Tømme sparekontoen?

En av forrige ukes økonomisnakkiser var helt klart da sjef i Nordea Norge gikk ut i mediene og ba folk tømme sparekontoene sine. Hun anbefaler å heller satse på aksjefond. Leser man  hele artikkelen går det forsåvidt frem at hun antagelig sikter til de over 200.000 nordmenn som har mer enn 1 million kroner på konto, og at rådet grunner i de lave innskuddsrentene som nå taper seg mot inflasjonen. Men er dette et godt råd?

Selv har vi per nå rundt 600.000 kroner på sparekonto. Så selv om vi ikke er i millionærklassen, så er det godt med penger som står i banken nå. Men jeg mister ikke nattesøvn over at disse "taper seg i verdi" når inflasjonen tas i betraktning. Hvorfor ikke?

Slik jeg ser det handler spørsmålet om hvor man skal plassere sparepenger aller mest om tidshorisont. Det fremgår ikke av artiklene om noen har spurt de 200.000 nordmenn om hvorfor de har over 1 million på konto. Det kan være mange gode grunner til å ha større beløp på konto  - for en kortere periode. For vår del handler det selvsagt om at sparepengene i banken består av 1) buffer: Penger som må være tilgjengelige når de av en eller annen grunn trengs. Disse kan ikke investeres i aksjer og utsettes for risiko for å selge med betydelige tap i det vi plutselig trenger pengene. Og 2) sparepenger til boligkjøp som er forventet innen kort tid (1 år?). Disse vil jeg på ingen måte utsette for risikoen for svingninger i aksjemarkedet. Jeg er ikke villig til å risikere større tap på disse pengene.

Det finnes også mange andre ting man kan spare opp til, fordi det ikke nødvendigvis lønner seg å ta opp lån. Bil, båt, utleiebolig osv. Så det kan være mange grunner til å ha større summer på sparekonto en stund.

Investeringer i aksjefond er anbefalt for penger som skal spares med en horisont på minst 5 år. Nylig ble det også rettet kritikk mot at den horisonten kanskje er for kort som en generell anbefaling, og at man bør se mot minst 6-7 års horisont for å redusere risikoen for tap i aksjemarkedet.

Slik jeg ser det er det tre ting man bør tenke på om man vurderer å flytte sparepenger fra bankkonto til aksjer eller aksjefond:

1. Kan jeg nok om aksjemarkedet? Er jeg komfortabel med svingningene og risikoen som må til for å få avkastning? Forstår jeg hva dette går ut på? Hvis ikke, les og lær MYE før betydelige summer investeres. Ikke ta bankers eller andres "gode råd" for god fisk, lær selv og forstå hva du driver med. I alle fall på et grunnlegende nivå.
2. Når skal pengene brukes? Er sparehorisonten med sikkerhet mer enn 5 år? Eller kanskje til og med mer enn 6-7 år? Dette må du vite med sikkerhet. Er du i tvil bør pengene stå i banken til dette er avklart.
3. Om planlagt brukstidspunkt sammenfaller med nedadgående trend og tap på investeringen, kan planene endres slik at pengene kan stå til markedet tar seg opp igjen? Denne type fleksibilitet er fornuftig å ha, selv om sparehorisonten i teorien er lang nok.

Dette er spørsmål som er viktig å stille seg.

For selv om pengene tapper seg litt ved å stå i banken nå, kan de tape seg mye ved en dårlig planlagt investering i aksjemarkedet! Og handler det om penger som er tiltenkt et spesifikt formål innenfor f.eks de neste 10 årene kan et lite men kontrollert tap lønne seg fremfor risikoen for større tap. Slik tenker jeg, og derfor gir det meg fortsatt god nattesøvn at pengene våre står i banken nå.

Men - når det gjelder sparing med lang horisont, for de fleste vil dette handle om pensjonssparing, eller annen type fremtidig formuebygging, så er det fornuftig å sette seg inn i aksjemarkedet for å plassere pengene fornuftig i f.eks aksjefond. Dette er antatt å gi en avkastning betydelig høyere enn inflasjonen, og med lang tidshorisont reduseres risikoen for tap. Denne typen sparing bør ikke skje i banken i disse tider. For de som er nær pensjonsalder, eller allerede er pensjonister, og fortsatt har sparepengene i banken kan det være fornuftig å finne gode kilder for råd om en trygg investering for det som da blir en noe kortere tidshorisont. Vi setter også litt penger i aksjefond øremerket pensjonssparing. Denne andelen vil øke etterhvert som mer permanent boligsituasjon er oppnådd.