Jeg skrev tidligere at inntekten i Pengebingen ble redusert i det mannen etter 1 års sykemelding er for frisk for AAP, men for syk for 100% jobb. Han jobber derfor 80%, noe som ser ut til å gå greit. I nevnte innlegg skrev jeg at tapet dekkes av forsikringen. Endelig kom brevet fra forsikringselskapet (SPK) som viser at det stemmer. Han vil få etterbetalt for to måneder og deretter fortsette å få dekket tapet på 20% i et år ved behov. Jobber han mer reduseres utbetalingen, akkurat slik det skal være.
Dermed er vi i den situasjonen at mannen jobber 80% og får allikevel betalt for 100%, takket være forsikringen han har gjennom sin arbeidsgiver. Og at han er "heldig" å ha en skade som dekkes av forsikringen.
Jeg vil med dette minne om viktigheten av å vite hva man er forsikret mot gjennom jobb. De aller fleste arbeidsgivere har eller tilbyr en eller annen form for forsikring, og det er lurt å sette seg inn i hva den dekker, slik at man vet om mulighetene dersom noe oppstår. For vår del dreier dette seg om nesten 6000 kroner før skatt hver mnd, så det er ikke småpenger det er snakk om heller. Vi hadde naturligvis klart oss uten, fordi vi jobber hardt for en robust økonomi, men samtidig er det jo fantastisk å ikke tape disse pengene! Tenk om vi ikke hadde visst eller ikke hadde giddet (det er jo litt papirarbeid...), det ville jo blitt dyrt.
Så husk de forsikringsordningene som finnes gjennom jobb, og benytt de ved behov!
Nå venter vi på etterbetalingen som skal være på konto innen få dager, før alle junis penger blir fordelt og ny kvartalstatus gjøres opp :)
mandag 29. juni 2015
tirsdag 23. juni 2015
Skatteoppgjør 2014
På torsdag ramlet skatteoppgjøret inn hos Altinn :)
Og snart kommer det litt penger på konto.
Jeg får tilbake 7094 kroner, noe jeg synes er litt for mye med tanke på at jeg egentlig vil gå i null. Det er litt rart, da jeg i starten av fjoråret endret skattekortet til å ta høyde for både BSU, pendling, lønn osv. Allikevel en litt for stor pluss. Vel vel, det får gå. Mannen får igjen en tusenlapp, så tilsammen rundt 8000 kroner som skal inn på sparekonto når de kommer.
Samlet har vi en netto skattepliktig formue på rundt 150.000 kroner. Det er i alle fall i pluss!
Det er selvsagt stor forskjell på den skattepliktige formuen og den net worth jeg oppgir her på bloggen. Forskjellen ligger i boligen, hvor jeg regner salgsverdi, mens skatteetaten regner likningsverdi. Det jeg oppgir på bloggen ligger jo også foran siden skatteoppgjøret er for 2014.
Her blir pengene spart. Boligsparingen får ekstra påfyll. De skulle jo vært spart gjennom fjoråret egentlig, derfor er det på sparekonto de hører hjemme.
Og snart kommer det litt penger på konto.
Jeg får tilbake 7094 kroner, noe jeg synes er litt for mye med tanke på at jeg egentlig vil gå i null. Det er litt rart, da jeg i starten av fjoråret endret skattekortet til å ta høyde for både BSU, pendling, lønn osv. Allikevel en litt for stor pluss. Vel vel, det får gå. Mannen får igjen en tusenlapp, så tilsammen rundt 8000 kroner som skal inn på sparekonto når de kommer.
Samlet har vi en netto skattepliktig formue på rundt 150.000 kroner. Det er i alle fall i pluss!
Det er selvsagt stor forskjell på den skattepliktige formuen og den net worth jeg oppgir her på bloggen. Forskjellen ligger i boligen, hvor jeg regner salgsverdi, mens skatteetaten regner likningsverdi. Det jeg oppgir på bloggen ligger jo også foran siden skatteoppgjøret er for 2014.
Her blir pengene spart. Boligsparingen får ekstra påfyll. De skulle jo vært spart gjennom fjoråret egentlig, derfor er det på sparekonto de hører hjemme.
fredag 19. juni 2015
Å spise opp maten - lag kyllingsuppe på kyllingskroget
En av tingene vi gjør for å spare litt penger er å bruke alle maten vi kjøper, og kaste minst mulig. Hver eneste ting vi må kaste har vi tross alt betalt for. Og mat er gjerne noe mange kaster mye av.
Et eksempel jeg tenkte å dele er rett og slett en middagsrett i hovedsak laget på skroget av en hel kylling. Vi kjøper nemlig ikke lenger billig frossen svenskekylling, men dyrere hel (og helst økologisk) kylling. Dette valget har naturligvis utspring i andre verdier enn økonomi og sparing, men det har gjort det desto viktigere å få mest mulig ut av kyllingen. En ny favorittrett har dermed oppstått, og med tanke på ingrediensene er dette er rimelig rett!
Når vi deler kyllingen er det lår og brystfileeter som er de beste delene. Disse bruker vi til andre retter. Jeg vil tro mange ville kastet kyllingskroget, men gud forby, da det er utrolig enkelt å koke skikkelig god kyllingkraft på det! Og like enkelt er det da å bruke kjøttet fra skroget i kyllingsuppe.
Siden denne tar litt tid å lage deler jeg den med dere rett før helga :)
Slik lager vi kyllingkraft og en kjempegod kyllingsuppe:
Skjær purre, gulrot og persillestilker (stilker av bladpersille, billig hos utlendingssjapper) i biter. Et
laubærblad skal være med. Nøyaktige mengder er ikke så viktig, med det som er vist på bildet er for å lage kraft på ett skrog i en kjele som rommer ca 2 liter, og lager middag til en 3-4 personer.
Fres grønnsakene i litt olje, salt og pepper (kun litt krydder, smak heller til tilslutt) en kort stund i kjelen, og ha deretter i kyllingskroget. Det må kanskje brekkes opp litt for å passe i kjelen. Vi har også i vingene her, da det skal bli kyllingsuppe, så det blir litt mer kjøtt i suppa.
Etter to timer helles kraften gjennom et dørslag og over i en bolle. Da er kyllingkraften klar! Den kan da brukes videre til ønsket suppe, kjøles ned og settes i kjøleskap eller fryses ned. Kraften er da laget på en del mange ellers vil kaste, samt noen rimelige grønnsaker og vann.
Vi bruker gjerne kraften direkte videre i kyllingsuppe, fordi det passer godt å kunne plukke kjøtt av skroget (og vinger) og få brukt dette til en middag, Slik får vi brukt maksimalt av kyllingen. Kjøttet er jo allerede kokt og klart. Men dette kan fint ligge i kjøleskapet til neste dag også.
Så lager vi en billig men knallgod suppe, med poteter, koriander, hvitløk og saften av en halv sitron. Smakt til med salt og pepper tilslutt. Ved å bruke sitronsaft reduseres saltbehovet, så smak kun til tilslutt. Altså, dette koster nesten ingenting.
Kyllingkjøttet, potetene i biter, hakket koriander og hvitløk (i skiver eller terninger) tilsettes kyllingkraften i en kjele og kokes opp. Kok til potetene er møre, så er det ferdig! Tar 15-20 minutter, avhengig av størrelsen på potetbitene. Smak til med saften av en halv sitron, samt litt salt og pepper.
Server med ris!
Dermed er kyllingskroget maksimalt utnyttet, og vi har fått en ellers rimelig middag. Og ikke minst knallgod! Den ser kanskje ikke kjempespennende ut, men smakene er nydelige! Og veldig mettende med kylling, poteter og ris.
Dette er ingen matblogg, så derfor er dette bare løst forklart. Men det hele er enkelt og noe alle får til. Det trenger ikke være nøyaktig for å bli bra!
Dette er et eksempel som handler om å spise opp maten som kjøpes inn. Det er dumt å kaste noe man har betalt for. Når vi kjøper en hel kylling nå, så får vi ca 4 middager ut av den: Skroget blir til kraft og suppe, to brystfileter blir til to middager og lårene blir til en middag. En pris på kanskje 150 kroner for en kylling fra Stange kjøpt hos Rema1000 er da ikke så ille, det er under 40 kroner for kjøttet i hver middag til to personer. Det er ikke den billigste løsningen selvsagt, men en bedre løsning for oss tatt andre verdier i betraktning.
Et eksempel jeg tenkte å dele er rett og slett en middagsrett i hovedsak laget på skroget av en hel kylling. Vi kjøper nemlig ikke lenger billig frossen svenskekylling, men dyrere hel (og helst økologisk) kylling. Dette valget har naturligvis utspring i andre verdier enn økonomi og sparing, men det har gjort det desto viktigere å få mest mulig ut av kyllingen. En ny favorittrett har dermed oppstått, og med tanke på ingrediensene er dette er rimelig rett!
Når vi deler kyllingen er det lår og brystfileeter som er de beste delene. Disse bruker vi til andre retter. Jeg vil tro mange ville kastet kyllingskroget, men gud forby, da det er utrolig enkelt å koke skikkelig god kyllingkraft på det! Og like enkelt er det da å bruke kjøttet fra skroget i kyllingsuppe.
Siden denne tar litt tid å lage deler jeg den med dere rett før helga :)
Slik lager vi kyllingkraft og en kjempegod kyllingsuppe:
Skjær purre, gulrot og persillestilker (stilker av bladpersille, billig hos utlendingssjapper) i biter. Et
laubærblad skal være med. Nøyaktige mengder er ikke så viktig, med det som er vist på bildet er for å lage kraft på ett skrog i en kjele som rommer ca 2 liter, og lager middag til en 3-4 personer.
Fres grønnsakene i litt olje, salt og pepper (kun litt krydder, smak heller til tilslutt) en kort stund i kjelen, og ha deretter i kyllingskroget. Det må kanskje brekkes opp litt for å passe i kjelen. Vi har også i vingene her, da det skal bli kyllingsuppe, så det blir litt mer kjøtt i suppa.
Hell over vann til det meste er dekket, og la koke i ca 2 timer.
Etter to timer helles kraften gjennom et dørslag og over i en bolle. Da er kyllingkraften klar! Den kan da brukes videre til ønsket suppe, kjøles ned og settes i kjøleskap eller fryses ned. Kraften er da laget på en del mange ellers vil kaste, samt noen rimelige grønnsaker og vann.
Vi bruker gjerne kraften direkte videre i kyllingsuppe, fordi det passer godt å kunne plukke kjøtt av skroget (og vinger) og få brukt dette til en middag, Slik får vi brukt maksimalt av kyllingen. Kjøttet er jo allerede kokt og klart. Men dette kan fint ligge i kjøleskapet til neste dag også.
Kyllingkjøtt plukket av det kokte skroget og to vinger. |
Så lager vi en billig men knallgod suppe, med poteter, koriander, hvitløk og saften av en halv sitron. Smakt til med salt og pepper tilslutt. Ved å bruke sitronsaft reduseres saltbehovet, så smak kun til tilslutt. Altså, dette koster nesten ingenting.
Mengder til middag nok til 3-4 personer. Ps. Kun 1/2 sitron brukes her. |
Kyllingkjøttet, potetene i biter, hakket koriander og hvitløk (i skiver eller terninger) tilsettes kyllingkraften i en kjele og kokes opp. Kok til potetene er møre, så er det ferdig! Tar 15-20 minutter, avhengig av størrelsen på potetbitene. Smak til med saften av en halv sitron, samt litt salt og pepper.
Server med ris!
Dermed er kyllingskroget maksimalt utnyttet, og vi har fått en ellers rimelig middag. Og ikke minst knallgod! Den ser kanskje ikke kjempespennende ut, men smakene er nydelige! Og veldig mettende med kylling, poteter og ris.
Dette er ingen matblogg, så derfor er dette bare løst forklart. Men det hele er enkelt og noe alle får til. Det trenger ikke være nøyaktig for å bli bra!
Dette er et eksempel som handler om å spise opp maten som kjøpes inn. Det er dumt å kaste noe man har betalt for. Når vi kjøper en hel kylling nå, så får vi ca 4 middager ut av den: Skroget blir til kraft og suppe, to brystfileter blir til to middager og lårene blir til en middag. En pris på kanskje 150 kroner for en kylling fra Stange kjøpt hos Rema1000 er da ikke så ille, det er under 40 kroner for kjøttet i hver middag til to personer. Det er ikke den billigste løsningen selvsagt, men en bedre løsning for oss tatt andre verdier i betraktning.
mandag 15. juni 2015
Tømme sparekontoen?
En av forrige ukes økonomisnakkiser var helt klart da sjef i Nordea Norge gikk ut i mediene og ba folk tømme sparekontoene sine. Hun anbefaler å heller satse på aksjefond. Leser man hele artikkelen går det forsåvidt frem at hun antagelig sikter til de over 200.000 nordmenn som har mer enn 1 million kroner på konto, og at rådet grunner i de lave innskuddsrentene som nå taper seg mot inflasjonen. Men er dette et godt råd?
Selv har vi per nå rundt 600.000 kroner på sparekonto. Så selv om vi ikke er i millionærklassen, så er det godt med penger som står i banken nå. Men jeg mister ikke nattesøvn over at disse "taper seg i verdi" når inflasjonen tas i betraktning. Hvorfor ikke?
Slik jeg ser det handler spørsmålet om hvor man skal plassere sparepenger aller mest om tidshorisont. Det fremgår ikke av artiklene om noen har spurt de 200.000 nordmenn om hvorfor de har over 1 million på konto. Det kan være mange gode grunner til å ha større beløp på konto - for en kortere periode. For vår del handler det selvsagt om at sparepengene i banken består av 1) buffer: Penger som må være tilgjengelige når de av en eller annen grunn trengs. Disse kan ikke investeres i aksjer og utsettes for risiko for å selge med betydelige tap i det vi plutselig trenger pengene. Og 2) sparepenger til boligkjøp som er forventet innen kort tid (1 år?). Disse vil jeg på ingen måte utsette for risikoen for svingninger i aksjemarkedet. Jeg er ikke villig til å risikere større tap på disse pengene.
Det finnes også mange andre ting man kan spare opp til, fordi det ikke nødvendigvis lønner seg å ta opp lån. Bil, båt, utleiebolig osv. Så det kan være mange grunner til å ha større summer på sparekonto en stund.
Investeringer i aksjefond er anbefalt for penger som skal spares med en horisont på minst 5 år. Nylig ble det også rettet kritikk mot at den horisonten kanskje er for kort som en generell anbefaling, og at man bør se mot minst 6-7 års horisont for å redusere risikoen for tap i aksjemarkedet.
Slik jeg ser det er det tre ting man bør tenke på om man vurderer å flytte sparepenger fra bankkonto til aksjer eller aksjefond:
Selv har vi per nå rundt 600.000 kroner på sparekonto. Så selv om vi ikke er i millionærklassen, så er det godt med penger som står i banken nå. Men jeg mister ikke nattesøvn over at disse "taper seg i verdi" når inflasjonen tas i betraktning. Hvorfor ikke?
Slik jeg ser det handler spørsmålet om hvor man skal plassere sparepenger aller mest om tidshorisont. Det fremgår ikke av artiklene om noen har spurt de 200.000 nordmenn om hvorfor de har over 1 million på konto. Det kan være mange gode grunner til å ha større beløp på konto - for en kortere periode. For vår del handler det selvsagt om at sparepengene i banken består av 1) buffer: Penger som må være tilgjengelige når de av en eller annen grunn trengs. Disse kan ikke investeres i aksjer og utsettes for risiko for å selge med betydelige tap i det vi plutselig trenger pengene. Og 2) sparepenger til boligkjøp som er forventet innen kort tid (1 år?). Disse vil jeg på ingen måte utsette for risikoen for svingninger i aksjemarkedet. Jeg er ikke villig til å risikere større tap på disse pengene.
Det finnes også mange andre ting man kan spare opp til, fordi det ikke nødvendigvis lønner seg å ta opp lån. Bil, båt, utleiebolig osv. Så det kan være mange grunner til å ha større summer på sparekonto en stund.
Investeringer i aksjefond er anbefalt for penger som skal spares med en horisont på minst 5 år. Nylig ble det også rettet kritikk mot at den horisonten kanskje er for kort som en generell anbefaling, og at man bør se mot minst 6-7 års horisont for å redusere risikoen for tap i aksjemarkedet.
Slik jeg ser det er det tre ting man bør tenke på om man vurderer å flytte sparepenger fra bankkonto til aksjer eller aksjefond:
- Kan jeg nok om aksjemarkedet? Er jeg komfortabel med svingningene og risikoen som må til for å få avkastning? Forstår jeg hva dette går ut på? Hvis ikke, les og lær MYE før betydelige summer investeres. Ikke ta bankers eller andres "gode råd" for god fisk, lær selv og forstå hva du driver med. I alle fall på et grunnlegende nivå.
- Når skal pengene brukes? Er sparehorisonten med sikkerhet mer enn 5 år? Eller kanskje til og med mer enn 6-7 år? Dette må du vite med sikkerhet. Er du i tvil bør pengene stå i banken til dette er avklart.
- Om planlagt brukstidspunkt sammenfaller med nedadgående trend og tap på investeringen, kan planene endres slik at pengene kan stå til markedet tar seg opp igjen? Denne type fleksibilitet er fornuftig å ha, selv om sparehorisonten i teorien er lang nok.
Dette er spørsmål som er viktig å stille seg.
For selv om pengene tapper seg litt ved å stå i banken nå, kan de tape seg mye ved en dårlig planlagt investering i aksjemarkedet! Og handler det om penger som er tiltenkt et spesifikt formål innenfor f.eks de neste 10 årene kan et lite men kontrollert tap lønne seg fremfor risikoen for større tap. Slik tenker jeg, og derfor gir det meg fortsatt god nattesøvn at pengene våre står i banken nå.
Men - når det gjelder sparing med lang horisont, for de fleste vil dette handle om pensjonssparing, eller annen type fremtidig formuebygging, så er det fornuftig å sette seg inn i aksjemarkedet for å plassere pengene fornuftig i f.eks aksjefond. Dette er antatt å gi en avkastning betydelig høyere enn inflasjonen, og med lang tidshorisont reduseres risikoen for tap. Denne typen sparing bør ikke skje i banken i disse tider. For de som er nær pensjonsalder, eller allerede er pensjonister, og fortsatt har sparepengene i banken kan det være fornuftig å finne gode kilder for råd om en trygg investering for det som da blir en noe kortere tidshorisont. Vi setter også litt penger i aksjefond øremerket pensjonssparing. Denne andelen vil øke etterhvert som mer permanent boligsituasjon er oppnådd.
onsdag 10. juni 2015
Planer for skattepenger og feriepenger?
Det nærmer seg feriepenger og evt skattepenger med stormskritt!
Har du lagt en plan for hvordan du vil bruke de?
Det er mye lettere å å bruke de fornuftig dersom det bestemmes på forhånd og settes som en regel. Heller enn å se om det er noe igjen på slutten av sommeren.
Hos oss går skattepengene, knappe ti tusen kroner om jeg husker rett, direkte til sparing. Fordeling mellom boligsparing og evt fond har vi ikke avgjort enda. Men langsiktig sparing blir det.
Feriepengene, definert som overskudd i forhold til vanlig lønn, settes på en egen konto innledningsvis. Det har vært snakk om besøk fra utlandet (mannens familie), men det går mot en avklaring og avventes trolig til neste år. Når dette er avklart setter vi et lite feriebudsjett for oss selv og sender mesteparten til sparing. I fjor innvilget vi et par tusenlapper ekstra hver i lommepenger fra feriepengene, som en slags belønning for god spareinnsats. Jeg vil tro det repeteres i år også. Undertegnede har lyst på et sitrontre blant annet :) Litt småtteri av unødvendige "har lyst på" kjøp kan innvilges.
Så vi har delvis en plan, og endel tanker rundt bruken av det som kommer ekstra nå.
Dessuten får budsjettet fra nå av en veldedeighetspost på minst 500 kr pr mnd (1000 kr når mannen en dag til tilbake i full jobb), og det er ikke umulig at litt av feriepengene også går til veldedig formål.
Anbefaler alle å tenke gjennom bruken av skatte- og feriepenger FØR de står på konto og skriker etter å bli brukt.
Min anbefaling av bruk, i prioritert rekkefølge:
Har du lagt en plan for hvordan du vil bruke de?
Det er mye lettere å å bruke de fornuftig dersom det bestemmes på forhånd og settes som en regel. Heller enn å se om det er noe igjen på slutten av sommeren.
Hos oss går skattepengene, knappe ti tusen kroner om jeg husker rett, direkte til sparing. Fordeling mellom boligsparing og evt fond har vi ikke avgjort enda. Men langsiktig sparing blir det.
Feriepengene, definert som overskudd i forhold til vanlig lønn, settes på en egen konto innledningsvis. Det har vært snakk om besøk fra utlandet (mannens familie), men det går mot en avklaring og avventes trolig til neste år. Når dette er avklart setter vi et lite feriebudsjett for oss selv og sender mesteparten til sparing. I fjor innvilget vi et par tusenlapper ekstra hver i lommepenger fra feriepengene, som en slags belønning for god spareinnsats. Jeg vil tro det repeteres i år også. Undertegnede har lyst på et sitrontre blant annet :) Litt småtteri av unødvendige "har lyst på" kjøp kan innvilges.
Så vi har delvis en plan, og endel tanker rundt bruken av det som kommer ekstra nå.
Dessuten får budsjettet fra nå av en veldedeighetspost på minst 500 kr pr mnd (1000 kr når mannen en dag til tilbake i full jobb), og det er ikke umulig at litt av feriepengene også går til veldedig formål.
Anbefaler alle å tenke gjennom bruken av skatte- og feriepenger FØR de står på konto og skriker etter å bli brukt.
Min anbefaling av bruk, i prioritert rekkefølge:
- Betale ned kredittgjeld, forbrukslån, billån eller privat gjeld.
- Fylle buffer til å dekke 3-6 måneders utgifter i husstanden.
- Langsiktig sparing (betale ned på bolig eller investere).
- Eventuelle kortsiktige sparemål (bil, dyr ferie, bryllup etc).
- Unne seg litt ekstra som klapp på skulderen for å ha kontroll på alt ovenfor på lista, samt gi til veldedige formål.
lørdag 6. juni 2015
Vær obs på Vipps!
DNB har lansert en enkelt betalingsløsning kalt Vipps.
Vipps går kort ut på at man kan overføre penger til kontakter på telefonen, og man må registrere seg med fødselsnummer, kontonummer og kortnummer for å kunne bruke tjenesten. Men da er den uavhengig av hvilken bank man har.
I utgangspunktet et praktisk løsning som jeg antar vil bli populær.
Det DNB (som vanlig) skjuler godt fra oss forbrukere er prisen.
Jeg måtte helt inn i link med liten skrift på DNBs nettside for å faktisk finne prisene.
Ved første øyekast får man inntrykk av at tjenesten er gratis, da det aldri under registrering opplyses om at det påløper en transaksjonsavgift på overføringene. For å finne ut dette må man trykke på "les vilkårene" helt til slutt i registrerings prosessen, noe jeg tipper mange unnlater, selv om de absolutt bør lese alle vilkår - alltid. I vilkårene henvises det så videre til to nettsider, som når man sitter på mobilen i en app føles tungvint for å finne ut av prisene. Dette er for dårlig av DNB, de går virkelig inn for å gjøre prisene vanskelig tilgjengelig.
Men, etter å ha gått fra mobilen til pc'n og lett meg frem på små linker på nettsiden til DNB, så har jeg funnet transaksjonskostnadene:
Vipps går kort ut på at man kan overføre penger til kontakter på telefonen, og man må registrere seg med fødselsnummer, kontonummer og kortnummer for å kunne bruke tjenesten. Men da er den uavhengig av hvilken bank man har.
I utgangspunktet et praktisk løsning som jeg antar vil bli populær.
Det DNB (som vanlig) skjuler godt fra oss forbrukere er prisen.
Jeg måtte helt inn i link med liten skrift på DNBs nettside for å faktisk finne prisene.
Ved første øyekast får man inntrykk av at tjenesten er gratis, da det aldri under registrering opplyses om at det påløper en transaksjonsavgift på overføringene. For å finne ut dette må man trykke på "les vilkårene" helt til slutt i registrerings prosessen, noe jeg tipper mange unnlater, selv om de absolutt bør lese alle vilkår - alltid. I vilkårene henvises det så videre til to nettsider, som når man sitter på mobilen i en app føles tungvint for å finne ut av prisene. Dette er for dårlig av DNB, de går virkelig inn for å gjøre prisene vanskelig tilgjengelig.
Men, etter å ha gått fra mobilen til pc'n og lett meg frem på små linker på nettsiden til DNB, så har jeg funnet transaksjonskostnadene:
- 1 kr per overføring eller
- 1% av beløpet ved overføringer over 2000 kroner
Og på Vipps sin designerte hjemmside omtaler de det som at "det koster bare en krone å vipse penger". En krone her og en krone der sier nå jeg ;)
Så slår appen an vil DNB tjene godt på den for å si det sånn.
Praktisk - sikkert, men jeg styrer unna og holder meg til gamlemåten for overføringer. Jeg er og blir gebyrallergiker. Vel og merke kan man sikkert registrere seg for å kunne motta penger, kostnaden ser ut til å belastes avsender.
Edit: Fra høsten 2015 fjernet DNB gebyrene for overføring av mindre beløp, takket være konkurranse fra andre mindre gebyrgjerrige banker. Les mer her: Vipps - så var det delvis gratis
Edit: Fra høsten 2015 fjernet DNB gebyrene for overføring av mindre beløp, takket være konkurranse fra andre mindre gebyrgjerrige banker. Les mer her: Vipps - så var det delvis gratis
mandag 1. juni 2015
Bokanmeldelse: Your Money or Your Life, Vicki Robin
Den siste tiden har jeg lest enda en økonomibok, en av de kjente som jeg enda ikke hadde fått lest,
nemlig Your Money or Your Life av Vicki Robin. Boken kom første gang ut i 1993, da skrevet av Joe Dominguez og Vicki Robin. Paret var kjente som forkjempere for økonomisk frihet og Joe pensjonerte seg som 30-åring i 1969 etter en kort karriere på WallStreet, og levde resten av livet på det han da hadde fått spart opp. Sammen viet paret livet til å lære andre om hvordan å oppnå økonomisk frihet. Med andre ord er boken basert erfaringene som gjør at dette er mulig.
Boken har kommet i revidert versjon i 2008, skrevet av Vicki etter at Joe døde i 1997. Boken hadde behov for en oppdatering da flere av rådene, spesielt angående investering hadde gått ut på dato. Jeg har kun lest nyeste versjon vel og merke. Men dette er en klassiker verdt å få med seg!
Boken leder oss gjennom veien til å oppnå økonomisk frihet, steg for steg. For hvert steg gir boken oppgaver koblet til temaet som setter oss igang med de viktige skrittene i rett retning. I dag er det intet revolusjonerende i denne boka, men allikevel er fremgangsmåten fin for de som ikke kjenner til det fra før. Jeg kom allikevel over flere ting jeg ikke hadde tenkt så nøye over viktigheten av tidligere.
Steg 1: Gjør opp med fortiden
Her snakker hun om at vi må finne vårt "økonomiske kart" og forstå hvor vår innstilling til økonomi kommer fra. Dette er det samme som det skrives om i Secrets of The Millionaire Mind, som absolutt anbefales lest for en grundigere gjennomgang av dette. Ved å forstå hva vi tenker og hvorfor får vi et mektig verktøy, nemlig muligheten til å endre på "kartet" slik at vi kommer dit vi vil. La fortid være fortid, og se fremover.
Steg 2: Få oversikt over hva du virkelig tjener og hvor mye du bruker
Dette er elementært og må være et av de viktigste stegene i starten mot økonomisk frihet. I boka ber hun oss regne ut vår egentlige timelønn. Det vil si, vår timelønn fra jobb etter alle utgifter forbundet med jobben er trukket fra. For min del betyr det helt klart noe at jeg hver måned betaler over 3000 kroner (før skattefradrag) for å reise til og fra jobb. For andre medfører jobben behov for dyrere bil, dyre klær (å se presentabel ut i jobb) osv. Jobb kan helt klart medføre utgifter. Trekk disse fra inntekten og beregn din faktiske netto timelønn etter skatt.
Ved å gjøre dette kan ethvert innkjøp eller enhver kostnad direkte oversettes til antall timer jobb. Denne øvelsen er noe ubehagelig. For hvor mye energi legger vi ned i en time på jobb? Hvor mye ønsker vi at den timen kunne vært brukt til noe mer gøy? Det viser seg raskt at vårt forbruk har en stor kostnad for oss. Eller for vår "livsenergi" som hun kaller det. For hver krone jeg bruker må jeg jobbe tilsvarende lenge for å dekke kostnaden, men andre ord betaler jeg for utgiften med min livsenergi.
Steg 3: Lag månedlige rapporter
Dette leder direkte over til et oppsett over alle kostnader/utgifter. Mange av oss har allerede et budsjett eller et regnskap som viser dette, men det hun legger til i sin oversikt er nemlig "livskostnaden" i antall timer. Slik får vi et enda bedre innblikk i om vi prioriterer rett når det gjelder utgifter. Utgiftene deles i passende kategorier og settes opp med en kolonne for "livskostnad" ved sidenav.
Generelt er det helt essensielt å ha ha oversikt over både inntekter og utgifter fra måned til måned.
For noen kan dette virke skremmende om det er første gangen det skal gjøres. Kanskje er det noen spøkelser som man helst ser at forblir skjult. Men som alle vet er alle spøkelser mye mindre skumle i dagslys, så det å få oversikt over en situasjon er den eneste måten å få mulighet til å endre noe til det bedre.
Steg 4: Tre spørsmål som kan forandre livet ditt
For hver kategori av utgifter identifisert i steg 2, still deg selv følgende spørsmål:
- Fikk jeg tilsvarende glede i forhold til "livsenergi" brukt?
- Er denne utgiften i tråd med mine indre prioriteringer og ønsker?
- Hvordan ville denne utgiften endret seg om jeg ikke måtte jobbe for å tjene penger?
Steg 5: Ha en synlig graf som viser inntekt og utgifter
I boka anbefaler hun å føre inntekter og utgifter på et diagram hver måned. I gode gamle dager skjedde dette på papir, i dag er vel et regneark ypperlig egnet for dette. For hver måned føres det inn inntekter og utgifter, og det lages en graf over begge. Slik følger vi utviklingen, og ikke minst dukker det opp en motivasjon for å få kurvene til å bevege seg i riktig retning. Grafen bør også ha en linje for passive inntekter, det vil si inntekter fra investeringer. Print gjerne ut og heng på kjøleskapet for en daglig påminner!
Steg 6: Beskytt din livsenergi ved å minimere forbruk
Dette er essensen i så mangt om økonomisk frihet. Å lære seg å bruke penger på det som gir virkelig glede og nytte i eget liv, og ikke på alt mulig annet. I boken finner vi 101 gode tips for å redusere forbruket. Mange av tipsene er svært gjenkjennelige og er gjengitt på bloggen her flere ganger.
Steg 7: Øk inntekten
Fokuser på hvordan inntekten kan økes. Gjør en god innsats på jobb, ta ekstra utdanning, finn ut hvordan du kan øke i lønn i jobben du har. Vurder å bytte jobb. Vurder en ekstrajobb eller å tjene penger på en hobby. Gjør det til et mål å stadig øke inntektene. Fokuser også på å øke passive inntekter, ved å forvalte investeringer på en god måte, øke passive inntekter, tjene penger på hobbyer osv.
Steg 8: Vent på krysningspunktet
Dette er punktet på grafen i steg 5 hvor de passive inntektene overgår utgiftene!
Og det endelige målet om økonomisk frihet er nådd.
Det betyr ikke at man må slutte å jobbe, men det betyr at jobb vil være et valg resten av livet, og det er der friheten oppstår. At vi da har et valg om hvordan å bruke gjenværende livsenergi.
Steg 9: Investeringer
Dette er det punktet i boka som hadde størst behov for oppdateringer har jeg forstått. Og selv per i dag er det ikke nødvendigvis at rådene som gis i boka på dette området er de riktige for alle og for all tid. Men poenget om å investere klokt, med fornuftig risiko, og minimere tap er fortsatt viktig. Dette er vesentlig for å opprettholde de passive inntektene. Jeg anbefaler at alle som skal i gang med investeringer selv setter seg inn i hva som passer en selv best. Internett er i dag en fantastisk kilde til all informasjon man trenger, og i tillegg finnes det fortsatt bøker. Å få egen forståelse for investeringer, risiko og avkastning er mye viktigere enn å bare etterfølge konkrete råd om hvordan å investere.
Boka er veldig bra, den dekker alt det vesentlige som skal til for å oppnå økonomisk frihet. Som alltid når jeg leser bøker henter jeg ut de gode rådene jeg føler passer meg/oss, og lar endel annet ligge. Men dette er jo faktisk oppskriften, og jo mer intensivt man går til verks, jo raskere kan økonomisk frihet oppnås.
Om jeg har noen innvendinger til boka så må det være at den i liten grad virker til å ta inn over seg aspektet med parforhold og at man gjerne er to som skal samarbeide om økonomien. Boken er full av eksempler på suksesshistorier, men de fleste omhandler single mennesker, og overraskende ofte starter historiene med en nylig skilsmisse. Personlig synes jeg temaet ang samarbeid om økonomien burde vært mye bedre dekket i boka. For boken forutsetter nesten at man enten har mulighet til å dure frem alene, eller at man har en partner som er like engasjert som en selv. I de fleste forhold er det ikke slik, og det skaper en ekstra "utfordring" selvsagt.
Men ellers, les, lær og finn inspirasjon!
Hva jeg tar med meg fra boken rent praktisk:
Jeg har lyst til å få bedre oversikt over avkastningene våre investeringer gir, slik at vi kan følge utviklingen litt tettere. Jeg har også lyst til å regne litt på hvor mye vi kunne klart oss på om vi ikke jobbet, og se det opp mot hvor store våre investeringer må være for å kunne dekke utgiftene. Samt å regne litt på hvor lang tid det vil ta oss å komme dit. Det hadde vært interessant og ikke en øvelse jeg har gjort enda.
nemlig Your Money or Your Life av Vicki Robin. Boken kom første gang ut i 1993, da skrevet av Joe Dominguez og Vicki Robin. Paret var kjente som forkjempere for økonomisk frihet og Joe pensjonerte seg som 30-åring i 1969 etter en kort karriere på WallStreet, og levde resten av livet på det han da hadde fått spart opp. Sammen viet paret livet til å lære andre om hvordan å oppnå økonomisk frihet. Med andre ord er boken basert erfaringene som gjør at dette er mulig.
Boken har kommet i revidert versjon i 2008, skrevet av Vicki etter at Joe døde i 1997. Boken hadde behov for en oppdatering da flere av rådene, spesielt angående investering hadde gått ut på dato. Jeg har kun lest nyeste versjon vel og merke. Men dette er en klassiker verdt å få med seg!
Boken leder oss gjennom veien til å oppnå økonomisk frihet, steg for steg. For hvert steg gir boken oppgaver koblet til temaet som setter oss igang med de viktige skrittene i rett retning. I dag er det intet revolusjonerende i denne boka, men allikevel er fremgangsmåten fin for de som ikke kjenner til det fra før. Jeg kom allikevel over flere ting jeg ikke hadde tenkt så nøye over viktigheten av tidligere.
Steg 1: Gjør opp med fortiden
Her snakker hun om at vi må finne vårt "økonomiske kart" og forstå hvor vår innstilling til økonomi kommer fra. Dette er det samme som det skrives om i Secrets of The Millionaire Mind, som absolutt anbefales lest for en grundigere gjennomgang av dette. Ved å forstå hva vi tenker og hvorfor får vi et mektig verktøy, nemlig muligheten til å endre på "kartet" slik at vi kommer dit vi vil. La fortid være fortid, og se fremover.
Steg 2: Få oversikt over hva du virkelig tjener og hvor mye du bruker
Dette er elementært og må være et av de viktigste stegene i starten mot økonomisk frihet. I boka ber hun oss regne ut vår egentlige timelønn. Det vil si, vår timelønn fra jobb etter alle utgifter forbundet med jobben er trukket fra. For min del betyr det helt klart noe at jeg hver måned betaler over 3000 kroner (før skattefradrag) for å reise til og fra jobb. For andre medfører jobben behov for dyrere bil, dyre klær (å se presentabel ut i jobb) osv. Jobb kan helt klart medføre utgifter. Trekk disse fra inntekten og beregn din faktiske netto timelønn etter skatt.
Ved å gjøre dette kan ethvert innkjøp eller enhver kostnad direkte oversettes til antall timer jobb. Denne øvelsen er noe ubehagelig. For hvor mye energi legger vi ned i en time på jobb? Hvor mye ønsker vi at den timen kunne vært brukt til noe mer gøy? Det viser seg raskt at vårt forbruk har en stor kostnad for oss. Eller for vår "livsenergi" som hun kaller det. For hver krone jeg bruker må jeg jobbe tilsvarende lenge for å dekke kostnaden, men andre ord betaler jeg for utgiften med min livsenergi.
Steg 3: Lag månedlige rapporter
Dette leder direkte over til et oppsett over alle kostnader/utgifter. Mange av oss har allerede et budsjett eller et regnskap som viser dette, men det hun legger til i sin oversikt er nemlig "livskostnaden" i antall timer. Slik får vi et enda bedre innblikk i om vi prioriterer rett når det gjelder utgifter. Utgiftene deles i passende kategorier og settes opp med en kolonne for "livskostnad" ved sidenav.
Generelt er det helt essensielt å ha ha oversikt over både inntekter og utgifter fra måned til måned.
For noen kan dette virke skremmende om det er første gangen det skal gjøres. Kanskje er det noen spøkelser som man helst ser at forblir skjult. Men som alle vet er alle spøkelser mye mindre skumle i dagslys, så det å få oversikt over en situasjon er den eneste måten å få mulighet til å endre noe til det bedre.
Steg 4: Tre spørsmål som kan forandre livet ditt
For hver kategori av utgifter identifisert i steg 2, still deg selv følgende spørsmål:
- Fikk jeg tilsvarende glede i forhold til "livsenergi" brukt?
- Er denne utgiften i tråd med mine indre prioriteringer og ønsker?
- Hvordan ville denne utgiften endret seg om jeg ikke måtte jobbe for å tjene penger?
Steg 5: Ha en synlig graf som viser inntekt og utgifter
I boka anbefaler hun å føre inntekter og utgifter på et diagram hver måned. I gode gamle dager skjedde dette på papir, i dag er vel et regneark ypperlig egnet for dette. For hver måned føres det inn inntekter og utgifter, og det lages en graf over begge. Slik følger vi utviklingen, og ikke minst dukker det opp en motivasjon for å få kurvene til å bevege seg i riktig retning. Grafen bør også ha en linje for passive inntekter, det vil si inntekter fra investeringer. Print gjerne ut og heng på kjøleskapet for en daglig påminner!
Steg 6: Beskytt din livsenergi ved å minimere forbruk
Dette er essensen i så mangt om økonomisk frihet. Å lære seg å bruke penger på det som gir virkelig glede og nytte i eget liv, og ikke på alt mulig annet. I boken finner vi 101 gode tips for å redusere forbruket. Mange av tipsene er svært gjenkjennelige og er gjengitt på bloggen her flere ganger.
Steg 7: Øk inntekten
Fokuser på hvordan inntekten kan økes. Gjør en god innsats på jobb, ta ekstra utdanning, finn ut hvordan du kan øke i lønn i jobben du har. Vurder å bytte jobb. Vurder en ekstrajobb eller å tjene penger på en hobby. Gjør det til et mål å stadig øke inntektene. Fokuser også på å øke passive inntekter, ved å forvalte investeringer på en god måte, øke passive inntekter, tjene penger på hobbyer osv.
Steg 8: Vent på krysningspunktet
Dette er punktet på grafen i steg 5 hvor de passive inntektene overgår utgiftene!
Og det endelige målet om økonomisk frihet er nådd.
Det betyr ikke at man må slutte å jobbe, men det betyr at jobb vil være et valg resten av livet, og det er der friheten oppstår. At vi da har et valg om hvordan å bruke gjenværende livsenergi.
Steg 9: Investeringer
Dette er det punktet i boka som hadde størst behov for oppdateringer har jeg forstått. Og selv per i dag er det ikke nødvendigvis at rådene som gis i boka på dette området er de riktige for alle og for all tid. Men poenget om å investere klokt, med fornuftig risiko, og minimere tap er fortsatt viktig. Dette er vesentlig for å opprettholde de passive inntektene. Jeg anbefaler at alle som skal i gang med investeringer selv setter seg inn i hva som passer en selv best. Internett er i dag en fantastisk kilde til all informasjon man trenger, og i tillegg finnes det fortsatt bøker. Å få egen forståelse for investeringer, risiko og avkastning er mye viktigere enn å bare etterfølge konkrete råd om hvordan å investere.
Boka er veldig bra, den dekker alt det vesentlige som skal til for å oppnå økonomisk frihet. Som alltid når jeg leser bøker henter jeg ut de gode rådene jeg føler passer meg/oss, og lar endel annet ligge. Men dette er jo faktisk oppskriften, og jo mer intensivt man går til verks, jo raskere kan økonomisk frihet oppnås.
Om jeg har noen innvendinger til boka så må det være at den i liten grad virker til å ta inn over seg aspektet med parforhold og at man gjerne er to som skal samarbeide om økonomien. Boken er full av eksempler på suksesshistorier, men de fleste omhandler single mennesker, og overraskende ofte starter historiene med en nylig skilsmisse. Personlig synes jeg temaet ang samarbeid om økonomien burde vært mye bedre dekket i boka. For boken forutsetter nesten at man enten har mulighet til å dure frem alene, eller at man har en partner som er like engasjert som en selv. I de fleste forhold er det ikke slik, og det skaper en ekstra "utfordring" selvsagt.
Men ellers, les, lær og finn inspirasjon!
Hva jeg tar med meg fra boken rent praktisk:
Jeg har lyst til å få bedre oversikt over avkastningene våre investeringer gir, slik at vi kan følge utviklingen litt tettere. Jeg har også lyst til å regne litt på hvor mye vi kunne klart oss på om vi ikke jobbet, og se det opp mot hvor store våre investeringer må være for å kunne dekke utgiftene. Samt å regne litt på hvor lang tid det vil ta oss å komme dit. Det hadde vært interessant og ikke en øvelse jeg har gjort enda.
Abonner på:
Innlegg (Atom)