 126 000 i utgifter per år.

Så, ca 182 000 inn, ca 126 000 ut, burde gitt et overskudd på 56 000 per år! Over 8 år da 448 000 kroner som kunne vært spart! Etter endt studier var studielånet på ca 430 000 kroner, dette må da trekkes fra det potensielle sparebeløpet, og da kunne jeg sittet igjen med 18 000 kroner. Og da ikke medregnet evt renteinntekter på pengene. Og det etter å ha betalt tilbake studielånet. Eventuelt kunne oppspart beløp blitt til egenkapital i boligkjøp. Altså kunne jeg kommet ut av studietiden med positivt fortegn i økonomien, hvis jeg hadde tenkt meg litt om. Og, hadde jeg vært veldig bevisst kunne jeg garantert klart studietiden uten å ta studielån i det hele tatt.

Dette er jo omtrentlige beregninger, men det ser ut til at jeg kunne gått ut av studietiden i pluss i stedet for dypt i minus. Fordi jeg jobbet mye og tjene penger. Som jeg deretter brukte opp på for høy livsstil. Og jeg som ikke en gang klarte å spare i BSU?! Jeg surret faktisk bort nærmere en halv million på de åtte årene. Enkelt og greit. Tabbe? Jepp. Virkelig. HUGE MISTAKE!

Tenk å ødelegge den flotte muligheten for et bra grunnlag for fremtiden... Skulle selvsagt ønske jeg hadde skjønt greia litt tidligere :) Ting kunne vært annerledes nå. Jeg kunne hatt mer i egenkapital til bolig for eksempel. Kanskje kunne jeg kjøpt bolig tidligere. Antagelig hadde jeg bodd nærmere jobben og sluppet pendlingen. Ja, mye kunne vært annerledes.

Men nå skal jeg la fortid være fortid og fokusere på hver dag og på fremtiden - det er tross alt det som kan gjøres noe med :) Hva jeg finner ut av angående pensjonssparing, som dette jo startet med, kommer jeg tilbake til.

Betale studielån - hurra!

Jippi, jippi!
I dag er det 15. august, noe som betyr at studielånet forfaller, hurra!

For første gang siden jeg begynte å betale så betaler jeg fullt avdrag og normalt med renter! Hittil har jeg nemlig betalt tilbake oppsamlede renter grunnet idiotiske betalingsutsettelser i gamle dager, og selv om det i mai var et knøttlite avdrag på 387 kroner, så er det denne gangen det virkelig begynner å monne med innbetaling!

Herved mottar Lånekassen et avdrag på 4066 kroner, noe som faktisk er stort nok til å synes i mine oversikter og regneark :) Jippi! Gleder meg allerede til 15. november! Endelig er vi gang!

Studielånets sakte død:
Studielån feb 2013: 430 072
Studielån mai 2013: 429 684
Studielån aug 2013: 425 618
(status etter siste innbetaling)

Ja, jeg vet at studielånet er såkalt gunstig. Men det føles på ingen måte gunstig å skylde over 400 000 kroner! Selv om jeg selvsagt setter pris på utdannelsen min, så skulle lånet gjerne vært betydelig lavere! Men, siden det sies fra eksperter å være mest gunstig å heller betale ned ekstra på boliglån, så får studielånet klare seg med helt normale innbetalinger, og dermed en svært treg død. En dag kanskje jeg knerter det kjapt og effektivt uansett hva ekspertene måtte si ;)

Hvordan jeg betaler mitt studielån
Hver måned betaler jeg inn 1/3 av kvartalsbeløpet inn på høyrentekonto hos sparesmart.no. Så når regningen kommer med forfall 15. hvert kvartal, så setter jeg på en overføring fra høyrentekontoen til min regningskonto slik at pengene kommer inn et par dager før forfall. På den måten betaler jeg like mye hver måned, og det er slutt på å være "blakk" fordi studielånet forfaller. Det er bare å kose seg med å se lånet reduseres!

Mine beste sparetips for studenter

Det er kanskje litt rart at jeg - som gikk ut av studietiden med mer studielån enn jeg skulle hatt, og forbruksgjeld - skal komme med tips til studentene? Men kanskje kan noen lære av mine feil? Derfor vil jeg skrive om hva jeg ville gjort annerledes nå. Kjære studenter - ikke gå i de samme fellene jeg gikk i!

Hovedtips: Sett opp budsjett over inntekter og utgifter - ikke bruk mer enn du har, slik jeg gjorde. Lag rom for sparing i budsjettet! Husk at det ikke utbetales studielån i juni og juli, dette må tas høyde for. Første utbetaling i semesteret er også stor og bør strekkes så langt som mulig utover de andre månedene. Etterfølgende tips angående områder hvor penger kan spares.

Bolig
De aller fleste lever på studielånet og inntekt fra deltidsjobb i studietiden. Av inntekten utgjør bolig opp mot 80% av utgiftene! Mitt alle første tips omhandler derfor bolig - det er her det er mest å hente! Som ny student er det nesten umulig å få leid studenthybel til studiestart hvis ikke man søkte rette etter nyttår. Ikke alle kan være så tidlig ute og blir nå stående på venteliste, men mange har vært det - og der oppstår første lyspunkt. Mange har fått tildelt bolig, men ikke kommet inn på studie de søkte. De må si i fra seg boligene sine, noe som deretter krymper ventelista. Men ventelistene er så lange at det fortsatt er umulig å forvente bolig akkurat nå. Men noen tips kan allikevel komme med i søknadsprosessen:

1. Søk! At det er håpløst betyr ikke at du ikke skal søke. Let etter privat hybel samtidig som du har en søknad inne hos studentsamskipnaden. 
2. Ikke søk på de nyeste "hotteste" studentbyene, søk på de som ligger langt unna studiestedet, de fleste som søker ønsker seg antagelig nærmere. Søk på de hyblene andre ikke ønsker seg! Får du en fot innenfor studentsamskipnaden blir du nemlig prioritert ved neste boligsøknad! Å komme seg innenfor er gull verdt. Det er bedre å få en hybel på et "ugunstig" sted enn alle de som har søkt de nye flotte men ikke får.
3. Hvor enn du ender opp med å bo i starten av semesteret - fortsett å søke til samskipnaden. Utover høsten faller flere og flere fra, mange flytter ut igjen, finner andre kollektiver, ønsker å leie privat, har valgt feil studie, trives ikke i ny by,ja, mange grunner gjør at mange faller fra utover høsten. I oktober begynner dette virkelig å merkes. 
4. Søknadene er absolutt flest til studiestart i august - mens mange blir ferdig med, eller gir opp(?) studier til jul. Så fra november - februar burde man ha sjans på å få tak i en studenthybel så lenge man har aktiv søknad og står på venteliste.

Det viktigste er å komme seg inn i systemet og få den første boligen. Slik blir du deretter prioritert foran utenforstående. Les mer om prioriteringsrekkefølgen f.eks i Sio her: http://www.sio.no/files/info/bolig/Tildelingsreglement.pdf 

Hvorfor ikke bare leie privat? I følge Dine Penger er studentboligene i snitt 800 kr billigere enn privat leie hver mnd. Men det er bare snittet. Visse av studenthyblene er veldig rimelige - så her er det absolutt mulig å velge en rimelig bolig - bare du kommer deg inn i systemet. Da kan det være flere tusen spart hver måned i forhold til å leie privat! Eks er billigste studenthybel på Sogn studentby nede i bare ca 2000 kr pr mnd i husleie. Så muligheten er der - det er bare å søke og ikke gi opp. Husk at studietiden gjerne er 3-5 år, om du må bruke 6-12 måneder på å få en rimelig hybel så er det verdt det hvis du da får fylt BSU årlig fordi du har lavere husleie. Kanskje kan du også bruke mer tid på å studere og mindre på å jobbe.

Vet jeg hva jeg snakker om? Ja!
Jeg har bekymringsfull lang fartstid i Sios studentboliger, inn og ut, frem og tilbake. Totalt sett har jeg bodd i 7 ulike studenboliger til ulike tider gjennom årene. Har søkt så mye i Sio at de antagelig kjente meg igjen når søknaden kom. Så jeg gjentar - å komme seg innenfor er veldig lurt. (Men å bruke så mye tid og penger på å flytte er IKKE lurt! Finn et billig sted og bli der!)

Bøker
Skolebøker er dyrt, særlig hvis du kjøper de nye.
Undersøk på første forelesning hvilke bøker du MÅ ha nye (dette skjedde ikke ofte i løpet av alle mine år ved UiO - men jeg kjøpte de nye og fine allikevel jeg da selvsagt. Nevnte jeg at jeg kom ut av studietiden med forbruksgjeld på toppen av et svært studielån?) og hva du kan kjøpe brukt. Søk på nett, oppslagstavler eller om du kjenner noen som har tatt faget før deg. Kjøper du brukt kan du antagelig selge til samme pris etter endt semester - bokpris kr 0,-! Ellers kan endel fagbøker også lånes på biblioteket. Dette er jo oppdaget av endel og bøkene er ofte mye utlånt, men det kan absolutt gis et forsøk! En av mine studiekamerater hadde fag der han kom gjennom semesteret med lånte bøker, så det er absolutt mulig!

Ønsker du å ta vare på fagbøkene dine? Trenger du de senere? Ta vare på det du virkelig har behov for senere, men jeg kan gjerne fortelle om alle bøkene jeg har liggende på loftet som jeg aldri har hatt behov for å slå opp i, etter 3 år i jobb etter studiene. Men dette kan kanskje variere etter fag så det må jo vurderes.

Mat
Mat er også dyrt - i hvertfall når man har lite penger. Det er mange godt kjente måter å leve billig på.

1. Smøre matpakke - kantinene på studiestedene er "rimelige" men en matpakke er mye mye billigere. 
2. Lage middag for flere dager på rad - billige middager er jo typisk spaghetti med kjøttsaus, evt bare tomatsaus. Bruk gjerne fullkorn selv om et ikke er billigst. Metter mer, varer lenger. Gryteretter kan lages for flere dager osv osv. Prisen reduseres mye så lenge man har middag i 2-3 dager! Sparer tid og penger. Ris i store kvanta fra utlendingsbutikker er billig. Kan brukes til så mangt! 
3. Deler du kjøkken eller bor i kollektiv? Lag liste over middagsansvar - her er det faktisk en fordel å dele kjøkken! Her kan kollektivet fungere som en husholdning - X antall kroner inn i matkassa - skrive middagsliste, handleliste og storhandle en dag i uka. Deretter fordeles ansvaret for å lage middag på alle, en dag hver. Evt blant alle som ønsker å delta i ordningen. Slik kan middager bli veldig rimelige for alle som deltar i ordningen! Og tenk så deilig de dagene man kan komme hjem til ferdig middag :)
4. Kjøpe billige merker - firstprice er fint! Samme med Euroshopper, Coop og Rema 1000s egne varer. For det meste like bra som de mer kjente merkene! Bare billigere.
5. Vær nøye på kilopris. Kjøp en hel ost en gang selv om den er dyr, heller enn skivet ost flere ganger i uka. Følg med på tilbudsaviser.
6. Kjøp frukt og grønt i innvandrerbutikkene eller på tilbud. 
7. Man må kanskje finne seg i et noe skrøpeligere kosthold i studenttiden - men det er jo nesten litt av sjarmen ved det hele ;) Jeg husker vi spiste mye boller fra Bunnpris - en bollepakke til 16 kroner holdt sulten unna det meste av dagen. Ikke så sunt i lengden, men i noen dager før lønn/utbetaling går det jo greit.
8. Øl? Ja, det hører jo med! Men få det inn i budsjettet, bestem hvor mye som kan brukes på  uteliv og sørg for å holde budsjettet. Se hvordan øldrikking reduserer mulighetene for å spare (eller spise!).
   Digresjon: I studietiden var det en i gjengen som var litt kjip når vi var på puben og som ofte mente han ikke hadde råd til mer enn et par øl. Jeg synes jo det var veldig teit selvsagt! Men hva kan man si - det er samme person som nettopp har kjøpt seg leilighet i Oslo til 3,2 mill mens jeg måtte flytte ut av byen for å får kjøpt noe i det hele tatt omtrent. Sier litt om hvem som var smartest. Ikke jeg! Gjør som han - ikke som meg!!

Annet forbruk

Reduseres til minimum!

• Trening - bruk naturen! Til nød kan man melde seg inn i studentsamskipnadens treningssentre.
• Mobil - bruk "pakkeabonnementer" og se nøye på eget forbruk, finn de pakkene som passer ditt forbruk best. En 100-200 kr pr mnd burde holde i mobilregning.
• Transport - billigst: gå, nest billigst: sykkel fra Biltema som sykles til den ryker, tredje billigst: bysykkelkort, fjerde billigst: studentkort på kollektivtrafikken. Bil? Glem det, bare årsavgiften er alt for dyrt i studietiden.
• Bruk studentkortet og få studentrabatt! F.eks har mange tannleger studentrabatt. Men husk å ikke gå i rabatt-fella! Kjøp bare ting/tjenester du faktisk trenger, og ja, tannlege er en av tjenestene du trenger.
• Undersøk om studiestedet tilbyr gratis eller rabattert fastlege og/eller tannlegeordning! Se for eks. Studentsamskipnaden i Oslo sin Studenthelsetjeneste. 
• Bruk studentpakker på banktjenester, forsikringer osv. Tar du mastergrad - medlemskap i fagforening er gjerne gratis eller svært rimelig og gir rabatterte forsikringer. Sjekk evt om du kan være medlem i fagforening via deltidsjobben. Hvilke forsikringer trengs? Innboforsikring og evt en helårs reiseforsikring av typen som gjør at du er forsikret i det du går ut døra. Studenter med barn bør også vurdere livsforsikring. Ikke kjøp forsikringer du ikke trenger.

Sist, men ikke minst: 

Husk at studielån skal tilbakebetales, det tar tid og at banken faktisk må se på de månedlige utgiftene når de vurderer låneevne for boligkjøp. Et stort studielån reduserer låneevnen din, jeg snakker av dyrkjøpt erfaring. Ikke ta mer i lån enn absolutt nødvendig!! 

 

Legg gjerne igjen flere gode tips i kommentarfeltet!

Netto formue

Det er jammen artig å være relativt ung og nyetablert! Med boliglån og studielån opp til ørene og rimelig slunke sparekontoer. Slik er i hvertfall min situasjon, og jeg tror det er flere der ute! Og som så mange andre seg jeg også opp til foreldregenerasjonen og skulle på mange måter ønske den økonomiske veien frem til var litt kortere. Tålmodighet er en dyd heter det, det er sikkert og visst!

I mine noe omfattende regneark har jeg også en liten realitets-graf, en av den mindre hyggelige typen, en som er knall rød og langt på minussiden. Min netto formue, sånn ca beregnet.

 For de som måtte lure er netto formue ganske enkelt: Det du har av verdier - det du skylder. 

Mine verdier er ganske enkle, to sparekontoer og en leilighet. Mine lån begynner også å bli veldig enkle, et boliglån (som såvidt er lavere enn dagens verdi på boligen) og et gedigent studielån. Resultatet blir som vist under. Not so good.

Sånn sett seiler dette studielånet opp som et problem. For selv om lånet er gunstig og relativt rimelig historisk sett, så er det ikke nødvendigvis forbundet med noen realiserbar verdi. Verdien må jeg skape selv ved å bruke utdanningen min til å få en lønn som speiler noe av investeringen jeg har lagt i utdanningen og særlig viktig blir det da at jeg skaper et overskudd som jeg skal bruke til å øke min netto formue. Sånn sett hadde det vært veldig deilig å fått betalt ned studielånet en god del tidligere enn planlagt. Jeg håper jeg kan unngå å ha studielånet med meg gjennom hele livet. Skal man ha lån bør det i det minste være knyttet til noe med realiserbar verdi. Og ikke minst så gir det meg mindre frihet og valgmuligheter når det gjelder yrker og karriereretninger at jeg rent økonomisk må sørge for å skape verdier på grunn av lånet. Igjen viser det seg at begrepet gjeldsslave er helt riktig. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke kan bytte jobber og forsåvidt også karriere, men at et valg som f.eks vil gi dårligere lønn bare vil gjøre studielånet mitt enda dummere enn det allerede er...

Det positive er at økonomiprosjektet mitt virker, trenden er veldig positiv og målet for i år er å komme opp i en netto formue på hele -500k ;) Røde tall her altså...

Spar BSU - miste stipend?

Dagens snakkis er vel at Lånekassen nå vil medregne kapitalinntekter som inntekt. Debatten er het under artiklene, og både eksperter og politikere rister visst på hodet. Nå har jo media en lei tendens til å overdrive litt - særlig på denne tiden av året, så jeg synes ikke akkurat VGs artikkel var spesielt god (sjokk, har vel hittil ikke berømmet noen VG-artikkel). Kritikken går på at studenter nå skal straffes for å spare penger, men som vanlig så er det ikke så ille som det høres ut.

Først mener jeg vi skal huske på hvor heldige vi er som har mulighet for gratis utdanning. Studielån til gode betingelser tilbys for at alle skal ha mulighet til å ta utdanning, ikke bare de med foreldre som kan betale for livsopphold under studiene. I utgangspunktet er ikke Lånekassen opprettet for at alle studenter skal få gratis penger fra Staten i form av stipend, men i dagens samfunn oppfattes det jo slik, det har blitt en vane. De eneste som ser ut til å huske opprinnelsen er Lånekassen selv, og et knippe oppegående politikere. Som dere begynner å skjønne synes jeg ikke at det som skjer nå er så hårreisende som mange skal ha det til, og i tillegg vil det neppe utgjøre den helt store forskjellen heller.

Jeg vil påstå at det går helt fint å spare seg opp eller ha en full BSU-konto uten å miste stipend fra Lånekassen. I BSU kan man i dag spare inntil 150.000 kroner, og en normal rente ligger på ca 4-5% nå. Bruker vi 5% vil årlig avkastning på en full BSU-konto dreie seg om 7500 kroner. Med andre ord senkes dermed grensen for hva du kan tjene andre steder med 7500 kroner. Mindre dersom kontoen ikke er full osv.

Men det er jo umulig å overleve som student hvis man ikke kan tjene penger i studietiden?
Tja, vet ikke om jeg er enig i det heller - les Umulig å være heltidsstudent?
Men det bekymrer meg hvis veldig mange heltidsstudenter sliter med å holde seg under inntektsgrensa fordi de mener de ikke overlever ellers.

I 2013 kan man nemlig fritt tjene inntil 151 216 kroner uten at det går utover stipendet.
Sett at BSU er full, kan man tjene inntil 143 716 kroner i 2013.
La oss si at skatt er ca 30%, så blir månedlig utbetaling ca 8400 kroner.
I tillegg til dette får du da 9250 kr utbetalt fra lånekassen (totalbeløp/5 mnd) 10 måneder i året.
De ti månedene har du da 17650 kroner å klare deg på - UTEN Å MISTE STIPEND.
Holder ikke det i massevis?

Nå er det tre år siden jeg selv var ferdig med studielivet, men det gikk greit rundt, på mye mindre enn det. Kranglefanter vil nå selvsagt påpeke at jeg i den tiden pådro meg forbruksgjeld, jeg kan med en gang innrømme at det ikke gikk til fornuftig forbruk, bare til overforbruk. Så er 17 650 kroner for lite i studiemånedene så er noe galt med forbruket og/eller prioriteringer, vil jeg påstå.

Jeg er enig i at det selvsagt er vanskelig å skulle forsøke å tjene akkurat opp til grensen, og enig i at det taper seg litt hvis du havner akkurat over grensen. Så det er veldig fornuftig å regne litt på dette og velge litt mindre jobb for å holde seg under, eller litt mer jobb slik at man tjener mer enn man mister i stipend. Det lar seg selvsagt gjøre, men med tanke på at man skal ha tid til å studere også ville jeg nok valgt alternativ 1.

Det jeg prøver å vise er at rentene fra BSU uansett ikke har noen stor betydning for hvor mye du kan tjene før stipendet reduseres. Og jeg kan ikke se hvorfor studenter skulle miste lysten på å spare til bolig på grunn av dette vedtaket! Så dumme tror jeg ikke de fleste studenter er. Antagelig er de fleste smarte nok til å finne en passende mengde arbeid som både beholder stipend, og å legge forbruket lavt nok til å få spart til bolig i BSU. Journalistene som prøver å lage sensasjonssaker undervurderer studentenes intelligens spør du meg!

Egentlig synes jeg heller ikke at det er så feil at kapitalinntekter regnes som inntekt, fordi det ER inntekt. Sorry mac, men det er det jo. Om BSU kunne vært holdt utenfor da pengene uansett er bundet til kontoen, kanskje... Men som sagt, inntil 7500 kroner velter ikke dette regnestykket for de aller fleste. Og skulle det gjøre det får man huske det positive - at man allerede er på vei med egenkapital til egen bolig. Noe man ikke nødvendigvis trenger en full BSU-konto for å få til heller. Les Ung, blakk men boligeier.

Det som skjer hvis man har tjent 7500 kroner for mye (og formelen er den samme uansett beløp over grensen) er at det trekkes 5% av overskridelsen fra stipendet i alle 10 månedene. Altså trekkes du i dette eksemplet: 7500 x 0,05 x 10 = 3750 kroner. Med andre ord: I stedet for å FÅ 37.000 kroner fra staten, så FÅR du "bare" 33.250 kroner. Når begynte vi å klage på at vi får penger fra staten i det hele tatt?? Jeg synes det blir litt smålig faktisk. Særlig når man fint kan unngå det - ved å sørge for å holde seg under inntektsgrensen. Det blir jo et eget valg nær sagt, om man vil ha trekk eller ikke. Derfor liker jeg ikke klagingen på hvor grusomt dette er.

Har man ikke noe bedre å klage på i livet skal man være nokså fornøyd.

Hva med formue da?
Ingen fare - formuegrensen for 2013 er på hele 344 021 kroner. Du mister ikke stipend ved å ha en full BSU-konto. Og min personlige mening er at det er litt snålt å påberope seg behov for stipend, når formuen overskrider dette. Egentlig hadde man knapt nok trengt studielån, men det er en helt annen sak.

Til sist, hentet fra Lånekassens nettside - en påminner om at Lånekassen ikke er opprettet bare for å gi ut gratis stipend til alle som titter innom en utdanning helt uten videre:

Vi gjør utdanning mulig
Lånekassen deler ut stipend og lån til elever og studenter i Norge og til norske studenter som tar utdanning over hele verden. Vi skal medvirke til

• å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomisk eller sosial situasjon.

• at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.

• å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft.

Så kan jo alt dette diskuteres rent prinsipielt - men det var ikke poenget mitt denne gangen.

Oppsummert: Nei, man mister selvsagt ikke stipend bare fordi man sparer i BSU. Så spar i vei :)


Edit: Bare minutter etter innlegget ble postet snudde departementet i saken og lover å holde BSU-sparingen utenfor. På grunn av den massive kritikken. Vel...sånn kan det gå. Herlig at politikerene våre hører på alle de som virkelig ikke vet hva de snakker om... Men Pengebingen er enig i at renteinntekter fra BSU godt kan holdes utenfor, fordi pengene er bundet til bolig og dermed ikke er utnyttbar inntekt for studenter uansett.

Umulig å være heltidsstudent?

Det er ikke lenge mellom hver gang media fokuserer på hvor dårlig lånekassens vilkår er.
Utbetalinger som gjør det umulig å være heltidsstudent.
Innteksgrenser som gjør det umulig å jobbe ved sidenav.
I følge historiene som kommer fram i media er det et mirakel at folk utdanner seg i Norge så dårlige ordninger som vi tilsynelatende har her. Til tross så utdanner mange nordmenn seg, både på heltid og på deltid.

Jeg synes mye av dette blir feil. Nå har jeg uansett blitt motstander av studielån og mener at det skal være mulig å gå gjennom studietiden uten å komme ut gjeldsslave. Men det forutsetter naturligvis at man jobber ved sidenav studiene, og det forutsetter utvilsomt en stor motivasjon om å unngå studielån for å klare å holde forbruket på et minimum gjennom flere år. Vanskelig - ja, umulig? Nei.

Men skal man først ha studielån, noe de aller fleste gjerne vil ha, siden det et så gunstig lån, huff, så mener jeg det er fullt mulig å leve på dette i studietiden, og slippe bekymringen for å tjene over inntektgrensen og miste stipendet.

Utgifter som økonomisk fornuftig student:
Semesteravgift: 550 kr (SiO) en gang per semester

Bolig (singel): Studentboliger i Oslo, hybel på Sogn studentby fra kr 1708 kr eks strøm.
Strøm på hybel: 300 kroner
Totale boutgifter minimum: 2008 kr pr mnd


Bolig (par): Studentboliger i Oslo, et-roms leilighet på Kringsjå 4876 kr fra 1.8.2012 inkl strøm
Totale boutgifter minimum: 4876/2 = 2438 kr pr mnd

Mat (Sifo*) : Snitt 2300 kr pr mnd (*http://www.sifo.no/page/Lenker//10242/10278)


Og hva mer trenger man som student?
Mobiltelefon: 100-200 kr pr mnd
Klær når de gamle har blitt for hullete: 300 kr pr mnd
Månedskort bane/buss: 380 kr pr mnd

Totale levekostnader i dette eksemplet:
Singel: 5188 kr pr mnd
I par: 5618 kr pr mnd pr pers

I tillegg kommer utgifter til studiemateriell, skolebøker osv. Og ja, som student husker jeg at det var dyre saker, det er derfor utbetalingen er størst først i semesteret.

Så hva får man utbetalt fra lånekassen, med fullt lån og stipend?

Basisstøtte til høyere og annen utdanning i 2012­–2013

Høsten 2012	Utbetaling per måned
August	kr 18 498
September	kr 6 938
Oktober	kr 6 938
November	kr 6 938
Desember	kr 6 938
Sum	kr 46 250

Si at halvparten av augustutbetalingen må brukes til bøker og studiemateriell.
Dvs 9249 kroner. Det er realistisk, og meget mulig å bruke mye mindre ved å kjøpe brukte bøker. Men for alle sutrepavene som mener bøker er så dyrt, så la oss si du må ut med så mye selv for brukte bøker. Jeg inkluderer også de 550 kr til semesteravgift i disse pengene.

Da har du igjen 46250-9249 = 37001 kr
Dette blir pr mnd: 37001/5 = 7400 kroner.

Utbetalt       7400 kr
Levekost     5188/5618 kr
Overskudd  2212/1782 kr

Så selv etter bolig, mat, mobil, klær og det grusomt dyre kollektivreisekortet er det 2212/1782 kroner igjen hver måned. La oss fortsette å anta at dette er en økonomisk fornuftig student som vil spare maks i BSU hvert år, kr 20.000. Det utgjør 1667 kr per måned.


Utbetalt       7400 kr
Levekost     5188/5618 kr
Overskudd  2212/1782 kr
BSU spar    1667 kr
Overskudd    545/115 kr




Edit: Fikk en viktig kommentar fra Isklar på et aspekt jeg i min iver glemte å tenke på selv, nemlig at BSU selvsagt bør vente til man har skattbar inntekt. Jeg ønsket i hovedsak å belyse at det selv er rom for sparing. Isklar skriver følgende, som jeg er helt enig i: "Man bør absolutt spare, men kanskje man bør vente med akkurat BSU-sparing til man har fått skattbar inntekt? Det finnes jo høyrentekontoer med nesten like god rente som BSU-kontoer. De pengene kan man jo siden bruke som buffer, betale ned studielån eller sluse inn på BSU så fort man har (nok) skattbar inntekt."


Da kan 545/115 kr settes inn på sparekonto for å takle andre utgifter som et og annet frisørbesøk, tannlege osv. For par vil antagelig matkostnadene kunne reduseres betraktelig for å øke sparingen til ca samme nivå som for single. To personer gir ikke doble matutgifter, så sånn sett er regnestykket litt overdrevet på kostnadssiden. Men det er allikevel noen kroner igjen, men litt for lite til f.eks å følge opp med tannlege osv uten å redusere matposten noe.

Ja, alt dette innebærer å klare seg med minimum. Boligstandarden er lav, men det er tak over hodet og seng å sove i. Det er mer enn nok penger til mat, Sifo-budsjettet mener jeg overdriver for en student. Man kan leve en god del billigere. Antagelig kan mer settes på sparekonto. Og nei, det er ingen penger til feriereiser, julegaver og annen luksus. Det er mulig man må skille seg ut ved å ikke bruke mer penger på mat en budsjettert, da dette også selvsagt inkluderer øl og uteliv. Men er det egentlig en menneskerett å gå på byen hver helg i studietiden? Jeg bare spør...

Den fornuftige studenten som studerer på heltid har mye tid til studiene, får gode karakterer og står på alle sine eksamner og fullfører til normert tid. Med tanke på all tiden andre bruker på jobb ved sidenav fordi "det er umulig å overleve uten", kan den disiplinerte kanskje fullføre tidligere enn normert tid, noe som vil redusere behovet for lån, det tar seg godt ut på CV'n og du kommer raskere ut i arbeid enn dine medstudenter som bruker halvparten av fritiden sin på en lavtlønnet stilling i kassa på Rema. Et år i jobb med inntekt kr 400.000 er betydelig bedre enn et år som student og 55.000 kroner fattigere.

Etter 5 års utdannelse og mastergrad går studenten da ut i arbeidslivet med studielån fra 10 semstre. Siden alle eksamner er bestått får h*n omgjort 18500 kr per semester til stipend, en gave fra staten. med dagens satser vil ha da ha (46250-18500)*10 =  277500 kroner i studielån.

La oss fortsette dette optimistiske eksemplet og si at på grunn av tiden som disponeres til studier, samt motivasjonen for å bli ferdig som følger av den lave levestandarden, så fullfører studenten sin mastergrad på 4 år i stedet for 5. Dette vil da utgjøre 8 semestre og (46250-18500)*8 = 222000 kroner i lån, 55.000 kroner spart før rentekostnadene er beregnet.

I tillegg har studenten 80-100.000 oppspart i BSU til sin første bolig allerede da.
Og alt dette uten å ha medregnet f.eks en sommerjobb som betaler innenfor inntektsgrensen hvert år, eller noen form for hjelp hjemmefra.

Er det virkelig umulig å være heltidsstudent i dag på grunn av alt for lite penger fra lånekassen?
Nei, det er fullt mulig!
Det som ikke er mulig er å tro at du kan ha en levestandard som tilsvarer den du har når du kommer ut i jobb!! Du kan ikke bo fint og feste hver helg og klage over at lånekassen gir deg for lite penger. Lånekassen skal gjøre det mulig for deg å ta en heltidsutdanning, og det er akkurat det den gjør. De gjør det mulig. Hva du velger å gjøre er en helt annen sak.

Veien ut av luksusfellen - del 4 - Hvorfor gjeld er dumt

Nå kommer vi til et viktig punkt, og et punkt mange sliter med til daglig. Eller, et punkt mange BURDE slite med til daglig, etter min mening. Og noe jeg virkelig brenner for, for her blir mange rett og slett lurt av gamle myter. Det handler om gjeld. Jeg har blitt stor fan av Dave Ramsey, og spesielt av hans aversjon mot gjeld. jeg er vel oppvokst i god norsk tro om at "gjeld er noe man bare må ha" og at "det lønner seg å ha gjeld". Dave Ramsey mener at debt i dumb - gjeld er dumt. Og det er så sant. Eneste gjeld han til en viss grad aksepterer er boliglån, men aldri med mer enn 15 års nedbetalingstid. Så er jo spørsmålet, hvorfor er han i mot gjeld? Og hvorfor mener så mange at det lønner seg å ha gjeld, og at lån er noe vi bare mååå ha. Det er da man er voksen, nesten som en konfirmasjonsgave. "Nå er du voksen gutten min - her har du ditt første mastercard". Når ble det status å være gjeldsslave?

1. Så hvorfor er det dumt å ha gjeld?  Du mister friheten over dine egne penger. Det heter gjeldsslave av en grunn. Du mister både kontrollen over inntekten din, samt friheten til å ta valgene du kanskje ønsker. Sett at du ønsker å pensjonere deg tidlig, eller f.eks jobbe redusert når du har barn. Mange mister mulighetene fordi de "ikke har råd" fordi de stadig gir pengene sine til banken. Det er DUMT.
2. Det er dyrt. Alt du betaler i renter og omkostninger er penger som du ellers kunne investert i noe annet, dermed blir det enda dyrere. Med det mener jeg at en tusenlapp i renter og omkostninger er ikke bare et tusen kroner tapt, men kanskje egentlig 7000 kroner! Dette fordi du kunne investert de 1000 i et fond over si 30 år og fått en avkastning på si 7%. Dette gjelder for hver krone du gir fra deg til bankene i renter og gebyrer. Det er DUMT.

"Men - hva med skattefradraget? Det lønner seg jo å ha gjeld for å betale mindre i skatt!"
Dette er en av de tåpeligste uttalelsene og kommer bare fra folk som ikke kan matte og aldri har hørt om en kalkulator. For det er rett og slett FEIL. Ja, du får fradrag på 28% av renter du har betalt. Det betyr at du for hver 100 lapp i renter får 28 kroner tilbake. Dermed HAR DU BETALT 72 kroner!!! Det er DUMT!!! Kom ikke her å påstå at det er lønnsomt å ha gjeld. Betaler du renter - gir du bort pengene dine til banken, så enkelt. Hvorfor er nordmenn så glade i å sponse bankene, det forstår jeg ikke.

Dave skriver litt om dette her: http://www.daveramsey.com/article/the-truth-about-debt/

Nei, med unntak av boliglån er gjeld dumt.

Og hva med disse fine "Kjøp nå - betalt om 3 måneder" finansieringene?
Vel - for det første så er sannsynligheten for at du betaler hele om 3 måneder nesten lik null. De som har råd til produktet betaler der og da. De som ikke har råd nå, har heller ikke råd om 3 måneder. Hvorfor tror du "alle" tilbyr finansiering? De hadde ikke gjort det hvis ikke de tjente penger på det. For det andre er dette gjerne lånene med høyest rente. "Jamen, det står jo rentefritt!". Ja, i de tre månedene er det rentefritt, mot et "lite" oppstartsgebyr (og plutselig var det ikke gratis allikevel), men når du sjokkert får regningen tre måneder senere innser at du selvsagt ikke har råd til den da heller, så må du velge nedbetaling, og DA kommer rentene! Og de er gjerne høye, en 20-30% er ikke uvanlig. Så hva vil det si? Jo, si en tv til 10.000 du kjøpte selv om du ikke hadde pengene til den. Første måned påløper det da 200-300 kroner i renter, samt gjerne et fakturagebyr på kanskje 50 kroner. Du velger selvsagt lang nedbetalingstid for å få minst mulig å betale hver måned, fordi du ikke har penger. Så betaler du kanskje en 300-400 kroner. Og bare ca 100 kroner av dette er betaling på selve tv'en!!! Da vil det ta deg årevis å betale ned, banken vil ha tjent tusenvis på deg og du sitter igjen med en tv du har betalt nesten dobbelt pris for som du synes er "gammel" etter et år. DUMT?! Ja. Tips: Ikke kjøp på finansiering - har du ikke pengene tilgjengelig har du ikke råd!

Men hva med studielån da - det MÅ vi jo ha?!
Nei, det må vi faktisk ikke. Utdanning kan du få gratis i Norge - det er et stort privilegium. Så hvorfor fortsetter vi å gjøre det så dyrt for oss selv? Antagelig nettopp fordi alle tror at man "MÅ ha studielån". Jeg har masser av det selv, for jeg trodde også at man måtte ha det og ikke minst får man også høre at "det er jo det gunstigste lånet man kan ha". Det er som at Grandiosa har fått nøkkelhullmerke. Det er det sunneste alternativet i en gruppe matvarer som uansett ikke er bra for deg. Studielån er et av de gunstigste lånene ja, men det er ikke det smarteste du gjør av den grunn! Så hva kan man gjøre? Jo - bo billig i kollektiv og på billige slitte hybler hvor du deler kjøkken og bad med 8 andre. Da kan du bo for under 2000 per måned. Bruk så studietiden på faktisk å studere, ikke drikke øl. Innse at du er student og fattig, lev så billig som mulig, firstprice er bra nok. Del på matlaging i kollektivet. Å sitte på lesesalen er billig, fyll vann fra springen. Og på fritiden da? Jo - her er cluet - da JOBBER du. En ekstrajobb ved siden av si 2 kvelder i uka og annenhver lørdag gir deg antagelig bedre utbetalt enn lånekassen. Det gjorde hvertfall min butikkjobb. I tillegg er det supert å få en eller annen arbeidserfaring på CV'en allerede da. Bor du billig, spiser som en student, og bruker tiden på studier og jobb kan du faktisk klare en god utdanning uten lån. Du får mye nyttig arbeidserfaring, du blir ekspert på å få hverdagen til å gå opp og mye å skryte av til dine første jobbintervjuer. Da har du mulighet til å gå ut i godt lønnet arbeid uten en krone i lån - og millionærstatusen er bare noen øyeblikk frem i tid. Det ville JEG gjort kunne jeg startet på studietiden om igjen. Hvilket grunnlag å starte livet med!

For de heldige:
Er man eller har man snille og økonomisk godt stilte foreldre/besteforeldre kan det være fint å huske at man kan gi studiestøtte til alle studierelaterte "regulære levekostnader" uten å måtte betale arveavgift. Slik kan poden f.eks spare alt/deler av det han tjener til sin første bolig. Tjener han like godt som støtte fra lånekassen, si 6500 kr utbetalt hver måned, kan han spare inntil 390.000 i løpet av 5 års utdannelse. Det begynner å likne en egenkapital. Bare tenk hva han kan spare når han da går ut i jobb uten å betale ned på studielån?! Egen bolig er da svært oppnåelig, selv i dagens "umulige" boligmarked. Det vil også gi et fornuftig forhold til penger ved at han selv må tjene og spare til egen bolig. Alt for mange"bare gir" eller enda verre, kausjonerer.
Kilde: http://www.dinepenger.no/regler/ikke-arveavgift-paa-studiestoette/127698

Imot gjeld - for boliglån?
Ja, jeg ser det vanskelig å komme unna boliglån i Norge. Å spare opp hele beløpet til boliger på kanskje flere millioner lar seg knapt gjøre i løpet av et liv hvis man skal leie i tillegg. Så boliglån skal jeg kanskje si meg enig i at vi kanskje må ha. Fordelen er selvsagt at du har investert pengene i noe som historisk sett antagelig vil lønne seg. Det viktige er å ikke fullfinansiere, da blir man svært sårbar for svingninger i boligpriser og risikoen ved investeringen blir for stor. Jeg synes den nye 15% regelen er på sin plass. Klarer man ikke det har man ikke råd til å kjøpe, det blir for risky. Og jeg vil heller ikke være komfortabel med boliglånet mitt før det er nede i minst 75% av boligens verdi, og noen mener til og med at man bør komme seg innenfor 60%. Da eier du sannsynligvis alltid noe som er mer verdt enn du skylder, noe som gir deg frihet og ro fordi du ved å selge kan realisere verdiene dine ved behov.

Dette skulle egentlig blitt et innlegg om hvordan å betale ned gjeld mest mulig effektivt, men jeg føler det er viktig å forklare HVORFOR det lønner seg å bli gjeldsfri og hvor feil oppfatning mange har av avhengighet av lån. Oppsummert handler det om frihet til å velge, frihet til å styre inntekten din selv og muligheten til å investere penger du ellers ville gitt til banken.


Debt is dumb, cash is king and a payed off home mortage is the status symbol of choice ;)
(Dave Ramsey)

Hvordan takle periodiske utgifter

Noen regninger kommer sjeldnere enn en gang hver måned. Det gjør at de er en utfordring i budsjettet og definitivt en utfordring når de dukker opp hvis de ikke er med i budsjettet! Skrekkeksemplene er f.eks årsavgiften på bilen (jøss, kommer den i mars???), tv-lisens og lånekassen (hva, allerede??). Her kjenner nok flere seg igjen. Så hva gjør man?

Her er igjen budsjettet et svært nyttig verktøy!
Del beløpet du vet venter en gang i horisonten på antall måneder til forfall og legg det inn i budsjettet.
Eks årsavgift bil = 2885 kroner. Forfall i mars 2013. De fleste vil i skrivende stund ha ca 10 lønninger igjen før den forfaller:
2885/10 = 288,50 per måned.
Og f.o.m april 2013: 2885/12 = 240,50 pr mnd

Dette kan gjøres for alle periodiske utgifter, for sparemål mot en gitt dato osv. Jeg har for eksempel en julegavekonto, for ja, jula kommer alltid som julekvelden på kjerringa for meg. Setter av ønsket julegavebeløp og deler det på antall måneder frem til jul. Bakt inn i budsjettet.

Så, hvordan unngå at pengene brukes opp, hvis de bare står der og frister?

1.  Før det inn som fast utgift i budsjettet.
2.  Opprett egen konto for slike regninger, en "ikke røre"-konto. Kan også ha en konto for hvert formål. Mange nettbanker lar deg ha så mange kontoer du bare vil. Da snakker vi selvsagt konto uten kort til. For de om er ekstra impulsive (som meg selv) er gull-tipset å opprette disse kontoene i en annen bank! Da ser du ikke pengene uten å logge inn i en ekstra bank, og uten kort eller mulighet for en rask overføring. 
3. Opprett autotrekk på lønningsdato, fra lønningskonto til bestemte navngitte konto. Du rekker ikke se at pengene er borte og blir ikke fristet til å bruke de opp.
4. Når regningen forfaller bør kontoen da ha omtrent gitte beløp. Betal regningen fra den kontoen, og har den fast beløp kan du legge inn e-faktura eller avtalegiro på den samme kontoen. Så rusler og går det av seg selv og du kan tenke på andre ting.
5. Nyt følelsen av å ikke være bekymret for de store regningene, fordi du har allerede har satt av til de!

Jeg kan selv skrive under på at det føles ganske fantastisk når man hører andre klage på at "det er litt trangt denne måneden, du vet, studielånet forfalt", mens du selv ikke har ofret det særlig mye tanke. Veldig enkelt hvis man har fastrente på lånet = fast kvartalsbeløp. Har man flytende rente og noe ulikt trekk hver måned ville jeg satt inn 1-200 kroner mer enn nødvendig, og da må man selvsagt også sjekke at de er dekning før forfall. Men uansett mye mer behagelig enn at den kommer overraskende på.

Stupid Tax

Har du noen gang gjort noe veldig dumt med penger??
Det har jeg, jeg har gjort utrolig mye dumt for å være helt ærlig.
Jeg har gjort ting som sett tilbake er så idiotisk at det skulle ikke vært lov for et velutdannet oppegående menneske å holde på sånn.

Det finnes et uttrykk for slikt som jeg like gjerne kan introdusere med en gang (på godt norsk): Stupid tax
Søker man i Urban dictionary finner man følgende beskrivelse:

Stupid Tax
A fine for a dumb mistake or failure to act

Oversatt til noe slikt som: en bot for en dum feil eller for å ikke handle.
Og med handle menes det ikke shopping, men i form av å utføre en handling.


Eksempel: I forgot to pay my credit card bill on time, so now I have to pay the $35 stupid tax.
Oversatt: Jeg glemte å betale kredittkortfakturaen og må betale 35$ stupid tax (gebyr).

De fleste har en eller annen stupid tax på rullebladet, i ulike størrelser.
Noen ganger lot jeg bilen stå feilparkert vel vitende om parkeringsbot bare fordi jeg ikke orket å parkere lenger unna...Stupid!! Men min store stupid tax kommer i form av alt for mye studielån.... Ja, jeg har sikkert 150.000 kroner mer i studielån enn jeg hadde trengt. Jeg har meldt meg opp i fag bare for å få studielån utbetalt, selv etter jeg var ferdig med å studere... Og da hadde jeg en mastergrad. Burde jeg visst bedre? Hallo?! En m a s t e r g r a d. Jeg visste bedre - men gjorde det fordet. Ville ha litt ekstra "å rutte med"! Og studielån er jo et så bra lån at det virket dumt å la være etter hva man leser og hører...Rentene på det kommer til å være stupid tax med flere nuller bak og vil forfølge meg i mange år. Og nå vet jeg mye bedre - og jeg vet nøyaktig hva jeg skulle gjort hvis jeg fikk sjansen til å starte studietiden på nytt. Etterpåklokskap er også klokskap.

Det er flaut å  innrømme feil (det er fortsatt ganske grusomt - trives ikke her jeg sitter) - men man kommer ikke langt hvis ikke man tør å innrømme at man har vært en idiot.

You can't change what you don't acknowledge.
Du kan ikke endre det du ikke anerkjenner.

Ny økonomiblogg

Hei og velkommen til min blogg!

Å starte denne bloggen har ligget i bakhodet lenge nå, det må jeg si.
Jeg verker i fingrene etter å dele mitt nyoppdagete pengevett med alle som føler at de trenger en forandring på den økonomiske fronten. Jeg kan ikke love noen raske løsningen eller den rette lotto-rekka, men jeg tør påstå at jeg kan ha funnet veien mot en sunn økonomi og den rikdommen som måtte følge med!

Bloggen kommer til å dreie seg om privatøkonomi, et felt jeg personlig synes er sterkt nedprioritert hos mange. Jeg kommer til å skrive om sparing, om gjeld, hvordan komme ut av gjeld, hvordan unngå gjeld, hvorfor unngå gjeld, hvorfor spare penger, om forbruk, om kredittkort, om det å være ung i boligmarkedet, om boliglån og studielån, og dele mine meninger om alle disse temaene. En og annen filosofisk betraktning kan også dukke opp!

Jeg kommer til å dele mye av min egen privatøkonomi og mine prosjekter på hjemmebane, for å vise effekten av å bevege seg fra en økonomisk analfabet til å ha sett lyset.

Dette er et tema jeg brenner sterkt for og jeg skal gjøre hva jeg kan for å spre budskapet og inspirere så mange som mulig til både og ta ansvar for, men også å fatte interesse for, sin egen hverdagsøkonomi!

Om jeg så bare når frem til en eneste person som får en mer bekymringsfri fremtid - så er målet mitt nådd :)
Følg med alle som måtte ønske!